My September

Postet den 1. september 2025 av Synne Cinnamon

Ny måned på en mandag! Så oversiktlig og digg! Dette blir den første hele måneden vår i Tyskland, og jeg har lyst til å fylle den med fine ting.

Blant annet har jeg planer om å…

– Se München våkne mer og mer til liv etter sommerferien, for her i sør er det august som er den store feriemåneden. Jeg gleder meg til å kunne oppsøke diverse steder som har holdt stengt siden vi flyttet hit, men som gjenåpner i løpet av de to neste ukene.

– Smake meg fram og finne ut hvilken RitterSport-sjokolade jeg liker best. Et svært viktig prosjekt, så klart.

– Omfavne sensommerværet. Senere denne uka er det spådd over 25 grader i skyggen igjen, og jeg kjenner at det strider litt mot septemberfølelsen, hoho.

– Kontakte noen lokale lydstudioer, og høre om jeg kanskje kan bidra med litt stemme her eller der.

– Gå på loppemarked, for vi trenger fortsatt et par småting til leiligheten. For eksempel er jeg på utkikk etter en pent brukt radio, sånn at vi kan høre på nyhetene mens vi spiser frokost, slik vi pleier. Foreløpig bruker vi radiofunksjonen på TV-en, men det er mye hyggeligere å kunne skru på et faktisk, fysisk radioapparat! (Hilsen Synne på 124 år.)

– Utforske videre, reise til nye bydeler, gå nye gater, besøke nye biergartens.

– Sjekke ut Isarinselfest, som virker å være en slags München-versjon av Elvelangs, for dem som kjenner til det konseptet i Oslo? Dette foregår riktignok både på dagtid og kveldstid, gjennom ei hel helg, og jeg tror det blir en blanding av markedsboder, matservering, kunst og gratiskonserter. Sånne arrangementer skaper alltid stemning, og for oss som er nye i byen, er det fint å få med seg noen typiske innslag i kulturkalenderen.

– Delta på en offentlig vinpiknik i parken. Yessssss.

– Fortsette å sende bilder av alskens tullete ting jeg ser, i bybildet og på butikken, til venner og familie. Det dukker opp så mye rart, haha, og det tyske språket byr på så mye uventet, så det er en stor kilde til humor i hverdagen.

– Spise god mat (forhåpentlig) ute i nærområdet, for det er fremdeles mange restauranter vi ikke har vært på ennå. Her spiser folk som regel middag senere enn hva vi er vant til, så det er alltid bord til oss.

– Begynne på ei ny bok, kjøpt på en bruktbokhandel som kun selger engelske bøker! Sånn flaks at vi har en slik innen gangavstand.

– Oppleve Oktoberfest! Dette har jeg hatt lyst til i femten år, og nå får jeg muligheten til å gå dit som innbygger i München, ikke som turist! Det braker løs den 20. september, og så blir det full rulle i 16 dager i strekk. Jeg ser for meg å ta turen til festivalområdet på dagtid og på hverdager for å unngå de aller største folkemengdene, og jeg håper å få et inntrykk av hvordan de lokale forholder seg til denne enorme feiringen. (De kaller den faktisk for Wiesn, ikke Oktoberfest, så vi kan jo begynne der.) Fy søren, dette blir kjempespennende!

– Kikke litt i skobutikker og prøve å få byttet ut noen utgåtte skopar. Jo, nå mener jeg det. Nå skriver jeg det her, sånn at jeg må gjøre det.

– Ha bryllupsdag for tredje gang, og forhåpentlig markere anledningen på en eller annen passende måte.

– Få besøk fra Norge! En av mine eldste og nærmeste barndomsvenninner kommer til byen mot slutten av måneden, og jeg gleder meg sånn!

Ikke rart jeg har tro på september, vel! Har du noen hyggelig planer som du vil dele?

– – – – –
In other words: My plans and wishes for September, our first full month in Munich.
For an English version, plese use the translation widget.

