Kategoriarkiv: Love

True x 8

Postet den av

Jeg er blitt utfordret av Tine Katrine og Ragnhild, og serverer herved åtte sannheter om meg selv.

– Jeg har aldri prøvd å røyke eller snuse. Det har aldri fristet. Jeg skjønner ikke greia med tobakk.

– Jeg produserer melodier og tekster konstant. De bare dukker opp. Personer og steder som betyr mye for meg, får etterhvert sin egen melodi. Noen ganger hører teksten med, andre ikke. Så utbroderer jeg gjerne; jeg synger inn, skriver ned, finner annenstemmer, synger inn på nytt… Iblant lar jeg snuttene ligge en stund, og så tar jeg dem frem igjen. Jeg kunne sikkert lage fire album på rappen av alt det musikalske materialet jeg har liggende, haha. Det er likevel bare noe jeg gjør fordi det er gøy. Noe jeg gjør nettopp fordi det bare dukker opp.

swirls

– Jeg har aldri plukket et eneste øyenbryn. Jeg tenker heller ikke noe særlig over brynene til folk jeg møter, tror jeg. De bare er der, jo! Om folk ser på meg og tenker at jeg har uryddige, buskete bryn, synes jeg faktisk at det er deres problem i stedet for mitt.

– Jeg er egentlig ikke så glad i slike bloggfenomener som går fra person til person (men jeg byr på sannheter likevel, da!). Jeg har aldri fylt ut en sånn klassisk liste, for eksempel. Jeg tenkte å lage min egen liste etterhvert, for å se om det føles riktigere – jeg opplever det som litt lite kreativt, bare. For to uker siden fikk jeg en hyggelig utmerkelse av Tanketrollet, men det føles ikke riktig for meg å sette av et helt innlegg til et slikt kosept, så jeg benytter anledningen til å takke så mye her i stedet. Jeg må gjøre ting på min egen måte iblant, liksom, og lage blogginnlegg på mine egne premisser. Det bunner vel i at jeg er journalist, tenker jeg, for vi er jo opptatt av kildekritikk og eksklusivitet og en personlig stemme og sånt – og så handler det nok litt om at jeg er så egenrådig også, hoho!

pendant

– Jeg kan sjonglere. Med tre baller foreløpig, og med mål om fire etterhvert.

– Jeg er ikke spesielt begeistret for reality-TV, men jeg har en såkalt guilty pleasure. Den er så til de grader guilty, og den heter Say yes to the dress. Unnskyld uttrykket, folkens, men det er jo snakk om kjoleporno! Utrolige kreasjoner til svimlende priser, som de fleste bare kan drømme om. Jeg kommer nok aldri til å stå hvit brud, så da lever jeg like gjerne gjennom disse damene med vanvittige kjoler og enorme budsjett. Dessuten liker jeg å finne frem min dømmende side når jeg ser på; jeg tillater meg å le litt av de falske puppene og de pinlig tradisjonelle kjønnsrollene («ringer mannen gråtende og tigger om noen tusen dollar ekstra, jeg»). Fascinasjonen for kjoler, derimot, den er helt seriøs!

2012_08_27_16_26_267301123229007714_49427094_Hefe

– Den tredje tåa på den høyre foten min er for lang. Latterlig lang, liksom. Den ødelegger den fine bueformen som foten egentlig skal ha, og gnager inni enkelte sko.

– Det er nå sju uker siden sist jeg så kjæresten min. Det er lenger tid enn noen gang før. Om under to uker kommer han på besøk igjen, og det blir så bra, for dette går på konsentrasjonen løs… Ikke bare føles det veldig lenge, det begynner å føles for lenge. Jeg savner ham sånn! I den forbindelse har jeg skrevet et innlegg som dukker opp om noen dager, som jeg er litt nervøs for å legge ut (har faktisk hatt det liggende i to uker allerede, hihi) – så jeg håper dere tar godt imot det.

Det var alle åtte! På dette tidspunktet virker det som at de aller fleste har fått denne utfordringen, men jeg sender den gjerne videre til dem som vil ha den! Fritt frem, fininger.

– – – – –

In other words: I was challenged to share eight truths about myself.  Here we go: 1) I’ve never tried smoking. It has never been tempting, and I don’t get cigarettes at all. 2) I produce music and lyrics constantly. They just materialise in my head. Important people and places get their own melody after a while. Some times the notes come to me first, and other times there are words which I then find music for. I write it down, record it, find harmonies, record again… I could probably make four albums in a snap with all the musical material I have lying around, haha. It’s just something I do because I like it and because things just keep materialising. 3) I’ve never plucked an eyebrow. I never really think about what others’ look like either. They’re there, and that’s it, right? If someone thinks my eyebrows look bad, I actually think that’s their problem instead of mine. 4) I’m not really a fan of blog phenomena like this. For example, I’ve never filled out one of those classic lists. I just feel like it’s not creative enough, so I was thinking of making my own list some day soon. This aversion might have to do with the fact that I’m a journalist, and we’re very into good sources and exclusivity and personality and those things, but it might also just mean that I’m a little headstrong! 5) I can juggle. 6) I’m no fan of reality TV, but I do have a guilty pleasure which is very guilty indeed. It is called Say yes to the dress. Pardon my French, people, but we’re talking dress porn! Stunning creations with prices that are far beyond reach. I will probably never have a white wedding, so I like to live a little through those ladies with their huge budgets. I also like to let out my judgmental side, because I think it’s allowed to laugh a little at the brides’ huge, store bought boobs, or the embarrassing phone calls with the crying and the begging the husbands for more money. The fascination with dresses, however, is a serious matter. 7) My middle toe on my right foot is ridiculously long. It breaks the nice curve that feet are supposed to have. 8) I haven’t seen my boyfriend in seven weeks. That is longer than we’ve ever gone without seeing eachother. He’s coming to visit me in a little less than two weeks, and that’s a very good thing, as this is starting to get to me. A seven week period doesn’t only feel long, it feels too long. As a result I’ve written a post that I’ll publish in a few days, which I’m a little nervous about (it has in fact been done for a few weeks already). Be kind, won’t ye? There we go, that’s all eight! By the way, I know I’m way behind on this thing (and that has to do with point 4, ye know) – but if anyone else hasn’t done this yet, feel free to go ahead and consider this a challenge!

