Kategoriarkiv: Love

Four years later

Postet den av

Tenk at vi har holdt sammen siden 2009. Gjennom vinter og vår, med smil og tårer, i innland og utland. Det føles lenge, men det har på mange måter vært ganske lett, fordi det kjennes rett.

Jonasflotte og jeg fyller fire år i dag.

CIMG5074

I dag feirer vi oss selv med hotellfrokost, sykkeltur, champagne, små gaver og generelt kjæresteri.

Hurra!

– – – – –

In other words: To think that we’ve been together since 2009. Through the seasons, with smiles and tears, at home and abroad. Four years feels like a long time, but it’s been quite an easy ride, simply because it’s right. It’s our anniversary! My boyfriend and I celebrate ourselves today, with a hotel breakfast, a bike ride, champagne, little gifts and general coupleness. Hooray!

Week 22 in 22 pictures

Postet den av

Forrige uke var et mylder av kos! Her kommer en liten oppsummering på fødselsdagsformiddagen min. Ja, nå er jeg 26 år gammel! Hurra for meg!

Min mor kom på besøk. Det betød hotellopphold og klassisk franske frokoster på kafé.

CIMG7391

Promenader i fine områder.

CIMG7428

Lange lunsjer på fortauskaféer.

CIMG7406

Fete gremlins langs en vegg.

CIMG7399

Øl med tøffe navn på hyggelige utesteder.

CIMG7419

En audiens på slottet i Versailles.

CIMG7463

CIMG7456

Gode kaker og vidunderlig varm sjokolade hos Angelina.

CIMG7470

En spennende utflukt til en by som heter Reims, hvor vi besøkte et helt spesielt sted.

CIMG7493

En champagneprodusent!

CIMG7554

Vi fikk en omvisning i den enorme, labyrintiske vinkjelleren (som jeg skal ta dere med til senere), og etterpå drakk vi selvfølgelig stedets egen champagne fra fine glass.

CIMG7639

Så dro moren min, og da kom kjæresten min. Maken til bortskjemt bursdagsjente, hoho.

De neste dagene besto blant annet av rolig rusling, hånd i hånd, i solfylte parker.

CIMG7698

Et ekstremt fascinerende museum.

CIMG7653

En tur innom skulpturparken ved elva.

CIMG7701

Lørdagskveld med retrosjarm og intens konkurranse på en arkade.

CIMG7734

Mørkt øl.

CIMG7741

Lunsj på en benk i en knallgrønn park.

CIMG7765

Piknik ved Seinen sammen med gode studievenner.

CIMG7746

CIMG7750

En tur langs La promenade plantée.

CIMG7768

CIMG7772

Høy himmel og lav kveldssol.

CIMG7756

Det ble en strålende uke!

Bonus: Årets bursdagsgave fra foreldrene mine, med sløyfe og silkepapir.

CIMG7483

CIMG7790

CIMG7798

CIMG7795

Denne duften fra Guerlain lukter nydelig, og den er foreløpig bare tilgjengelig her i Paris. Jeg har den på meg i dag, så klart, selv om bursdagskjolen ikke er svart.

Nå skal jeg ut og storkose meg!

– – – – –

In other words: Here’s what last week looked like, with visits from both my mother and my boyfriend. My mother and I stayed at a hotel and had classical french café breakfasts, took long walks in pretty areas, ate big lunches at busy sidewalks, discovered cool gremlins on a wall, went to the castle in Versailles, had wonderful hot chocolate at Angelina’s and even took a trip to Reims to visit a champagne house. I’ll give ye a tour of the wine cellar soon! Then my mother left and my boyfriend arrived. We strolled around, hand in hand, and enjoyed dark beer and green parks, and visited a fascinating museum and the sculpture park by the river,and played retro games at an arcade on a Saturday night, and and joined my friends for a picnic by the Seine, and walked along la promenade plantée, and admired high summer skies with a low evening sun. I had such a lovely time! Bonus: The birthday present from my parents, the new fragrance from Guerlain which smells delightful and so far is only available here in Paris. I’m wearing it today, although my dress isn’t black. Oh yes, this Wednesday is my birthday, and I’m off to enjoy it!

Play / Pause

Postet den av

Jeg er ute på eventyr. Dette er et sånt magisk innlegg som jeg gjorde klart på forhånd. Kansje nyter jeg utsikten fra en bergknaus for øyeblikket, eller kanskje drikker jeg kaffe under et mandeltre, eller kanskje sitter jeg og leser med hodet på skulderen til Jonasflotte. Jeg koser meg på miniferie i Sør-Frankrike, det tror jeg vi kan si for sikkert.

Man kan selvfølgelig reise til den franske landsbygda utelukkende for å roe ned og være livsnyter, men vår tur har en ekstra dimensjon. En herlig nerdete dimensjon. Vi virkeliggjør noe virtuelt.

