Jeg tenkte dere skulle få ta en titt på det nye Kaizers Orchestra-albumet, som jeg har hørt minst tre ganger om dagen den siste drøye uken, og som jeg blir mer og mer glad i. Det kom i posten forrige fredag, og litt om bakgrunnen og ventingen kan du lese her.

Konvolutten var adressert for hånd…

Inni lå denne skjønnheten…

…som kan brettes ut i to omganger og beundres masse.

CD’en huser et utrolig stemningsfullt album…

…med låttitler som disse.

Søstrene Suse er glade i melkeprodukter som setter en spiss på søndagsmiddagen. På Tine-boksene er det små kokkefjes som forteller deg hva innholdet i boksen ikke bør brukes til. «Kan ikke vispes», «kan ikke kokes», og så videre.

Når det gjelder crème fraîche, finnes det bare én begrensning:

Haha! Vær advart! (Vi spiser og koser oss med god samvittighet.)

I aften skal jeg se den nye Disney-filmen og høre på radio, hoho! Det blir en fin avslutning på helgen.

Fortsatt god søndagskveld!

Lørdag for en uke siden var det intern mini-festival på Radio Nova. Det skulle egentlig bare være fest, slik det ofte er, men noen fikk en liten og spontan idé som etterhvert vokste seg stor og mangfoldig. Slik kan det gå! Jeg fant frem en band-skjorte og noen glowsticks og var plutselig klar for festival!

…som etterhvert ble inntatt av band og artister av ulike typer og størrelser. Om man likte det man så, kunne man kjøpe festival-merchandise (fra en eske som inntil samme dag var merket «gjenglemte greier»).

Mellom konsertene kunne man slappe av på camp-området, som var av den lett ruftsete typen, slik seg hør og bør…

…og som hadde egen kosekrok.

Man kunne dessuten kjøpe seg pølser (eller veggis-ostesmørdbrød) fra en bod med discokule og slush-maskiner…

…eller spille radiobingo.

Det var mange festivaldeltakere i alle rom…

…og et godt, gammelt arkadespill utenfor toalettene, i tilfelle kø…

 …med verdens søteste dino som holdt deg med selskap.

Vi fikk festivalbånd, så klart, for det hører med, og kunne dermed bevise at vi hadde opplevd (og overlevd) Novanatt 2011.

Vi trives på Radio Nova, det er ikke rart, og det høres på lufta! Ta gjerne en tur innom fm 99,3 eller radionova.no/lytt mellom tre og fire i morgen, for da er jeg i studio med Sorgenfri. Gleder meg!

Fortsatt god helg!

Nå er det varmegrader. Det var bare et spørsmål om tid før hovedstaden ble forvandlet til et glatt, grått og vått risikoområde. Vårens tidligste stadier er ikke så morsomme, men det er godt å vite at vi går varmere og lysere tider i møte!

Jeg er likevel glad i vinteren. Veldig glad i vinteren, egentlig.
Her er ti ting som jeg kommer til å savne når vinteren er over:

– Folk på gaten med ski og snøbrett, på vei til nærmeste nedfart.

– Kalde kyss og klemmer når kjæreste eller venner kommer inn fra kulden.

– Den blå timen.

– Appelsiner og klementiner som er helt på høyden.

– Overgangen til vintertid. En dag med 25 timer? Ja, takk.

– Snøhuler.

– Varmt drikke. Te, kakao, gløgg. Dejlig.

– Mørket, faktisk. Jeg sover så godt om vinteren, og jeg tenner sikkert tusen lys i løpet av en sesong, og liker dessuten at man kan legitimere enormt kakao-inntak med «det er så mørkt ute».

– Røde og varme post-kulde-kinn etter en hel dag utendørs.

– Selve snøfallet. Ta en titt på denne videoen, og prøv å fortelle meg at dette ikke er noe av det fineste som finnes:

Noe jeg har glemt?

Jeg er veldig klar for vår og varme, men likevel:
Vinter, altså. Det funker for meg.

Da jeg gikk med posten på lørdag, lå det helt spesielt lys over byen. Det var halvveis overskyet og litt disig, og alt så eventyraktig ut.

