Grønn gryte

Tungt regn hører årstida til. Når det er grått og vått ute, passer det med mat som er frisk og sommerlig, men likevel varmende og mettende. La meg presentere den grønne gryta, perfekt kosemat på regnværskvelder!

Vi lagde denne etter innfallsmetoden her en dag, og så ble resultatet såpass godt at jeg herved deler det med dere.

Green / etdrysskanel.comGRØNN GRYTE
til tre personer

Ingredienser:
1 løk (gul eller rød)
3 fedd hvitløk
2 selleristenger
2 gulerøtter (store, eller tre små)
2 poteter (store, eller tre små)
1 boks kikerter
100 gram spinat (omtrentlig)
1 ts chiliflakes
1 ss oregano
1 ss gressløk
1 ss persille
1 laurbærblad (kan sløyfes)
0,5 l grønnsaksbuljong
2 ss grønn pesto
2 ss crème fraîche
salt og pepper
smør til steking

Har du andre grønnsaker du vil slenge oppi i tillegg, så kjør på! For eksempel funker det helt sikkert bra med sukkererter, blomkål, brokkoli, grønne erter, asparges, kålrot og pastinakk.
Alle krydderne kan brukes både ferske og tørket. Har du annet i hus, så kan du bytte ut det ene med det andre. Dette gjelder egentlig alskens grønne urter, som basilikum, dill, rosmarin, karse og timian, og urteblandinger som provencekrydder.

Framgangsmåte:
Finhakk løk og hvitløk. Skjær selleri i små biter og lag jevnstore terninger av gulrot og potet.
Hvis buljongen ikke er ferdig på forhånd: Kok opp vann og bland buljong, slik at den står klar.
Hell laken av kikertene, men ikke skyll dem. Restene av laken, som også kalles aquafaba, inneholder stivelse som vi vil ha med oss videre!

Finn fram en stor kjele, skru på varmen og ha i godt med smør – når det smelter, vil vi at hele bunnen av kjelen skal være dekket.
Stek løk, hvitløk, gulrot og selleri på middels varme til løken er blank og gulrotbitene begynner å mykne litt. Gi det minst fem minutter, gjerne ti, og følg nøye med; ha i mer smør hvis noe fester seg, og skru ned varmen hvis noe begynner å bli brunt.
Denne basen er en variant av mirepoix, som ofte brukes som grunnlag for supper, gryter og sauser i det franske kjøkken. Vi stoler på franskmennene, må vite.

Når det begynner å lukte skikkelig godt, ha i chilipulver, oregano og gressløk og stek i et par minutter til, slik at krydderne får reagere med smøret og bli ordentlig aromatiske.
Hell oppi buljongen, og tilsett potetene og kikertene. (Pluss laurbærbladet, om det er med.) La det hele koke til potetene kjennes ferdige, noe som avhenger litt av typen potet og av størrelsen på terningene, men tar omtrent ti minutter.
Når potetene er slik du liker dem, rør inn pesto og crème fraîche og la det koke opp på nytt, sånn at alle smakene blandes godt. (Ta laurbærbladet ut igjen, om det er med.)

Bruk en potetmoser eller ei suppeøse til å klemme litt i bunnen av kjelen, sånn at omtrent halvparten av potetene og kikertene blir knust. Dette frigir enda mer stivelse og gjør gryta enda fyldigere, og er et kjekt triks å ha i båkhånd når man lager denne typen mat, sånn generelt!
Ha oppi spinaten, og gjør det i flere omganger hvis det ser ut som at den ikke får plass. Ingen fare, den faller sammen og mykner når den vendes inn.
Smak til med salt og pepper, slik at balansen blir slik du vil ha den, og rør inn persille til slutt. (Jeg synes ofte at den kan få en litt søtlig smak når den kokes og stekes, så jeg foretrekker å vente med persillen til rett før servering, for å bevare friskheten.)

Topp med et ekstra krydderdryss, og kanskje med litt god olivenolje.
Brød ved siden av er en bonus, men ikke et behov, for denne gryta står utmerket godt på egne bein!

Vel bekomme!

– – – – –
In other words: A green summer stew that we made the other day, which turned out so well that I wanted to share it with you guys.
For an English version, please use the translation widget.

Throwback Tuesday

Takk for fine tilbakemeldinger på Instagram og Facebook etter forrige ukes store, gledelige nyheter! Det føles enormt bra å endelig kunne snakke høyt om flytteplanene våre!