De som kjenner meg eller som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg liker tegneserier og dataspill og science fiction og fantasy og annet snacks som mange forbinder med bleke, bebrillede tenåringsgutter. Denslags stereotypier får være andres greie, hihi, for jeg har god kontakt med barnet i meg, og er så glad i virkelighetsflukt og underholdning som stimulerer fantasien! Flere av disse kulturuttrykkene er langt mer anerkjent som kunstformer i andre land enn Norge (for eksempel her i Frankrike, hvor det ligger tre rendyrkede tegneseriebutikker bare innen fem hundre meter fra leiligheten min!). Det gjør det ekstra morsomt å treffe andre med de samme interessene, og selv om Jonasflotte ikke er like nerdete som meg, hadde vi mye å snakke om da vi møttes. Han introduserte meg for en serie dataspill i min favorittsjanger, point-and-click adventure, som heter Gabriel Knight. De handler om overtro og overnaturlige fenomener, og handlingen i det ene spillet finner sted i Frankrike. Nærmere bestemt sør i landet, i nærheten av Toulouse, hvor vi befinner oss nå. Det utspiller seg i en knøttliten landsby som faktisk eksisterer: Rennes-le-Château, som vi skal utforske i virkeligheten!

Ja, dette tar av. Da vi spilte spillet på hver vår kant, visste vi ikke at stedet fantes. Da jeg flyttet hit, ble vi oppmerksomme på at det gjør det. I februar la vi planene våre, og nå er tida kommet. Vi har begge tilbragt maaaange timer på dette lille stedet, men på en skjerm, i en spillverden. Nå opplever vi altså originalen, i den virkelige verden, som det viser seg at spillselskapet hadde besøkt og beundret, så mange deler av landsbyen ble gjengitt i detalj!

Jeg fant et eksempel å vise dere. Vi kan stikke opp i et tårn for å få oversikt, slik man gjør i spillet…

towergame

…og så ser det slik ut i virkeligheten.

tower

Dette er bare ett av mange tilfeller, og et lånt bilde, men det blir gøy å se likhetene med egne øyne!

Den lille landsbyen er dessuten kjent for et mysterium. En abbed som het Saunière sies å ha funnet en stor skatt sent på 1800-tallet, og han slo seg ned i landsbyen og brukte sin nyvunne rikdom til å bygge blant annet en kirke og et tårn (det som er avbildet ovenfor!). Kirkebygget skal etter sigende være fullt av symbolske detaljer og hint, og ettersom ingen vet hva som skjedde med resten av skatten da Saunière døde, har mange tusen lykkejegere prøvd å følge «sporene» og finne den i årenes løp.

sauniere

Som om ikke dette var nok, hevder mange historikere og konspirasjonsteoretikere at det ikke var snakk om en hvilken som helst skatt, men et riktig historisk og religiøst klenodium: Den hellige gral. Eldgamle dokumenter hvisker visstnok at den sagnomsuste hemmeligheten ligger gjemt i dette området. Kanskje var det nettopp denne skatten abbeden snublet over? Hvor har han i så fall gjemt den?

Dette mysteriet har fascinert folk over hele verden i flere århundrer, og det dukker altså fortsatt opp i populærkulturen. (Dataspillet vi har spilt blander forresten inn vampyrer, som om det hele ikke var drøyt nok fra før.) Da Dan Brown skrev DaVinci-koden, bygget han historien sin på kjente teorier rundt Rennes-le-Château, og han kalte like gjerne en av figurene i boka for Saunière!

Mest sannsynlig er det hele et eneste stort lureri. Det ligger nok ingen skatt her, men mennesker er nysgjerrige av natur, og hvis vi får sjansen til å mistenke at noe mystisk foregår, vil gjerne fantasien vår gripe den. Noen skal ha ønsket å skape blest om stedet og plantet falske spor, og andre skal ha fulgt dem og tolket dem i uante retninger, og atter andre skal ha blandet inn sine egne ting og overdrevet litt her og der, og ingen vet med sikkerhet hva som egentlig foregikk i Rennes-le-Château.

Det vi vet er at landsbyen ligger der fortsatt, og at byggene etter Saunière stadig står der, og jeg har gledet meg sånn til å utforske stedet i virkeligheten! Jeg kan ikke si jeg håper på å snuble over løsningen på mysteriet eller restene av skatten – men hvis vi er riktig heldige, støter vi kanskje på en svart katt, som i spillet?

GabrielCat

Vi bor forresten på et hotell i nabolandsbyen, men den siste natta skal vi tilbringe her:

chateau

Ja, det er et gammelt slott. Herlighet, liksom.

Alle bilder er lånt og linket!

Jeg tar altså en liten bloggpause frem til onsdag, ettersom jeg skal fortsette å nyte den nerdete miniferien med kjæresterier og dataspill som blir virkelighet. I mellomtida kan du jo spille litt, du også, hvis du har lyst? Jeg vil gjerne tipse om en liten godbit blant gamere, et enkelt og veldig stemningsfullt spill som finnes på nett, og som man kan spille en del av helt gratis. Det heter Machinarium, og handler om en liten robot som spiser alt han kommer over. Det har rolig musikk, fin animasjon og er skikkelig sært og søtt: Klikk her for å prøve! Om man liker demoen så godt at man vil spille hele spillet, koster det koster seksti små kroner (ti dollar) å kjøpe det. En god investering!