A new neighbourhood

Postet den 28. august 2025 av Synne Cinnamon

Det er intenst fint å kunne meddele, etter tre uker med aktiv utforskning, at vi har skutt gullfuglen på nabolagsfronten. Boligmarkedet i München er beryktet, og det var skikkelig vanskelig å finne et sted å bo. Derfor var jeg lenge redd for at vi ville måtte ta til takke med en leilighet langt utenfor bykjernen, og nærmest pendle inn fra en liten forstad hver dag, men så endte vi liksom opp på Grünerløkka? Vi har byen rett utenfor døra, det er varierte tilbud og mye aktivitet overalt, og samtidig er gata vår litt tilbaketrukket, slik at vi kan ha vinduene åpne om natta. Jeg føler meg så heldig, for det var akkurat dette vi ønsket oss. Vi flyttet jo til München fordi vi ville bo her, og nå har vi drøssevis med muligheter innen gangavstand, pluss at vi har gode kollektivforbindelser rett i nærheten. Full klaff, rett og slett.

Leiligheten vår ligger i Maxvorstadt, litt nordvest for sentrum, og her kommer det et lite lass med bilder! De er alle tatt i løpet av disse første tre ukene, i ulikt vær og til forskjellige tider på døgnet, så lyset i bildene varierer en del. Det får bare være, tenker jeg, for sånn er det jo i virkeligheten også!

Ekstra fint lys var det her en kveld, over ei fargerik gate med ei fin kirke i enden.

Vi tok en nærmere titt på kirkebygget og fant ei fin dør også!

Vi har en park like rundt hjørnet, og det er alltid kjekt.

Is på en benk slår aldri feil – hvis man klarer å vente med å spise opp alt til man får satt seg ned, da.

Det er mange små butikker og bedrifter som holder til i denne bydelen. Sånt passer meg bra, for jeg har mer lyst til å støtte uavhengige aktører enn store kjeder. Man skulle jo absolutt ønske at man trengte noe i porselen når man har et porselensmakeri i nærområdet!

Ser man inn i bakgårdene der det pågår produksjon av noe slag, så er det ofte utstyr og verksteder der, i tillegg til uteplasser med planter og utemøbler.

(Legg merke til at noen har sittet her og tatt seg et par øl, hoho!)

På snakk om øl: Ti minutters gange fra oss ligger det et lite bryggeri, bare, med et lite tårn og litt pynt på, bare.

Altså, jeg får helt dånedimpen. München har mange slike praktbygg som er knyttet til ølbransjen, for de er så stolte av bryggetradisjonene sine her. (Det har de all grunn til, ettersom Tyskland – og Bayern, mer spesifikt – har vært helt avgjørende for utviklingen av europeisk øl, og er verdensledende på ølfronten den dag i dag.) Flere av de kjente ølmerkene har både bryggerier, restauranter og biergartens i vår del av byen, og det er ikke meg imot!

Ser dere trikkeskinnene nederst i bildet over? Det er gjerne sådd gress i trikketraséen, og det liker jeg. Generelt sett er det ofte mye grønt langs gatene, noe jeg bestandig setter pris på.

Vi får se hvor mange av buskene og trærne som beholder bladene sine når høsten og vinteren kommer.

Når man står midt oppi både flytting og studiestart, og man dessuten trenger litt tid på å bygge opp basislageret på kjøkkenet sitt, så er det kjekt å ha mange middagsmuligheter innen rekkevidde. Vi har spist ute en hel del siden vi kom hit, og det er mye å velge i. Den vietnamesiske restauranten nede på hjørnet er veldig bra.

Den er tilfeldigvis vegansk også – vi bor liksom på Grünerløkka, som sagt!

Vil man ha noe mer tradisjonelt, så trenger man ikke lete lenge. Fire minutter fra leiligheten vår ligger det tyskeste stedet man kan tenke seg, haha!