Encore: Overraskelse for to

Postet den av

«Til glede for nye lesere», som det heter så fint: Jeg har dykket ned i arkivet og funnet frem en tre år gammel tekst. I anledning dagen.

I mars 2010 hadde jeg blogget i en måned. (Det er rart å tenke på nå, for i ettertid er det blitt en så naturlig del av hverdagslivet!) I mars 2010 føltes det fortsatt nytt og litt skummelt å skrive ting og legge dem ut på internett. Likevel valgte jeg å dele en tekst om å overraske kjæresten, og jeg synes den fungerer ganske godt fortsatt.

Det følgende skrev jeg 9. mars, altså dagen etter Kvinnedagen, for tre år siden.

– – – – –

Overraskelse for to

I går skulle jeg være modig og romantisk. «Det er jo kvinnedagen,» tenkte jeg; «nå kan jeg være litt tøff».

Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi kjæresten min blomster, men jeg vet ikke helt hva gutter synes om det. I går bestemte jeg meg for å gjøre det likevel. «Det er jo kvinnedagen,» tenkte jeg igjen; «han må i det minste ta imot og late som at han blir glad!»

Jeg kom frem til at jeg skulle kjøpe blomster og brownies til Jonas i går, og at jeg skulle overraske ham etter jobb ved å vente utenfor kontoret hans. Jonas har juss-praksis hos Statens Jernbanetilsyn for tida, så jeg ringte dit for å spørre når han sluttet på jobb. Jeg ble satt over til en fyr som het Harald og som hørtes livlig ut. Han hadde dårlig tid og lite oversikt akkurat da jeg ringte, men jeg forklarte hva jeg hadde planlagt, og så sa han at jeg skulle ringe ham tilbake.

Noen timer senere, etter å ha vært på forelesning i Mediekunnskap, ringte jeg Harald igjen. Nå viste det seg akkurat hvor livlig han var, for han hadde booket et møterom og gitt Jonas beskjed om å gå på et møte om forsikring klokka tre. «Det er bare han som kommer», fortalte Harald ivrig (jeg kunne høre smilet i stemmen hans), «og han har fått beskjed om å ordne kaffe».

Møte?! Klokka tre?! Jeg ble først både satt ut og stresset, for klokka var allerede over to, men Harald forklarte at det var vanskelig å si når Jonas ble ferdig på jobb, så han hadde tenkt at et møterom var like greit. Maken til lagspiller!

Jeg tok føttene fatt og kjøpte brownies og tulipaner, og ti på tre ble jeg smuglet inn på et møterom hos Jernbanetilsynet. Pulsen hamret i hodet; hva var det jeg hadde begitt meg ut på? Hvordan hadde denne lille gesten vokst ut av all proporsjon? Tenk om Jonas ville føle at jeg invaderte arbeidsplassen hans? Vel, det var ingen vei tilbake.

To på tre dukket Jonas opp med kaffekanne og skrivesaker. Jeg satt alene i det store møterommet med to brownies, en bukett tulipaner og et stort smil, og spurte om han hadde lyst til å snakke litt om forsikring?

Det tok vel et helt minutt før han klarte å snakke om noe som helst, for mer overrasket har jeg sjelden sett noen… Han fikk en kjempeklem, og jeg forklarte at jeg var nesten like overrasket over å være der som han var over å se meg der.

Da vi begge hadde fått roet oss ned nok til at vi kunne holde rundt hver vår kopp, ble det kaffe og brownies og småsnakk og latter. Tulipanene ble satt i vann og plassert i vinduet på kontoret hans. Like greit å pynte opp litt, tenkte vi; det var jo kvinnedagen.

– – – – –

Gratulerer med dagen til alle jenter, damer, frøkner, fruentimmere og kvinner!

Gjør hva du vil i dag – og enhver annen dag!

CIMG4724

In other words: I took a look in my archives. This is a repost of a three year old text about surprising your boyfriend and being surprised yourself.