Håper dere har det bra! Det var spådd dårlig vær her nede disse dagene, så kanskje må jeg bruke paraply i stedet for solbriller når vi går på oppdagelsesferd – men at jeg har det bra likevel, det trenger dere ikke å lure på.

– – – – –

In other words: This is one os those magical posts that I prepared in advance. I am in the South of France right now, maybe having coffee under the brances of an almond tree or reading with my head resting on my boyfriend’s shoulder. I’m probably very content, and needless to say, you don’t need a specific reason to go the th French countryside. You can do it just to enjoy the peace and live life. Then again, my boyfriend and I have added another dimension to our trip. A deliciously nerdy dimension. If you’ve read my blog for a while, you know that I like all kinds of geeky stuff. If sci-fi, fantasy, comic books and computer games make you think of pale teenage boys, I don’t care – I love culture and art and entertainment that lets me escape from reality! When I met my boyfriend, we had a lot to talk about. He introduced me to a series of computer games within my favourite genre, point-and-click adventure: the Gabriel Knight series. The third game takes place in France, more specifically in the south of the country, not far from Toulouse. Where we are now. In fact, the whole is set to a little village called Rennes-le-Château, which we are going to explore in real life! Indeed, this is almost too much. We’ve both spent hours and hours in this place, but a virtual version, and now we are here to see the real version. It turns out that the place not only exists, it looks just like in the game! Look how alike the two towers are! This is just one of many examples, and I’m so excited I get to see the simularities with my own eyes.

There is another thing; this village is supposed to hold a big secret. Late in the 18th century, an abbot called Saunière is said to have found a treasure here, and with his newfound wealth he added to the village a church and a tower (the one in the photo!), among other things. The church is allegedly full of symbolism and clues, and because no one knows what happened to the rest of Saunières riches when he died, thousands of people have through the years been searching for the rest of his treasure.

As if this wasn’t enough: Historians and conspirational theorists claimed it was no ordinary treasure that Saunière had discovered, but the one and only Holy Grail. Ancien documents supposedly say that this religious relic rests in the area. Could it be that Saunière found the treasure of treasures? In that case, where did he hide the rest of it? This mystery has fascinated people all over the world for centuries, and still shows up in popular culture now and then. (Our computer game added vampires to the mix, as if everything wasn’t sufficiently far out already.) When Dan Brown wrote the DaVinci Code, he based his story on theories concerning Rennes-le-Château, and he even named one of the characters Saunière!

Chances are it is all one big hoax. At this point it is quite certain that there is no treasure in the area, of one kind of another, but we humans are curious and adventurous by nature. If someone wants us to think there is something going on, we’ll jump at the chance to get to the bottom of it. Someone fabricates a little clue, another finds it and interprets it in an unexpected manner, yet another adds something else and exaggerates a bit… We can’t know for sure exactly what happened it Rennes-le-Château. What we know is that the place is still there, as are Saunières buildings, and I am so excited to explore the area! I’m not looking to find a treasure or solve a mysery, but maybe if I’m lucky I’ll encounter a black cat, like in the game? By the way, we’re going to spend the last night in the pictured little shed, here. Yup, it’s a castle from the 1600th century. I don’t even…

All images are borrowed and linked – thanks!

So, until Wednesday I’m going to take a blog break to focus on my nerdy mini-vacation with my boyfriend and our shared real-life computer game adventure. In the meantime I invite you to play a little, too! I’m going to let you in on a real treat which is well known in gaming circles, which is simple and ambient and is found online, and you can play the first part for free. It is called Machinarium, and tells the tale ofa little robot who eats everything. It has calm music and pretty animation, and it’s very quirky and cute. Try it out here! The whole thing costs a mere ten dollars if you like it, and that’s a good little investment. I wish you all a lovely few days until I’m back! The weather report wasn’t very promising, but even if I’m exploring with my umbrella instead of my sunglasses, I’m probably very happy. I hope you are too!

The Explosion and the Plan

Postet den av

For omtrent en uke siden smalt det i Paris. På best tenkelige måte.

Det begynte med noen blader og knopper hist og her, og nå står hele byen i flor. Selv på dager med grå himmel kan man liksom sole seg i lyset fra fargerike blomsterbed, og en busk man aldri har tenkt over er plutselig blitt rød eller gul eller blå eller lilla. Trærne er enten stappfulle av rosa og lilla blomster eller så intenst og inderlig grønne at det nesten ikke går an. (Grønn er jo min favorittfarge, og jeg har lengtet sånn etter utsprungne blader…) Vinden har fått ny lyd nå som den har friskt løv å rasle i, og den bærer med seg lukta av alskens blomster og løfter om mye glede.

Endelig er våren her for fullt, etter en ekstra lang vinter, som dessuten visstnok har vært den kaldeste på noe sånt som hundre år. Jeg har gledet meg til våren helt siden jeg flyttet hit i september, for det sies at den er så fin i Paris. Det er den, og jeg er så glad for å kunne rusle rundt her nå.

Håper dere er klare for en bildebombe med blader og blomster!