Dette blir fjerde gangen jeg bor et år utenlands, og jeg kom til å tenke på den aller første, så jeg har lett litt i arkivene og funnet et 20 (!) år gammelt bilde fra mitt utvekslingsår i Irland. Dette var i 2004/2005, og jeg var 17 da jeg flyttet dit, og rakk akkurat å bli 18 før jeg flyttet tilbake. Jeg hadde med meg et lite digitalkamera, men på minnekortet var det ikke plass til så mange bilder, så jeg husker at jeg tenkte nøye over hva jeg ville forevige. Jeg hadde ingen tilgang til datamaskin der jeg bodde, men jeg fikk delt noen bilder med familien hjemme i Norge ved å reservere tid på datarommet på skolen, slik at jeg kunne sende e-poster hvor jeg viste og fortalte hvordan hverdagen min var.

«Her bor jeg! Her er huset vårt og bilen vår!»

Jeg gikk på videregående, på en ren jenteskole. Den var katolsk, med kors i alle rom og sånne små fonter med holy water ved alle ingangsdører, og i friminuttene kunne man iblant se gamle, strenge nonner holde oppsyn fra vinduet. Dette var skoleuniformen vår, med hvit skjorte, svart genser, rutete skjørt, svarte knestrømper og svarte sko. Jeg husker at genseren irriterte meg skikkelig, for det var mye ull i den, så den klødde, og vi fikk ikke ta den av med mindre det var over 18 grader ute. Likevel har jeg både genseren og skjørtet ennå, og sistnevnte er fortsatt i jevnlig bruk, to tiår etter! Jeg er ganske sikker på at jeg ba ei klassevenninne om å ta dette bildet, så jeg vil gjette på at vi var ferdige på skolen for dagen, og at vi kanskje skulle ut på kafé og gjøre lekser sammen etterpå.

Det var ukens lille minne, hoho. Jeg synes det er morsomt å kunne se tilbake på de ulike kapitlene i livet, fordi tilværelsen min har vært så totalt forskjellig på ulike steder. (Utvekslingsåret i Irland foregikk jo en stund før jeg begynte å blogge, men om noen har lyst på en oppsummering av de siste 15 årene, med to andre utenlandsopphold, så har vi dette innlegget fra bloggbursdagen i februar.)

Etter sommerfeien gleder jeg meg til å ta fatt på vårt neste kapittel, som også blir noe helt nytt og annerledes, og som jeg forhåpentlig en dag vil minnes med like stor glede!

– – – – –
In other words: Now that it’s official that we’re moving abroad again, I came to think about my other years in other countries. I dug up a photo from my first one, 20 (!) years ago, when I was an exchange student i Ireland. This was in 2004/2005, and I was 17 when I moved there and 18 when I moved back. This is a picture I had a friend take of the house I lived in and me in my school uniform.
For an English version, please use the translation widget!

Big news!

Dette har jeg gledet meg til, dere. Endelig kan jeg dele noe som jeg har hatt lyst til å fortelle lenge. Som jeg har nevnt her inne tidligere, så har dette vært en spesielt stressende vår, og det er det flere grunner til, men det finnes én hovedårsak. Jonasflotte og jeg har nemlig jobbet med noe bak kulissene i mer enn seks måneder, noe som vi har tenkt på i flere år. Endelig kan vi sette en stor, ny og spennende plan ut i livet!

Her skal dere få noen hint:

München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com

Nå er vi klare for vårt neste krumspring, et nytt årsopphold i utlandet. Nå skal vi ut på eventyr igjen, og i august flytter vi til München!

Jeg er så spent og så klar. For kontinental sjarm, for fargerike vindusskodder og bugnende blomsterkasser, for vaiende flagg og vimpler i Bayerns blått og hvitt, for et skikkelig miljøskifte.

Hvorfor flytter vi, spør du? Hvorfor ikke, sier jeg! Vi har snakket lenge om et nytt år utenlands, og vi stortrivdes i München da vi var der på besøk for noen år siden. Nå har vi funnet en leilighet der, og så har vi funnet leietagere som skal bo her mens vi er borte. Selv kan jeg jo frilanse hvor som helst, og Jonasflotte har skaffet seg studiepermisjon fra jobben sin, så han tar et år med nettstudier, og så håper vi begge å kunne lære en del tysk. Resten av tida skal brukes på utforskning og livsnyteri, hoho!

