Bubbly in bloom

Postet den 9. januar 2025 av Synne Cinnamon

Jeg er lite opptatt av kjendiser, men det er én bestemt berømthet som jeg har vært nysgjerrig på i over et tiår. Det er ikke en person, det er en vin! Nærmere bestemt en celeber champagne, hoho.

Du vet slike småting som man ser overalt når man først har lagt merke til dem? Nå skal jeg fortelle deg om en sånn greie. Da jeg bodde i Paris i 2012/2013, ble jeg oppmerksom på en champagne som gjerne sto i utstillingsvinduene til vinbutikkene, fordi flaska hadde så fin blomsterdekor. Den skilte seg ut i mengden, og den skulle visst være like god på smak som den var pen å se på, for den kom fra et gammelt og ærverdig champagnehus, og den var kostbar. Det var heeeeelt uaktuelt å kjøpe ei slik flaske på studentbudsjett, og om jeg så hadde sett vinen til slags på glass på et utested (noe jeg aldri gjorde), så hadde jeg ikke kunnet ta meg råd til det heller. Det ble med å beundre den karakteristiske flaska, og plutselig begynte jeg å legge merke til den i filmer og serier!

Seinfeld. Friends. Sex and the City. Sopranos. Inglorious Basterds. Marley & Me. Reptile. Dette er bare eksempler på steder der jeg personlig har sett den. Et lite søk viser at den også brukes i drøssevis av ting jeg ikke selv har sett, også i en del ganske nye ting, som Succession, Emily in Paris, Nobody Wants This og The Penguin. Dette er rett og slett en kultchampagne!

Jeg har selv fått øye på den flotte blomsterflaska på to nye steder bare i høst, sånn helt tilfeldig. I september var jeg på Cinemateket og så en film fra 1973, der den ble drukket på en overdådig fest. I oktober så jeg den nyeste sesongen av Only Murders in the Building, og der ble den brukt til å feire inngåelsen av en kontrakt. Det er altså femti år mellom de to produksjonene, men flaska er like fin! I desember fant jeg ut at nok fikk være nok, og sa til mannen min at jeg hadde funnet årets julegave fra oss til oss. Jeg bestilte en Belle Époque, og vi spleiset på den, og den er fortsatt egentlig altfor dyr (og siden nyttår har den gått opp enda mer i pris), men nå skal jeg endelig få smake på den! Alt vi trenger er en god anledning, og dem er det heldigvis mange av!

Herlighet, den er enda finere i virkeligheten enn på skjermen, jo…

Vinen lages av produsenten Perrier-Jouët, og så dagens lys i 1964. Blomsterdekoren ble riktignok spesialdesignet av Émile Gallé, en fransk glasskunstner som var toneangivende innen art nouveau, allerede i 1902. Da ble det bare laget fire flasker, som visstnok ble forlagt og glemt i kjelleren i 60 år, og da de kom til rette på 60-tallet, relanserte de «blomstervinen» under navnet Belle Époque. Den lages kun i de beste årgangene, og da i et begrenset antall som alltid blir utsolgt, og den har vært anerkjent og ettertraktet i nye 60 år siden da. Her har vi å gjøre med en aldri så liten vinkjendis, som dukker opp på TV-skjermen og filmlerretet både titt og ofte.

Fotobevis? Skal bli! Jeg har tatt bilder av fire tilfeller som jeg hadde tilgang til på strømmetjenester her hjemme.

Ganske kult, sant? Fra nå av tipper jeg at dere også kommer til å få øye på den her og der, hoho. Det er jo ikke så rart at man blir nysgjerrig!

Disse berømte, blomstrende boblene ble altså årets julepresang fra min mann og meg til min mann og meg. Jeg er fullstendig klar over at dette er luksus på et nivå som egentlig er helt uakseptabelt, men ettersom jeg ellers har et såpass nøkternt forbruk, har jeg bestemt meg for at det er greit å unne seg noe slikt en sjelden gang. Nå gleder jeg meg etterhvert til å skåle i bobler som jeg har hatt lyst til å smake på i over ti år!