CIMG5584

CIMG5597

CIMG5791

CIMG5796

CIMG5821

CIMG5601

CIMG5701

CIMG5852

CIMG5599

CIMG5718

CIMG5606

CIMG5615

CIMG5789

CIMG5611

CIMG5828

CIMG5826

CIMG5700

CIMG5659

CIMG5835

CIMG5797

CIMG5709

CIMG5662

CIMG5671

CIMG5736

CIMG5722

CIMG5865

CIMG5720

CIMG5765

CIMG5833

Våren i Paris er akkurat like herlig som jeg hadde håpet.

Det føles nesten ille å skulle reise fra byen nå, særlig fordi det er spådd dårlig vær i Sør-Frankrike i helga – men i morgen kommer Jonasflotte (hurra!), og vi skal reise sørover på eventyr. Jeg har nemlig forelesningfri i neste uke, og vi har planlagt en ekskursjon.

Vi skal ta høyhastighetstoget til Toulouse (det er så koselig å toge sammen – jeg gleder meg til å småsnakke og lese og spise kjeks og holde hender), og der står en leiebil og venter på oss (det blir også bra, for når man biler kan man spille høy musikk og le av rare stedsnavn og stoppe når man vil ha kaffe), og så skal vi tilbringe fire dager på den sør-franske landsbygda. Det er så spennende å reise til områder man ikke kjenner og som ikke er spesielt turistifiserte, og det er så deilig med et fredelig avbrekk når man bor i en travel millionby! Vi skal spise god mat, drikke lokal vin, gå rolige turer, se på fin utsikt og nyte hverandre selskap. Dessuten skal vi utforske en knøttliten og mystisk landsby som heter Rennes-le-Château, som jeg skal fortelle mer om etterhvert. Den siste natta skal vi forresten ikke sove på samme hotell som de foregående nettene, men bo på et gammelt slott! Jeg gleder meg så jeg nesten går i stykker.

Bare en muntlig evalueringsprøve står mellom meg og vår lille ferie! Jeg går til parken og pugger der.

– – – – –
In other words: Last week Paris exploded in the best possible way. It started with a few leaves and some buds here and there, and suddenly spring was all around. The whole city is in bloom! Even on grey days there is colour everywhere! Green is my favourite, and the green of freshly sprung trees is almost impossibly vibrant and beautiful. The wind sounds different now that it has leaves to brush through, and it carries the smell of flowers and promises of good things. This winter has been very long and cold (supposedly the coldest in a decade or something), and I have been looking forward to spring ever since I moved here in September, because everyone says it’s so wonderful here in Paris. It is. It really is, and I am so happy to be here right now.

It almost feels wrong to leave this pretty place at the moment, especially because the weather in Southern France is supposed to be awful this weekend, but nevertheless my boyfriend and I are going on a little trip. He arrives tomorrow! We’re going to take the high-speed train to Toulouse (I like the train – I’m looking forward to chatting and reading and eating biscuits and holding hands), where a rental car awaits us (driving is also nice, as it allows us to play our favourite music as loud as we want and to laugh at odd village names and to stop for coffee whenever we want), and then we’re going to spend four days in the countryside in Southern France. I love visiting new places, and it’s such a treat to go somewhere calm when you live in a big, busy city. We’re going to enjoy eachother’s company, scenic walks, great views, good food and local wine. We’re also planning to explore a tiny, mysterious village called Rennes-le-Château, which I’ll tell ye more about soon, and we’re going to spend the last night not in the same hotel as the preceding nights, but in an old castle! I’m so excited I just might break.

Now there’s just one last oral evaluation standing between me and this little vacation! I think I’ll do my revision on a bench in the park.

An eggstraordinary weekend, part two

Postet den av

Her kommer andre del av kjærestehelga! Jeg beholder det drøye ordspillet i tittelen, så klart.

Det ble søndag, første påskedag. Vi sov lenge; ren luksus å sove sammen igjen etter nesten ni uker!

Så tok vi turen ut i Paris’ gater. Sola skinte, men det blåste kaldt fra nord, og jeg benyttet anledningen til å innvie en varm genser jeg fikk da Mor var på besøk i februar. Den har sløyfer i ryggen.

CIMG5352

Vi gikk forbi mange fine hager og bakgårder, for de er jo overalt i Paris, og nå er de fulle av blomster.

CIMG5361

Vi hadde et mål. Det gikk nemlig rykter om et relativt nyåpnet og nerdete spisested i det ellers ganske generiske området 1e arrondissement. Vi fant det. Denne fyren tok oss imot, og da visste vi at vi hadde kommet til riktig sted.

CIMG5302

Ikke nok med at min kjære R2-D2 ønsket oss velkommen, men det var geeky effekter fra gulv til tak! For eksempel sto en Batmobile over døra, i tilfelle noen mini-mennesker trengte skyss.

CIMG5299

Eventuelt kunne man velge The Millenium Falcon. Legg merke til toalett-anvisningen!

CIMG5301

Vi fant oss et bord inne i lokalet. Langs veggene sto bokhyller fulle av bøker og brettspill, samt flere filmeffekter og andre rariterer. Jeg blir så veldig glad av slike steder.

CIMG5292

En myk muppet og en røff Gremlin pyntet opp på bardisken. Dessuten kan man skimte en liten Totoro sammen med Kermit!