On this day in 2010, I decided to buy tulips and a treat for my boyfriend and wait for him outside his work when he finished for the day. It was the International Women’s Day, so I thought I’d be brave and romantic. I didn’t know how he felt about getting flowers, but I figured on this day he would have to accept them in any case! I rang his office to ask his colleague when he would be leaving, as his work times varied. The man I spoke to was busy, but I told him what I had planned, and he said he’d look up my boyfriend’s schedule and that I should phone him back. When I did, a few hours later, I could hear the man smiling through the receiver. He had booked a conference room for me, and told my boyfriend that he had to go to a meeting at three o’clock. «Be prepared to talk insurance and bring some coffee», he had said to him. What a fun fellow, what a team player! I was shocked – a conference room? At three o’clock? It was already passed two. I headed towards the office, and only just had time to buy two brownies and a bouquet of tulips on the way. At ten minutes to three I was smuggled into the public department where my boyfriend worked. My head was spinning; what was I getting into? How did this little gesture grow out of proportion? What if my boyfriend felt like I invaded his workplace? Well, there was no going back. I sat down and waited. At two minutes to three, my boyfriend entered the room with a stack of papers and a pot of coffee, and I asked him if he’d like to talk insurance. He was so shocked he couldn’t talk about anything for the next minute or so! I don’t think I’ve ever seen anyone so surprised. I gave him an enormous hug and explained that I was almost as surprised to be there as he was to see me! When we had calmed down sufficiently to hold a cup each, we had coffee and brownies and a chat. We placed the tulips in a vase in his office. We might as well decorate a bit, we thought – it was the International Women’s Day, after all.

Congratulations to every girl, woman, miss and madam! Do whatever you want today – and every other day!

Takk, te og tarte au citron

Postet den av

Januar er nesten over! Tenk at vi er i ferd med å legge en tolvdel av 2013 bak oss, da.

Denne måneden har liksom fløyet forbi, og de siste fem dagene har selvfølgelig gått ekstra fort, for slik er det jo når man har det ekstra bra. Jonasflotte og jeg har vært på oppdagelsesferder, spist mye god mat og funnet en fransk dress til ham som gjør fyren enda flottere. Vi har hevet vinglassene for å feire at jeg har bodd i Paris i fire måneder (hadde «jubileum» på lørdag!), vært på fest med Ida og vist hverandre tullete Youtube-klipp. Vi har spist kake med en av mine venninner som tilfeldigvis også var i byen, sett Django Unchained på kino (den var fet!), gått fine gater med sol i ryggen og bare vært glade i hverandres selskap. Nå er det to måneder til jeg ser ham neste gang, og det føles fryktelig lenge akkurat nå, men jeg vet at det vil bli ekstra fint å kunne klemme ham igjen i slutten av mars.

En liten ting: Takk for at dere er så bra! Ja, dere. Du, liksom. Som leser. Jeg blir alltid så glad når dere klikker dere innom, og når dere legger igjen hyggelige hilsener. Jeg har kost meg med kommentarene på presentasjonsrunden. I morges, da jeg syntes det var litt kjedelig å våkne opp alene, hadde jeg alle de fine kommentarene deres som frokostselskap! For en luksus!

Jeg besøkte dessuten en av favorittbutikkene mine i dag. Den har bjørk og papirlykter i vinduet.

CIMG1229

Hos Le parti du thé finnes mange hundre tetyper å velge mellom. De er presentert på en sober og oversiktlig måte, slik at man man lukte seg frem og finne sin yndling uten å tenke på etiketter og pynt. Jeg får nesten medisinske eller industrielle assosiasjoner!

CIMG1223

Samtidig selger de fint tilbehør med mer farger og detaljer, slik at butikken ikke føles steril og upersonlig. Eksempelvis kan man beundre brett og tunge tekanner som holder teen varm i evigheter…

CIMG1225

…eller søte sylindere med mønstrede lokk som skiller seg fra dunkene de selv oppbevarer teen i.

CIMG1226

Dessuten har de en trelem i gulvet, som sikkert leder til noe hemmelig, hoho!

CIMG1228

Jeg kjøpte en pose grønn te med mandel. Den er skikkelig, skikkelig god – det visste jeg fra før, for jeg har allerede drukket opp en pose i løpet av høsten, og trengte påfyll! Kjekt å ha både den og mange andre spennende smaker innen rekkevidde.

På dager som denne, når det er litt tomt i leiligheten og vinden uler utenfor vinduet, går jeg også innom bakeriet. Der kjøper jeg en liten tarte au citron, fordi det er så godt, og fordi jeg fortjener det.

CIMG3430

Det gjør du også, uansett hva du har mest lyst på! Kos deg i kveld!

– – – – –

In other words: I can’t believe we are about to leave one twelfth of 2013 behind us. The month of January has just flown by, and these last five days have passed extra quickly, because that’s how it works when you are having an extra good time. My boyfriend and I have been out exploring, and we’ve shared delicious meals, and found him a French suit which makes him even more handsome. We’ve celebrated my four month anniversary in Paris by raising our wine-filled glasses, and shared silly Youtube videos, and had cake with a friend of mine who also happened to be in town. We’ve seen Django Unchained at the cinema (very entertaining!), and attended a party with Ida, and walked pretty streets in the sun and simply enjoyed eachothers’ company. Now I won’t see him in two months, and at the moment that feels like a very long time, but I am already looking forward to hugging him again at the end of March. In the meantime, I feel lucky to have such kind readers. Thanks to everyone who made my morning less lonely by presenting themselves in a comment on my last post! I had your lovely words keep me company over breakfast! Today I went to one of my favourite shops, which sells tea, and bought a new bag of green tea with almond. It tastes great! This place lets their hundreds of types of tea speak for themselves, by presenting it in a no-fuss, almost industrial way. They also sell some cute details and colourful equipment which keeps it from feeling sterile and impersonal. What’s more, they have a secretive hatch in their floor! On my way home I also stopped by the bakery. On day like this, when my apartment feels somewhat empty and the wind is howling outside my window, I like to buy a little tarte au citron. They are delicious, and I deserve it. Let’s treat ourselves this evening!