Jeg ser sånn fram til det bayerske dagliglivet. Til å kjøpe fersk brezel hos bakeren. Til å oppleve stemningen under oktoberfest. Til å se alpene i høstfarger. Til å besøke de verdenskjente tyske julemarkedene – det finnes tjue stykker bare i München! Til å drikke glüwein og spise stollen, og til å skåle i sekt for det nye året. Til å sitte ved peisen på ei kneipe på kalde vinterdager. Til alskens oppdagelsesferder, både i vår egen by og i andre deler av Tyskland. Til å finne de beste uteserveringene når sola så smått begynner å varme igjen i februar. Til å fråtse i hvit spargel når den sesongen starter. Til å glede meg over vårblomster som ikke vokser her til lands. Til å bade i Isar-elva når sommeren kommer tilbake. Til et år med hverdager der det ordinære føles ekstraordinært.

Det blir riktignok ikke bare sus og dus, det blir også hardt arbeid og språkforvirring og savn. Det blir frustrasjon over manglende ordforråd og sviktende forståelse, over forvirrende regler og tungrodd byråkrati, over ugunstige valutakurser, over ting man går glipp av her og ting man ikke får tak i der, over at det tar tid å bli kjent med folk på et nytt sted, over at man har valgt å utsette seg selv for dette igjen, helt frivillig. Det blir en utfordring, en læringsprosess, noe vi vokser på. Samtidig kommer det til å være så veldig verdt det. Store omveltninger og tilpasninger gir stor mestringsfølelse. Slikt er ordentlig sunt, mener jeg.

Jeg gleder meg sånn. Til å gjøre nok en drøm til virkelighet. Til den aldeles unike, rent berusende følelsen man får av å bygge opp en tilværelse fra bunnen av, på et helt annet sted, og så plutselig en dag kjenne at man hører til der, at man er hjemme. Til å tilegne meg en ny, stor, eventyrlig erfaring sammen med ektemannen min.

Så heldige vi er som kan gjøre dette, og så modige vi er som tør å gjøre det, og så flinke vi er som får det til å skje, og så glad jeg er for å kunne dele denne store nyheten med dere.

Om to måneder bor jeg i et annet land igjen, sammen med han jeg liker aller best! Hurra for alt sammen!

– – – – –
In other words: We are ready for a change, for a challenge, for a new year abroad. In August my husband and I are moving to Munich, and I am so excited!
For an English version, please use the translation widget.

My June

Summer, Et dryss kanel
Three birthdays
Makes me smile / etdrysskanel.com
Bubbly + Backyard, Et dryss kanel

Oss igjen, juni! Våren og forsommeren har gått forrykende fort, og plutselig er vi her. Du er ikke bare min bursdagsmåned, men en av mine yndlingsmåneder sånn generelt, så jeg tror dette blir bra!

Blant annet har jeg planer om å…

– Smake på årets isnyheter.

– Flagge med regnbueflagg, for det er jo Pride – og selv om vi bruker dette flagget på balkongen ellers også, gjennom hele sommerhalvåret, er det litt ekstra fint å vise sin støtte akkurat nå.

– Drikke vin, øl og iskaffe under åpen himmel, på diverse uteserveringer rundt om i byen.

– Være flink til å jobbe overtid denne uka, sånn at jeg også kan ta meg fri på pinsemandagen, slik de fleste andre får. Disse flyttbare fridagene kommer ofte litt overraskende på oss frilansere…

– Fylle 38 år, og samle noen venner til en liten feiring. Det blir stas!

– Krysse fingrene for at været stabiliserer seg.

– Bruke regnværsdagene til å lese, se film og spille dataspill, og så muuuligens sy en enkel sommerkjole av et gammelt dynetrekk?

– Prøve å få med meg noen kule gratiskonserter under Musikkfest Oslo, allerede førstkommende lørdag.

– Begynne på den nye sesongen av And Just Like That. Det kan vel kalles en form for selvpining, antar jeg. Vi har det for bra i dette landet, vet dere.

– Få ei venninne på besøk utenbys fra, og tilbringe en hel dag sammen med henne. Kjempekonsept!

– Ta en tur til tannlegen, slik jeg gjør med halvannet års mellomrom, som den ansvarlige voksne jeg iblant er.

– Nyte sommerkvelder med åpen balkongdør og tilsynelatende evigvarende sollys.

– Stikke på kino for å se den siste Mission:Impossible-filmen, ettersom den forrige faktisk var helt rå, og så kanskje Elio? For øvrig trodde jeg at Memoirs of a Snail skulle ha premiere i mai, men den kommer først denne måneden, og den er jeg spent på.