Her serverer de klassisk husmannkskost som schnitzel, kartoffelsuppe, weißwurst og knödel, og man kan runde av med en apfelstrudel, selvfølgelig. Vi har foreløpig bare spist her én gang, men maten var ordentlig god, så vi går sikkert tilbake etterhvert. Foreløpig prøver vi å sjekke ut flest mulig forskjellige steder; vi er tross alt i den modusen!

Vi har også besøkt en del av de lokale kneipene som ikke har mat, for brune buler er jo noe av det beste jeg vet, hoho. Da vi oppdaget en metallbar i nærheten, så ble det naturligvis en tur dit også. Der spiller de god musikk og serverer ølen i sånne tradisjonelle krus, med litt gratis snacks ved siden av.

Dessuten fikk vi smake på et bayersk brennevin som var mer gøyalt enn det var godt, men det er jo litt av moroa?

Den kontinentale sjarmen, som jeg alltid har vært så svak for, gjør seg stadig gjeldende – blant annet i form av murdekor, blomsterkasser, keramikkrukker, treskodder og klatreplanter. Jeg blir alltid glad av fine fasader!

På dette siste bildet ser man at det står noen ting ute på fortauet, og det er ikke søppel, det er sånt som gis bort! Det har vist seg å være en skikkelig fin greie her, at folk kvitter seg med sånt de ikke trenger ved å sende det videre. Helt etter mitt hjerte, faktisk!

Tyskland er et av disse landene som driver med dubbing av film for voksne. Jeg synes den tradisjonen der er så dum at jeg knapt har ord for det, men så driver jeg tross alt med rivalen teksting, da… Uansett: Det er ofte en utfordring å gå på kino i slike land, fordi de som regel bare viser disse dusteversjonene sine. Derfor ble vi veldig glade da vi snublet over en kino som viser originalversjoner! Enda gladere ble vi da vi fant ut at de hadde plassreservasjon også, for det er heller ikke vanlig i alle land, og det er også skikkelig irriterende for oss nordmenn. Altså har vi tatt en kinotur allerede, og stedet er helt nyoppusset og tilbyr god beinplass, og de selger popkorn med sjokoladetrekk, noe jeg aldri hadde sett før. Ti av ti poeng.

Det var en regnværskveld vi gikk på kino, men ellers har vi hatt veldig mye sol og fine temperaturer hittil, så det har vært skikkelig høysommerstemning i nabolaget.

På de varmeste dagene har vi måttet oppsøke skyggen og kjøle oss ned. Lyst øl og salte edamamebønner, det passer ypperlig.

Foreløpig har vi utforsket mye til fots, men det er kjempemange sykler i omløp her, pluss motoriserte tohjulinger av alle slag. De står parkert overalt, mer eller mindre i veien… Det er også mange sånne stativer og automater for papiraviser rundt omkring, noe som føles litt nostalgisk i 2025.

En liten skål til kvelds ute i parken, det er hyggelig – og her er det helt legitimt, for de har ingen regler mot alkohol på offentlig sted, og man kan kjekse med seg en kald øl fra en hvilken som helst kiosk. Det er helt dagligdags at folk går med ei flaske i hånda på gata, for eksempel. (Den må ikke nødvendigvis inneholde alkohol, da, for utvalget av alkoholdritt drikke, både øl, vin og cocktails, er mye bedre her enn i Oslo. I akkurat dette tilfellet ble det én med og én uten alkohol for vår del, for vi prøver å smake på mest mulig forskjellig.) Ofte har de skikkelig fine etiketter!

Når vi har tilbragt enda en fin aften ute på oppdagelsesferd, og sola til slutt går ned over hustakene, så kan det se sånn ut fra stuevinduet vårt.

Som sagt: Jeg føler meg så heldig. Jeg er sliten og språkforvirret til enhver tid, men jeg er så glad for å være her, rett og slett.