Two winter weeks

Postet den av

Her kommer et resymé av juleferien min, rett og slett fordi jeg hadde det så fint. I dag er det jo 13. juledag, og for mange tar jula slutt på denne datoen. Jeg har nettopp vært ute en tur, og på min ferd så jeg flere juletrær som var blitt forvist til fortauet. Alltid et litt trist syn, men det føles likevel bra å rufse opp litt på denne tida, og jula kommer tross alt tilbake. Dessuten kan man knapt ha en finere juleferie enn hva jeg fikk i år, så jeg kan leve på den i lang tid fremover.

Da jeg dro hjem 21. desember, var jeg mer klar for jul enn noen gang. Førjulstida i Paris ble ordentlig hektisk, og jeg hadde behov for å slappe av og puste ut. Det var så godt å lande på norsk jord og kjøre til hjembygda gjennom det hvite landskapet! Dagen etter dro jeg riktignok inn til Oslo på overraskelsesbesøk. Jeg har savnet Tigerstaden denne høsten! Den så ut akkurat slik jeg hadde håpet, med julepynt og snø på takene.

CIMG2723

CIMG2724

Jeg visste at Jonasflotte hadde fått juleferie, og jeg visste også at han hadde planer om å ta det med ro på 22. desember. Det er jo ikke noe mistenkelig ved at kjæresten spør hva man skal bruke den første feriedagen på? Da jeg fikk høre at han skulle pusle hjemme i ro og mak, og jeg tilfeldigvis kunne få skyss både til og fra Oslo, grep jeg sjansen. Etter to timers kjøring i godt selskap sto jeg utenfor døren hans med nisselue og smiskefilm.

CIMG2751

Skal si han ble overrasket! Vi var egentlig forberedt på å treffes først fjerde juledag, så vi var begge veldig glade for å se hverandre. Jeg spurte pent om jeg fikk overnatte, og det var både hjerterom og husrom å få. Vi spiste grøt (det var jo lørdag!), så på overdreven action og drakk te med lakris. En kjempekoselig kveld som ingen av oss tok for gitt.

Dagen etter, lille julaften, dro jeg til Løten igjen. Vinteren viste sin beste side både inne og ute.

CIMG2842

På julaften så jeg Tre nøtter til Askepott, så klart, og så spiste vi grøt igjen – det er aldri meg imot, særlig ikke når jeg har mye kanel innen rekkevidde! Skulle du ha sett, jeg fant mandelen og ble belønnet med tilhørende marsipangris. Det var bare foreldrene mine og jeg som var hjemme på dette tidspunktet, og vi visste nok alle tre hvem som ville være finneren og vinneren da vi satte oss ned for å spise, men det føltes bra likevel! Hoho!

CIMG2753

Storebror og lillesøster var også på vei hjem for å ferie, så jeg pakket inn de siste gavene fra Paris. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne noe til min søster Taran, men jeg hadde trålet vintagebutikker i ukevis, og funnet en tredve år gammel Gucci-portemoné. Den er i tilnærmet perfekt stand og har til og med et autensitetsmerke i den ene lommen! Hun ble glad, og jeg var glad.

CIMG2750

Julekvelden forløp slik den pleier; Vi skålte i champagne da kirkeklokkene ringte jula inn klokka fem. Vi spiste i timevis. Vi satt i myke sofaer og snakket om alt og ingenting. Vi utvekslet fine gaver. Vi nøt hverandres selskap og varmen fra peisen. Jeg elsker jul.

CIMG2793

Jeg hadde pyntet meg med prikkete kjole, belte i livet og røde lepper, og lånte et par sko som Mor brukte for flere tiår siden. Etterhvert havnet de på gulvet, for når man skal lene seg tilbake etter en vellykket julaften, må føttene opp i sofaen!

CIMG2796

I dagene som fulgte var jeg fylt av julefred og romjulsro, for tiden sto nesten stille. Jeg leste julehefter i morgenkåpe, drakk hjemmelaget kryddergløgg, knasket julekaker døgnet rundt og gikk tur med Mor og Far i snø og rosa skumring.

CIMG2810

CIMG2831

På annen juledag var jeg hos Ine på Hamar og traff noen av mine nærmeste venner. Julefrokost!

CIMG2807

Her møtte marsipangrisen sin brutale skjebne.

CIMG2806

Vi hadde mange oppdateringer til hverandre, og det var så godt å sees. Flere har varslet at de kanskje kommer på Paris-besøk i år, så det går muligens ikke så lang tid før vi treffes igjen! Det fine er likevel at når det gjelder virkelig gode venner, spiller det ingen rolle hvor lenge man oppholder seg i utlandet eller av andre grunner ikke møtes – vennskapet ligger der uansett. Det er jeg så glad for.

Det nydelige været fortsatte. Høy himmel, tjue minusgrader og strålende sol. Slik skal vinteren være!