– Markere fredag den trettende med katteører, muaha.

– Legge hyggelige, sosiale planer for juli.

– Tilbringe fire dager på Ekebergsletta i slutten av måneden, i forbindelse med musikkfestivalen Tons of Rock, akkurat som i fjor. Det blir starten på sommerferien for vår del, og jeg gleeeeder meg!

– Fortelle dere litt mer om prosjektet jeg har jobbet med i vår, forhåpentlig ganske snart.

Jeg håper at alle som leser får en riktig fin start på den første sommermåneden!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for the month of June! For an English version, please use the translation widget!

…and why not?

Man får ikke mer moro enn man lager selv, som det heter. Dette er faktisk helt sant, og det er noe jeg lever etter, selv om jeg iblant glemmer at jeg gjør det. Her om dagen satt jeg og slettet mobilbilder, og så kom jeg over noen som hadde det til felles at de viste småting jeg hadde gjort for moro skyld. La oss ta en titt på fem slike tilfeller!

Først ut er et pysjbilde, for om morgenen veksler jeg mellom å bruke slåbrok i ukedagene og pysjamas i helgene. Det er først ganske nylig at jeg er blitt en pysjperson, haha, kanskje mest fordi at jeg ikke har pleid å ha noen ordentlig pysjamas, men Jonasflotte og jeg fikk hver vår til jul for et par år siden, og siden har det blitt en helgegreie for oss. Man er jo liksom påkledd uten å være påkledd, en sånn merkelig mellomting, og vi har lurt litt på hvor grensa går for hva man kan gjøre i pysjen. Vi har funnet ut at det å stikke ned til frokost i spisesalen på et hotell, det er innafor, haha! Vi troppet opp i pysj til frokostbuffeten, og ruslet rundt og forsynte oss flere ganger hver, som om det var den naturligste sak av verden. Det var ganske fornøyelig for oss to, og kanskje var det litt morsomt for dem rundt oss også?

Nå skal vi hjem til leiligheten vår. Sist mannen min var utenbys med jobben, og jeg var alene hjemme i et par dager, så valgte jeg å sove på sofaen. Det slo meg nemlig at jeg ikke hadde gjort det ennå, selv om tanken da vi kjøpte den, var at den skulle kunne fungere som ekstraseng. Det kan jeg nå melde om at den gjør! Jeg hentet soveposen i boden og tilbragte to netter i stua, som om jeg var på en ørliten campingtur, og jeg hadde det aldeles ypperlig.

Nå bærer det ut igjen, og utenlands. Da vi var i England i påsken i forbindelse med et bryllup, så hadde jeg pakket ned to små påskeegg som kunne gjemmes på hotellrommet. Jeg har nemlig vokst opp med leting på påskeaften, og det holder jeg fortsatt fast ved, uansett hvor jeg måtte befinne meg. Jonasflotte har måttet forsone seg med dette for lenge siden, stakkar, så vi gjemmer hverandres egg hvert eneste år. Denne gangen brukte vi ikke de vanlige eggene, for de ville tatt opp for mye plass i kofferten, men jeg hadde tatt med et lite pynteegg til hver, med én Fox og én Rox inni. Mer trengtes ikke for å gi den gode påskefølelsen!

De to siste bildene kommer fra mine stories på Instagram, for der deler jeg en del hverdagsantrekk. Det er kjekt å kunne legge ut et kjapt bilde av det man har på seg, og det er mye som spiller inn når jeg velger ut klærne mine. Dette er definitivt et felt der mange har rom for litt mer variasjon, eksperimentering og humor, eller hva? Jeg synes for eksempel at det er gøy å være fargerikt kledd på gråværsdager, som en slags motvekt! For øvrig har jeg en masse plagg som vekker gode minner når jeg tar dem på meg – skjørtet fra skoleuniformen jeg brukte da jeg bodde i Irland, ting jeg kjøpte da jeg bodde i Paris eller i London, gensere jeg har hatt siden før jeg flyttet hjemmefra, vintagekjoler som er suvenirer fra diverse reiser, og så videre. Jeg føler meg heldig som har kunnet bruke tid på å bygge opp en garderobe som gjør meg glad, og som er nesten helt blottet for fast fashion og tilfeldigheter, men som er desto mer personlig og mangefasettert.

Noen ganger kan man hente inspirasjon fra filmer eller serier, kanskje særlig hvis datoen oppfordrer til det…

…og noen ganger skal det ikke mer til enn å matche koppen med toppen, haha!

