Da jeg gikk med lørdagsposten i helgen, var det grått fra morgenen av. Det gjorde ikke noe, for i Pilestredet Park finnes små brostensbekker som snor seg rundt, klare til å frakte vekk eventuell nedbør.

Dessuten hadde jeg støvler på, som fikk posere sammen med denne pene dørmatten jeg kom over.

Jeg leverte mange pakker fra inn- og utland, blant annet en som passet helt perfekt i postkassen. Føles alltid bra!

I Pilestredet Park finnes også mange flotte trær, og nå sto omtrent hele området i flor. Der var hvite blomster…

…rosa blomster…

…og noen trær som allerede var ferdige for i år, slik at det dannet seg grønne tepper på bakken.

Jeg så dessuten flere ballonger rundt omkring, så jeg regner med at noen feiret bursdag! Jeg blir glad bare ved tanken!

…og grønnest av alt var kanskje disse nyutsprungne bladene, som jeg har vist dere før. De er nemlig ikke bare kjempegrønne, de er i tillegg formet som hjerter. Naturen slutter aldri å fascinere.

Jeg må jobbe i landets fineste og festligste omgivelser!

Når det er fint vær på lyse vårkvelder, synes jeg det er ekstra hyggelig å rusle rundt i den flotte hovedstaden vår. Med god tid, uten mål og mening, gjerne i gater jeg aldri har gått før. Likevel er det enkelte områder jeg gjerne vender tilbake til, hvor jeg vet at jeg får estetisk utbytte! Jeg jobber jo hos Radio Nova, som sender fra Majorstuen. Når jeg er ferdig på jobb klokken fem og solen skinner, liker jeg å gå ned bakken til Josefines gate. Den strekker seg mellom Uranienborg og Bislett, over Homansbyen, og jeg synes den er særdeles pen. Særlig nå som den er blitt grønn! Store trær lener seg mot midten av veien, og får gaten til å minne meg om Williamsburg og Greenwich Village i New York. Ingen dum assosiasjon å få i lille Oslo.

Det beste ved Josefines gate er riktignok husene. Store, ærverdige herskapshus med alskens ornamenter. De ligger på rekke og rad på begge sider av veien, som perler på en snor! Noen er digre firkanter med mange vinduer…

…andre er mindre og har mer ydmyk form, og fin hage med port og flagg og uteplass…

Ett av husene hører til Kristelig Gymnasium, og har eget spir.

Et annet er symmetrisk med to spisse møner og grønn balkong…

Finest av alle er likevel kanskje dette, som jeg viste dere i mini-format i forrige innlegg. Et rosa eventyrslott med tårn og gule detaljer, omgitt og halvveis skjult av en frodig og fargerik hage. Oi.

Gratulerer med gårsdagen, godtfolk! Håper alle fikk en strålende 17. mai-feiring! Jeg koste meg fra morgen til kveld (selv om jeg tidvis merket at jeg hadde kost meg nesten litt for mye på gallaen kvelden før, hoho). Jeg lagde lemon curd og tok på meg et av mine fineste skjørt, og var innom på mange steder og møtte mange flotte folk, og kunne bruke solbriller i stedet for paraply, og hadde flagg i hånden hele dagen. Akkurat slik skal det være! Hurraaa!

Nå har jeg brukt Instagram i to uker. La oss se hvordan disse ukene har sett ut gjennom den nye telefonen min.

 Solbriller og neglefil på vei til jobb, vågrønn utsikt fra kontoret, makron på fingeren.

 

Rødlyset på jobb som viser at vi er på luften, regndråper i marikåpeblader, fargeglade kaffekapsler.

En regnbuebru, en ute-lunsj i form av americano og granola, et lørdagsmøte med noe godt i glasset.
 

God onsdagsettermiddag! Jeg titter bare innom for å si at jeg gleder meg.

Jeg gleder meg omtrent like mye til i kveld som til i morgen. I aften skal jeg nemlig på den årlige grunnlovsgallaen på Det norske studentersamfund, så jeg har funnet frem de svarte hanskene og de høyhælte skoene (som utelukkende brukes på ball og galla tre ganger i året). Videre har jeg ny kjole, og Jonasflotte har slips i samme farge, og jeg har dyrebare dråper på lommelerken. På studentersamfundets gallaer er det strenge regler for hvordan man skal kle seg og te seg, men det er rom for mange skåler og mye moro!

I morgen blir det frokost, is, tog, lunsj, klemmer, flagg , middag, sprudlevin og smil – som seg hør og bør. Nasjonaldagen er en av mine definitive yndlingsdager! Alle pynter seg og gratulerer hverandre, og det med god grunn.

Jeg legger ved et lite detaljbilde av den nye gallakjolen min. Jeg skal vise dere resten ved en anledning!

Jeg rekker nok ikke å stikke innom i morgen, så jeg sier det allerede nå:

Gratulerer så mye med grunnlovsdagen, alle sammen!

Hurraaa!

Det blåser noe voldsomt i Oslo i dag, så jeg tilbringer kvelden inne med tekopp og Taran-selskap. Koselig!

