Firefarget smuldrepai

God mandag! Håper alle fikk en fortreffelig helg! Jeg er tilbake i sivilisasjonen, og etterhvert skal dere få se hvor fint det var på skogstur. Nå tenkte jeg å dele oppskriften på en av mine sommerfavoritter, smuldrepai. En lettlaget og rask snadderform som kan varieres i det uendelige. Man kan kanskje ikke kalle det pai ettersom den ikke har bunn, men det er i hvert fall det nærmeste man kommer noen klassisk kategori, og man savner ikke bunnen når fyllet og toppen er så gode som her! Jeg bruker ofte eple som basis i mine smuldrepaier, fordi jeg synes at eple og kanel er en så super kombinasjon – og kanel bruker jeg en hel del av, så klart! Ellers slenger jeg oppi det jeg har for hånden. I dette tilfellet var det banan og blåbær, og med den grønne paiformen min ble det firefarget smuldrepai denne gangen.

Til fire porsjoner trenger du:

– ett stort eple

– én velvoksen banan

– en håndfull blåbær

– en neve mandler

– 50 gram smeltet smør

– 50 gram havregryn

– 50 gram marsipan

(Dette er omtrentlige mål, for jeg smuldrebaker på slump, men jeg tror det stemmer ganske bra)

– to spiseskjeer vann

– kanel etter ønske

Vi begynner med å sette stekeovnen på 200 grader (alltid irriterende når man glemmer dette grunnleggende steget og må vente på at den varmes opp, hoho!). Første ordentlige trinn er å skjære eplet i tynne båter og legge dem i en smurt paiform. Vi fukter dem med to spisesjeer vann og gir dem en dose kanel, og så roter vi litt rundt. Vi setter formen midt i ovnen og forsteker eplene i ti minutter.

I mellomtiden skiver vi bananen, hakker mandlene og river marsipanen. Kanskje rimer man litt, også.

Det er lurt og godt å bruke ordentlig marsipan med høyt innhold av mandler.

Vi lager smuldretoppen ved å blande nøtter, marsipan og havregryn med det smeltede smøret. Dessuten kan man tillate seg mer kanel her, om man vil. Rør med lett hånd for at den revne marsipanen ikke skal klebe seg sammen.

Nå tar vi eplene ut av ovnen. Vi motstår fristelsen til å kaste oss over dem med én gang, enda så pene og myke og velduftende de begynner å bli. I stedet gir vi dem selskap av banan og blåbær…

…og så legger vi et jevnt lokk av smuldreblanding over.

Vi setter formen tilbake i ovnen, og lar det hele godgjøre seg i et kvarter til. Det er akkurat nok tid til å ta den lille oppvasken, gjerne mens man synger noen fjollete sanger som man husker fra barneskolen. Så kan man glede seg over lukten som sprer seg i leiligheten og telle ned til klokken ringer, og så kan man hente ut den gyldne herligheten.

Serveres med iskrem og et smil.

Vips! En lettlaget, lite pretensiøs og relativt sunn hverdagsdessert. Viktigst av alt: Den er god.

Vel bekomme!

Import og ekskursjon

God fredag, alle sammen!

I skrivende stund er det solskinn utenfor vinduet mitt, og det passer meg bra, ettersom jeg snart skal på postkontoret. Jeg har fri i dag, etter å ha jobbet ti timer om dagen hele resten av uken, så jeg føler at jeg fortjener å ta en litt tidlig helg. Frilanstilværelsen er uforutsigbar, men det er jo litt av poenget!

I dag har jeg importert alle gamle innlegg og kommentarer fra Søstrene Suse. Alt blir fortsatt å finne der, riktignok, for det føles riktig å la bloggen ligge slik den var. Jeg gleder meg allerede til å klikke meg rundt i arkivene som åttiåring! En blogg blir jo på mange måter en elektronisk dagbok, og en illustrasjon av hva man bryr seg om og beskjeftiger seg med. Altså vil jeg ha muligheten til å stikke innom der når jeg føler for det, men samtidig føles det riktig å kopiere brorparten av innleggene over hit.

Det føltes nemlig litt som at denne bloggen ble hengende i løse luften, at den ble litt tom og historieløs, og det kjennes liksom trygt å ha selskap av de gamle innleggene. Noen av dem kan jeg nesten ikke huske å ha skrevet, og andre kan jeg sitere omtrent ordrett. Sånt er så morsomt og merkelig! På den annen side har det gått tre år siden begynnelsen, så det er kanskje ikke så rart likevel. Alle de gamle innleggene utgjør en del av puslespillet som la grunnlaget for den nye bloggen, så nå har de altså fått komme inn her.

Jeg har laget et skille, slik at man ser hva som er nytt og hva som er gammelt, og vil gjerne advare om at de importerte innleggene ofte ser litt rare ut. Bildene er enten litt for store eller underlig små, for eksempel, ettersom innleggene ble skrevet i Blogger i stedet for i WordPress. Det får bare være, det er litt av sjarmen. Originalene er å finne der de egentlig hører hjemme, og så kan man kan man likevel klikke seg rundt her inne hvis man vil.

Nok meta-refleksjon! Jeg skal på skogstur! Sammen med den glade storfamilien, langt fra elektrisitet og internett, men med desto kortere vei til kanoer, bål og blåbær. Slik pleier det å være.

Jeg tar med meg bok, kjæreste, myggspray, støvler, lommelerke (eller fun flask, som Gilmore-gjengen ville sagt!) og varme klær, og setter til skogs om noen timer. Riktig god helg til alle!

Ønsker for august

Årets åttende måned er i gang, og jeg håper den blir fin! Gjerne litt slik som dette.