– – – – –
In other words: A very pretty cult champagne, which I am eager to taste! For an English version, please use the translation widget.

Galentine’s Day

Postet den 16. februar 2020 av Synne Cinnamon

I år lot jeg meg inspirere av Leslie Knope, og markerte Galentine’s Day i stedet for Valentine’s Day! Jeg inviterte venninner til lunsj, og bød på bobler og oliven ved ankomst. En perfekt anledning til å smake på den spesielle Marilyn Monroe-champagnen jeg har hatt liggende en stund! Jeg hadde mer lyst til å bake enn å lage mat, så vi bestilte massssse sushi, og så lagde jeg ei kake til kaffen i stedet. Jeg oppfordret gjestene til å kle seg kjoler, gjerne sånne de ikke bruker så ofte, sånne som av ulike grunner blir hengende i skapet. Selv dro jeg på meg en sær sak som jeg ikke har brukt på ti år, og som definitivt ikke er min stil lenger, men som jeg av en eller annen grunn ikke har kvittet meg med ennå. Nå fikk den svingt seg en siste gang, hoho, og jeg fikk en hel ettermiddag i best tenkelige selskap, med smil og mimring og høy pyntefaktor, bare for vår egen del. Akkurat hva jeg trengte etter noen strevsomme uker – nå er jeg helt myk i kroppen, sånn man blir av å le sammen med fine folk. Dette blir nok ikke siste Galentine’s Day i vennegjengen. Takk for et godt konsept, Leslie!

– – – – –
In other words: I took a leaf out of Leslie Knope‘s book and celebrated Galentine’s Day instead of Valentine’s Day this year! I invited my girlfriends over and serves bubbly and olives upon arrival. A perfect excuse to try the special Marilyn Monroe champagne I was gifted a while back! I felt like baking rather than cooking, so we ordered lots and lotsss of sushi, and I made a cake for dessert. I had encouraged my guests to wear dresses, preferably ones that they lacked occasions to wear, or ones that for some reason or other just stays in the back of the closet. Personally I put on a strange thing that I haven’t worn for more than a decade, and that definitely isn’t my style anymore, but that I for some reason haven’t gotten rid of yet. Now it got to twirl one last time, and I got an entire afternoon in the best possibly company, with smiles and reminiscing and a high glam factor, just for our own sake. It was exactly what I needed after a couple of tough weeks – now I feel all warm and soft inside, the way you do after laughing a lot with lovely people. This won’t be the last Galentine’s Day in our circle of friends, I think. Thanks for a great concept, Leslie!

Reims, day two: Sleeping bottles, two tours + tastings and a run in the sun

Postet den 13. juli 2017 av Synne Cinnamon

En siste rapport fra Frankrike-turen! (De foregående innleggene finnes her, her og her.)

Også vår fjerde feriedag begynte med mer sol og sommer. Herlig å våkne opp til!

Det skulle riktignok ikke ta så lang tid før vi byttet vekk lyset og varmen. Etter frokost og utsjekk bar det rett til første vinhus for dagen, champagne-produsenten Charles Heidsieck, hvor vi startet med en tur ned i kalksteinskjellerne!

Her, 20 meter under bakkeplan, ligger flere tusen vinflasker og godgjør seg blant flere tusen år gamle steinvegger. Det er så fascinerende! Noen steder finnes det «takvinduer», slik at det slipper inn litt dagslys, men det er ganske mørkt og kjølig her nede.

Reims, Champagne / etdrysskanel.com Vi fikk en privat omvisning, og den stilige franske damen lyste med lommelykt og sa: «Gå forsiktig, flaskene ligger og sover.»

Som tidligere nevnt har min mor og jeg (som begge er sommelierer) besøkt flere champagnehus før, men jeg synes det er like interessant hver gang. Alle produsentene har sitt særpreg, og jeg går aldri lei av magien ved champagne!

