Vår siste hele dag i Roma var en søndag, og vi ville nyte den til fulle!

Det var litt grått i været, men det gjorde ingenting. Det var ikke spådd regn, og byen var like fin på en overskyet dag! Jonasflotte og jeg traff vår venn Daniel blant de sjarmerende steinhusene i Trastevere.

Vi skulle spise brunch, og selv om det var stille i byen på en søndag formiddag, så vi enkelte andre på vår ferd. For eksempel ei søt, gammel dame med hatt og stokk, som jeg snikfotograferte da jeg uansett ville forevige denne fine fasaden.

Vi ankom brunch-stedet og bestilte hver vår øl og hver vår pizza, samt en lokal spesialitet til forrett – risboller med tomat og ost! Overraskende godt, egentlig!

Så kom høydepunktet. Pizzaen var uovertruffen, og en dag som starter med øl og pizza blir selvfølgelig en god dag!

Vi spiste og drakk i stillhet, for alle var sultne og litt slitne etter kvelden før, så dette måltidet kunne ikke vært mer perfekt.

Det vi ikke klarte å spise opp, fikk vi med oss i en eske. Jeg bar den med ærefrykt.

Nå var vi klare for en ny dag i byen!

Vi begynte vår ferd i de smale, brosteinsbelagte gatene, og så tre svært italienske kjøretøy på kort tid. Vinsykkel, Vespa og Fiat!

Vi stakk også innom en vintage-butikk. Fant ikke noe, men gøy å kikke likevel!

Etter videre rusling kom vi til en annen og mer åpen bydel. Mange av bygningene var nyere og mer moderne, og det kjørte sporvogner i gatene, men plutselig stakk det fram noen eldgamle greier her og der. Slik er det jo i denne byen!

Akkurat disse ruinene skulle vi se nærmere på! Vi er nemlig kattemennesker, alle tre, og Torre Argentina er et slags kattereservat!

Blant restene av et tempel og et teater, hvor selveste Julius Cæsar ble drept for over 2000 år siden…

…bor det over hundre villkatter! De smyger seg rundt blant søylene, og de får mat av katteglade frivillige, som også sørger for at de blir sterilisert og vaksinert. For en fin måte å ta vare på byens hjemløse firbeinte på!

Noen av dem er såpass glade i folk at de kommer helt bort til en.

Aller finest var denne. Ville spise den opp.

Etter å ha beundret kattene en stund, gikk vi videre til en annen del av byen, og fortsatte å beundre ruiner. Foro Romano er et digert område hvor man får et veldig godt innblikk i hvordan Roma så ut for noen årtusener siden.

Vi gikk ikke inn på området, for vi skulle videre, til selveste Colosseum! Det var, ikke overraskende, kolossalt!

La meg bare nevne at dette er et byggverk jeg har hatt lyst til å se så lenge jeg kan huske. Det appellerer sånn til meg at det er både eldgammelt og makabert, hoho. Tenk på alle de stakkars menneskene som har dødd her, til andres forlystelse! Det er helt forferdelig og veldig fascinerende å tenke på

Sola brøt gjennom skylaget, og jeg klarte ikke slutte å knipse bilder av dette majestetiske og utrolig godt bevarte bygget.

Vi tok oss god tid til å gå rundt hele greia, og jeg måtte hvine litt iblant, bare fordi det var så intenst kult å være der og se det med egne øyne. En flott opplevelse!

Nå var sola på vei ned, og vinket farvel gjennom ei bue i nærheten.

Skumringen falt over byen, med alle dens byggverk i ulike stiler fra ulike epoker. Nå måtte Daniel stikke av for en stund, for han skulle på julekonsert! Dette var jo i desember, vet dere. Vi avtalte å møtes igjen noen timer senere.

Jonasflotte og jeg benyttet anlendingen til å se litt nærmere på Foro Romano da vi gikk forbi igjen.

Tenk at et 2000 år gammel marmorgulv kan ta seg så godt ut i dag!

Vi var blitt sultne etter alle severdighetene, så vi slo oss ned på en benk og spiste pizzarester. Lykke.