CIMG5296

Vi bestilte en lett lunsj, som var ordentlig god, men jeg må nok spise cupcakes her neste gang!

CIMG5295

Jeg må rett og slett si meg enig med Terminator, som hadde hengt igjen en lapp.

CIMG5300

Le dernier bar avant la fin du monde anbefales for alle likesinnede!

CIMG5303

På veien hjemover gikk vi forbi en stilig vegg…

CIMG5311

…og så fikk vi så lyst på øl at vi datt innom en irsk pub og kjøpte hver vår Guinness.

CIMG5307

Vi gikk forbi en lampe med en liten sjørøver inni (passende nok hadde vi smakt på rom kvelden før).

CIMG5359

Vel hjemme snekret vi sammen to enkle omeletter med ost, paprika, purre og avocado, og så fortsatte vi med noen øl til – importerte pelikaner. Vi hadde jo ferie, begge to, og da kan man drikke øl på søndagskvelden!

CIMG5347

Dessuten kan man se komiske kultfilmer, om man vil. Vi valgte oss The Toxic Avenger fra 1984, som ble laget av et lite og uavhengig selskap med glimt i øyet. Den var full av stereotypier og klisjéer, håpløs humor, dårlige effekter og overdreven vold. Veldig underholdende!

Dagen etter var mandag, andre påskedag, og det var min eneste dag med fri fra universitetet. Vi måtte gjøre det beste ut av den, så klart! Ettersom mye var stengt, gikk vi ut på tur igjen. Det er så godt å bare være sammen, og snakke om hva som helst, og oppdage fine gater og torg og fontener!

CIMG5339

Vi stoppet på et åpent bakeri for å kjøpe kaffe og croissanter. Det bugnet av nybakte kaker og brød.

CIMG5334

De hadde dessuten påskelilla stukkatur i taket og eget baguette-stativ. Herlig fransk!

CIMG5337

Vi gikk videre og møtte noen Pacman-spøkelser! Også den siste dagen skulle få et lite nerdepreg.

CIMG5355

Vi promenerte på lykke og fromme, hånd i hånd. Vi oppdaget en aldeles nydelig passasje i nabolaget, som noen ganger er stengt, men som jeg skal tilbake til når den blir enda grønnere.

CIMG5358

Så slo vi oss ned i en park. Den var full av glade barn som lette etter påskeegg i buskene, og av foreldre med lure smil, så det var en koselig bonus! Påskeliljer, andedam og paviljong er heller ikke å forakte. Vi fant oss et hjørne med mye sol og fin utsikt.

CIMG5363

Vi satt lenge og leste i hver vår bok på en benk i sola. Det er noe av det beste jeg vet.

En fugl landet i treet over oss, og en tørr kvast falt ned i fanget mitt, så jeg følte meg litt som Askepott.

CIMG5367

Utpå ettermiddagen var det tid for sen lunsj på en bistro i nærheten.

Jeg valgte salat med tunfisk, egg, tomat, potet, løk, gulrot, agurk, oliven, rødbeter og balsamico. Kanskje den største og mest mettende salaten noensinne, faktisk.

CIMG5371

Her gikk kjærestetida mot slutten, for flyet skulle ta fyren tilbake til Norge på mandag kveld.

Jeg fulgte Jonasflotte til bussen og felte noen tårer bak solbrillene. Vi sees igjen om tre uker, og da skal vi på en liten ferietur som jeg skal fortelle dere mer om etterhvert!

Mandagskvelden føltes som en søndagskveld. Jeg tilbragte den med skolebøker og en spiselig katt…

CIMG5387

…og med et hjerte som kan leve lenge på gjensynet og alt det fine Jonas og jeg fylte påskehelga med.

CIMG5312

De beste visittene er nok kanskje kjærestevisittene, altså.

– – – – –

In other words: Here’s the second part of my Easter weekend with my boyfriend! I’m keeping the goofy wordplay in the title, of course. We slept until late on Sunday, just because it’s such a luxury to sleep next to eachother after almost nine weeks apart. It was a windy, chilly day in Paris, so I wore a new jumper which has bows down the back. We went for a walk in the sunshine, past pretty gardens in bloom, and our goal was a geeky place called Le dernier bar avant la fin du monde. As you can see, it is full of nerdy goodies! After having had our lunch there, we walked on, passing a colourful wall, and when we suddenly felt like a beer we dropped in at an Irish bar for a pint. On our way home we saw a lamp with a little pirate on it (appropriately enough we had tasted rum the night before). Back at the apartment we whipped up two omelettes with cheese, bell pepper, leek and avocado, and we had some more beer to go with it. This time we opted for some imported pelicans. It was a holiday – it’s okay to drink beer on Sunday in those cases! It is also okay to watch cult films. We chose The Toxic Avenger from 1984, which was full of stereotypes, hopeless humour, lousy special effects and exaggerated violence. Very entertaining! The day after, Monday, was my only day off from university. We had to make the most of it! Many places were closed because of the bank holiday, but we went for another walk and found an impressive fountain. We stopped at a bakery for coffee and croissants, and they had pretty ceiling decor and a baguette stand. Oh-so French!  We continued our promenade past some Pacman ghosts, which ensured a certain geek level on the last day as well. After exploring a beautiful backyard passage in the neighbourhood, we found a bench in a park. There were children searching for Easter eggs in the bushes, and parents watching them with clever smiles – a lovely bonus! I also liked the lilies, the little pond and the pavilion which made up our view from the bench. We sat in the sun reading together, and that really is one of my utmost favourite things to do. In the late afternoon we had huge salads for lunch, and then it was time to say goodbye again. I followed my boyfriend back to the bus stop and shed a few tears behind my sunglasses. We’ll see eachother in three weeks, and we have a fun trip planned, which I’ll tell ye more about. I spent my Monday evening – which felt more like a Sunday evening – with some school books and an edible cat, and my heart was happy from the reunion and all the things we had done over the last days. I must admit that my favourite visits are probably the boyfriend visits.