Takk for at dere vile være med på en rundtur i våre nye kvarter! Det vil nok ta litt tid før det mentale kartet mitt kommer helt på plass, men det er en glede å gjøre seg kjent i disse omgivelsene!

– – – – –
In other words: A look at our new surroundings, which I’m really enjoying getting to know. For an English version, please use the translation widget!

Our humble abode

Postet den 20. august 2025 av Synne Cinnamon

På tide med noen bilder fra hjemmefronten! Vi bor i en loftsleilighet i en bygård fra rundt 1950, en møblert leiebolig på omtrent førti kvadrat, og slik så den ut da vi flyttet inn!

Siden da har vi bodd oss til og flyttet litt rundt på ett og annet, for det er liksom noe med å gjøre omgivelsene til sine egne, men jeg tenkte det var greit å vise dere utgangspunktet. Dette er altså den nye rammen rundt dagliglivet vårt!

Det er kjekt med et vindu på hver side av bygget, slik at vi får gjennomtrekk og godt med naturlig lys, og vi har et fint overblikk på begge kanter.

Vi har også tilgang til en hyggelig bakgård, og på benken ved lekeplassen kan man sitte i skumringen og drikke limonade og tenke over tingenes tilstand.

Vi kan se på disse bildene som illustrasjoner til den lille statusrapporten i forrige innlegg, forresten, siden jeg ikke fikk lastet opp bilder da. Etter noen dager med lånt undertøy og forslåtte tær falt ting litt mer til ro.

Nå har vi stort sett lært oss hvor de skarpe kantene er, og vi har fått skaffet til veie alt det viktigste, og så kan vi ta resten litt etter litt. Nå jobber vi med å lage systemer, med å finne hverdagsrytmen. Hvordan bør søppelsorteringen foregå, hvor kan vi oppbevare rene kjøkkenhåndklær, hvilket program skal vi bruke på oppvaskmaskinen? Vi har kjøpt kluter i alle regnbuens farger, og vi driver og finner ut av hvordan vi får mest mulig ut av plassen i det kjøttlille kjøleskapet vårt.

Tyske matvarer er så tyske, haha!

Foreløpig spiser vi lunsj sammen hver dag, og det er hyggelig. Det er jo bare oss to her – vi har ikke noe sosialt nettverk i denne byen i det hele tatt. Med tida blir vi sikkert kjent med folk, og jeg har faktisk fått en melding fra en tysk bekjent fra et tidligere utenlandsår, så vi skal ta en øl på lørdag. Vi gikk i samme klasse i Paris i 2012/2013, og nå bor begge i München! Jeg har også kontaktet en annen, enda eldre bekjent som nå tilfeldigvis holder til her, og vi skal møtes senere i måneden. Vi hang sammen da vi begge var utvekslingsstudenter i Irland i 2004/2005. Tenk å kunne treffe igjen folk man ikke har sett på ti og tjue år, fordi man plutselig befinner seg i samme by… Livet er uforutsigbart og mangslungent, dere!

Å, vent, det er ikke bare Jonasflotte og meg. Min lille kompis Figaro er også på plass, for han har fulgt meg siden jeg var elleve og vært med på alle mine tidligere eventyr, så han bor også utenlands for fjerde gang.

Denne fyren ser alltid en anelse skeptisk ut, men jeg er ganske sikker på at han trives godt, han også.

– – – – –
In other words: Some photos from our flat! We are working on settling in, creating systems and making the most of the space in the tiny fridge, haha.
For an English version, please use the translation widget.

Notes from a move

Postet den 13. august 2025 av Synne Cinnamon

Hei fra München, mine venner! Nå sitter jeg ved skrivebordet på soverommet i mitt nye hjem, og jeg hører Jonasflotte pusle med noe ute i stua, og så gikk det nettopp forbi en hest med kjerre forbi utenfor vinduet, så det klapret fint mellom husveggene i gata. Dette er den første dagen jeg har åpnet laptopen siden vi kom hit, og jeg får ikke overført bilder fra kameraet helt ennå, så her kommer et innlegg med bare tekst, en liten stemningsrapport fra flytten.