Månen var på vei opp, og kvelden tok over for dagen.

Her var det blitt tid for kaffe!

Vi fant et sånt klassisk kontinentalt sted med treverk og marmor.

Her trivdes vi så godt at vi tok en øl også. Det får men jo gjerne lyst på, særlig når man er på ferie.

Etterpå tittet vi litt i butikker. Jonasflotte fant seg et grønt slips!

I en annen spesialforretning fant vi sjokoladepasta. Det fristet riktignok ikke noe særlig, så den fikk bli igjen.

I ei smal bakgate hørte vi plutselig sang, og da vi fulgte lyden, ble det med ett en liten julekonsert på oss også! Inni en bakgård lå det ei bortgjemt lita kirke, og der sto et lokalt kor med nisseluser og skapte stemning. Så koselig!

Vi sto litt helt bakerst og så og lyttet, men ville ikke trenge oss på, og dessuten var det på tide å bevege seg mot restauranten der vi skulle møte Daniel igjen.

Her skulle vi spise middag!

Hvite duker, levende lys, ferskt brød og kremet potetsuppe til forrett. Det startet veldig bra.

Vi drakk verdicchio, en av mine yndlingsdruer. Blir alltid glad når jeg finne den på vinkartet!

Rigatoni med squash, pistasj-pesto, safran og parmesan. Herlighet. Rett inn på topp fem over pastaretter jeg har spist.

En kjempevellykket siste middag i Roma!

Etterpå gikk vi ut i gatene igjen, og nå kom julebelysningen til sin rett i mørket.

Dette lille stedet hadde byens beste tiramisu, mente Daniel, så vi gikk inn.

Det ble et stort stykke på hver.

Vi spiste på gata med stor iver – det var såååå godt! – og på et tidspunkt var det noen som stoppet oss og sa: «Å, Pompi! Hvor har dere kjøpt dem?» Daniel var ikke alene om å synes at dere tiramisu var den beste. Vi ga dem veibeskrivelsen etter beste evne, med munnen full av krem, og de småløp avsted for å rekke innom butikken før den stengte.

Det var blitt sent på kveld, og månen slo følge da vi ruslet tilbake i retning hotellet vårt.

Nå måtte vi ta farvel med Daniel, etter noen helt optimale dager i Roma. Det er så fint å ha gode venner som bor i andre land, som man kan besøke og som kan vise en sine favoritter – og som gjør en glad bare med sitt blotte nærvær! Takk for turen, kjære Daniel! Det var så godt å se deg igjen!

Jonasflotte og jeg avsluttet dagen med en siste øl på hotellrommet.

Neste dag var mandag, og vi skulle hjem. Vi spiste frokost på hotellet og satte bagasjen til oppbevaring i resepsjonen, og så gikk vi ut og kjøpte seks flasker vin og en kilo parmesan, og vi fikk akkurat plass i kofferten. Til slutt gikk turen til flyplassen og hjem, og Jonasflotte og jeg sa oss enige om at vår første tur til Den evige stad ikke kunne vært noe særlig finere! Vi så stort sett alt vi hadde håpet på i forkant, og vi spiste og drakk oss gjennom byen i supert selskap – ypperlig!

– – – – –
In other words: Our last full day in Rome was a Sunday, and we made the most of it! We started by having amazing pizza and local beer for brunch with our friend Daniel, and then bringing the leftover with us as we went exploring. The weather was less sunny that the previous days, but the city was just as gorgeous, and there were very Italian vehicles all around. We went to see some cool ruins which have been made into a sort of cat sanctuary! Al the cats are neutered, vaccinated and fed. What a great concept! We walked on, to the Foro Romano area, where more ruins provide an incredible look at the past. Finally we saw the Colosseum, which was absolutely overwhelming! So huge and majestic! I’ve always wanted to see it, and it did not disappoint! After this great bout of sightseeing we had our pizza leftovers while the sun gave way to the moon, and then we had some coffee at a very classic and continental place. We liked it so much that we decided to have a beer, too. Then, after having had a look in some shops (we found chocolate pasta (!), and my boyfriend bought a pretty tie) and hearing song from an open door, only to discover that there was a little Christmas concert going on inside a hidden church (!), it was time for dinner. We went to a charming place which served wonderful food and happened to have one of my favourite wines on the wine list. Bonus! (My rigatoni with zucchini, pistachio pesto, saffron and parmesan was easily one of the top five pasta dishes of my life. Omnomnom.) After dinner we went for one last little stroll in the decorated streets, and Daniel said that this one little place had the best tiramisu in town, so we went in and got a bit piece each. It was scrumptious! We ate it on the street, and an Italian couple saw us, recognised the brand and asked for directions to the shop. It was clearly the good stuff! Then it was time to split up and say our goodbyes. It was such a treat to spend all weekend with Daniel! My boyfriend and I returned to the hotel and had one last beer, and the next morning we just had breakfast, packed our stuff, went out to buy six bottle of wine and a kilo of parmesan cheese, and headed to the airport to fly home. My first visit to Rome was a truly great one!

