Om du skulle være i tvil: Det er lov å drømme seg bort i gamle bilder av pene damer i fine klær.

For tida er det tre frøkner som inspirerer meg litt ekstra. Audrey Hepburn er faktisk ikke blant dem, selv om hun har fått et veldig oppsving i (kommersiell) popularitet. Nå finnes portrettet hennes på plakater, vesker, kaffekopper og viskelær. Folk har bilder av henne på klærne, veggene og skrivebøkene sine, selv om de kanskje ikke har sett en eneste Audrey-film. Det er litt merkelig, mener jeg. Hun var et vakkert menneske både inni og utenpå, og jeg har en herlig samleboks med filmene hennes, og stilen og utstrålingen hennes var eksepsjonell – men nå tar vi en titt på tre andre damer, som jeg synes fortjener like mye oppmerksomhet.

Nei, ikke egentlig. Jeg synes de skal få slippe unna viskelær.

Elizabeth Taylor

Jeg fikk øynene opp for henne i Cat on a Hot Tin Roof. Det er en intens og uforutsigbar film som virkelig tok tak i meg, og hun spiller med overbevisning og innlevelse som gjør henne nesten ubehagelig å se på. Det sier sitt om innsatsen hennes, når hun var så utrolig flott!

Elizabeth Taylor ble 79 år, og døde i 2011. Hun var gift åtte ganger i løpet av livet, og selv om hun var mye syk de siste årene, smiler hun på omtrent alle bilder fra senere tid. Hun engasjerte seg i mange veldedige formål, og var barmhjertig og blid til det siste.

Jacqueline «Jackie» Kennedy

Jacqueline hadde stilen inne også før hun ble førstedame, men det er selvfølgelig flest bilder av henne i forbindelse med statsbesøk, store middager og andre representasjonsjobber fra mannens presidentperioder. Her fikk både menn og kvinner en ekstra grunn til å følge med på politikken! De fleste bildene er i svart/hvitt, men jeg snublet over en bildeserie fra Time Magazine, i farger og stort format, fra et India-besøk i 1962. Snacks!

De ikoniske perlene hennes, som hun brukte mye både til hverdags og i formelle sammenhenger, ble beundret og etterlignet av en hel verden. De ble et symbol på Jackie selv, og på en eksklusiv stil og livsstil som alle kunne ønske seg, og på tidløs eleganse. Da hun døde i 1994, kom det frem: De var falske. Hun kjøpte dem for tredve dollar i sin ungdom. De hadde utelukkende affeksjonsverdi, og hun brukte dem av nostalgiske grunner. Tenk, så fint! (Perlene ble for øvrig solgt på auksjon hos Sotherby’s i 1996, for mer enn 200 000 dollar. De fikk altså auksjonsverdi i tillegg til affeksjonsverdi, for man vet aldri hva som skjer i denne verdenen vi lever i.)

Grace Kelly

Jeg oppdaget hennes på ordentlig gjennom Hitchcock-klassikeren Rear Window. Den er spennende nok i seg selv, så man holder pusten rett som det er, men denne dama gjorde at jeg hadde åndenød gjennom nesten hele filmen. Hun var spektakulær. Særlig i kjolen på det nederste bildet, som hun brukte i filmen, og som er blitt legendarisk.

Grace Kelly gikk fra å være filmstjerne til å bli en faktisk prinsesse, ettersom hun giftet seg med prinsen av Monaco i 1956. Hun var etter sigende ikke særlig lykkelig i sitt liv som kongelig, og det er en trist tanke. Nok et eksempel på at de små tingene, de som gjør oss glade, ikke henger sammen med velstand eller status. Penest er man når man smiler, samme hvor lite penger man har.

Greit, vi slenger på et bilde av Audrey også, da. Fra en av mine favorittfilmer med henne, komedien Paris When it Sizzles. Som i flere andre filmer var det Givenchy som sto for klærne hennes. Åh.

Alle bilder er lånt, og dermed linket.

Da lillesøster Taran og jeg var små, pleide vi å kle oss opp i hatter og sjal, låne Mormors sminke, snakke med Oslo-aksent og «leke fin dame». Det er underlig å tenke tilbake på, for jeg har aldri vært noen typisk feminin jente. Jeg har aldri lett etter drømmeprinsen eller lekt med dukker, jeg styrer unna blomster og blonder i klesveien, jeg bruker ingen sminke foruten leppestift, og jeg kjenner meg stort sett ikke igjen i moderne skjønnhetsidealer. Om vi går noen tiår tilbake i tid, derimot… I dag vil jeg gjerne være like fin som disse damene var!

Hvis stil lar du deg inspirere av?

– – – – –

In other words: Yes, it is okay to lose oneself in old pictures of pretty girls from time to time. These three ladies inspire me most at the moment. Although Audrey Hepburn has become extremely popular in a commercial way, I think these three beauties deserve as much attention. No, actually, not exactly as much. I have no need to see their faces on posters and bag and coffee mugs and erasers. I think it’s strange that people who have never seen any Hepburn films have her picture on the clothes and walls and stationary. Now that’s just me, but I would like these three girls to get some credit, without necessarily being turned into erasers. Elizabeth Taylor came into my life through Cat on a Hot Tin Roof. It’s such a great and intense film, and she plays her part with a passion which makes it uncomfortable to watch – that is saying something, considering how gorgeous she was! She died aged 79, in 2011, after being ill for quite some time. Yet she was generous and smiling until the end. Jackie Kennedy was stylish even before she became First Lady, but naturally the lion’s share of Jackie photos were taking during her husband’s time as president. That was one more good reason for both men and women to be interested in politics! Most shots are in black and white, but I stumbled across a series in Time Magazine which features photos in colour and proper size, taken on an official visit to India in 1962. Jackie Kennedy became an icon, and her pearls became her symbol. She wore them around her neck pretty much all the time, whether at home with the children or in some formal setting. They pearls were admired and copied all over the world, and came to be a symbol of an exclusive lifestyle and timeless elegance. When Jackie died in 1992, it was revealed: They were fake. She had bought them for thirty dollars in her youth, and wore them for sentimental reasons. How delightful! (They were, however, sold for more than 200 000 dollars at a Sotherby’s auction in 1996. In the word we live in you just never know what’s going to happen.) I discovered Grace Kelly through the Hitchcock classic Rear Window. It’s a great thriller which makes you hold your breath at times, but this lady took my breath away throughout the production. In the last photo she wears a dress from the film, which is simply spectacular. She was such a beauty, and she went from being a Hollywood starlet to a real-life princess when she married the Prince of Monaco in 1956. She is said tohave been unhappy with her new life as royalty, and that’s a melancholy thought. That’s another thing to prove that what makes us happy has nothing to do with wealth or status. All right, let’s have one little photo of Audrey in the end. This is from one of my favourite films of hers, Paris When it Sizzles. This is one of many film where Givenchy made her outfits. Oh, dear. When my little sister and I were children, we used to dress up with hats and scarves, borrow our grandmother’s makeup, try to talk as if we lived in the city, and «play ladies». Thinking back is quite odd, as I’ve never really been a girly girl. I’ve never liked to play with dolls and never longed for Prince Charming. I don’t like wearing floral prints or delicate lace, I wear no makeup except lipstick, and I can’t relate to the modern beauty standards. If we travel back in time for a few decades, however… Today, I would love to look like these ladies! Whose style inspires you?