Kategoriarkiv: Parisific

The forgotten vernissage

Postet den av

Har jeg nevnt at jeg har fri fra skolen hver onsdag, eller? Maken til luksus!

Jeg bruker gjerne dagen på en masse fine småting; på å skrive en artikkel, lese tegneserier, drikke te, se to episoder av en festlig serie, høre på musikk, møte venner og drikke kaffe på en kafé vi ikke har besøkt før… Det er så godt med noen slike rolige pusledager innimellom, særlig midt i uka!

Dessuten pleier jeg å rydde litt, både fysisk og virtuelt. Nå har jeg blant annet ordnet opp litt i kategori-kartoteket mitt her på bloggen, og så fant ut at et innlegg jeg trodde var blitt publisert for lengst, faktisk hadde havnet langt ned i lista med utkast. At det går an, haha. Dere, da tar vi en tur tilbake til oktober for å gå på utstillingsåpning! Rett skal være rett!

En klassekamerat av meg er fotograf og hadde billetter til åpningen av kunstfestivalen Slick. Jeg fikk bli med! Jeg visste ikke hva jeg skulle ha på meg, så jeg sendte en tanke til Coco Chanel og valgte Den lille sorte. Folk rundt oss gikk i alt fra festkjoler til helt ordinære hverdagsklær – og så var det enkelte kunsterjeler, sånne folk som helt tydelig lever for å uttrykke seg, også gjennom fremtoningen sin. Seksti år gamle damer med neongul drakt og grønt hår, for eksempel. Jeg turte ikke ta bilde av henne, men hun personifiserte liksom den eksentriske kunstneren i Paris-eksil!

Vi tar en titt på selve kunsten, da. Utvalget føltes litt som det pleier å gjøre på Høstutstillingen i Oslo! Den rakk jeg ikke få med meg i år, så det føltes bra å få en lignende opplevelse her. Utstillingen besto altså av både installasjoner, skulpturer, foto, malerier, trykk… Omtrent alt, egentlig. Fra gulv til tak. Ungdommelig, uforutsigbar, energisk samtidskunst. Alltid interessant, synes jeg!

Dette verket var blant dem som gjorde størst inntrykk. Det var plassert midt på gulvet, og mange ble stående lenge for å studere det. Det var noe forstyrrende ved disse figurene, som ser ut og «oppfører seg» som barn, men som er helt og holdent dekket av fjær. Så sært!

Dette bildet er selvfølgelig basert på Hitckcock-klassikeren Rear Window. Herlig!

Denne fyren ga meg Star Wars-assosiasjoner! Hey, Chewie!

En av kunstnerne hadde laget knøttsmå figurer (i slekt med disse, som jeg har så fryktelig lyst til å treffe på en dag). Denne fyrstikken er i naturlig størrelse, og størrelsen på mannen er deretter!

Dette maleriet ble jeg ekstra begeistret for. Tror det har med den nydelige fargen på vannet å gjøre, og med de mange detaljene jeg kunne bruke lang tid på å oppdage. Dessuten gir det meg sjørøver-assosiasjoner! Yay!

Utstillingen var på Le Garage, et bortgjemt og stilig sted med industrielt preg. Rød løper og mye folk.

Jeg er glad i slike rustikke, rufsete omgivelser – særlig når de er lyssatt på denne måten!

Jeg fikk forresten et nett med retro-motiv, som jeg har brukt flittig siden.

Det ble en interessant og ispirerende høstkveld!

– – – –

In other words: Have I mentioned that I have no lectures on Wednesdays? It is such a luxury! I usually spend these days doing all kinds of cozy things. Writing, reading, listening to music, exploring new cafés… Also, I take the opportunity to tidy up a bit, both physically and virtually. Today I found these photos from a vernissage I attended a month ago, which had gotten lost in my list of drafts. We’ll have a look at them now! A friend of mine is a photographer, and he was given to tickets to the launch of an art exhibition, and invited me to go with him. There were all kinds of art (sculptures, installations, photos, paintings, prints…). Contemporary, colourful, unpredictable art. I like it! Some of my favourite works were the circle of feather-clad, childlike figures (very curious and slightly disturbing!), a painting which was clearly based on the Hitchcock film Rear Window, a furry thing which made me think of Chewie in Star Wars, some teeny tiny people, and another painting which gave me a piratey feeling. Also, I really liked the industrial venue and the goodie bag I got. I was an inspiring autumn evening!