CIMG2907

Tredje juledag er planen alltid klar hos oss. Hvert år er det juleselskap med storfamilien. Hele slekta, nesten. Vi er opptil søtti stykker, og alle pynter seg og gleder seg, og hilserunden tar laaaang tid og kan koste deg hånda hvis du ikke husker å ta av deg ringene først. I år var vi i et nytt lokale, og jeg var litt bekymret for at det ikke ville føles som før, men det gjorde det! Alt var akkurat som det skulle være. Alle bidro med mat, så vi spiste et fortreffelig måltid mens vi snakket om hva som hadde skjedd siden sist. Etterhvert gikk vi rundt juletreet slik bare vår familie kan gjøre det (nei, seriøst, vi tar av), og Nissen kom, og alle de små satt på gulvet med kulerunde øyne og ventet på godteposene sine. Det var like koselig og klassisk som pynten på treet, og jeg håper vi viderefører denne tradisjonen til all tid.

CIMG2872

Fjerde juledag kom Jonasflotte på julebesøk! Her begynte det å bli litt gråere vær, men det betød kram snø, så vi klagde ikke. Tvert imot dro vi på oss bobledress og bygget snømann i hagen.

CIMG2913

CIMG2914

CIMG2915

Han er Bill Watterson-inspirert og ønsker alle et godt nytt år. Tostemt.

Ja, for nå begynner vi å nærme oss nyttårsaften. Sjette juledag dro jeg tilbake til Oslo for å tilbringe den siste delen av ferien hos kjæresten min, men denne gangen visste han at jeg kom – vi reiste tross alt sammen. Vi lagde middag (ekstremt grønn og veldig god suppe!) og la planer for årets siste dag.

CIMG2988

På nyttårsaften begynte vi med å gå på matiné. Det føles så uvant og eksklusivt å gå på kino midt på dagen! Vår visning begynte klokka ett. Vi så Hobbiten. Endelig. I storsalen på Colosseum, selvfølgelig. En perfekt oppladning til kvelden, og en perfekt avslutning på året!

Jeg spiste nyttårsmiddag med vennegjengen til Jonasflotte for tredje eller fjerde år på rad. Det var like koselig som alltid: Femten til bords, tre retter, upåklagelig stemning. Da klokka begynte å nærme seg midnatt, tok vi med oss sprudlevin og stjerneskudd og gikk mot Vålerenga kirke, hvor alle i bydelen samles for å se på fyrverkeriet. I år var det så glatt ute at vi nesten kom for sent, så alle småløp og skled og skålte på veien, og plutselig var det klemmer og kyss og raketter og et helt nytt år.

CIMG2936

Her skilte vi lag. Jonas og gjengen gikk tilbake for å fortsette feiringen i middagslokalet, men jeg hadde et annet punkt på planen. Det var nemlig nyttårsfest hos Ida! Med masse folk fra Radio Nova! Åh, lykke. Jeg klemte og hvinte meg rundt i en overfylt leilighet med rosett i taket og søl på gulvet, og betraktet glade par gjennom mitt skitne vinglass.

CIMG2941

Dessuten hadde jeg fortsatt noen stjerneskudd i veska, til to nye bekjentskapers store glede, og de lyste opp bakgården gjennom vinduet i trappeoppgangen. Vi var forsiktige, jeg lover!

CIMG2957

På gulvet fikk flekkene selskap av fargerik konfetti, uten at noen helt visste hvor den kom fra…

CIMG2967

…og i alle rom var det fine, feststemte folk som stengte for utsikten.

CIMG2972

Den første dagen i det nye året gikk særdeles rolig for seg. Jonasflotte og jeg så to filmer (storsjarmøren The King of Kong og klassikeren Reservoir Dogs – utmerket og engasjerende underholdning på to veldig ulike måter!), spiste kosemat, hørte på god musikk og var i fin form, til tross for at jeg holdt på å sovne sammenkrøket i en stol da jeg kom hjem i halv fem-tida natten før. Takk nok en gang for at du overtalte meg til å legge meg, Jonas.

Andre nyttårsdag var det tid for å feire igjen. Tre og et halvt års kjæresteri, og 42 måneder!

CIMG2982

Vi koste oss hele dagen, blant annet ved å høre på lydbok; få ting slår Stephen Fry som leser om det sentrale tallet i den supre boka. Ja-a, her var vår felles nerdefaktor ganske så høy! Bildet av oss ble forresten tatt i Paris før jul, av min gode venninne Lise Malén. Jeg fikk det i gave, og dagen etter tok jeg det med meg tilbake hit.

Tredje nyttårsdag satte jeg meg nemlig på flytoget i gylden kveldssol…

CIMG2999

…og vips! så var jeg tilbake i Paris. I morgen begynner jeg på skolen igjen, klar til dyst.

For en ferie. Var bare det.