Etter å ha vandret rundt under bakken en stund, ble vi kjørt til en annen del av vinhuset.

Nå var det på tide å smake! Vi satt i et stort, stilig rom og ble vartet opp av kjekke, franske menn – slett ikke meg imot.

La det sprudle!

Vi smakte oss gjennom rekken av Charles Heidsieck sine viner, som alle trygt kan anbefales.

Etter smakingen var det tid for lunsj! Vi hadde bestit bord på et klassisk brasserie som var like typisk fransk både ute og inne.

Her ble det fisk og risotto på meg…

…pluss en rabarbra-terte som kanskje ikke var så billedskjønn, men som smakte helt fortreffelig.

Jeg rakk forresten å ta en ørliten avstikker på dette tidspunktet, mens de andre satt til bords, for å kjøpe te. Det finnes nemlig en spesiell type med lakris og mynte som jeg ble sååå glad i da jeg bodde i Paris, og som jeg ikke finner noe annet sted enn i Frankrike, og som jeg derfor hamstrer hver gang jeg er tilbake i landet. Dette var den eneste muligheten jeg fikk til å kjøpe den, grunnet tett program og søndagsstengte butikker tidligere på turen, og jeg ville så gjerne rekke det før bussen kjørte videre til neste sted, særlig fordi Jonasflotte også er veldig glad i denne teen. Derfor løp jeg så fort jeg kunne i en kilometer, i ballerinasko og vintage-kjole, i stekende sol og førti varmegrader. Det var ikke spesielt behagelig, men det gikk. Jeg fikk tak i teen og rakk tilbake til restauranten, og var dermed storfornøyd.

Heldigvis er det såpass fint i Reims at man glemmer hold i siden, dehydrering og pustebesvær.

Etter lunsj hadde vi nok et besøk på planen, denne gangen hos champagne-produsenten Mailly!

De holder til på en liten bakketopp, og fra lokalene deres får man fin utsikt over vinmarkene i nærheten.

Heller ikke her ble vi på bakkeplan noe lenger enn nødvendig – snart var en ny omvisning i gang, blant tunge tønner…

…og ganske snart var vi tilbake i dype, kjølige kjellere. Jeg får ikke nok av disse labyrintiske, hemmelighetsfulle stedene!

Her hang det sopp i klaser på veggene. «Er noen småsyke, kan de bare forsyne seg med penicillin», sa omviseren.

Her fikk vi ta en titt i selve produksjonslokalene også, og de blanke maskinene sto i kontrast til de rustikke kjellerne. Vi måtte motstå fristelsen til å trekke i alle spaker og trykke på alle knapper vi så.

Til slutt skulle det smakes her også. Fem nye viner ble vurdert – og også Mailly sine produkter kan anbefales!

Så var det tid for å vinke farvel til det siste vinhuset, og til den hyggelige lille landsbyen det lå i, og til hele området.

Nå bar det nemlig inn i bussen igjen, og ut på motorveien igjen, for nå gikk oppholdet mot slutten.

Et par timer senere var vi på flyplassen, og i skumringen fløy vi over Paris og tilbake til Norge.

Jeg kunne ikke hatt en stort bedre tur, og den kunne ikke passet stort bedre som eksamens- og bursdagsgave! Det er dessuten skikkelig fint å kunne slike dele gode viner og gode opplevelser med sin mor, hihi. Alt i alt føler jeg meg veldig heldig.

Takk for nå, Frankrike! Du er et helt fenomenalt ferieland!