Thé à la menthe

Postet den av

Hvor får man den beste mynteteen? I moskéen!

Frankrike er et land med en spennende blanding kulturer og religioner, mye på grunn av landets fortid som kolonimakt. Rett ved studiestedet mitt ligger den eldste, største og mest kjente moskeen i Paris, La Grande Mosquée. Den reflekterer sollyset med sine kritthvite vegger, og er utstyrt med pene detaljer, og huser blant annet en hammam, et tyrkisk bad! På tidlige morgener ser man vanndampen sive ut gjennom vinduene, og på ulike tidspunkter utover dagen hører man bønner fra tårnet.

Jeg har ikke vært her for å ta dampbad, men jeg har vært her flere ganger for å drikke te! I den bakerste delen av det digre bygget, bak høye murer og tunge dører, finnes nemlig en frodig hage.

Her kan man slå seg ned blant trær, blomster, søyler og småfugler.

Man kan ta en titt innendørs også, og der er det fine farger og mønstre og lamper…

…men jeg synes det er aller hyggeligst ute, hvor det er plass til mange rundt bordet. Nesten hele klassen, for eksempel, på en tilfeldig torsdag, etter en ekstra komplisert grammatikktime.

Thé à la menthe, s’il vous plaît.

Sterk og søt te på klassisk orientalsk vis, i veldig stemningsfulle omgivelser.

Minareten er mer enn tredve meter høy; et kjent og kjært landemerke i området. Den kan man beundre når man venter på at teen skal få drikketemperatur. Pass på så du ikke brenner deg! Velbekomme!

– – – – –

In other words: France is a diverse country where many cultures and religions coexist, partly because of its many former colonies. The oldest, biggest and most famous mosque in Paris is found very close to my university. The white walls reflect the sunlight, and you can see steam from the hammam (traditional bath) seeping through the windows, and you hear regular prayers from the tower. Furthermore, there is a charming backyard which is open to the public, where they serve the best mint tea in Paris. You can have a look inside, where there are lovely patterns and pretty colours, but I prefer to sit among the flowers and the birds, where there is room for many people. Almost my entire class, for example, on a random Thursday, after a particularly tough grammar lesson. The à la menthe, s’il vous plaît. Admire the minaret until your tea is cold enough to drink, and enjoy!

Two Months in Paris / The Feel of Fall

Postet den av

I dag er det to måneder siden jeg flyttet til Paris. Oi!

Jeg har fått med meg en liten flik av september, hele oktober og mesteparten av november på den tida. Høsten, med andre ord. Hver gang jeg bor på et nytt sted, synes jeg at høsten er ekstra spennende, for den utgjør et så tydelig skifte i vær og farger og følelse. Høsten hjemme i lille Løten, høsten i Molde, høsten i Oslo, høsten i Irland, høsten her – alle oppleves forskjellig. Her er denne årstida mye varmere og lysere og lenger enn jeg er vant til, og det har vært koselig. Jeg har tilbragt to varierte og veldig fine første måneder i denne flotte byen.

Slik føles høsten i Paris.

To måneder i tjueto bilder. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

– – – – –

In other words: On this day I have lived in Paris for two months. I have experienced a little bit of September, all of October and most of November. Autumn, in other words. I really like this time of year, as it brings such clear changes to the colour and the feel of a place. Autumn in my little home town, autumn in Molde, autumn in Oslo, autumn in Ireland – they are all different. Here I find that the changing of the seasons is warmer and brighter than I am used to, and I have spent two lovely months in this beautiful city. This how fall feels in Paris. Two months, twenty two photos. I am looking forward to what lies in store.

Café de l’Industrie

Postet den av

I går spiste Jonasflotte og jeg lunsj på Café de l’Industrie, en yndling i bydelen min. Vi hadde vært på rusletur i det fine høstværet blant fargerike løvtrær, og det passet bra å spise en god lunsj før han skulle pakke og begi seg mot flyplassen klokka fire. Jeg benyttet anledningen til å ta ham med hit!

Café de l’Industrie er et sånt sted man kan besøke samme hva man er ute etter – en kaffekopp, et glass vin eller øl, en rask lunsj eller en stor middag – det er liksom kafé, restaurant og bar i ett. Dessuten ligger det tre utgaver av samme sted, med samme navn, i samme veikryss. Om det er fullt i ett lokale, blir man dermed henvist til neste. Et forvirrende, men praktisk konsept! Café de l’Industrie blir gjerne nevnt i bøker og på blogger (nå også her, haha), for de har god plass og morsom innredning, oppmerksomme ansatte, rimelige priser og ganske uslåelig atmosfære.