Som de gule husene på toppen av St. Hanshaugen…

…og den flotte og fredelige gravlunden…

…og selv oppgangene ble finere i det uvanlige lyset, som skinte inn gjennom vinduene og gjorde trappene litt magiske.

Etterhvert klarnet det opp, og solen tok tak, og «lysfontenen» på St. Olavs plass funklet enda mer enn vanlig.

På et hjørne sto dessuten en enorm polkastang. Lyst på noe søtt?

Egentlig skulle jeg hatt fri førstkommende lørdag, men jeg skal jobbe likevel, for å få fri på fredag 19. februar i stedet. Da er nemlig Søstrene Suse i Tyrkia. Vi pleier å ta en tur dit på denne tiden av året, for å spille golf og nye livet med venner og familie. Blir godt med et lite avbrekk etter den hektiske siste måneden!

Skal du noe fint i vinterferien?

I juleferien var Søstrene Suse på vinsmaking. Det var litt slik:

Godt brød, god ost og god vin, det er ikke meg imot! All vinen vi smakte på var italiensk og kom fra små vingårder, og selv om ikke alt er å finne på Vinmonopolet, har vi bekjente som vil begynne med import. Praktisk!

Før vi fylte glassene, fikk vi en liten innføring i vinområder, druetyper, klassifiseringer og lukt/smak. Jeg er absolutt ingen vinkjenner, så det var spennende å lære litt. Jeg er mest glad i hvitvin foreløpig, og har i flere år pleid å ta et glass eller to på tirsdager, til enten Desperate Housewives eller Grey’s Anatomy. Jeg har smakt meg igjennom ganske mange land og druetyper etterhvert, men jeg har aldri gått systematisk til verks. Nå som jeg vet litt mer, bør jeg kanskje legge om litt?

Jeg vil uansett anbefale en vin, som jeg kjøpte uken etter vinsmakingen, inspirert av det jeg hadde lært. Den var virkelig helt spesielt god. Den vant bronsjemedalje i Decanter, en verdensomspennende vinkåring, så sent som 2010. Om du liker hvitvin, kan du sjekke ut Duca del Frassino Soave Classico 2009. Nam.

I morgen begynner Oslo Vinfestival, som arrangeres for første gang i år. Vin og glede tre dager til ende, dette blir spennende.

Skål! Eller «cin cin», om du vil!

Denne helga har en god venn av meg vært på en svipptur til Paris. En kjent og søt bloggerinne flytter dit i dag, og en annen god venn av meg har bodd der i over et halvt år allerede. Det var denne sistnevnte flottingen jeg besøkte i november, og nå som det er Paris på alle kanter, har jeg gravd litt i bildene fra i fjor. Det tok såpass lang tid å gå igjennom dem, og jeg var såpass opptatt med eksamen før jul, at det ikke ble så mye blogging som jeg hadde håpet. Jeg fortalte dere litt om den første tiden og innkjøpene jeg gjorde, i hvert fall! Her kommer mer snacks fra nydelige Paris.

Vi fant Post Café! Haha! Jada, jeg er postnørd, og jeg liker det.

Vi fant også en ENORM bruktbutikk i et nedlagt teater. Magisk!

Vi oppdaget kirker og andre flotte bygg overalt…

…vi bodde i en gammel og staselig bygård med fine detaljer…

…og vi spiste crêpes salées og drakk te, så klart. På små fortauskaféer, så klart. Med rutete duker på bordene, så klart.

Nok et nerdefunn: Rue Nicolas Flamel! Om du ikke kan plassere ham, så les den første Harry Potter-boken om igjen.

Musée d’Orsay er et galleri jeg har villet besøke i minst seks år. Det var utrolig, akkurat som jeg hadde håpet!

Georges Pompidou-senteret er også flott, selv om både synet fra utsiden og kunsten på innsiden er litt annerledes.

Metro-skiltene er som tatt ut av eventyrfilmer…

 …og man slipper ikke unna disse to sjarmtrollene, som tar seg fantastisk godt ut i kveldssol. Det er tross alt Paris, folkens…

…og når vi først er i det parisiske hjørnet: Husk at dersom du har lyst, kan du følge «Sostrene Suse» med Bloglovin’.