outfit | Et dryss kanel

Håper vi husket pappkrusene. Er dette nok vekslepenger? Uff, den oljeflekken på kjolen krever tilsyn på mandag. Hvem har bilnøklene? Håper femti liter suppe holder til hundre sultne festdeltakere. Hvor har kulepennen gjort av seg? Åh, denne lydprøven låter topp. Hvor mye dopapir må vi kjøpe? Håper regnet ikke ødelegger plakatene. Rekker jeg å stikke hjem og skifte sko? Det er så fint å se at publikum koser seg. Hvor kommer dette blåmerket fra? Jeg må huske å tenne telys. Kan ikke folk bare sette panten i kassene? Vi trenger en ekstra skjøteledning. Hvor mange øl har hun drukket, tro? Vi må oppdatere gjestelisten. Oi, denne tekstmeldingen får jeg besvare senere. Hvorfor må høyttalere være så tunge? Denne kommer noen til å snuble i. Hvor ble det av rullen med søppelposer? Når spiste jeg sist?

Slik har det sett ut på innsiden av hodet mitt i det siste. I hele forrige uke var timeplanen min og tankevirksomheten min fullstendig okkupert. Å arrangere festival er utrolig morsomt og givende, samtidig som det er ganske hektisk og slitsomt! I seks dager var tilværelsen min en virvelvind, som flyttet seg rundt i hele Oslo. Fra filmvisning og marked og radioøl og plakatrunde og fest til kunstutstillinger og debatter og utesendinger og konserter, bare for å nevne noe. Kjempegøy og veldig intenst!

Nå: Stillheten efterpå. Festivalen er over, og jeg jobber med å sortere inntrykkene og ta igjen søvnunderskuddet.

I går gjorde jeg nesten ingenting (les: jeg sov på sofaen, drakk kaffe, brukte Netflix for hva det er verdt, spiste tørket mango, sendte noen eposter og bestilte take-away til middag). I dag har jeg skrevet på en tekst som snart skal leveres, og jeg har tre avtaler i ettermiddag, og jeg merker at jeg trolig tar kvelden tidlig i dag også. Jeg trenger alltid litt tid på å hente meg inn igjen etter slike kraftanstrengelser – men det er jo i slike situasjoner en virkelig kjenner at en lever!

Såh. Jeg synes det passer med en rolig og pastellfarget start på uka. Husker dere dette innlegget? Jeg fikk så mange fine tilbakemeldinger etter å ha skrevet om ambivalens og usikkerhet omkring å legge ut bilder av meg selv. Siden da synes jeg at jeg er blitt litt flinkere, og nå vil jeg gjerne vise frem skjørtet som utløste det hele!

Dette vintage-skatten ble med meg hjem etter en morsom byttefest med hyggelige NRK-kollegaer. Skjørtet er veldig pent brukt, og den forrige eieren kjøpte det på Ebay, og det kom flyvende i posten fra England. Nå bor det altså hos meg, og vi er veldig lykkelige sammen.

Fargen er en avdempet, nydelig bleklilla, og stoffet er tettvevd og tungt.

Skjørtet er litt for stort i midjen, men det gjør ikke noe. Det har nemlig dype lommer og hjerteformet liv.

Jeg liker å pare det med en ensfarget overdel, slik at det virkelig kommer til sin rett, og bruker gjerne enkle smykker til.

Åh, som jeg elsker slike sirkelskjørt som faller i folder og svisjer rundt føttene.

Mer trengs ikke for å gjøre meg glad, selv når jeg er sliten! Nå skal jeg ta meg en ny kaffekopp…

Jeg ønsker alle en rolig og behagelig start på uka!

– – – – –

In other words: This last week has been a whirlwind. I have been part of a small group which has organised a big festival, and it has been such a fun and rewarding experience – but also slightly exhausting. I have had such a lot of little things on my mind lately, and now I need to wind down and take things slowly. Today I’ve been working on an article I am soon to deliver, and this afternoon I have a few meetings, and I hope to have caught up on all the lost sleep and be back to my old self in a couple of days. I always need some time to «settle» after big efforts like this one, but at least when you’re super tired, you really know you’re alive! Now, do you remember this post? I wrote about my ambivalence and insecurities concerning posting pictures of myself on this blog. You gave me such lovely feedback, and I think I have become a bit braver since then, and now I wish to start this week by sharing my purple skirt friend with you. This vintage beauty came home with me after a swap party with colleagues, and I love the pretty colour, the tightly woven fabric, the heart shape in the waist (it’s a little too big, but that doesn’t matter). I like pairing it with a simple top and silver jewellery. Oh, how I love the way big, wavy skirts like these swoosh around my legs! I wish you all a relaxed (and possibly pastel coloured) start to this week!

