I dag skal jeg leke i studio med Sorgenfri fra tre til fire, og i går gikk jeg med lørdagspost. Posten skal frem, stort snøfall til tross!

På en bakketopp med utsikt over Grünerløkka ligger en gruppe gule hus. De har tre oppganger hver, og går man inn, finner man gammeldags interiør med blanke fliser i varme farger.

Dessuten finner man sjarmerende detaljer…

…postkasser av den gamle, grønne (og litt kranglete) typen…

…og ganske mange eldre beboere, tror jeg.

Disse husene ble bygget i 1930-årene, og har vært mer eller mindre de samme siden. Det er visstnok spilt inn flere filmer i disse oppgangene, blant annet Ole Aleksander Filibom-bom-bom fra 1998. Gårdsrommet i midten er nydelig om sommeren, med popler og blomster og benker, og ble kåret til «byens triveligste» i 1999. Her er en Aftenposten-artikkel om det hyggelige nabolaget!

Så litt sladder: En av de enslige mennene på ruten min, som har bodd på samme sted siden jeg begynte i januar i fjor og som jeg synes virker som en fin fyr, har nå fått seg samboer. Det kan selvfølgelig være en venninne eller en søster som har giftet seg til et annet etternavn, men jeg velger å tro at det er kjæresten hans, og at de vil leve lykkelig i alle sine dager. Hurra for dem!

Jeg skulle gjerne sett Oscarutdelingen i natt, altså. NRK overfører direkte fra kl. 22.50 i kveld, men ettersom jeg skal opp tidlig og ha flere forelesninger i morgen, får jeg sjekke resultatet i morgen ettermiddag. Jeg heier på Dragetreneren, Harry Potter, Iron Man 2, Inception, TRON: Legacy, Tangled og Toy Story 3 (de fleste nerdefilmene, med andre ord) samt The King’s Speech og True Grit (selv om jeg ikke har fått sett dem ennå). Hvilke er dine favoritter?

Aller først: Tusen takk for alle gratulasjoner! Dere er best!

Gårsdagen var grå (med mindre man tar utgangspunkt i alle kaffekoppene jeg drakk – i så fall var den helsvart!). Det var mildt og vått ute, og det er VM-kaos i sentrum, så alle folkene resulterte i store mengder sørpe. Ikke noe problem så lenge man har tette sko og spenst til å hoppe over de verste vanndammene!

Nå er Ben&Jerry’s-isbaren på plass på Karl Johan. Den åpnet på onsdag, til glede for alle tilreisende og alle fastboende og alle som liker is og alle som liker belgiske vafler og ALLE, egentlig.

Det skjer smakfulle ting i Lille Grensen også: Der åpner visstnok landets første tehus i løpet av måneden! Jeg vet ikke hva det innebærer ennå, men jeg håper på en velutstyrt salong som henter inspirasjon fra for eksempel London og Paris. Blir spennende!

Før jeg tok turen hjem, gikk jeg innom Nespresso på Egertorget for å skaffe enda mer kaffe. Alltid en fargerik glede!

 

Ikke alle der ute har prøvd å svinge en kølfkølle eller besøkt en golfbane. Noen har inntrykk av golfen som en snobbete og utilgjengelig idrett, i stedet for en folkelig, sosial og utrolig inspirerende aktivitet. Jeg tenkte å vise dere noen bilder fra golfbanene i Tyrkia, hvor vi har boltret oss i uken som gikk, og hvor de små gledene og de store smilene dukker opp hele tiden.

Golfkøllene bor i en bag som man bærer eller triller med seg. Vår venninne Anne, som var med på turen, har en prikke-Mikke-bag!

Mikke går også igjen på Taran sin bag, i form av et kølle-cover.

Det er viktig å ta vare på utstyret sitt, men det er ingen grunn til at bagen skal se kjedelig ut! Jeg har en koalabjørn som cover, men han er trofast og ganske slitt, så han ville helst ikke fotograferes. Min bag er sort og helt ordinær, men har noen fine detaljer.

Banene er fulle av utfordringer, slik at man må tenke nøye igjennom hvert golfslag. For eksempel finnes sandbunkere og vannhindrere som man kan havne oppi. De er fine å se på, men ellers ikke særlig morsomme!

I vannet finnes gjerne fisk…

…og i trærne bor det kanskje sjeldne fugler i rare fuglekasser…

…og avhengig av hvor man er i verden, kan man også se for eksempel salamandere, slanger, skilpadder, ekorn, kaniner, katter og alligatorer i løpet av en golfrunde.

Så rusler man altså rundt i det grønne, sammen med folk man er glad i, blant morsomme dyr og fine blomster og sitrontrær…

…og blir man litt sliten, kan man slå seg ned på et benk, og så har man kanskje på seg skjørt, og så kan man drikke juice fra knøttsmå bokser og føle seg fem år gammel.

Det er ingen grunn til å skue hunden på hårene når det er snakk om golf. Bli i stedet kjent med hunden! Det passer selvfølgelig ikke for alle, for det er det ikkeno’ som gjør, men de aller fleste kan trives godt og more seg stort på en golfbane.

Hvem kan vel motstå sol og gress og frukttrær og kattepuser?
Ikke Søstrene Suse, det er sikkert.