An eggstraordinary weekend, part one

Postet den av

Nei, jeg kunne faktisk ikke dy meg hva angår overskriften… Jeg har hatt det så fint i helga, jeg. Det skulle bli en utrolig koselig og ganske så nerdete langhelg med påskefeiring og kjærestebesøk!

Etter åtte uker i hvert sitt land var to stykker veldig glade for å sees i Paris på torsdag kveld. Jeg dro til Denfert Rochereau for å møte den flotteste jeg vet om, for han kom med flybussen og skumringen. Jeg benyttet ventetida til å forevige den fine metroinngangen (legg merke til piksel-figuren!)…

CIMG5376

…og til å beundre de knallgrønne skuddene i kveldssola. Ingenting er så grønt som blader om våren!

CIMG5374

Så kom bussen, og ombord var gutten, og jenta tok ham imot, og de var så glade for å se hverandre, og og alle hjerter gledet seg. Vi tok metroen tilbake til leiligheten min og holdt hender hele veien.

Vel hjemme begynte vi med å drikke kaffe og spise Dinosaurkjeks. Slik starter ethvert kjærestebesøk, det er blitt vår tradisjon! Vi husker begge denne delikatessen fra oppveksten, men slike kjeks har jo forsvunnet fra det norske markedet av en eller annen underlig grunn, så jeg ble veldig glad da jeg fant dem her! Det er ett klistremerke i hver pakke. Denne gangen fikk vi et vi ikke har fått før, nemlig selveste Tyrannosaurus! Det tok vi som et godt tegn. Jeg laget dessuten en liste over alt vi hadde snakket om å gjøre sammen, og den var fin å titte på mens vi knasket dinosaurer.

CIMG5379

På veggen over sofaen hang ordet «Easter». Enkelt og greit!

CIMG5279

Selv om det begynte å bli sent, og selv om det var skjærtorsdag, tok vi turen ut for å spise. Franskmennene tar ikke helligdager så tungt, og er grunnleggende glade i skikkelig mat, så det er liksom alltid mulig å få seg et godt måltid i denne byen! Vi valgte oss en liten, familiedrevet restaurant rett rundt hjørnet, som tilfeldigvis lager vanvittig god pizza med perfekt bunn, og drakk vin til.

CIMG5113

Vi skålte for oss selv, og for fire hele døgn som vil kunne fylle med kos. Finfin torsdagskveld!

På fredagen sto jeg opp klokka seks og dro til universitetet, mens Jonasflotte sov videre. Jeg skulle ha deleksamen i fransk muntlig forståelse, og jeg tror og håper at det gikk ganske greit, selv om det er ganske distraherende å endelig ha kjæresten i samme by!

Vi møttes til lunsj, og så tok vi toget ut av byen i det fine været, og så slo vi på stortromma ved å besøke Château de Versailles.

CIMG5125

CIMG5123

Jeg har vært der en gang før, men jeg tror at en slik visitt er like overveldende hver gang. Dere blir vel ikke overrasket når jeg sier at dette palasset får sitt eget innlegg etterhvert?

Vi ruslet rundt i ekstremt utsmykkede omgivelser i timevis, og så satte vi kursen mot sentrum igjen.

På veien stakk vi innom en chocolatier, for dagen etter var jo påskeaften! Da skal det letes etter egg, må vite. Vi tenkte å gjemme hvert vårt sjokoladeegg, og da Jeff de Bruges sin påskereklame så slik ut, var det ikke tvil om hvor vi skulle kjøpe dem.

CIMG5267

Det franske ordet for påske er altså Pâques, og det uttales nesten som «pac» i Pacman! Kudos til denne sjokolademakeren for sin herlig nerdete retrokampanje!

Vi reiste hjem med hver vår pene pose med cellofan og silkepapir og forventninger oppi.

CIMG5271

Fredagskvelden tilbragte vi hjemme, fulle av inntrykk etter dagens Versailles-utflukt. Vi lagde suveren middag med ferske pastaputer fra et annet lite sted som tilfeldigvis ligger rett rundt hjørnet. Håndlaget ravioli med hvitløk og persille, eller med ost og sitron, eller med eple og timian? Vel bekomme.