– – – – –

In other words: I could not have asked for a better holiday at home. Here’s a recap of the two weeks I spent in Norway. The last month before Christmas was rather hectic, so I really felt like a break, and my stay was everything I wished for. It felt so right to land on Norwegian soil on the 21th of December, and drive through the snow to the little town where I grew up. The first thing I did when I got home, however, was leaving for Oslo to surprise my boyfriend. As fate would have it, I was offered a ride for the two-hour drive both ways, and I knew that he was going to spend the 22nd at home. There is nothing suspicious about your girlfriend inquiring about your plans for the day, right? I had to seize the chance to see him, as our original plan was to meet on the 28th. I showed up on his door unannounced, with a santa hat and some macho entertainment. He was so surprised! We were both very happy to see eachother, and we spent the evening together all smiles. The next day I returned to Løten, my home town, which looked perfect. Ye guys know Norwegians celebrate Christmas on the 24th, right? The day starts with watching an old Czech film (don’t ask me why, that’s just the way it goes) and eating a kind of rice pudding with an almond hidden in it. Whoever finds it is awarded a pig made out of marzipan. This year it was me! I’m pretty sure my parents fixed it, but I was content all the same. Later on Christmas Eve I wrapped the last presents from Paris – for my sister I bought a Gucci purse which I found after hours of searching in vintage shops. It is thirty years old and in an almost perfetc condition, and it even has a certificate of authenticity! I borrowed my mother’s old shoes for my Christmas outfit, and they ended up on the floor after a while when I pulled my feet up on the sofa, as one does after a successful evening. My family had a delicious dinner and a lovely time together swapping presents in front of the fire. The coming days were calm and cozy. I ate lots of treats and went for wintery walks with my parents. Then, on the 26th, I went to see some very close friends over brunch. I love how I can meet them after no-matter-how-long and it still feels exactly the same! We slaughtered the marzipan pig. The poor, tasty thing. Outside, the winter was still bright and white and cold. Minus twenty degrees always bring clear skies! Later in the week my boyfriend came visiting, and we constructed a Bill Watterson inspired snowman in our garden. After a few days we returned to Oslo together and made some extremely green and totally scrumptious soup. We also went to the cinema to see The Hobbit, and then it was time to celebrate the coming of the new year! I had dinner with my boyfriend and his circle of friends. There were fifteen people and three courses. Lovely as always! Afterwards we went out to see the fireworks and pop our bubbly bottles. Then we split up, as I had another party to go to, with a lot of former radio colleagues and dear friends. I drank from a dirty glass and danced on colourful confetti, and I had leftover sparklers in my handbag. It was such a crowded and fun party! The first day of the new year was relaxed, and contained two more great films: The King of Kong (a charming, geeky delight!) and Reservoir Dogs (a classic!). Also, I felt fine, thanks to my boyfriend talking me out of sleeping curled up in a chair when I came home around four thirty the night before. The 2nd of January was our three-and-a-half-year anniversary, and the day we turned 42. A very special number for people like us! We spent a lovely, nerdy day together (hello, appropriate audio book extracts read by Stephen Fry), and he gave me a photo of us to take back with me. The next day I put it in my suitcase, took the train to the airport in the golden sunshine, and then I was back in Paris. School starts again tomorrow. No wonder I’m ready, after two such wonderful weeks!

42

Postet den av

CIMG3288

Dette stygge, dårlige bildet ble tatt sommeren 2011, da Jonasflotte og jeg var i New York. Om jeg ser 42 et sted, knipser jeg alltid. Det er tross alt et helt spesielt tall. Nå også av personlige grunner.

42 er ikke bare et viktig siffer for de som kjenner sin Douglas Adams. Det er også antallet måneder jeg har vært kjæresten til Jonasflotte. I dag feirer vi tre og et halvt år sammen: Hurra for oss!

Han har tatt seg fri fra jobb, og jeg flyr tilbake til Paris i morgen, så vi bruker hele onsdagen til å nyte hverandres selvskap. Så langt har vi sovet akkurat passe lenge, spist kosefrokost med tente lys og drukket formiddagskaffen vår fra de fineste Mummikoppene, og dessuten har vi planlagt vårens ferietur sammen. Utover dagen blir det blant annet kake (en selvfølge når noe skal feires!), rusletur under en knallblå Oslo-himmel, restaurantmiddag og champagne. Det skulle bare mangle!

Jeg føler meg veldig, veldig heldig som har funnet den flotteste av dem alle.

– – – – –

In other words: This ugly photo was taken in July 2011, when my boyfriend and I were in New York. If I see these digits, I always take a picture. It is a very special number, after all. Now for personal reasons as well. 42 is not only an important number for those who know their Douglas Adams. It is also the number of months I have been together with my boyfriend. We celebrate three and a half years together today: Hooray! He has taken the day off work, and I fly back to Paris tomorrow, so we have the whole day to enjoy eachothers company. So far we have slept in, shared a candle lit breakfast, had our coffee from the prettiest Moomin mugs and planned our spring getaway. Later on we will bake a cake (no celebration without it!), go for a walk in the Oslo sun, have dinner at a restaurant and open a bottle of champagne, among other things. Why wouldn’t we? I feel so lucky to have found the best of them all.

Home for Christmas

Postet den av

God dommedag, alle sammen! Jeg peker nese til pessimistene ved å sette meg på et fly.

For noen timer siden hadde jeg siste eksamen. Etter å ha oppsummert fire forskjellige fag på én uke, er jeg veeeldig klar for ferie. I denne intensive innspurten har jeg pådratt meg en liten forkjølelse, og på grunn av oppussing i bygget har jeg ikke hatt vann i leiligheten min det siste døgnet. Stemningen kunne ganske enkelt vært bedre, haha.

Det har ikke dukket opp så mange juleorienterte innlegg på denne bloggen, men nå er det jo bare noen dager igjen! Før jul skal man jo være ekstra ærlig, så her er en liten desemberrapport.

CIMG2313

Noen kort som har funnet veien ut i verden, og en av årets gaver.