– – – – –
In other words:Our forth and last day in Frace begun like the others (which you can read about here, here and here) with brilliant sunshine and a lovely summery temperature. Such a treat for us Norwegians! It didn’t take us long to swap the light and the warmth for the cool darkness of some deep champagne cellars, though. Right after breakfast we went to Charles Heidsieck, which has some spectacular and ancient cellars. «Walk carefully, the bottles are sleeping», said our guide. She showed us around in the dark with a flashlight, and even though I have visited quite a few wineries and wine cellars by now, I am still intrigued by the magic of champagne. Afterwards we went back up to ground level for a tasting! We were served five wines, all of which were very good – I hereby recommend their entire range. After the tasting it was time for lunch, and we had a reservation at a classic brasserie which was super French outside and inside. The food was great, too! At this point, while the rest of the group ate in peace, I went on a little quest. There is a special tea that I always stock up on when I’m in France, a licorice and mint tea which I fell in love with the year I lived in Paris. I can’t find it anywhere else! Now I had my only chance to buy some, and I really wanted to make it before the bus had to leave for our next appointment, especially because my boyfriend loves the tea, too. I had to run as fast as I could for about a kilometre, in ballerinas and a vintage dress, in scorching sun and forty degrees celsius, but I succeded in getting the tea and returning in time! I was thrilled, although very out of breath, haha. After lunch we left the charming city centre of Reims for a little village and another winery – Mailly. Here they had a lovely view of the surrounding area, but again, we were more interested in the stuff below ground! I never grow tired of the rustic, labyrinthine cellars. Here you could see lots of mushrooms growing on the walls. «If anyone has the sniffles, feel free to grab some penicillin», said our guide. After a tour we went back up for another tasting, and we tried five more wines, and again I can recommend them all! This last successful visit marked the end of our trip, so we waved goodbye to the vineyards and the cute streets and headed back to the airport in our bus. We flew home over Paris, and we were super happy with our trip! So many great wines and lovely places – I feel very fortunate to be able to share experiences like this with my mother, a fellow sommelier. Thanks for having us, France! You are an amazing vacation country!

Reims, day one: A cathedral, two winery visits, many glasses and a garden dinner

Postet den 3. juli 2017 av Synne Cinnamon

Vi våknet i Reims, i Champagne, i Frankrike, til sol og varme og en hel dag som vi kunne fylle med hva vi ville.

Det var mor og jeg som var på tur, husker dere. (Dag én og to finnes her og her!)
Vi spiste frokost på hotellet og gikk ut i byen, og beundret klatreplanter og ruiner i nabolaget.

Det var søndag, og det var søvnig stemning, og grillrøyken hang over hagene!

Her så vi dessuten katedralen i det fjerne, så vi gikk bort for å ta en nærmere titt på den.

Katedralen i Reims er nesten like berømt som Notre Dame i Paris, og bygget i samme stil, og den er virkelig storslagen.

Vi tok en rask titt inne også, men der fikk man ikke ta bilder, og som nevnt tidligere føler jeg meg uansett ganske utilpass på slike steder, så det var helt greit. Flott innendørs også, altså!

Etter denne kulturelle utskeielsen var det helt nødvendig med forfriskninger. Vi tenkte at det sikkert ville bli mye champagne utover dagen, så vi slo til med hver vår øl!

I sentrum av Reims får man «gammel ferieby»-vibber. Jeg er ganske svak for fine fasaer og gamle skilt, så det passet meg bra.

Nå var det blitt lunsjtid, og vi hadde lyst på pizza. Det ble det, på ei uteservering med delvis skygge og delvis blendende lys. Ikke så greie fotoforhold, med andre ord, men veldig god mat!

Til maten drakk vi kir royal, en klassisk vindrink som jeg helt hadde glemt. Fy søren, så godt det er – særlig med bringebær.

(Måtte til og med skrive om det på Vin og vegetar forleden, hoho.)

Etter lunsj var det til for dagens første produsentbesøk! Hele Reims er full av historie, tradisjon, stolthet og vinhus. Det var riktignok ikke så mange av dem som holdt åpent på søndager, men vi fant to stykker med åpne dører, og begynte med Charles de Cazanove.

De hadde sååå fin druebord i resepsjonen sin.