Vår andre dag i Den evige stad begynte med dansende støvkorn, for solskinnet ville inn gjennom vinduet på hotellrommet. Lovende!
Jonasflotte og jeg gikk rett ut i finværet, uten frokost, fordi vi skulle møte vår venn Daniel.
Vi krysset elva Tiber igjen, og jeg måtte ta nok et bilde. Det er noe med lyset langs elver, altså.

Etter en fin rusletur kom vi hit, til et sted med sjarmerende innredning og kjempefint navn, Coromandel!

Klokka var elleve, og vi skulle spise brunch. Det var jo lørdag! Bordet var dekket av spillkort, og menyen var full av fristelser. Vi bestilte hver vår digre mimosa, pluss store krus med kaffe og herlig helgemat som omelett og pannekaker.

Dette var akkurat det vi trengte før en lang dag i byen!

Nå bar det ut i gatene igjen, som noen steder var ekstra smale og svingete, og ofte fulle av biler. Det må være et mareritt å sitte bak rattet i en by som Roma, hvor alt er gammelt og fredet, slik at man ikke kan tilrettelegge for biltrafikk noe sted…

Da er det kanskje ikke så rart at byen er mest kjent for et alternativt transportmiddel?

Jeg ble så glad da jeg fant en som sto alene og var fin i fargen og pen i lakken, for disse er jo så klassiske!

Om vi ikke akkurat hadde spist, ville vi nok raskt blitt sultne igjen, for spiserier i Roma stiller gjerne ut råvarer og matretter på gata for å lokke til seg kunder. Morsomt!

Daniel hadde en plan, og vi kom etterhvert til Piazza di Navona, et av de mest kjente torgene i Roma. Der var det masse folk, men de var omkranset av flotte bygninger og badet i fint lys, og dessuten hang det ballonger på himmelen, så det var verdt trengselen.

Så ruslet vi videre, og helgnene himlet med øynene når vi gikk forbi.

Nå var det blitt tid for noe kaldt og søtt!

Jeg valgte ingefær- og kanelsmak, og angret ikke på det.

Vi tok med oss isen rundt hjørnet, for Daniel hadde et nytt stopp på planen!

Vi slo oss ned på torget og spiste opp isen, og rakk akkurat å smake på hverandres før alt forsvant. Sola varmet, og byggene rundt oss kunne ikke vært stort finere.

Det var riktignok ett bygg som var ekstra spennende, så vi gikk inn i tempelet!

Pantheon var et sånt sted som føltes større inne enn ute, og som hadde sin helt egne atmosfære. Det var ENORMT og eldgammelt og hadde hull i taket!

Dette tempelet sto ferdig i år 126, sies det. Tenk at noe som ble bygget for nesten 2000 år siden kan stå slik fortsatt!

Sollyset strømmet inn gjennom åpningen i det hvelvede taket, men det regner altså rett inn her på gråværsdager…

…så det er hull i marmorgulvet der vannet renner ut. Enkelt og greit.

Etter å ha beundret Pantheon en stund, gikk vi ut i lyset og varmen igjen.

Neste stopp på vår nøye planlagte «dette må førstegangsbesøkende se i Roma»-runde var Trevifontenen!