Dette er sånt småtteri som gir meg glede i hverdagen. Enten man er hjemme eller borte, ute eller inne, er det alltid noe man kan gjøre som vil heve humøret. Det er jo egentlig ikke grenser for hvordan man kan lokke fram et smil hos seg selv eller andre – og er det med dere som med meg, så dukker det kanskje opp en tullete tanke i ny og ne, men så er det ikke alltid man rekker å sette den ut i livet før den forsvinner. Det er noe vi voksne gjerne kan bli flinkere til, det å gripe fatt i slike impulser og omgjøre dem til handling, sånn bare fordi. Kanskje får man lyst til å danse litt i stua en kveld, tegne fjes på eggene om morgenen, rope «bingo!» når man hører noen lese opp et nummer, feste øyenvipper på bilen (jeg så det her i Oslo så sent som for noen dager siden!) eller skrive noe tull på jobbtavla i smug? Jeg stemmer for.

Neste gang vi får et fjasete innfall, bør vi bare kjøre på, synes jeg. Livet er for kort til at vi kan ta det for alvorlig!

– – – – –
In other words: We have a saying in Norwegian which kind of translates to «you get no more fun than you make yourself». It might not sound as good in English, haha, but the point is valid, and it’s something that I try to keep in mind. These are five photos from slightly silly things I’ve done and looks I’ve enjoyed lately, because life is too short to be taken too seriously!
For an English version, please use the translation widget.

This week in a list

May / etdrysskanel.com

Uke 20 går mot slutten, og jeg tenkte vi kunne oppsummere den litt!

Ukens form: Jeg kjenner at det er mye pollen som svever rundt i lufta, for jeg blir litt snufsete etter en tur ut, men ellers har jeg det riktig bra. Har sovet bedre etter påske, for da fikk vi et sårt tiltrengt avbrekk, så det har mye å si.

Ukens luksus: Champagnesmaking på mandag. Jeg ble invitert til å smake på deler av utvalget til Charles Mignon på Wining, den nye vinbaren på Grünerløkka, og så fikk jeg ta med meg en venn, noe som tilhører sjeldenhetene. Bonus!

Ukens jobb: Nå har jeg nettopp begynt på en komedie, etter å ha brukt de siste tre ukene på en fæl true crime og en fryktelig trist dokumentar. Da er det godt med litt variasjon!

Ukens vær: Blest. Vinden i hovedstaden er ikke til å spøke med for tida, og på balkongen vår blåser det så mye at plantene legger seg horisontalt og flagget truer med å fly av gårde. Gleder meg til forholdene roer seg litt.

Ukens vin: Denne, som vi drakk da vi fikk besøk på tirsdag kveld, for den ene besøkende hadde den med seg. Den slår aldri feil! (Blomstene på bildet hadde den andre besøkende med, for øvrig. Folk er så snille.)

Ukens serie: Abbott Elementary. Andre halvdel av fjerde sesong kom nettopp på Disney+, og den inneholder en episode med «besøk» fra en annen serie! Jeg skal ikke avsløre hvilken, men sånne metagreier er gøy, synes jeg!

Ukens godbit: Eplebåter med litt peanøttsmør og kanel på. Får ikke nok akkurat nå.

Ukens nedtur: Baksmell på skatten, slik at jeg må bruke av reservene mine, men det er ikke sånt jeg dveler ved. Egentlig synes jeg nesten det er verre at min nye tannbørste, en type vi ikke har prøvd før, har så stiv bust at det føles som å pusse med ei spikermatte. Jeg lurer på om den var feilmerket, for hvis dette er den myke varianten, tør jeg ikke tenke på hvordan de to neste trinnene føles! Dette er selvfølgelig et i-landsproblem, haha, men det går på helsa løs, så jeg må skaffe noe annet på mandag.

Ukens opptur: En telefon som lover godt med tanke på et prosjekt jeg har jobbet lenge med. Det virker som at det kanskje kommer en etterlengtet avklaring til uka, så jeg krysser fingrene.

Ukens lukt: Blomstrende syriner. Aaaahhhh.

Ukens lyd: Melodien til isbilen, for den hørte jeg nylig for første gang i år, pluss lyden av korps som øver i gatene.

Ukens helgeplaner: Nasjonaldagsfeiring! I morgen starter vi med frokost og bobler hos et vennepar, og så følger vår vanlige lille turné rundt i byen for å treffe flere venner, skåle og spise is, så det blir bra. Jeg må bare finne ut hva jeg skal ha på meg, og så er alt klart.