Denne adventstiden har vært veldig annerledes. La oss begynne med det åpenbare: Kulden, snøen og mørket mangler. Mange sier at de hater disse sidene ved den norske vinteren, men de fleste kan enes om følgende: Levende lys synes best når det er mørkt på den andre siden av vinduet. Fyr på peisen varmer mest når det er kaldt ute. Den hvite snøen lyser opp svarte vinternetter, og gjør det pent og lunt overalt. Det er ekstra godt å holde rundt en kopp kakao hvis man først har brukt hendene til å lage snøballer. Disse tingene henger sammen, og innekosen vi er så glade i, avhenger av forholdene ute. Det er ikke så mange som tenner fjorten telys, gjør opp i kakkelovnen og drikker gløgg i juli. Fordi disse tingene hører denne årstiden til. Vinteren. Den kommer hvert år, og den skiller seg fra resten av året, og det kan vi være glade for. Hvis det ikke blir hvit jul, er de fleste nordmenn misfornøyde. Da er det bekmørkt, glatt og vått ute, og det er ikke slik jula skal se ut hos oss. Den skal være kald og klar, med isroser på vinduene og varme roser i kinn, og med hvit snø under den svarte stjernehimmelen.

Én ting er å være i et varmt land – jeg har for eksempel feiret jul i Florida, og da var det strålende sol og bare ben som gjaldt. Hele familien drakk iskaffe og spilte golf og gjorde andre absurde ting, og så Tre nøtter til Askepott på DVD i hotellsenga. Det var familiejul i sommervarme, og det var supert. Frankrike ligger i en sånn underlig mellomsone som hverken er varm eller kald. Det er liksom vår eller høst eller noe midt i mellom. Her i Paris er det blitt litt mørkere (daglyset forsvinner klokka fem), og det regner og blåser en del. Vi har knallgrønt gress og ti varmegrader. Pepperkaker og gløgg er ikke å oppdrive. De færreste i klassen min feirer jul i det hele tatt, så det er lite snakk om forberedelser og familietradisjoner. Folk er glade for å få fri, så klart, men de færreste ser på det som juleferie.

Jeg har feiret jul i Irland også, og da var forholdene omtrent som her. Jeg husker at vi våknet til én centimeter slaps på første juledag. Barna (og jeg!) var helt i hundre, og resten samfunnet stoppet opp. Alle klagde over hvor kaldt det var, men jeg tror de syntes det var litt stas likevel. Særlig fordi det var en nordmann blant dem. Jeg var en del av en familie, med barn og besøk og tradisjoner og forberedelser, og bodde i et hus med julehemmeligheter og julepynt og julekaker i. Det ble en helt spesiell og veldig koselig julefeiring. En annerledes, men ektefølt og gjennomført jul. Her i Paris blir det ikke det samme, for jeg er ikke omgitt av andre som gleder seg. Det er selvfølgelig mange flotte juledekorasjoner å se rundt omkring (og en del grelle greier; dette kommer vi tilbake til), men det høles mer overfladisk enn hjemme. Det virker enda mer regissert av handelsstanden her, liksom. Folk kjøper mer enn ellers, men ser de egentlig frem til jul? Det føles noen ganger som at det bare er jeg som gleder meg. Jeg gleder meg heldigvis nok for alle sammen, da!

CIMG2673

Julepost fra fjern og nær, noe så hyggelig! 3D-kortet med katten er blant de fineste jeg har sett.

I ferien skal jeg snakke om sånt jeg tenker på. På mitt eget språk. Jeg klarer ikke uttrykke tanker og følelser ordentlig på fransk ennå. Jeg blir stadig flinkere i fransk, men enkelte ting er fortsatt vanskelig. Det er slitsomt å stadig måtte omformulere seg, å bli misforstått, å måtte forklare, å jobbe for å finne dekkende og korrekte ord. Språk er så morsomt og spennende, og samtidig så hemmende når det ikke fungerer optimalt. Jeg merker det spesielt godt når jeg faktisk har noe viktig jeg vil si, noe å uttrykke, noe å ta opp. Kanskje kommer jeg ikke til å snakke om alt med alle i juleferien, men det skal bli godt å ha muligheten. Med dem som kjenner meg best.

En venn av familien er alvorlig syk. Sånt blir ekstra stort og trist rundt jul, når alle hjerter skal glede seg. Man blir minnet på hvor lite som skal til før det hele faller sammen, og hvor viktig det er å sette pris på hverandre. Jeg skal holde ekstra hardt i mine nærmeste i jula, for jeg vet hvor privilegert jeg er som kan være sammen med dem, særlig når jeg til daglig bor et stykke unna.

At disse tre ordene kan bety så mye! «Hjem til jul». Det er noe poetisk ved det. Jeg har reist hjem til jul fra for eksempel Oslo og Molde, men i år blir det selvfølgelig enda finere enn før.

Jeg trives ordentlig godt i Paris, men har gått litt ned i vekt denne høsten. Utilsiktet vektnedgang, altså – jeg hadde egentlig håpet at om noe skulle skje på den fronten, ville det være utvikling i den andre retningen. Det er ikke snakk om så mye (jeg veier meg ikke, så jeg har uansett ikke noe tall), men jeg merker det. Det er absolutt ikke fordi jeg ikke spiser nok, og ikke fordi jeg ikke spiser godt – jeg koser meg masse! – men fordi det er anstrengende på så mange måter å bygge opp et liv i et annet land.