Det myldret av mennesker rundt den, men den var veldig flott – og det er jo liksom et helt hus, ikke bare et tilfeldig springvann!

Vi gikk videre til en del av byen som ga meg Riviera-vibber…

…og der lå selveste Spansketrappen!

Der var det også massevis av folk, men vi knipset noen bilder, så på hverandre og sa «vin». Velfortjent etter alle folkemengdene!

Vin og ost og brød, nærmere bestemt. Mer trenger man jo egentlig ikke.

Vinbaren vi satt på hadde fine buer i taket og gamle malerier på veggene.

Til slutt tok vi en liten kaffe, for å gi oss selv litt ekstra energi, og så var vi klare for neste etappe.

Nå sto sola lavere på himmelen, og både lufta og lyset begynte å bli kjøligere.

I ei smal sidegate hørte vi pianotriller, og da vi tittet inn ei dør, satt det en mann og spilte for seg selv. Jeg kunne ikke annet enn knipse ett bilde!

Da han så opp og fikk øye på meg, ga jeg ham et stort smil og pekte på kameraet mitt. Han smilte tilbake, nikket og fortsatte å spille. Alt i orden!

Jeg fant det for godt å posere litt i samme gate. Hei!

Så fikk vi øye på en annen posør, i form av byens styggeste statue.

Jeg vet ikke hva som er greia her, men denne fyren kunne de spart seg for.

Nå var vi kommet til nok et flott torg, med trapper i den ene enden, og vi ville opp i høyden for sola forsvant helt.

Oppe på toppen fikk vi fin utsikt over byen, som nå var dekket av et blekrosa lys.

Det tidligere kritthvite kirkebygget i toppen av Spansketrappen ble også rosa i solnedgangen.

Det var så fint og stemningsfullt at det eneste som føltes riktig var å ta et glass på ei uteservering, og der ble vi sittende til sola ble helt borte og stjernene tok over.

Så var det blitt middagstid! Vi gikk i retning stedet hvor Daniel hadde resevert bord, og på veien gikk vi forbi nok ei åpen dør, denne gangen med et mini-kapell innenfor!

Vi gikk hit, og her fikk vi gleden av å møte venner av Daniel, som skulle spise sammen med oss. Vi var åtte stykker, ganske perfekt antall for en middag på en lørdagskveld.

Stedet var stilig innredet i tre og metall, og glass og bestikk lå i skuffer ved bardisken. Vinmenyen sto rundt omkring på små lapper, og man hentet vinen sin selv fra et kjøleskap i det ene hjørnet. Morsomt!

Ja, for vi ville selvfølgelig begynne med ei flaske vin, mens vi ventet på maten. Vi satte oss ved bardisken og hentet ei flaske sprudlevin. Den var ufiltrert, så den så ut som eplemost!

Vi så rett inn på kjøkkenet, så vi kunne følge med på kokken mens han forberedte maten. Alltid gøy å se på!

(Kokken var forresten ikke den eneste vi så i aksjon her. Jonasflotte og jeg ble ordentlig opprømte da vi fikk øye på en rørlegger som fikset en vask i et hjørne! Vi dro til Italia og støtte på Mario, haha!)

Menyen var skikkelig spennende. Vi spiste blant annet svart gnocchi med bokhvete, posjert egg med ost og spinat og en slags dekonstruert pære- og sjokoladekake med rosmarin.

Så mye morsomt og godt!

Etter middagen var alle i humør for mer å drikke, så hele gjengen tok turen ut i de hyggelige gatene.

Noen kjente til en god vinbar i nærheten, men det var fullt der da vi kom, så vi ble stående utenfor og vente på bord. Vi kikket på antikviteter i nabobutikken så lenge.

Vi fikk oss en overraskelse etter bare noen minutter: De ansatte trengte litt tid på å skaffe et bord til alle åtte, men i mellomtida fikk vi ei flaske prosecco på huset, som vi kunne drikke fra plastglass på gata!

(Én vante! Synne med det dårlige blodomløpet fryser på hendene i ti plussgrader, hoho.)