Vi er nesten halvveis i mai. Skulle du ha sett, som tiden flyr! Enda godt jeg har rukket å glede meg over mye fint hittil i denne måneden! Her kommer noen eksempler på den siste tidens små smilegrunner.

– Restauranter som dyrker sine egne sitroner og tomater utenfor døren.

– Trapper som får horror-preg i regnvær og en nydelig neglefil.

– Sommerlige desserter man kan trylle frem på et øyeblikk (og som man spiser opp enda fortere).

– Animasjonsfilm og sjokoladekjeks hos en venn som har vært utenlands og som det var veldig fint å se igjen.

– Dørmatter som gir komplimenter.

– Middag med på Café di Roma med herlige Ina (som forresten har lagt ut mye finere bilder, her!)…

 

…og en presang på toppen av det hele: Et stykke Lush-såpe som lukter supert!

– Tedrikkestevnemøte med Jonasflotte. Jeg synes det er ekstra fint å bestille te når man får en egen kanne.

– En hyggelig og vellykket slippkonsert med Valverde, en venn av en venn, og en særdeles en positiv dør.

– Å vasse rundt i store vanndammer med støvler på.

– Disneygrafitti. Lenge siden sist, Jafar!

Oioi. Denne delen av Stockholm var like fortryllende som jeg hadde trodd. Da Jonasflotte og jeg var på svipptur til Sveriges hovedstad, satte vi av en hel formiddag til Gamla Stan. Det angret vi ikke på! Vi fikk sol, etter flere dager med regn og snø, og kunne utforske i solbriller og behagelig tempo. Den lille øya er en egen eventyrverden!

Med høye, gamle bygårder og trange, brostensbelagte gater…

…og med smug og smutthull som fører i alle retninger…

…og med glade farger og små torg og fine skilt over alt.

I tillegg til utallige turistfeller, som overprisede, liksom-tradisjonelle kaffebarer og souvenirbutikker med trehester og stygge strikkegensere, fant vi noen alterntive og interessante forretninger. Som Serieboden!

En knøttliten og fullstendig overfylt liten hule, som man finner om man velger riktig sidegate og går en trapp ned fra bakkenivå. Plutselig er man omringet av grell pynt og tegneserier fra alle tidsepoker og verdenshjørner.

Serier fra gulv til tak! Et riktig Eldorado med sær utsmykning og søte Disney-blader…

 

…og fulle sesonger med pocketbøker, slik jeg drømte om som liten…

Der inne sto det folk og diskuterte detaljer fra Star Wars-filmer, og andre spilte rollespill, og utvalget fantasylitteratur var overveldende. Da trives jeg godt, hoho! Dessuten var lokalet en underlig blanding av flott og freaky. De hadde for eksempel både en lysekrone og en alien hengende i taket. Morsomt og kontrastfylt!

Resten av Stockholm har også mye sjarm, men ingen del av byen har like mye sjel!

Håper jeg kan besøke Stockholm igjen om ikke så altfor lenge!

Jeg har forelsket meg i en veps. Egentlig er jeg ordentlig redd for veps, ettersom jeg ble stukket i munnen som seksåring. Det hendte på bursdagen min, og jeg spiste en hjemmebakt bolle – med andre ord kunne jeg i utgangspunktet ikke hatt det bedre! – men vepsen ville også ha gjærbakst. Plutselig var underleppen min på størrelse med en bordtennisball, og jeg husker det hele som en ekstremt overraskende, veldig smertefull og litt traumatisk opplevelse. I dag er det fortsatt slik at om jeg oppdager en veps i nærheten, velger jeg å forlate stedet eller sitte helt i ro til den flyr sin vei. Likevel vil jeg helst ha denne på veggen i kjempeformat. Helst nå med én gang.

Se så fin den er, da! Den er hentet fra en av mine yndlingsnettsider, som jeg uansett hadde tenkt å tipse om en dag, og da jeg fant denne vepsen forleden, var det avgjort. BibliOdyssey er en kjempestor samling illustrasjoner, hentet fra alskens tidsperioder og kilder. Det høres kanskje kjedelig ut, men jeg synes det er skikkelig nerdespennende! Siden oppdateres jevnlig av en nysgjerrig entusiast, og her finnes omtrent alle de motiver man kan tenke seg; dyr, planter, kart, skip, etiketter, skisser, gammeldagse klær… Jeg legger ved et tilfeldig utvalg, som ikke egentlig er representativt, men som i det minst kan gi en idé om hva som finnes i denne virtuelle skattekisten.

Jeg ble forresten ekstra glad da jeg fant en dodo der inne, for jeg ble så skuffet da jeg fant ut at de var utdødd på ordentlig og at de ikke engang var å finne på zoologisk museum. Hei, fine og forunderlige drontefugl.

Et lite nettips, altså. En uutømmelig og uforutsigbar oase av sær og sjarmerende inspirasjon!

Oi, forresten: Det er den internasjonale Monty Python-dagen i dag. Verdt en ørliten feiring, spør du meg! I kveld skal jeg spise sjokolade og se på femti år gammel komikk som fungerer like godt i dag. Tidløs torsdagshumor!