Vi ender opp med å være våkne gjennom absolutt hele natta før flyet går, fordi enkelte uforutsette hendelser gjør at vi blir liggende mange timer bak tidsskjemaet vårt. Vi tar med oss to store kofferter og en ryggsekk hver, vi får en gratis kaffe på flyplassen akkurat når vi trenger den som mest, vi kjøper med oss akevitt heller enn melkesjokolade som vårt lille stykke Norge, og så forlater vi fedrelandet for denne gang. Jeg feller bare noen få tårer når vi letter, litt fordi det er trist å tenke på dem vi reiser fra, og litt fordi det er fint å tenke på alt vi reiser til, og litt fordi jeg er utslitt, hoho.

Vi skjønner fort at det ikke blir noe soving på flyet, for vi sitter midt oppi en gjeng karer med like t-skjorter og nordnorsk dialekt, som allerede har fløyet fra Harstad og tatt noen øl, og som fortsetter inntaket i et imponerende tempo. Det viser seg etterhvert at det ikke er en fotballgjeng, slik vi først trodde, men et mannskor! De er på vei til en tysk musikkfestival, og selv om de er bråkete, så er de også veldig blide, og dessuten er de dødsflinke – det hører vi umiddelbart når de går i gang med å synge en serenade til flyvertinnen.

Vi venter på den siste kofferten, den ene min, men den kommer aldri. Til slutt dukker det opp en beskjed på skjermen, og vi må henvende oss på hittegodskontoret og fylle ut et skjema, for halvparten av bagasjen min har forsvunnet på veien.

Vi sitter i drosjen på vei fra flyplassen, og det føles som at bilen beveger seg ganske fort, så jeg kaster et blikk på speedometeret. Der står det 151 km/t. Vi ligger på autobahn, så klart, hvor det er fri fartsgrense, og sjåføren tar alt med knusende ro, helt uten å vite at jeg aldri har kjørt så fort i hele mitt liv. Når vi kommer fram til vår nye adresse, der vi bor i sjette etasje uten heis, er det egentlig helt greit å ha tre kofferter istedenfor fire – det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Vi låses inn i leiligheten vi skal bo i, og det er en lettelse å se at den er like fin som på bildene. (Vi har brukt en internasjonal tjeneste som gir leietagere visse rettigheter hvis ikke alt er som det skal, men det er fortsatt litt skummelt å forplikte seg for et helt år uten å ha vært på visning. Hva om lufta der inne kjennes innestengt og usunn? Hva om man får en ubehagelig følelse, liksom? Hva om det lukter rart der?) Faktisk er rommene større enn vi hadde trodd, og kjøkkenet er enda bedre utstyrt enn forventet – her er det jo vinglass allerede! Det passer ekstra bra, for utleieren har med seg ei flaske vin til oss, og han virker som en ordentlig real fyr. Han viser oss rundt og forklarer hvordan ting fungerer, og jeg merker at følelsen er god, og det lukter bare grønnsåpe.

Vi tar vår første handletur for å fylle opp kjøleskapet og kjøkkenhylla med helt grunnleggende matvarer. Kaffe, frokostblanding, melk, pasta, brød, ost, egg. Jeg må le høyt av tullete tyske navn på enkelte ting, og vi bruker en evighet på å finne en appelsinjuice som ikke er tilsatt sukker. Hun bak kassa hilser oss med et «Gruss Gott», som er veldig typisk for Bayern, og det begynner å gå opp for meg at hverdagslivet vårt nå skal foregå her.

Vi spiser vår første middag på et tradisjonelt sted et steinkast unna leiligheten, og vi bestiller hver vår lokale øl til, og vi har vært våkne i 36 timer i strekk, og vi er like slitne som vi er fornøyde.

