Fredagsfølelse og flyttepause

Fredag! Hvor ble denne uka av? Jo, den ble borte i jobb og radio og ute-lunsjer og tekopper og kaffeavtaler og øl og klemmer fra folk jeg ikke vil se igjen på lenge. Puh! Mye å tenke på og mange å treffe! For et luksusproblem å kunne fylle hverdagen sin med så mange fine ting at man nesten blir litt sliten. I slike travle tider er det viktig og riktig å stoppe opp iblant, og sette av en time til å lese i en god bok eller lytte til en god plate, kanskje mens man snuser på nelliker og spiser plommer.

Sånn. Fredagsfølelse. Fredelig, fornøyd fredag.

Nå begynner det å nærme seg flytting, dere. Jeg har så tett program for de neste dagene at jeg blir litt tummelumsk av å tenke på det. I dag har jeg riktignok blitt ferdig med noe jeg har forberedt i lang tid, nemlig det å holde et foredrag på NRK sin nasjonale radiokonferanse. Det var en spennende og litt skummel utfordring, men jeg tror det gikk bra, og det var ordentlig gøy. Jeg kan senke skuldrene og ta helg med god samvittighet!

I morgen skal jeg i bryllupet til en barndomsvenninne, og jeg skal synge i vielsen, og Jonasflotte skal spille gitar, og jeg gleder meg. Det føles veldig fint å kunne bidra på denne måten. Lene og jeg var uadskillelige gjennom hele barneskolen, og bryllupet står i bygda der vi vokste opp, så lørdagen blir nok like nostalgisk som den blir festlig. Nå skal jeg finne frem penskoene, og gitarkassen står klar i gangen, og snart tar dette kjæresteparet bussen mot lille Løten for en rolig helg i romantikkens tegn. Det kunne ikke passet meg bedre akkurat nå – bryllup er best, jo!

Søndag og mandag er satt av til frilansing, for jeg har to frister å tenke på, samt pakking og andre flytteforberedelser. Avreisen er blitt fremskyndet med én dag, så flyet mitt går tirsdag ettermiddag. Frem til jeg er på plass i Paris, kommer det nok til å bli litt stille her inne. Til uka skal dere få oppdatering på det som skjer, og jeg lover å legge ut en masse bilder, og jeg ser frem til å dele fremtidige franske opplevelser med dere.

God helg, alle sammen!

Noe stort i september

Og vips! så var september her. Denne måneden har jeg gledet meg til lenge, og det er det flere grunner til. Passende nok så jeg et gyldent tre i byen i dag, årets første for min del, og det fikk meg til å tenke på alt det fine jeg skal fylle denne høsten med. Noe smått og noe stort.

Det blir nok en liten liste, dere! Jeg skal

– på biltur med Jonasflotte, allerede i morgen.

– i bryllupet til en barndomsvenninne (og er blitt bedt om å synge i kirken – ekstra hyggelig!).

– gå på kino for å se Kon-Tiki, Brave, Albert Nobbs og Paranorman.

– rusle rundt i byen og nyte fargene og den friske lufta.

– omfavne den høstlige hyggen med mange telys og mange tekopper.

– lage scones på søndager.

– sende brev og postkort til fine folk (og få mer permanent adresse, slik at det blir lettere å motta).

– lese skumle historier fra Lovecraft og Poe med myke puter i ryggen.

– se bra serier og holde i en varm hånd på kjølige kvelder.

– spise middag på sjarmerende restauranter på helt ordinære ukedager.

– ringe folk jeg ikke har snakket med på lenge, og fortelle dem at jeg drømte om dem eller tenkte på dem da jeg gikk forbi noen som bruker den samme parfymen.

– finne frem klær som er for varme til å bruke om sommeren, og som jeg har savnet.

– lage skikkelig, varm sjokolade fra bunnen av, med mørk sjokolade og helmelk og kanelstang i.

– flytte til Paris.

Dette siste punktet krever litt utdypning. Det ser ut til at jeg endelig får realisert en drøm som jeg har båret på i ti år. Det begynner å gå opp for meg, så jeg vil dele det med dere: Paris og jeg skal bli bedre kjent. Nå skjer det faktisk. Oi.

Jeg har meldt meg opp til et deltidsstudium i fransk ved Université Sorbonne Nouvelle. Oi. Programmet begynner første oktober og er ferdig i juni neste år. Oi. Om en drøy uke skal Mor og jeg ut på en forberedende tur, slik at jeg kan ta språkprøver i forbindelse med studiet. Oi. Jeg har snakket med eieren av leiligheten som min kusine leide da hun bodde der, og han sier at jeg kan få overta den. Oi. Jeg håper at frilansjobbing samt noe Lånekassen-støtte og snille foreldre kan finansiere et opphold på åtte måneder. Oi. Jonasflotte vil komme på besøk, og har allerede kjøpt seg tre turer før jul. Oi. Planen er at jeg skal sette meg på flyet 26. september. Oi.