Vi ble selvfølgelig storfornøyde, og etter en stund kom vi inn i det koselige lokalet. Det var julepyntet, for dette var jo i desember!

Vi slo oss ned ved et langbord med telysholdere laget av vinkorker. For en god idé!

Tre nye venner kom til, så nå var vi elleve stykker. Alle var i kjempehumør, og de ansatte var så oppmerksomme og hyggelige, og det toppet seg da hun ene hadde gått det samme sommelier-studiet som meg i London, bare noen år tidligere! Da det ble kjent, fikk vi selvfølgelig ekstra god oppfølging hele kvelden. Hun anbefalte oss en masse interessant, og prisene var en tredjedel av hva de ville vært i Norge, så vi bestilte alt vi hadde lyst på.

Innen kvelden var omme, hadde vi satt til livs ti flasker vin, og det var bare store smil å spore. Da gikk alle hvert til sitt, og vi ruslet tilbake til hotellet, storfornøyde med lørdagen i Roma!

– – – – –
In other words: Our Saturday in Rome! It started with dancing dust in the sunlight – very promising. It was indeed a beautiful day, and we went straight out to meet with our friend Daniel and have brunch. The place was cute, the coffees and mimosas were huge and the pancakes were delicious! After the meal, and after having admired a red Vespa, we were ready for some serious sightseeing. Daniel had a route prepared! We went to Piazza Navona, which was packed with people, but also featured pretty buildings, great light and runaway balloons. Then we popped in for a scoop of gelato and walked to the Pantheon. It is enormous, and the atmosphere inside is completely unique. This temple was built around 126 AD, which means it is almost 2000 years old, and that’s quite incredible. Especially because it’s exposed to the elements – there is a big circular opening in the roof, which is never covered, and so there are holes in the floor for the rainwater to escape through. very fascinating! After admiring Pantheon for a while we walked on to see the Trevi fountain (huge and ornate and crowded) and the Spanish Steps (mainly crowded). At this point we looked at eachother and said «wine». It was nice to escape the hordes of people bu slipping into a wine bar and ordering wine and cheese to share! After this light lunch plus a coffee we were all set for more walking, and it was getting late in the afternoon. We heard piano music in the street, and through an open door we saw a man playing. I had to photograph him, and when he looked up I smiled and pointed at my camera, and he smiled back and kept on playing. Such a nice moment! A little futher down the street I posed in a doorway and we spotted a really ugly statue. We saw another pretty piazza and then mounted the steps to get a beautiful view of the city, just as the sun was about to disappear. The church that used to be white was now pink, and we grabbed a table at an al fresco bar to enjoy the rest of the sunset, plus a few pre-dinner drinks. We stayed until the first stars came out, then went past another open door (with a mini-chapel inside it) to the restaurant where Daniel has made us a reservation for us and some lovely friends of his. The place was modern and fun – you set the table yourself and could help yourself to wine from the fridge! Also, they had an open kitchen, so we could watch as our dishes were prepared. (The chef wasn’t the only person we saw in action, by the way. My boyfriend and I were thrilled when a plumber fixed a sink in a corner – we went to Italy and saw Mario!) The menu was really interesting, and all the food was delicious. After the meal we all felt like more wine, and there was a cute wine bar nearby, so off we went. Unfortunately they couldn’t seat all eight of us right away, so we waited outside for a table, passing the time by looking at antiquities in the shop next door. Then we got a lovely surprise, a bottle of prosecco on the house, that we drank from plastic glasses on the street! It was such a fun moment! (Note my gloves in the photo, haha. «Lousy Blood Circulation, Constantly Cold Hands» could be my middle name(s).) When our table was ready we moved indoors, and three more friends joined, so now there were eleven of us around the biggest table in the joint. The people who worked there were very attentive and nice, and when it turned out that our waitress had studied wine in London, just like me, were were given extra service and attention. We got to taste lots of exciting stuff, and since the prices were a third of what we’re used to from Norway, we ordered everything we wanted. By the end of the evening we had had ten bottles of wine, and we were all smiles. Then we went our separate ways, and we went back to the hotel and fell asleep instantly, super content with our Saturday in the Eternal City!