Det er Valentinsdag, enten man vil eller ikke. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne dagen. Kanskje er det et ekkelt påskudd som handelsstanden fyrer oppunder for å få forelskede mennesker til å kjøpe kort og sjokolade (og for å få alle andre til å kjøpe bare sjokolade), eller kanskje er det fint at man minnes en mann som avsluttet sine forbudte kjærlighetsbrev med «din Valentin». Uansett så føler jeg ikke at jeg behøver en spesiell dag for å gi oppmerksomhet til kjæresten min eller andre jeg er glad i. Likevel: Det forventes etterhvert at man markerer denne dagen på et eller annet vis. På Blindern kunne man kjøpe kjærleiksbrownies i dag. Jeg falt for fristelsen, høhø.
Jeg har ikke tid til å se Jonas min på mandager, og i hvert fall ikke denne mandagen, ettersom Søstrene Suse reiser til Tyrkia i natt. Derfor feiret vi på forskudd og i liten skala i går kveld.
Litt rødt papir og en hjerteklype gjør seg i slike sammenhenger…
…og Lovehearts er en klassiker, men hva har skjedd med teksten på dem? Romantikk er visst ikke hva det en gang var!
Jonas og jeg lagde og spiste middag, drakk vin og så film i går. Det ble en fin kveld, som like gjerne kunne vært en hvilken som helst annen kveld, men som liksom var Valentinsdagen vår.
Vi så Julie&Julia, som jeg lenge har villet se, en annerledes og overraskende film om ambisjoner, rastløshet, kjærlighet og smør. Den viste seg å være verdens kanskje koseligste. «Feel good»-faktoren slo inn etter omtrent 20 sekunder og varte hele filmen igjennom.











