Det er altså ikke så lenge til, dere. Den eneste grunnen til at jeg ikke har nevnt dette før, er at jeg ikke helt tør å tro det selv. Til og med nå, litt over tre uker før planlagt flyttedato, føles det som at noe kan komme til å skje, at noe vil ødelegge i siste øyeblikk, at jeg plutselig står uten skoleplass eller bosted eller finansiering eller pass eller noe annet viktig, at det ikke skjer likevel. Paris-planen min er som en baby-giraff, en purung og klønete skapning som snubler i sine egne ben og som jeg har mest lyst til å beskytte til jeg er helt, helt sikkert på at den klarer seg på egenhånd. Nå er jeg praktisk talt helt, helt sikker, selvfølgelig, men det er likevel litt skummelt å skrive det. Det overskygger selvfølgelig ikke gleden og spenningen og forventingene, da! Dette blir et eventyr!

Da er planen ganske klar. Synne skal lære fransk og leve fransk i åtte måneder. I Paris. Oi, oi, oi.

Import og ekskursjon

God fredag, alle sammen!

I skrivende stund er det solskinn utenfor vinduet mitt, og det passer meg bra, ettersom jeg snart skal på postkontoret. Jeg har fri i dag, etter å ha jobbet ti timer om dagen hele resten av uken, så jeg føler at jeg fortjener å ta en litt tidlig helg. Frilanstilværelsen er uforutsigbar, men det er jo litt av poenget!

I dag har jeg importert alle gamle innlegg og kommentarer fra Søstrene Suse. Alt blir fortsatt å finne der, riktignok, for det føles riktig å la bloggen ligge slik den var. Jeg gleder meg allerede til å klikke meg rundt i arkivene som åttiåring! En blogg blir jo på mange måter en elektronisk dagbok, og en illustrasjon av hva man bryr seg om og beskjeftiger seg med. Altså vil jeg ha muligheten til å stikke innom der når jeg føler for det, men samtidig føles det riktig å kopiere brorparten av innleggene over hit.

Det føltes nemlig litt som at denne bloggen ble hengende i løse luften, at den ble litt tom og historieløs, og det kjennes liksom trygt å ha selskap av de gamle innleggene. Noen av dem kan jeg nesten ikke huske å ha skrevet, og andre kan jeg sitere omtrent ordrett. Sånt er så morsomt og merkelig! På den annen side har det gått tre år siden begynnelsen, så det er kanskje ikke så rart likevel. Alle de gamle innleggene utgjør en del av puslespillet som la grunnlaget for den nye bloggen, så nå har de altså fått komme inn her.

Jeg har laget et skille, slik at man ser hva som er nytt og hva som er gammelt, og vil gjerne advare om at de importerte innleggene ofte ser litt rare ut. Bildene er enten litt for store eller underlig små, for eksempel, ettersom innleggene ble skrevet i Blogger i stedet for i WordPress. Det får bare være, det er litt av sjarmen. Originalene er å finne der de egentlig hører hjemme, og så kan man kan man likevel klikke seg rundt her inne hvis man vil.

Nok meta-refleksjon! Jeg skal på skogstur! Sammen med den glade storfamilien, langt fra elektrisitet og internett, men med desto kortere vei til kanoer, bål og blåbær. Slik pleier det å være.

Jeg tar med meg bok, kjæreste, myggspray, støvler, lommelerke (eller fun flask, som Gilmore-gjengen ville sagt!) og varme klær, og setter til skogs om noen timer. Riktig god helg til alle!

Sommerregn

La oss sette stemningen, som et eksperiment!

Klikk på spilleren for å høre lyden av sommerregnet på balkongen. Jeg kunne ikke annet enn fiske frem opptakeren, nemlig.

Et lite minutt med tett og tungt regn, mumlingen fra noens vaskemaskin, plasking fra de oversvømte takrennene og ringlingen av ekstra store regndråper som treffer gelenderet.

Det er på dager som disse, når himmelen er grå og luftfuktigheten gjør håret totalt uregjerlig og vannet trenger gjennom paraplyen hvis man sniker seg ut, at det er viktig å kunne kose seg innendørs. Man kan slå opp dører og vinduer og slippe den fine lyden inn, og man kan tenne lys, og man kan sette seg i en god stol og lese i en god bok. Eventuelt kan man spille nostalgiske dataspill eller se en film man har sett tretten ganger tidligere, men som fortsatt får en til å le. Ikke minst bør man følge regnværsreglene og drikke kakao, eller aller helst varm sjokolade, hvis man har lyst til å lage den fra bunnen. Da må man kanskje løpe bort på butikken, med en fuktig femtilapp i den ene jakkelommen, og skaffe en melkekartong til. Det lukter friskt ute, av vann og våt jord, hvis man tar seg tid til å trekke inn duften før en bil raser forbi og lager flekker på skjørtet. Det har dukket opp flere blomster siden sist, en hel eng, som man også rekker å registrere før regnet finner veien ned i nakken.