Alle bildene er lisensiert, lånt og linket. Selvfølgelig.

Min august bringer med seg blant annet en tur til skogs, fine frokoster, masse frilansjobbing, is i solskinnet, konsert med et yndlingsband, radioproduksjon, kinobesøk, rusling i regnvær, brevskriving, kjolehandel (jeg skal feire meg selv etter første lønning i ny jobb, og kjolen skal være grønn!), kald øl, varme tekopper og mange klemmer. Tror og håper jeg.

Hva er dine ønsker for august?

Frokostbonus

Positive overraskelser er noe av det beste jeg vet. De dukker opp med jevne mellomrom, som her forleden da jeg var tidlig oppe og tidlig ute, og bare hadde spist et eple før jeg gikk hjemmefra. Etterhvert ble det behov for ordentlig frokost, og redningen kom fra uventet hold: Baker Hansen.

Jeg er egentlig skeptisk til kjedebakerier, for jeg synes at de små og uavhengige aktørene er så mye mer spennende. Dessuten er det ofte slik at prinsippene kastes ut når profitten skal inn – mange foretak som utvider og vokser seg store, uansett hvilken bransje de driver i, foretar gjerne kutt og mister ofte litt av personligheten sin underveis. Synes jeg. På generelt grunnlag. Jeg hadde derfor ingen store forhåpninger da jeg besluttet å ta til takke med Baker Hansen midt i Majorstukrysset for å spare tid. Jeg ventet meg uinspirerte omgivelser og forutsigbart utvalg. Det skulle vise seg å være mer spennende enn jeg trodde!

Lokalene var lyse og luftige i rustikk stil, og på veggene hang finurlige sitater og fotografier i svart/hvitt. Farger var det likevel nok av, for disken og hyllene var fulle av morsomme importvarer og stilige retroprodukter. Te, kaffe, krydder, bakervarer, lemonade, iskrem og urter om hverandre. Alt fristet, og jeg endte opp med å bruke lang tid på å snike rundt og se, og på å avgjøre hva jeg skulle kjøpe med meg videre. Det er forfriskende å se at en etablert kjede vet å følge med i tiden og fornye seg.

Det er hyggelig å kunne dele gledene med dere, selv når de er små! En utefrokostanbefaling,bare!

Ord for helgen

Jeg tilbringer helgedagene sammen med familien min og golfkøllene mine. Det har striregnet hele dagen, men det er ingen hindring for glade golfspillere! Fire timer lange rusleturer i regnvær får en virkelig til å kjenne seg levende, hoho. Nå har jeg tatt en dusj og fått i meg varmen igjen, og skal snart skåle med fine folk. Håper alle kan kose seg i helgen!

Her er noen ord som jeg liker ekstra godt for øyeblikket.

– Lurendreier

–  Baldakin

– Drops (takk for innspillet, Mor!)

– Presis

– Melodi

– Obsternasig

– Brille

– Pjokk

– Snirklete

Hvilke ord er du glad i for tiden?

Kjoledager

Jeg frilanser og drikker kaffe på balkongen for tiden. Riktig fint. Tenk at det bare er en uke igjen av juli!

Min blåblomstrende nye venn fikk bli med hjem fra Paris i vår, og kommer til sin rett nå. Selv om solen ikke skinner hele tiden, så er det varmt nok til at man kan bruke sommerkjolene!

I dag er Jonasflotte og jeg turister i egen by (dette ganske ambisiøse prosjektet skal jeg fortelle mer om senere), og i kveld skal vi på kino med et par venner. Vi skal se The Dark Knight Rises, så klart. I storsalen på Colosseum, så klart. Jeg gleder meg max, så klart.

Ha en fin torsdag, dere!

Hjemmesommer

Jeg har tatt mange turer hjem den siste måneden. Ulike tilfeldigheter har ført til at jeg har havnet på bussen eller toget hjemover fire helger på rad. Det er noe veldig avslappende ved å komme hjem til Hedmark, hvor folkene er færre og tempoet er lavere enn her i hovedstaden. Jeg var i Oslo denne helga, og det føltes riktig, men her kommer noen grunner til at det er hyggelig å tilbringe noen sommerdager i hjemlige trakter!

– Man kan ta toget hjem langs Mjøsa og knipse bilder gjennom vinduet.

– Man kan gå av på flotte Hamar stasjon.

– Man kan feire bursdagen til en barndomsvenninne med girlander, grillmat og friske bær i flere etasjer.

– Man kan gå hjem fra fest midt på natten, og fotografere Mjøsa igjen, med Vikingskip og sommerlys…

…og man kan overnatte hos verdens beste storebror på Hamar, i et rom med fine gardiner og snurr.

– Man kan nyte langsomme lunsjer på steder med hjemmelaget potetsalat og katter i bakgården.

– Man kan treffe et tjuetalls slektninger på en stor terrasse på Flisa, med blomster på rekkverket og skog på alle kanter, og spise familiemiddag i fem timer under åpen himmel.

– Man kan komme hjem til det store, hvite huset i Løten, hvor alt lukter kjent og man vet hvilke gulvplanker som knirker, og hvor det blomstrer både inne og ute på denne tiden av året.

– Man kan følge fuktige stier man har gått så mange ganger før, langs elver man vasset i som liten.

– Man kan glede seg over at selv om det er sommer, er nabolaget godt forberedt på neste årstid.

– Man kan gå søndagsturer med kjæresten i den ene hånden og en ispinne i den andre, selv om det nesten er regn i luften. Er det sommer, så er det sommer, og det er alltid godt å være hjemme.