Det er dette stedet som er det fineste. Gå inn her og se deg rundt!

Knirkende gulvplanker og vevde tepper under føttene. En klassisk vindeltrapp som er det første du ser når du kommer inn. Varmt lys som kommer fra lamper med alle farger og fasonger . På veggene henger tilsynelatende tilfeldig sammenraskede malerier fra alle epoker, sammen med portretter av pene skuespillerinner og enkelte ekle, utstoppede dyr. Her og der står byster, livbøyer eller gamle radioer. Den personlige og ganske absurde innredningen får det til å føles som at man sitter hjemme hos en eksentrisk tante. Sært og sjarmerende!

De serverer nydelig lasange med laks og spinat til ni euro. Optimal lunsj.

Det beste finnes riktignok ikke på menyen, men til venstre i lokalet, nede på gulvet, under en sofa.

Hva er dette et tydelig tegn på, mine venner?

Jaaa, det bor en katt der inne!

Den sitter i vinduet og titter ut, eller smyger seg langs stolbeina, eller krøller seg sammen i et hjørne.

Dette er sjefen, altså. Når det er rolig i lokalet (utenom lunsjtider og middagstider, med andre ord) er kattepusen ganske konsaktsøkende og nysgjerrig, og man får kose med den så mye man vil. Lykke.

En liten anbefaling, bare!

– – – – –

In other words: Yesterday I had lunch at Café de l’Industrie, a favourite in my area. My boyfriend had been strolling around, enjoying the sunny weather and the autumn colours, and needed a good lunch before he left for the airport. This place works no matter what you’re after, being a combined café, restaurant and bar. The interior is an absurd mix of paintings from all periods, All in all, you get the feeling you’re visiting an eccentric aunt. Also, you get a lovely lasagne with salmon and spinach for nine euros. The very best thing, however is not found on the menu. It is found under the sofa to the left, or in the window watching passers-by, or curled up in a corner. Yes, a cat! It lives there, and when there isn’t too much commotion, it is quite curious and social. You can pet it as much as you like. Happiness!

To the top

Postet den av

Klatring. Åh, så gøy. Jeg pleide gjerne å henge opp-ned i stativet i skolegården, og hadde favorittsteder å sitte i trærne i hagen eller parken, og elsker å utforske skrenter og huler og fjellvegger. Jeg har alltid syntes at det er gøy å jobbe seg oppover og kjenne adrenalinet, og til slutt nyte utsikten!

Da Ida lurte på om jeg ville være med til klatrehallen, ble jeg kjempeglad, og grep sjansen. Jeg har nemlig ikke klatret sånn ordentlig på flere år, og det er alltid supermorsomt.

Vi reiste til utkanten av Paris, hvor vi møtte to venner av henne. Så ruslet vi til MurMur, hvor vi leide utstyr og fikk en liten oppfriskning av klatrekunnskapene. Vi begynte med å henge litt rundt i fjaseområdet, for å varme opp musklene og motivasjonen!

Så gikk vi inn i selve hallen, og der var det masse folk. Klatring er visst populært her!

Det er gøy bare å se folk henge midt på veggen, synes jeg.

Som dere ser, var stedet digert!

Etter å ha sett litt, var vi klare til dyst. Vi spente på oss seler og tok på oss ekstremt ubehagelige sko.

Vi fant oss et hjørne hvor det var plass til alle fire, og sørget for at knutene holdt, og satte i gang.

Her er Ida i aksjon!

Folk rundt oss var av begge kjønn og i alle aldere. Vi så alt fra tiåringer til sekstiåringer. Så bra!

Jeg hadde heldigvis husket å file neglene mine nesten helt ned, for det gjorde så vondt siste jeg klatret, med vanlig lengde på neglene. Denne gangen var jeg forberedt. Korte negler og kritt.

Så bar det oppover!

Til topps!

Slik foregikk det, altså. Vi holdt på i tre timer – klatret opp og rappelerte ned, klatret opp og rappelerte ned. Vi byttet på å stå på bakken og å henge i veggen, og alle koste seg. Kjempegøy! Bildene er tatt med et stort smil, slitne og skjelvende hender og ikke minst kritt overalt, hihi.

Dagen etterpå klarte jeg nesten ikke pusse tenner. Jeg er fortsatt støl i skuldrene. SÅ verdt det.