Reims, Champagne / etdrysskanel.com Her kunne man ikke besøke produksjonslokalene eller kjelleren, så vi nøyde oss med å titte på en liten utstilling og smake på hovedvinen deres, som er enkel å gjenkjenne med sin harlekin-etikett!

Så fortsatte ferden mot neste produsent. Jeg ledet an med et lite kart fra hotellet, og da jeg så at vi skulle passere en kirkegård, sørget jeg for å svinge innom. De er jo så fine i Frankrike, med spjåkete steiner og statuer og krypter og sånt!

Her kom det forresten en regnbyge, en sånn varm og tung sommerskur som bare varte i noen minutter, og Mor og jeg sto og ventet under hvert vårt tre til det sluttet å dryppe. Deretter gikk vi videre, og alt luktet ekstra godt.

Etterhvert kom vi til det neste vinhuset på planen, nemlig Mumm!

Dette er en gammel og anerkjent produsent, og deres mest kjente produkt – som var lett å finne i praktboka man kunne bla i mens man ventet i resepsjonen – er Cordon Rouge. Jeg har jo denne vinkjøleren, så jeg syntes det var ekstra kjekt at vi kunne besøke nettopp dette vinhuset!

Da vi oppdaget et lite podium med Cordon Rouge-bakgrunn, kunne jeg ikke annet enn posere i min røde kjole, hoho.

Etterpå bar det ned under bakken, hvor det var godt tilrettelagt for besøk, med omvisning blant informative utstillinger.

Reims, Champagne / etdrysskanel.com Denne fyren (som var iført boblevest fordi det er ti grader 20 meter nede i kjellerne året rundt, uansett vær) viste oss blant annet hvordan man sakte snur på flaskene for å samle gjærrester i halsen. Mor og jeg er begge sommelierer, så vi kjenner produksjonsprosessen godt fra før, men det er alltid interessant å få en omvisning hos produsentene!

Her var det til og med laget et slags museum i en av kjellerhallene, med masse gammelt utstyr. Spennende og stemningsfullt!

Til slutt kom vi opp på bakkenivå igjen. Vi avsluttet besøket med et glass hver – selvfølgelig.

Deretter var det på tide å vende nesa mot sentrum og møte resten av reisefølget.

Vi hadde bordreservasjon for felles middag, og ble kjørt til en moderne restaurant som lå i en park.

Vi så på menyen og på omgivelsene. Det var så fint å sitte midt i alt det grønne!

Måltidet besto blant annet av denne kunstferdige forretten, med urter hentet rett fra bedene på bildet ovenfor…

…og av denne sjokoladedesserten med ostekrem og kjeks, som var den optimale avslutningen.

Etterpå dro vi tilbake til hotellet, og nå hadde sola gått ned over byen.

Vi tok en siste drink i baren, hele gjengen, og snakket om dagens opplevelser.

Så tok vi kvelden, og så var nest siste dag i Frankrike over. Den siste kommer vi snart tilbake til!

– – – – –
In other words: My mother and I woke up in Reims, in Champagne, in France, and it was another sunny day! We had a look around the neighbourhood, at some ruins and at the cathedral (which is almost as famous as the Notre Dame in Paris, and as spectacular). Then we had the first drink of the day, a beer each, because we knew we’d have lost of bubbly later! We has pizza for lunch, plus kir royal, which is a beautiful drink. After lunch it was time to visit the first producer of the day, Charles de Cazanove. (Not many wine houses were open on a Sunday, but we did find some open doors.) Here we had a look at their little exhibit and a glass of their flagship wine, which is easy to recognise in its harlequin label! Then we walked on, past (and through) a lovely graveyard, where a sudden rain shower meant we could spend some extra minutes looking at tomb stones and crypts. Afterwards we headed to Mumm! I was very happy they were open, since I have an old Cordon Rouge wine cooler! I even had to strike a pose in my red dress when we found a little podium, haha. We went on a tour of the cellars, which is always really cool. (In the literal way, too – always ten degrees below ground, no matter the time of year or the weather, which explains the vest worn by our guide!) Then we ended out visit with a glass, of course! At this point it was time to head back to the city centre and meet up with the rest of the tour group. We had dinner reservations at a modern restaurant in the middle of a park, and they served very good food, and I loved the green surroundings. Afterwards we were driven back to the hotel, and the sun had set, and after one last drink in the hotel bar we called it a day. It had been a great one, and the last one is coming up soon – watch this space!