Vi bruker de neste dagene på å gjøre oss kjent i vårt nye nabolag, og på å tråle i butikker etter sånne småting som man knapt tenker over før de mangler. Vaskekluter, kleshengere, oppvaskmiddel, post-its, hyssing, fyrstikker. Bydelen føles veldig levende, det skjer ting på alle kanter, og det er mange bakerier, kaféer og spisesteder å velge blant når vi trenger påfyll. Det ligger også tre forskjellige isbarer i området, noe som er helt optimalt, siden det er full sommer med sol og tredve grader hele tida. Det ene stedet har en is med marsipan som er det beste jeg har smakt på lenge.

Vi finner ut at jeg kan låne undertøy av Jonasflotte inntil videre, for alt mitt ligger i kofferten som er borte. Har man miniskjørt på seg, slik jeg gjerne har når det er varmt i været, så er det egentlig bare praktisk med boxershorts under. Skoene er det verre med, og jeg kan ikke traske rundt i det samme paret i lengden, men jeg liker ikke å kjøpe sko i utgangspunktet, og i hvert fall ikke med tidspress og slitne, varme, hovne føtter etter flytur og mange titusener av skritt, så jeg prøver å være flink til å ta pauser og legge beina høyt.

Vi slår hodet i skråtaket, sparker borti stolbein og dørterskler og prøver oss fram med ulike innstillinger på vaskemaskinen (som selvfølgelig er plassert på kjøkkenet). Vi skriver lange handlelister for så å la dem ligge igjen hjemme, glemmer at vi må ta ut kontanter, bærer tunge poser opp trappene og får trevler i hendene. Vi har skrammer over hele kroppen, og vi klarer ikke å få i oss nok vann, men vi koser oss med å stable en ny tilværelse på beina.

Vi er snille med oss selv og med hverandre, og vi kjøper alt sånt som vi gjerne skulle hatt enklere og billigere tilgang på i Norge; tunfiskpålegg, øl på glassflasker, pistasjkrem, sjokolade med yoghurtfyll (hvem andre husker Soho?) og varianter av kremost og pesto vi ikke kjenner fra før.

Vi ser sola gå ned over hustakene, det mørkner tidlig om kvelden, og det er ikke gardiner på soverommet. Ingen har innsyn, og da er denslags unødvendig når natta er bekmørk om sommeren også.

Vi får en leveranse på døra etter tre dager, og det er den siste kofferten min, og alt er i orden med innholdet, og gleden er stor.

Herlighet, nå bor vi her! Det føles fenomenalt!

– – – – –
In other words: A little report from our new home and our move here. We live in Munich now, and it feels phenomenal!
For an English version, please use the translation widget.

Let’s go, Germany!

Postet den 6. august 2025 av Synne Cinnamon

Nå tar jeg straks kofferten fatt, og neste gang vi snakkes, bor jeg i et annet land!

Jeg ser nok ikke akkurat sånn ut den dagen vi flytter, for dette bildet ble tatt sist jeg hadde pakket en koffert, et par uker tilbake. (Dette er altså et sånt forhåndsinnstilt innlegg som publiseres automagisk, ettersom alt står på hodet for tida.) Da skulle vi på overnattingsbesøk, midt i hetebølgen, etter en rask og behagelig togtur til Hamar. Denne gangen blir det nok mye mer bagasje og mye lavere glamourfaktor, om man kan si det slik… Jeg ser vel heller for meg at jeg kommer fram og har vondt i hender, føtter og rygg etter å ha drasset rundt på tre tunge kolli, at jeg er rød i øynene etter flere sene kvelder og tidlige morgener (og kanskje til og med noen tårer), at jeg har skrubbsår og blåmerker både her og der, og at jeg har flekker på skjørtet etter å ha sølt sjokolade på flyet, muaha.

Poenget er i hvert fall at jeg bare trenger litt tid på å fullføre dette Oslo-kapittelet og starte på München-kapittelet, og så høres vi igjen når Jonasflotte og jeg har fått det grunnleggende på plass i vårt nye hjem. Ønsk oss lykke til! Auf Wiedersehen!