– – – – –

In other words: I’ve always liked climbing. I spent primary school hanging upside-down from the climbing frame in the school yard, and had favourite trees in the garden or the park, and always loved exploring caves and cliffs. The process and the adrenaline is so exciting, and at the end you get to enjoy the view!  When Ida invited me to the climbing hall, I jumped at the chance. It’s been years since I’ve done this, but after a quick revision I was ready to hit the wall. There were four of us who spent three hours in this huge place, alongside lots of other happy people – climbing is quite a big thing here, it seems. I hate the shoes and the short nails that are required, and there was chalk everywhere, and my shoulders still hurt – but I had great fun, and everything was so worth it!

Kunst og klær

Postet den av

La oss begynne med begynnelsen:

Hele den første måneden av studiet dreide seg om mote. Vi går gjennom ulike temaer som belyser viktige sider ved det franske samfunnet, og først ut var altså la mode. Så herlig typisk fransk! Personlig gir jeg helt og holdent blaffen i hvorvidt det jeg har på meg er in eller ikke, og det har jeg stort sett alltid gjort, men jeg synes mote som fenomen er interessant. Det synes franskmenn, og særlig parisere, også! Denne stereotypien kan jeg altså bekrefte så til de grader.

Neste tema i undervisingen: Kunst. Ja, så klart! I denne byen ligger det muséer, gallerier og atelierer absolutt over alt. Kunsten lever, liksom. Utstillingene er så mange at man ikke har sjans til å få med seg alle, og det henger kunstreklame på alle tenkelige steder, og folk bruker gjerne helgene til å oppleve diverse nye samlinger og fremvisninger. Inspirerende! Nok en stereotypi i boks!

Nå slår vi dem sammen. Disse to temaene, altså. Er du klar?

Voilà. Utstillingen L’impressionisme et la mode på Musée d’Orsay. Her møtes min favorittepoke innen malerkunsten, impresjonismen (som har sitt utspring her i Paris), og moten som rådet da den vokste frem på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall (les: KJOLER!). For en perfekt kombinasjon!

Jeg gledet meg sånn til å se denne utstillingen, for Musée d’Orsay er et alldeles nydelig museum som jeg har besøkt flere ganger før, og impresjonistisk kunst gjør meg så glad. Jeg ble imidlertid overrasket over hvor mye kjolene hadde å si – jeg trodde først og fremst at det var en samling malerier som viser klærne godt. Det viste seg at de ikke bare viste frem maleriene, men også kjolene som var avbildet! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg gikk inn i det første rommet (det første av mange, hurra!) hvor det sto hundreogfemti år gamle kjoler på rekke og rad. Elegante, forseggjorte kreasjoner med lukseriøse stoffer og delikate detaljer, iscenesatt på morsomt vis med farger og lys. I ett av rommene var det rød løper og stoler med navn langs veggene, som om vi var på en motevisning, og i et annet var det blåmalte vegger og «gress» på gulvet, for der viste verkene utendørsscener. I tillegg fantes gamle fotografier (også de mer enn hundre år gamle), og dessuten diverse tilbehør som sko, hansker, hatter, paraplyer og parfymeflasker. Nydelige klær og andre eiendeler bevart for ettertiden, slik at en nysgjerrig norvégienne kunne beundre dem over et århundre etterpå. Overveldende!

På Musée d’Orsay er det fotoforbud (åååh, noe så irriterende), så jeg har lånt noen bilder fra litt mer profesjonelle fotografer som som har fått lov til å knipse likevel. Bildene er linket, selvfølgelig!

Hva annet kan jeg si? Anbefales.

– – – – – –

In other words: A few French stereotypes were confirmed at an early stage of my stay. In class we work with major themes that are important know in order to understand the French culture, and first up was fashion. Yup, the French (and especially the Parisians) are just as obsessed with fashion as you think. Personally I couldn’t care less about whether what I wear is considered fashionable, and I really never have, but fashion as a phenomenon is still interesting. After a whole month learning about la mode it was time for the second theme: Art. Of course! This is also something that the French are passionate about, just as the films and books would have you believe. Paris is brimming with museums and galleries which host more exhibitions that one can ever hope to visit. Inspiring! Now, let’s combine the two. Fashion and art. Ready? Voilà. The exhibition L’impressionisme et la mode at the Musée d’Orsay. It mixes my favourite art movement with my favourite kind of clothing, namely dresses! I was so excited to visit this exhibition, and the Musée d’Orsay is such a lovely place. However they do not allow photography (arrgh, how annoying), so I’ve borrowed some photos (they are linked to their sources, of course). The exhibition had lots and lots of beautiful paintings, paired with the dresses they represent. Seeing perfectly preserved gowns that are more than 150 years old was quite a kick! There were also ancient photographs and a selection of accessories such as shoes, gloves, hats, umbrellas and perfume – all from the late 19th and early 20th century. Overwhelming!