Overgangen mellom sen sommer og tidlig høst er en så fin tid, synes jeg. De første gule bladene dukker opp på trærne, og det første friske draget merkes i vinden, samtidig som det stadig blomstrer i bedene og man fortsatt kan kjenne rester av sommervarme. Det kan være litt vanskelig å kle seg i slike temperaurer, men for meg er det høysesong for knestrømper!

Jeg har ganske mange korte skjørt som det nå er litt for kaldt å bruke uten noe til, men jeg har ikke begynt med strømpebukser ennå – det er jo fortsatt mellom femten og tjue grader i lutfa hver dag, i hvert fall her i hovedstaden. Jeg har ingen planer om å grave frem strømpebuksene på en stund, så jeg bruker gjerne knestømper til korte skjørt for å lage passende antrekk i slike temperaturer. Pulsvanter er også kjekke å ha om man ikke vil finne frem de lange ermene riktig ennå.

CIMG9786

Foldeskjørt er blant favorittene mine. De faller så pent og får en så fin svisj når man beveger seg! Jeg er ekstra glad i nettopp dette skjørtet, ettersom det er klassisk og kan brukes til alt. Det gir meg dessuten Twin Peaks-assosiasjoner, og det er en ekstra bonus nå som jeg har sett serien igjen. Endelig har jeg gått systematisk til verks og sett alle episodene i riktig rekkefølge – på tide! (Har sovet litt dårlig i det siste, forresten, og jeg vet hvorfor. Verdt det.)

Dette skjørtet fikk jeg da jeg var 15 år gammel. Med andre ord har det vært en del av garderoben min i over ti år! Det er nok også en av grunnene til at jeg er så glad i det. Kvalitetsklær, altså… Da jeg tok skjørtet frem igjen i sommer, trengte det litt kjærlighet. Nupper og løse tråder er uunngåelig når man bruker et plagg såpass mye over såpass mange år – men alt man trenger er en knappenål, en saks, en nuppefjerner, en god lyskilde og en halvtime! Jeg ga skjørtet en liten overhaling, og nå ser det så godt som nytt ut. Jeg liker å ta vare på klærne mine, for jeg liker å glede meg over dem i lang tid.

Dette er et av poengene jeg trakk frem i min forrige artikkel hos Oh Chérie, som heter Garderobediktatur. Jeg oppfordrer alle til å kutte forbruket, øke bevisstheten og stille strengere krav både til seg selv og til klærne sine. La oss få kustus på klesskapet, mine venner!

Ha en fortsatt fin septemberuke!

– – – – – –

In other words: I love this transition between late summer and early fall. The first yellow leaves appear on the trees and you can feel something fresh in the wind, but at the same time the flowers are still in bloom and the summery warmth won’t quite let go. Dressing for those changing temperatures can be a challenge, but for me it’s knee high socks season! I have quite a few short skirts that I can’t wear with bare legs in September, but I refuse to bring out the tights just yet. Knee highs are perfect for adapting short skirts to make autumn appropriate outfits! Also, I like wearing wristwarmers when I’m not quite ready to put on long sleeves. Here is a black and grey ensemble that I wore the other day. This particular pleated skirt is one of my go-to garments, as it’s classic and can be worn anywhere with anything. What’s more, I’ve recently watched Twin Peaks again, and it doesn’t hurt that these pleats makes me think of the girls on the screen. Actually, this is the first time I’ve seen all of it in the correct order – better late than never! (Losing sleep over that series is totally worth it, by the way.) Finally, let me mention that I’ve had this skirt since I was fifteen, for more than ten years – that’s quality for you. I try to take good care of my clothes, because I believe that in today’s consumer society we need to think more and spend less, and if we buy fewer, better clothes we can enjoy them for a very long time.