– – – –
In other words: Our move is happening, so this is one of those pre-planned posts, and I definitely don’t think I’ll look anything like this on the day, haha. (The photo was taken a few weeks ago, on a breezy overnight stay with wonderful weather.) Anyway, now I just need some time to close this Oslo chapter and start the Munich chapter, and then get the basics up and running in our new home. The next time you hear from me, we’ll be living in a different country! Wish us luck!

My August

Postet den 1. august 2025 av Synne Cinnamon

Vet dere, årets sommerferie ble akkurat det jeg ønsket meg, så nå føler jeg meg klar for nye utfordringer, og det er nettopp denslags denne måneden kommer til å by på. Det nederste bildet er fra en annen flytteprosess som pågikk i august, men denne gangen kommer vi til å ha møbler både der vi flytter ut og der vi flytter inn, så det er en oppgradering! Ellers er tida framover preget av mye usikkerhet, men noen konkrete planer har jeg likevel.

Jeg ser for meg å…

– Gå til frisøren og få skikk på det viltre sommerhåret mitt.

– Se Happy Gilmore-oppfølgeren som har dukket opp på Netflix, sånn for nostalgiens skyld. De fleste som på noe tidspunkt har spilt golf, slik jeg gjorde i ungdommen, har et forhold til den første filmen!

– Tilbringe denne helga på Finnskogen med storfamilien, som alltid. (De som har hengt med lenge her inne, husker kanskje denne tradisjonen, og den har fått egne innlegg blant annet her og her!) Det blir ekstra fint å treffe alle sammen før vi reiser, og vi tar bussen om en time.

– Ha min siste Lunsj med Synne-sending. Jeg avslutter dette prosjektet etter to år, med episode nummer 100! Det føles fint å kunne runde av med et realt jubileum, hoho. Bli gjerne med på mandag klokka tolv, om du har tid og lyst!

– Pakke og donere og kaste og vaske og jobbe meg gjennom alskens lister, og være litt snill med meg selv mellom slagene, som seg hør og bør.

– Sjekke ut de nye sesongene av Wednesday (Netflix), The Bear og It’s Always Sunny in Philadelphia (Disney+).

– Dele ei flaske champagne med han jeg liker aller best, for å feire alt vi har fått til og alt som ligger foran oss.

– FLYTTE TIL UTLANDET IGJEN, BARE SÅNN FORDI, SAMMEN MED MIN KJÆRE. Fy søren, dette føles helt uvirkelig, men det skjer i neste uke! Vi har kjøpt oss énveisbilletter, og vi flyr avsted med 70 kilo bagasje hver, og det neste året blir hverdagen vår en helt annen. München, nå kommer vi snart!

– Bo meg til i en ny leilighet, utforske et ukjent nabolag, skaffe basisvarer til matskapet, lære meg linjenummer på trikk, buss og bane, fylle ut skjemaer og møte opp til timesavtaler, bli kjempesliten og sannsynligvis kjempeforkjølet, få meg lånekort på biblioteket, lete i bruktbutikker etter vinglass og grytekluter, finne ut hvilken lokal kneipe som blir vårt nye stamsted, gå meg bort, smake meg fram til den beste kaffen og prøve å henge med på tysken jeg hører rundt meg. Det blir så utrolig spennende, alt sammen.

Håper dere også får en fin august, enten det er små eller store eventyr som venter!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for this very unpredictable and very different August!

Summer ’25, so far, in 25 snaps

Postet den 17. juli 2025 av Synne Cinnamon

Du vil ha en stor dose julistemning, sier du? Skal bli!

Her kan vi skilte med hyttetur på fjellet, is og bading, balkonglesing og takterrassefontene (!), trivelige treff i fine leiligheter og på sjarmerende uteserveringer, mye godt i glasset, fargerike blomster og fristende mat, høye temperaturer og lave skuldre…