Chablis, day two: Two wineries, vineyards, cellars and lots of food (plus a trip to the next place)

Postet den 23. juni 2017 av Synne Cinnamon

Vår andre dag i Frankrike, i den herlige lille byen Chablis, begynte med blomster og sol utenfor vinduet!

(De som ikke har fått med seg den første dagen, kan ta en titt på dette innlegget.)

Vi fulgte opp med en god frokost i hotellets hyggelige spisesal. På meg ble det egg, røkelaks, yoghurt, juice og kaffe.

Deretter hoppet vi inn i den ventende turbussen, for vi skulle besøke en vinprodusent!

Nemlig Louis Moreau, som har holdt på i flere generasjoner.

Vi ble møtt av tre representanter for vinhuset, og fikk veldig god oppfølging. Vi begynte like gjerne med en smaking!

Først ble de ulike vinmarkene pekt ut på kartet over området, slik at vi visste akkurat hva vi drakk…

…og så jobbet vi oss gjennom alle vinene deres. Vel, det å bruke ordet «jobbe» er kanskje å ta i litt hardt.

Chablis / etdrysskanel.com Denne produsenten kan trygt anbefales! (Det gjorde jeg faktisk på Vin og vegetar tidligere i vår, hihi.)

Etterpå fikk vi bli med ut i vinmarkene! De lå og badet i solskinnet.

Denne regionen er kjent for sin hvite kalkstein, noe man ser tydelig. Dessuten pleide hele området å være dekket av havvann (for flere millioner år siden), noe som gjør at jordsmonnet er fullt av mineraler og fossiler!

Her dyrkes det bare chardonnay-druer. Plantene hadde hatt en tøff vår med mye frost, men nå nøt de varmen.

Jeg var ganske begeistret for omgivelsene mine, og hadde prikkete kjole på.

Det er så fascinerende at disse knøttsmå knoppene blir til blomster, som så blir til druer, som så blir til VIN!

Vi fikk faktisk se flere vinmarker. Dette er den beste i hele Chablis, og heter Le Clos.

Chablis / etdrysskanel.com Her fant moren min en stein med spor av skjell! Den stammer altså fra tida da havet sto høyt over åskammene her, og den tok jeg med meg hjem som en suvenir, hoho!

Etter noen timer med nerding var det på tide å rusle inn i sentrum av byen igjen, og der var det like fint som dagen før.

Vi skulle spise lunsj hos en annen produsent, Laroche, som holder til bak denne døra.

Den svinger inn i en nydelig bakgård, og her fikk vi servert en velkomsdrink!

Ja, takk.

Etterpå gikk vi inn og ble møtt av en bugnende lunsjbuffet. For en luksus! Jeg forsynte meg flere ganger – hva annet kan man gjøre når man har masse ferske grønnsaker, franske oster og andre gode greier innen rekkevidde? Det var også tunfisk-carpaccio der, noe jeg ikke hadde spist før, samt små rundstykker med ost (gougères), som visstnok er en lokal spesialitet.

Jeg glemmer altfor ofte at man kan spise dessert etter lunsj. I form av jordbær med balsamico og mynte, for eksempel.

Etter måltidet var det tid for en omvisning! Vi begynte med å trekke ned under bakken og utforske vinkjellerne. Der lå det rad på rad med tunge tønner og støvete flasker, noe jeg alltid synes er kult å se. Slike steder får noe sakralt over seg, liksom.