Når klokken viser mindre enn fire, og man står opp, så er det ikke morgen, det er natt. Likevel er det alltid verdt det når man skal ut på tur. Jeg har skrevet litt om det før, da jeg dro til Paris i høst, om reisegleden. Det føles så bra å være i bevegelse, å være på vei til et annet sted; det kjennes så riktig å reise.

Tyrkia-turen var ikke noe unntak. Vi pakket og gledet oss og stilte vekkerklokkene våre. Taran fikset fjeset sitt på flytoget.

Vi tok en shot fra Nespresso-vidunderet før vi gikk hjemmefra, men det var likevel uvanlig godt med en kaffekopp da vi hadde funnet oss til rette ombord i flyet.

Vi var nok ikke alene om å være trøtte: Korrekturleseren hos Norwegian hadde visst blundet litt, hun også.

I flymagasinet var det passende nok artikler både om min favorittby London og om mitt elskede Irland…

Det er rart at man aldri blir lei av å se skylaget fra oversiden og snøkrystaller på utsiden av vinduet. Jeg blir aldri lei, i alle fall.

Jeg er ikke så glad i melkesjokolade lenger (jo mørkere, jo bedre!), men jeg tok en liten Stratos-sjokkis med meg da vi skulle ut og fly i forrige uke. «Det ligger i luften», som reklamen sier. Jeg er så enig, og jeg gleder meg allerede til neste flytur!

Så kom tirsdagen igjen, og vips! så var Søstrene Suse tilbake i Heimdalsgata. Nå er leiligheten preget av klær og kofferter, og vi har bare vært hjemme et par timers tid. Denne uken har jeg faktisk savnet å skrive; det blir fint å fortelle dere mer om turen i løpet av den kommende uken. Vi er nå vel hjemme, og vi har hatt det supert på golfferie i Tyrkia, og det er det viktigste!

Jeg skal ikke legge skjul på at det er ganske mye mørkere og kaldere i Oslo enn i Belek. Likevel er det fint å se snø og å kjenne klar og kald luft mot kinnene; jeg er jo vinter-entusiast.

Nå skal jeg finne frem et tulipanformet glass. Jeg tar meg et glass vin på tirsdager, det har jeg gjort de siste fem årene, og jeg skåler i selskap med enten legene i Seattle eller damene i Fairview (altså mens jeg ser på enten Grey’s Anatomy eller Desperate Housewives). Denne tirsdagskvelden blir ikke noe unntak, og etter en dag i transit smaker det ekstra godt med litt god vin.

Ha en fin tirsdagskveld, alle sammen!

Aaaaah. Ferie. Søstrene Suse er i Tyrkia med familie og venner. Sol og varme og vin, det er greia. Golf, gözleme, hummous og hamam!*

Vi sto opp klokka 03.30 natt til tirsdag og satte kursen mot Belek, en golfdestinasjon langt sør i Tyrkia. Først nå begynner vi å bli uthvilte, etter lange dager på golfbanen. Frisk luft og mosjon i seks timer daglig er godt for kropp og sjel og nattesøvn.

Det blir ikke mye blogging herfra, for internett-tilgangen er dårlig, og bilder får dere se senere. Vi bor i alle fall her…

…og vi golfer her. Fore!

Her skal vi fortsette å kose oss frem til tirsdag. Tjue varmegrader og strålende sol er en morsom avveksling fra ti minusgrader og snø. En forsmak på sommeren, rett og slett.

Jeg kom forresten til å tenke på at det ikke bare er vi som setter kursen mot Norge snart, men at to kjente og kjære merkevarer etterhvert vil etablere seg i Vikingriket. Jeg snakker selvfølgelig om Ben&Jerry’s iskrem og Starbucks kaffe, som kan varme oss opp og kjøle oss ned etter behov. Jeg sier «ja, takk, begge deler». Er man glad i iskrem, er det vanskelig ikke å elske Ben og Jerry, som i 30 år har delt sin galskap og glede med isspisere over hele verden. Nå er det vår tur, de åpner egen isbar på Paléet! Hva Starbucks angår, vil mange si at deres inntog er en trussel mot de små kaféene. Det skjer nok ikke før i 2012, men de har holdt på i førti år allerede, og man er ikke så populær over så lang tid om man ikke tilbyr god kaffe! God kaffe som er etisk dyrket og riktig tilberedt og som gjerne serveres med noe godt ved siden av (utvalget er uovertruffent!). Jeg håper Oslos baristaer tar utfordringen.

Inntil videre skal jeg fortsette å kose meg med de få Ben&Jerry’s-variantene som allerede importeres, som man kan få kjøpt hos DeliDeLuca og 7/11, og som gjør enhver dag til en festdag. Dessuten får man kjøpt Starbucks-ikaffe på de samme stedene. Nam!

Nå: Mer mat. Mer søvn. Mer kos. Mer ferie.

Fornøyde Tyrkia-klemmer fra Taran og Synne og resten av reisefølget. Storebror Gaute er den eneste som mangler. Vi savner deg!

Hva skjer hjemme? Har dere det fint?
God helg, alle sammen!

*Ordforklaring (hihi):
Gözleme – Tyrkisk lefse med ost eller annet fyll
Hummous – Kikertpuré med olje, hvitløk og sitron
Hamam – Tyrkisk bad