CIMG3646

Med noen episoder av en skrudd, britisk serie og litt importert påskemarsipan på toppen av det hele, ble langfredagskvelden helt optimal!

Dagen etter kunne vi stå opp sammen og spise kosefrokost. Sånne småting blir jo en enorm luksus når man bor langt unna hverandre til daglig! Med ferskt brød, god ost, avocado, cherrytomater, kirsebæryoughurt og ikke minst kaffe i passende kopper var påskemorgenen et faktum.

CIMG5277

Eggjakten fulgte. Jeg kan ikke annet enn krype til korset og tilstå at jeg måtte lete lengst – jeg holdt på i en hel time. I min egen, knøttlille leilighet. At det går an! Jonasflotte måtte gi meg flere hint før jeg endelig fant egget mitt. Den luringen hadde teipet det fast på baksiden av kjøleskapet. Livet er hardt, men sjokolade smaker aldri bedre enn når man har jobbet for den! Det ble offisielt påske i år også!

Nå var det tid for shopping. Ikke av den klassiske typen som innebærer klesplagg og skoesker, men av den nerdete typen! Pariserne er glade i dataspill, både nye, aktuelle spill og gamle, sjarmerende travere. Markedet er mye større enn i Norge, og det finnes mange uavhengige og spesialiserte spillforretninger her. Det er rene godtebutikker for geeks! Jonasflotte og jeg besøkte fem eller seks slike butikker på rad, og trivdes veldig godt blant mange hundre hyllemeter med nye og gamle spill. For øvrig fikk vi selskap av kjente motiver på gulv, i trapper og i tak…

CIMG5280

CIMG5285

CIMG5282

CIMG5284

…og av digre figurer i full strørrelse.

CIMG5286

CIMG5289

Forretninger som drives av og for entusiaster, med personlig preg: Jeg blir så glad av sånt, jeg!

Etter å ha gått fra butikk til butikk en god stund, var det tid for litt avveksling. Vi gikk innom et boulangerie og kjøpte med oss to terter – én med sitron og én med jordbær – og fant oss en park.

CIMG5314

Vi slo oss ned på en benk under et tre med røde blader, og spiste bakervarene med stor iver.

CIMG5322

Så ruslet vi litt til, blant annet gjennom en fin tunnell som jeg tror har pleid å være et elveleie.

CIMG5329

Til slutt falt lørdagskvelden over byen. Den tilbragte vi hos fine Ida, sammen med det såkalte franskbeinet hennes, og dessuten vårt felles vennepar Anja og Magnus. Det var veldig koselig, og vi fikk smake på hjemmekrydret rom, og vi snakket om gamle reklamefilmer og byråkrati og slott og sjokolade. Jonasflotte og jeg rakk siste metro hjemover, og så var vi halvveis i kjærestebesøket, og godt fornøyde med alt vi hadde gjort så langt.

Del to av superhelga kommer etterhvert! Håper alle har hatt en strålende påskeferie!

– – – – –

In other words: Nope, I just couldn’t help myself regarding the title of this post. This is what the first part of my long, lovely and deliciously nerdy Easter weekend looked like! My boyfriend came to visit on Thursday, and I waited for him at the bus station where there were pixels on the wall and new leaves on the branches. The bus brought the boy, and the teary-eyed girl embraced him, and after more than eight weeks apart they were very happy to see eachother. We held hands all the way to my apartment, and we started off by having Dinosaur biscuits (can’t buy them in Norway anymore!) and made a list of everything we wanted to do. The Word of the Week above my sofa was Easter, quite simply! We went out to eat at a little Italian restaurant on Thursday night, and the morning after I got up at six to go to the university for a midterm exam. I think I did alright, although it is fairly distracting to know that your boyfriend is finally in the same city as you. We met for lunch and then took the train out the the Versailles Castle. I have been there once before, but that place is overwhelming, and deserves its own post! After walking around in the wondrous environment for hours on end, we went back to the centre of Paris. On the way back we bought Easter eggs at Jeff de Bruges – we needed something to hide on Saturday morning, and the choice was easy when we saw the retro, nerdy campaign! We spent the evening in with hand made pasta from another little place around the corner, and with a few episodes of a twisted British television show. When we woke up the day after, we could have breakfast together, and that is such a luxury when you live far apart! Fresh bread, good cheese, avocado, cherry tomatoes, yoghurt and black coffee from themed mugs made for the perfect way to start the day. In Norway we search for eggs on Saturday morning, and off we were! I must admit I took the longest – I needed an hour to find an egg in my own, tiny apartment! How’s that even possible? Well, my scheming boyfriend had taped in to the back of my refrigerator. It’s a hard-knock life, but chocolate tastes even better when you’ve had to work for it! After the egg hunt we went for a delightfully geeky shopping spree. We visited five or six gaming shops in a row, which had a great stock of old and new games, and which were personalised with colorful motifs and huge figurines. These stores, run by and for the fans, make me so happy! After a few hours in computer game mode, it was time for a new change. We bought two little tarts at a bakery and ate them in a park, on a bench under a red tree. We then went for a little walk, along something that probably used to be a river bed. When the evening fell, we were invited to Ida’s place, where we talked about all kinds of things and tasted home-made spiced rum. We caught the last metro home and were very happy with how the first two days turned out. The next part of the weekend is coming up! I hope ye all had a lovely Easter!