Ekstra spesiell stemning var det i det store rommet hvor det sto ei vinpresse fra 900-tallet! Det var nesten ikke til å tro!

Til slutt var det tid for en ny smaking. Også her fikk vi prøve alle vinene, noe som var ekstra kjekt etter nettopp å ha besøkt kjelleren hvor de hadde ligget og godgjort seg, og etter å ha sett vinmarkene tidligere på dagen.

Etterpå takket vi for oss og ruslet tilbake mot bussen.

Nå var tiden kommet for å forlate Chablis! Vi satte kursen nordover, og kjørte i to timer gjennom et bølgende jordbrukslandskap.

Etterhvert dukket det opp lovende skilt langs denne veien også, akkurat som dagen før!

Vi var altså i Champagne-regionen! Nærmere bestemt ankom vi byen Reims litt utpå kvelden.

Vi sjekket inn på hotellet, som lå i et rolig kvarter.

Deretter gikk vi inn i sentrale strøk, for det var middagstid!

På veien til restauranten passerte vi denne druebefengte statuen. Frankrike legger liksom ikke skjul på at det er vin som er greia.

Vi hadde bestilt bord på dette flotte stedet, en gammel institusjon i byen.

Vi slo oss ned ute, under parasollene, i den lave kveldssola.

Vi fikk servert en slags puré av rødbete da vi satte oss. Jeg syntes den var kjempegod, så jeg spiste både min egen og mor sin.

(Dessuten sto den godt til kjolen jeg hadde på meg! Enkle gleder, dere.)

Etterpå fikk jeg suppe med agurk og chèvre…

…og deretter fisk med vårens grønnsaker (her ser dere forresten at lyset ble dårligere etterhvert som sola gikk ned, hoho)…

…og til slutt en sjokoladedessert med en liten sky i midten. Her er sola helt borte, og det ble desserten også!

Vi drakk forresten champagne til maten, som seg hør og bør i denne delen av landet. Dessuten var det lørdag, og vi var der for å kose oss mest mulig, tross alt!

Mørket la seg over byen, men den var full av neonlys og helgeglade franskmenn.

Vi besluttet å ta et lite glass til før vi la inn årene, og i motsetning til kvelden før: Vi lyktes!

Til slutt gikk vi tilbake til hotellet, og den berømte katedralen ønsket oss ei god natt. Den skulle vi se nærmere på dagen etter, ettersom eventyret vårt ikke var over på en stund.

Fortsettelse følger!

– – – – –
In other words: Our second day in France started in beautiful Chablis, with sunshine outside our hotel window. (If you haven’t yet read about the first day, take a look at this post!) After breakfast we hit the road and visited our first winery of the day, Louis Moreau. We got to taste their wines, which are great, and then we got to see the vineyards. I wore a polka dot dress and a big smile – it’s quite magical to see the little buds on the vines which will become grapes in time, and to see the white chalky soil which gives chablis its minerality. I even found a rock with traces of a shell, a remnant from the time when this part of France was under the sea, millions of years ago. So cool! After geeking out in the vineyards for a while we went back into town, which was just as charming as the day before. We now had an appointment at Laroche, and it began with a glass in their beautiful courtyard. Then we had a lovely buffet lunch, and then we got to see the cellars, where heavy barrels and dusty bottles lay resting underground. It was so cool to see, not to mention the ancient wooden press from the eighth century! Then we got to taste their wines, which are also great. After this visit it was time to leave Chablis. We jumped back on the bus and drove north for two hours, until signs showed that we were in the Champagne region. Score! In the city of Reims we had hotel rooms booked, plus a dinner reservation at a good restaurant. We had a beautiful meal (which was increasingly difficult to photograph as the daylight disappeared, haha) and drank champagne with it – obviously. After dinner we wanted to have one more glass of wine before we headed back to the hotel, and unlike the day before, we succeed! Then the cathedral, which we were to take a closer look at the morning after, bid us good night.