Jeg jobber på datamaskinen, med trommingen fra balkongen som et lydteppe i bakgrunnen, og tar jevnlige pauser.  Kullsvart kaffe og krydret te passer på dager som disse – man kan jo ikke drikke bare flytende sjokolade, sånn i lengden – og jeg har blomster på bordet og fransk ost i kjøleskapet. Myke, mørke sjokoladekjeks (nå er det tilbud på dem hos 7/11, i hvert fall her i hovedstaden!) og blanke kirsebær inviterer til livsnyteri.

Det er like lyst og like mørkt ute hele dagen, så timene flyter i hverandre, og plutselig er det tid for å legge seg. Så avslutter man én sommerdag, og ser frem til den neste. Meterologene mener det blir vått i morgen også, og dagen etter, og trolig også dagen etter den.

Sommer er det uansett. Det er varmt ute, så man kan putte bare ben rett i støvlene.

Jeg omfavner sommerregnet.

Grågrønn vår og tid som flyr

Det har vært vått og grått i Oslo den siste tiden, og tidvis ganske kaldt også. Været forteller oss hvem som bestemmer, samme hvor mye vi ønsker oss vår! I går syntes jeg endelig å merke en endring i vinden; den ble mildere, og luften ble varmere. Jeg måtte gå tilbake til tykk vinterjakke i forrige uke, men i morges våget jeg meg ut med litt tynnere yttertøy igjen, og det har gått fint. Det er som en slags dans, hver år på denne tiden; ett trinn hit og ett dit, mot varmen og så tilbake igjen, med jakker og skjerf og støvler og snufs, før våren finner seg ordentlig til rette.

Når det regner eller hagler eller til og med snør, slik tilfellet var her i forrige uke: Husk at det er vår likevel! Bare se!

Stemødre, liljer og kirsebærblomster. Grønt gress, grønne blader, grønne busker ved jobb. Det ER vår!

Jeg fikk dessuten et særdeles hyggelig brev forleden. Det kom fra Tine Katrine. Tusen takk!

Det hadde gammeldagse striper rundt kanten og isbjørner på.

 

Det inneholdt en premie som jeg var så heldig å vinne i en trekning – tenk på det, sånn flaks!

En bevinget venn som viser tiden. Tid som flyr! På den morsomme måten!

Ugla har fått være med på eventyr, og han er en kunnskapsrik, positiv og svært punktlig type.

Forresten: I går var jeg på kino for å se We Need to Talk About Kevin, og nå har jeg nettopp kommet hjem etter å ha sett Iron Sky. De er begge å anbefale, på vidt forskjellige måter! Den førstnevnte fikk meg til å grøsse, den andre til å le. Det er så fint at man kan velge, alt ettersom hva man er i humør til. Nå er jeg i humør til et glass vin.

God fredagskveld!

Mini-mammuter

Aller først:
Tusen takk for alle kommentarer, klemmer, kort og tekstmeldinger etter forrige innlegg. Dere er verdens beste.

Det er fint med noe lett materialisme og en liten virkelighetsflukt når noe er trist. Det ble seks innkjøp på meg under årets Mammutsalg. De er alle sammen ganske små, men de gir meg stor glede!

Fem historier fra Mummidalen, med hyggelige farger, praktisk format (hver av bøkene er omtrent på størrelse med et postkort, så de er lette å ta med seg på trikken) og så fine forsider at det nesten gjør vondt.

Jeg gleder meg til å sette meg bedre inn i Tove Jansson sitt stemningsfulle, varierte univers! Noen av disse historiene husker jeg fra barndommen, andre har jeg bare lest eller hørt om, men aldri faktisk lest eller hørt. Spennende!

Dessuten fant jeg noe som ikke engang er en bok, men som Akademika hadde valgt å halvere prisen på likevel. Greit for meg! Et fjollete lommespeil med festlig farge og en ganske overrasket kattepus på.

Jeg samler på lommespeil, vet dere. Det finnes så mange fine og morsomme motiver! Tenkte å komme med en speilblank oppdatering snart, ettersom beholdningen er blitt dobbelt så stor siden sist vi så på den.

I kveld skal jeg spise søndagsmiddag med gode venner. Den optimale avslutningen på en travel og tidvis tung uke.

Fortsatt god søndag, alle sammen!