Antitext

Postet den av

CIMG3835

CIMG1846

CIMG4753

CIMG4541

CIMG1534

Jeg ville skrive en liten tekst om kjæresten min, men jeg fikk det ikke til.

Jeg er allergisk mot kliss og klisjéer. Jeg er ingen romantiker, liksom, og jeg tror vel ikke egentlig på sånn klassisk, evigvarende film-kjærlighet. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg er jo oppfostret på drømmer og fortellinger og «lykkelig i alle sine dager», slik som alle andre heldige barn. Jeg har bare ikke noe behov for, eller noen sterk tro på, alt snakket om Den store kjærligheten. Jeg synes jakten på en livsledsager virker overdrevet og unødvendig, som den individualisten jeg er.

Skjønner du, eller? Haha, dette skulle egentlig handle om kjæresten min… Jeg ville altså skrive litt om ham, men jeg klarte det ikke.

Jeg ville forklare at han får meg til å føle meg spesiell. At han er oppmerksom og ærlig, at jeg slipper å lure på hva han tenker, fordi han gjerne sier det til meg. At jeg vet at jeg kan stole på ham, uten noen gang å ha måttet spørre.

Jeg ville prøve å beskrive personligheten hans, selv om sånt alltid er vanskelig, ved å bruke ord som mangefasettert, intelligent og forståelsesfull. Jeg ville si at han har innsikt og humor – at han får meg til å le, selv når jeg tror at ikke har lyst til det.

Jeg ville fortelle at jeg skulle ønske han var her. At jeg vil holde ham i hånda, kysse ham og legge hodet på skulderen hans når vi sitter på et tog eller en buss eller en benk. At jeg tenker på ham når vi ikke er sammen, noen ganger så mye at jeg nesten blir sint på meg selv. At jeg blir så grunnleggende glad av å være der hvor han er.

Jeg ville nevne at han er mer kompatibel med meg enn noen annen person jeg har truffet. At vi utfyller hverandre, at han tilfører meg noe – noe viktig og verdifullt. Samtidig som han utfordrer meg og stiller krav til meg, fordi han vet at jeg er bra. Han inspirerer meg til å bli bedre.

Jeg ville fortelle, uten å bli for privat, at han sier og skriver ting til meg som gjør meg varm av glede. At han er omtenksom og oppfinnsom, og at han overrasker meg til stadighet. At jeg verdsetter opplevelsene og minnene vi deler, og at jeg alltid ser frem til neste gang vi skal ut på eventyr sammen.

Jeg ville understreke jeg ikke tar ham for gitt. At jeg setter enorm pris på hvordan han forholder seg til avstanden mellom oss for øyeblikket. At jeg ikke vet hva jeg har gjort for å fortjene ham, men at jeg akter å fortsette med det. At jeg er stolt av ham og av oss.

Jeg ville si, på en måte som var enkel og underfundig, at jeg savner ham litt mer enn vanlig for tida.

Jeg ville skrive en liten tekst om kjæresten min, men jeg fikk det ikke til.

– – – – – –

In other words:

I wanted to write a little text about my boyfriend, but I couldn’t.

I’m allergic to the cutesy stuff and the clichés. I’m just not a romantic, I guess, and I don’t really believe in the classic, never-ending, fairy tale love. I’m not sure why, as I grew up among dreams and stories and happily ever afters, like all the other lucky children. I just don’t relate to, or have any need for, all the fuss about The One. To me, the search for a life partner seems overrated and unnecessary. I am an individualist.

See? Haha, this was supposed to be about my boyfriend. I wanted to write a little about him, but I failed.

I wanted to explain that he makes me feel special. That he is attentive and honest, that I don’t have to wonder what he’s thinking, because he is likely to tell me. That I know I can trust him, without ever having had to ask.

I wanted to make an attempt at describing his personality by using words like multifaceted, intelligent and understanding. I wanted to say that he is insightful and humorous – that he makes me laugh even when I think I don’t want to.

I wanted to express that I wish he was here. That I want to hold his hand, kiss him and rest my head on his shoulder while sitting on a train or a bus or a bench. That I think about him when we’re not together, sometimes to such an extent that I almost become angry with myself. That it makes me fundamentally happy to be where he is.

I wanted to mention that he is more compatible with me than anyone else I’ve ever met. That we exchange things, that he adds something to my life – something valuable and important. At the same time he challenges me, because he knows what I am capable of. He inspires me to become better.

I wanted to tell ye, in a not too private manner, that he says and writes things to me which make me all warm with joy. That he is compassionate and inventive, that he still surprises me. That I cherish the experiences and memories we share, and that I am always looking forward to our next adventure.

I wanted to underline that I don’t take him for granted. That I am so thankful for how he handles the distance which separates us at the moment. That I don’t know what I’ve done to deserve him, but that I intend to keep doing it. That I’m proud of him, and of us.

I wanted to say, in a simple and subtle way, that I miss him a tad more than usual these days.

I wanted to write a little text about my boyfriend, but I couldn’t.