Håper alle har ei fin helg i vente, enten den går i rødt, hvitt og blått eller ikke, og så snakkes vi snart igjen!

– – – – –
In other words: A few bullet points to sum up my week. For an English version, please use the translation widget.

All the feels

March / etdrysskanel.com

Jeg er jo en sånn type som stort sett smiler, men som dere vet, er det ofte ganske mange følelser i spill hos meg…

Jeg føler meg dum når jeg glemmer navnet til noen jeg nettopp har hilst på.

Jeg føler meg lur når jeg skjønner hvordan noe henger sammen før løsningen på mysteriet blir avslørt.

Jeg føler meg heldig når trikken runder hjørnet idet jeg ankommer stoppet.

Jeg føler meg smålig når det er lite igjen i flaska med skikkelig god vin, og jeg i hemmelighet tenker at jeg bør få litt mer enn de andre, fordi sommelieren setter aller mest pris på den.

Jeg føler meg flink når jeg husker å ta med søppelposen, panten eller pappen på vei ut.

Jeg føler meg lat, og som en slubbert, når jeg dypper potetgullet rett i rømmeboksen istedenfor å helle rømmen over i ei skål.

Jeg føler meg fin i kjoler med sjarm og historie – og særlig vintagekjoler, så klart.

Jeg føler meg gammel når jeg ser at folk som er født etter år 2000, nå får kjøre bil og stemme og sånt – hvordan er det mulig, når de alle er fjortiser?

Jeg føler meg skjør når jeg har lest, hørt eller sett for mye nyheter, når jeg har tatt inn så mye av andres virkelighet at jeg må verne om min egen.

Jeg føler meg sterk når jeg kan hjelpe noen som trenger det.

Jeg føler meg alene når jeg tar hensyn og er den eneste, for eksempel når alle andre presser seg fram for å komme inn på t-banen før folk rekker å gå av, og det virker litt som at fellesskapet er i ferd med å forsvinne.

Jeg føler meg betrygget når jeg mister noe på gulvet og fremmede hjelper meg med å ta det opp. (I mars mistet jeg en vante på vei ut av en butikk, og da var det tre forskjellige personer som signaliserte for at den ikke skulle bli liggende igjen, og jeg ble varm om hjertet.)

Jeg føler meg rik når jeg tenker på alle de fine folka jeg har samlet på meg i løpet av livet.

Jeg føler meg liten når jeg ser opp på stjernehimmelen i klarvær.

Jeg føler meg stor når jeg kan svare på noe som min sju år gamle niese spør om, og når hun tar hånda mi før vi skal krysse veien.

Jeg føler meg motløs når jeg tenker på klimakrisen og alle dem som ikke forstår, eller som ikke bryr seg om, at hele kloden går til helvete.

Jeg føler meg oppløftet når jeg så tenker på alt vi har fått til hittil, vi mennesker, og på at vitenskapen og verdenshistorien er full av eksempler på at det kan gå bra mot alle odds.

Jeg føler meg verdsatt når jeg kommer inn i et rom og får smil, klemmer og gode ord fra kjente jeg ikke har sett på en stund.

Jeg føler meg nyttig når jeg har bakt noe som faller i smak hos mange.

Jeg føler meg trist når jeg tenker på dem som fortsatt burde vært her, men som ikke er det lenger.

Jeg føler meg bedre når jeg kjenner at jeg fortsatt har dem med meg.

Jeg føler meg sett når rollefigurer i filmer, serier, spill og bøker sier sånt som jeg kunne sagt selv, men ikke trodde at andre også tenkte.

Jeg føler meg ubrukelig når jeg går for å handle og lar lista ligge igjen på kommoden i gangen.

Jeg føler meg kapabel når jeg finner de rette ordene i jobbsammenheng, når jeg oversetter ting på en treffende måte og skaper flyt i teksten på skjermen, og kjenner at jeg yter originalen rettferdighet.

Jeg føler meg uovervinnelig når jeg har på meg oppvaskhansker eller arbeidshansker. (Jeg har såpass lett for å brenne meg eller få skrammer på hendene, at når jeg først kan håndtere alt mulig uten å tenke, er det som om jeg kan takle hva som helst. Faktisk skal jeg delta på dugnad i blokka nå i kveld, og jeg har hanskene klare!)

Håper dere føler dere bra i dag, mine venner!

– – – – –
In other words: All kinds of feelings I might go through in a day, and what triggers them. For an English version, please use the translation widget.