Sjokosjokk

Postet den av

I forrige uke tok jeg metroen til Porte de Versailles, messeområdet i Paris. Her ligger store haller tett i tett, og fylles opp med nye ting og nye tilskuere hele tiden. Fra 31. oktober til 4. november var en av hallene full av sjokolade. Salon du chocolat, verdens største sjokolademesse. Dit måtte jeg, så klart! En venn av meg ble med, og vi smakte oss rundt den digre salen i tre timer. Vi var ikke alene, akkurat, men litt trengsel gjør ingenting når lukta av sjokolade ligger tung og lett i lokalet! Chocolatiers fra hele verden var representert, og det var så mye spennende og morsomt og fristende der!

Konfekt, kaker, snacks og snop på absolutt alle kanter.

I dette lykkelandet gikk jeg altså rundt og spiste meg frem. Da jeg fant noe genialt…

…så jeg ingen grunn til ikke å sette til livs et digert kremmerhus med sjokolademousse. Jeg ba om den fyldigste smaken, og ble ikke skuffet!

Jeg hadde heller ikke sett kakao på tappetårn før.

Varm, flytende sjokolade er alltid velkommen i mine omgivelser! Det sto sjokoladefontener her og der, både av den vanlige typen og av mer spennende sort. Jeg likte dette fossefallet best. To typer «vann»!

Utstillerne var stort sett utadvente og kunnskapsrike, og mange var tydelig stolte av å kunne føre lange, sukkersøte tradisjoner videre. Vi fikk blant annet smake på makroner slik de så ut i starten (disse har mye til felles med de norske, de man kaller mandelmakroner og gjerne spiser til jul)…

…og vi gledet oss selvfølgelig også over synet av fargerike makroner slik vi kjenner dem i dag.

Noen laget sjokolade på stedet. Helt fersk sjokkis er ikke å forakte, for å si det sånn. Dessuten var det gøy med et innblikk i prosessen og en titt på utstyret de brukte!

Noen hadde lagt mer flid i presentasjonen enn andre.

Som om ikke landemerker, kaffekanner og fottøy var nok, fantes også en utstilling med sjokokunst.

I samme område lå en scene hvor man kunne lære ett og annet for å prøve seg hjemme…

…og ble man lei av å se på ekspertene, kunne man se på den tøysete makronbilen i stedet.

Man kunne også titte på pen innpakning…

…og fargerik innpakning…

…og sjokolade som var fargerik i seg selv! (Min mening: Ganske morsomt, mest ekkelt.)

Om utvalget hos bodene ikke fristet, kunne man kikke opp i taket. Ballong! Bonus!

Franskmenn elsker ordspill, men dette vet jeg ikke om fungerer like bra på fransk som på norsk? Jeg fant i alle fall skikkelige sjokoladeplater!

Jeg ble også ganske begeistret for floristen. Den lyste opp og så ut som en vanlig blomsterbutikk, med godt utvalg buketter og snittblomster i forskjellige farger, men alt er laget av sjokolade.

Uansett hvor imponerende eller enkel den ser ut: SJOKOLADEERSÅGODT.

Jeg fikk flere typer spennende sjokolade med meg hjem, og på metroen tilbake hadde jeg så mye sukker i kroppen at jeg var helt skjelven. Jeg spiser lite sukker til vanlig, og jeg velger meg ordentlig mørk sjokolade – men etter å ha spist omtrent min egen vekt i sjokkis på en vanlig torsdag, merket jeg effekten ganske godt!

Det var verdt det, faktisk.  Som Jonasflotte sa da jeg fortalte at jeg skulle dit: «Du hører hjemme der».

Ja, det gjorde jeg.

——

In other words: I went to a chocolate fair here in Paris. The biggest in the world. It had everything I could imagine and a few things I couldn’t. I ate my way through the giant hall, and in three hours I had sampled so much chocolate I was all shaky on the way home. It was worth it.