Jeg har hatt dårlig råd i det siste. Jeg føler meg som prototypen på en frilanser skråstrek student i utlandet, faktisk. Får betalt husleie, skolepenger og skatt, men det blir ikke stort til overs, høhø. Jobben er vanskelig å forutse. Jeg har måttet kutte kraftig ned på julegaver (vanligvis gir jeg femten stykker, men i år ble det bare fem) og julekort (og for meg er det nesten like ille!). Heldigvis kunne jeg kjøpe flybilletter i oktober, så jeg har hele tiden visst at jeg ville komme meg både hjem til Norge og tilbake hit i forbindelse med ferien! I leiligheten min har jeg minimalt med pynt, for jeg har jo hverken plass eller penger til sånt som strengt tatt ikke er nødvendig. Jeg hører på julemusikk, brenner kongerøkelse, drikker julete og åpner fem julekalendere hver dag. Likevel har jeg ingen julestemning, og det føles underlig.

CIMG2554

Snøkrystaller i taket.

Én ting er så til de grader på plass: Forventningen. Jeg har ikke helt forstått at det snart er jul, sånn skikkelig snart, men jeg gleder meg altså noe voldsomt. Til å se og lukte snø. Til å høre norsk. Til å klemme på de jeg er aller mest glad i, men ikke har sett på tre måneder. Til hele jula plutselig eksploderer rundt meg. I et stort, hvitt hus i en liten bygd hvor jeg har vokst opp, hvor alt er slik det alltid har vært, og hvor jeg hører til.

Jeg lander på Gardermoen i kveld, og jeg vet at Mor står på flyplassen og venter på meg. Vi skal synge med på «Driving Home for Christmas» og spise boller i bilen. Jeg har forberedt henne på at jeg sannsynligvis kommer til å felle noen tårer, for jeg er litt ekstra emosjonell for tida (men mest sannsynlig blir øynene fuktige allerede når vi går inn for landing og jeg skimter snøen gjennom skylaget).

Jeg kunne faktisk ikke gledet meg mer. Dette kunne ikke passet bedre. Jeg er så heldig at jeg bor i Paris, og det er jeg så intenst glad for, men nå skal jeg endelig hjem til jul.

– – – – – – –

In other words: Happy apocalypse, everyone! I will wave at the pessimists as a board a plane this afternoon. Today I have had my last exam, and after four of those in one week I am very ready for a break. During this intense last week I have caught a little cold, and because of maintenance work in my building I have no running water in my apartment. Not the best way to spend my last days in Paris before the holidays! However, honesty is extra important around Christmas, so here’s a little look at the bad as well as the good. It can be tought to be in another country around Christmas, especially if one is not surrounded by family and friends. Also, when you’re used to proper Norwegian winters with cold and snow, the Parisian winter with ten degrees and green grass and horisontal rain just doesn’t make the cut. I have celebrated this holiday in Florida and in Ireland, so I know how this works in other countries, but on those two occasions I was not alone. This time I am living by myself, and I have no money to buy decorations, and my budget for cards and presents is so much smaller than I am used to. I have unconciously lost some weight this autumn, and I sometimes feel like the only person in Paris who is actually looking forward to the holidays, not just spending more because of the flashy decorations. Most of my classmates do not celebrated Christmas, so we don’t talk a lot about preparations and traditions. Furthermore, although my French is improving, it is difficult to express thoughts and sentiments in a language which is not your mother tongue. It is challenging when you can’t find the words, and it is tiresome when you are often misunderstood and have to explain everything all the time. During my stay in Norway I’ll make sure to talk about all sorts of things! Including the fact that a friend of the family is gravely ill. Those things become even more around Christmas, as everyone’s supposed to be jolly. They do however remind you not to take your happiness or your loved ones for granted. I can’t wait to see everyone again! To spend the holidays with those who matter most, those I have not seen for three months. When I land at the airport this evening, I know my mother will be there to pick me up. I have warned her that I might shed a few tears when we meet (in fact, I’ll probably tear up when I see the snow through the plane window). We will sing along to the radio and eat treats in the car, and when the ride is over, I’ll be where I belong. I am lucky enough to live in Paris, and I am so happy about that, but now I’m going home for Christmas.

Besøksbonanza og spilleliste

Postet den av

Vet dere hva, eller? Nå er jeg i ferd med å få TRE stykker på besøk! Maken til heldiggris.

Ikke bare er Jonasflotte her igjen (han har med andre ord vært på visitt en gang i måneden siden jeg flyttet, og er faktisk verdens beste) – to nære barndomsvenninner tar også en tur til byen i kveld. Denne uka er altså full av klemmer og mimring og oppdagelsesferder, i tillegg til at jeg har undervisning som vanlig. Lange, men lykkelige førjulsdager i Lysets by!

CIMG2301

Jeg kommer sterkere tilbake på blogg-fronten til helga, men jeg tenkte jeg kunne dele litt julemusikk i mellomtida. Her er min fem timer lange Spotify-spilleliste: Yule

Den inneholder alt som skaper stemning, i en salig og lite selvhøytidelig blanding: Kjære julesanger, Barne-TV-nostalgi, gamle orkesterinnspillinger, nye rocke-innspillinger, en og annen amerikansk sviske, filmmusikk, norske juleviser… Her er det plass til alle! God fornøyelse!

Ha en fin førjulsuke!

– – – – –

In other words: This week I have no less that three visitors from home! I feel so lucky. Needless to say, I will spend my time hugging and updating them, and I’ll be back on the blog by the end of the week. In the meantime, here’s my  Christmas Spotify playlist. Five hours of everything that makes this season jolly: Yule