Lovely lately

Postet den 11. november 2025 av Synne Cinnamon

Nå samler vi opp en del godbiter fra de siste tre månedene, tenker jeg. Hverdagen er tross alt full av små gleder, og jeg knipser ofte et bilde med kameraet når noe får meg til å smile. Her følger altså en masse fint som som ikke nødvendigvis passer inn i noe eget blogginnlegg, men som fortjener litt oppmerksomhet i selskap med diverse annet!

De tyske julemarkedene er viden kjent, men det arrangeres stadig markeder og festivaler ellers i året også, så klart. Her i München har de blant annet 700 år lang tradisjon som heter Dult, et slags marked som finner sted tre ganger i året. Vi besøkte høstutgaven, Auer Dult, og det var skikkelig stemningsfullt!

Det ene skoparet jeg har skaffet meg, noen pene sandaler, ble kjøpt på en liten, gammel butikk der det jobbet ei lita, gammel dame, og der fikk jeg en håndskreven kvittering. Supersjarm!

Hver tirsdag og torsdag serverer de øl fra trefat (Holzfass) på et vertshus i nabolaget. De åpner altså ei ordentlig tretønne og tapper rett fra den. Kult og godt!

På snakk om øltønner: Ei sånn vegglampe skulle jeg gjerne hatt!

Parkene har selvfølgelig vært ekstra fine i det siste, med lav høstsol og fine farger på bladene…

…og så blir jeg så glad hver gang jeg snubler over et lysthus eller en paviljong! Mer skal det ikke til!

Champagne Day 2025 ble behørig markert med ekstra gode bobler, og vi spiste ost og oliven til. Stort bedre blir det ikke.

Kaffe og kake er som kjent en uslåelig kombo, og når vi går søndagsturer, pleier vi som regel å finne oss et bakeri på veien. Enkelte steder har ekstra fine fliser og ekstra god eplepai.

Et glass vin for meg selv har jeg heller ikke noe imot, og praktisk nok ligger det en hyggelig vinbar rett rundt hjørnet.

Kanaler og bruer og høstfarger? Ja, bitte!

Regnbuefarger er jeg også glad i, og særlig når de er piksellerte.

På noen av byens buler er det som om tida har stått stille, og det er så morsomt å se!

Det er kanskje ikke så imponerende ved første øyekast, men etter sigende er dette fotavtrykket til djevelen selv, muahahaha. Da må det et bilde til, selv om man må inn i ei kirke for å ta det!

Vi feiret bursdagen til Jonsaflotte med et glass champagne og en middag på den franske restauranten Le Refuge, og jeg spiste en nyyyydelig tian med ostelokk, og vi drakk tørr, fransk sider til, og jeg fikk til og med snakket litt fransk med de ansatte, og hele måltidet var så vellykket. Anbefales!

Bekmørke kvelder kan lyses opp med film, og det er ganske kult med en kino som har holdt det gående i 105 år!

De klassiske kneipene i denne byen er som regel langt eldre, og de byr gjerne på for eksempel utsmykninger i tre, takmalerier og gamle keramikkrus. Åh, bare gi meg alt sammen.

«Skal vi møtes ute til lunsj i dag?» Det er skikkelig hyggelig at dette ekteparet nå består av en frilanser og en student, for det altså er ikke lenger bare jeg som har stor frihet på dagtid. Om det så bare er tid til å treffes på vår aller nærmeste kafé, rett nede i veien, så har de både gode bagels og gode bowls. Omnomnom.

Har byen en kattekafé, så besøker jeg den. Enkelt og greit. På Katzentempel kunne vi hilse på flere firbeinte beboere og spise «tiramiowsu», haha – legg merke til poteavtrykket!

Gratis levering på døra føles alltid som en skikkelig bonus, og når det i tillegg er kjempetilbud på det man kjøper, og det man kjøper er alkohol, da begynner det å bli oppsiktsvekkende for oss som er vant til mye strengere lovgivning. Nå er hverdagsvinen sikret for en god stund framover!

På et burgersted i nabolaget serverer de spennende burgere (jeg valgte en med blant annet tyttebær og crème fraîche), og dessuten kjører det et modelltog oppunder taket. Artig for unga, som det heter, uansett hvor gamle de er.

Utepils fra slutten av oktober og utover? For en ikke-røyker fra Norge er det nesten utenkelig, men her nede overrasker været stadig! Her varmer sola fortsatt, og vi spiste utendørs lunsj uten jakke i forrige uke, og nå på fredag, den 14. november, er det spådd 18 grader her. Jeg skjønner meg virkelig ikke på de sørtyske værforholdene, men jeg nyter dem som best jeg kan!

Til slutt tar vi en ørliten titt på vår svipptur til England i helga, da vi var i bryllup. Vi fløy til Birmingham på fredag og hjem til München på søndag, så det var bare en snarvisitt, og dessuten var vi opptatt med sosialisering hele tida, så jeg tok ikke så mange bilder. Her har vi likevel en solnedgang sett fra flyet, en kikk på kroa der vi overnattet (blir det mer engelsk enn «a room above a pub«?), noens tekopp i korridoren, en liten rusletur i nærområdet og en superklassisk og supergod Sunday roast med Yorkshire pudding før vi vendte nesa mot flyplassen igjen. Vi storkoste oss!

Selve bryllupslørdagen var for øvrig helt strålende, men da hadde jeg ikke med meg kameraet. Vi kunne glede oss over nydelige lokaler, rørende taler, god mat og godt drikke, bra livemusikk, fenomenal kake (med sitronkrem!) og flere lure vrier, som det at vi laget en slags tidskapsel med hilsener som skulle åpnes om ett år, og det at gjestene fikk grille marshmallows ved bålpanner i bakgården utpå natta. Brudeparet var så fine, og alle var så glade, og det var så koselig å være omgitt av favorittfolk, og jeg følte meg så heldig. Bryllup er og blir skikkelig stas!

Det var det jeg ville dele for denne gang, mine venner!

– – – – –
In other words: Here’s a collection of good stuff from the last three months, because although some things and moments don’t fit in other blog osts, that doesn’t mean that they don’t deserve a little attention, haha!
For an English version, please use the translation widget.

Grønn gryte

Postet den 24. juni 2025 av Synne Cinnamon

Tungt regn hører årstida til. Når det er grått og vått ute, passer det med mat som er frisk og sommerlig, men likevel varmende og mettende. La meg presentere den grønne gryta, perfekt kosemat på regnværskvelder!

Vi lagde denne etter innfallsmetoden her en dag, og så ble resultatet såpass godt at jeg herved deler det med dere.

GRØNN GRYTE
til tre personer

Ingredienser:
1 løk (gul eller rød)
3 fedd hvitløk
2 selleristenger
2 gulerøtter (store, eller tre små)
2 poteter (store, eller tre små)
1 boks kikerter
100 gram spinat (omtrentlig)
1 ts chiliflakes
1 ss oregano
1 ss gressløk
1 ss persille
1 laurbærblad (kan sløyfes)
0,5 l grønnsaksbuljong
2 ss grønn pesto
2 ss crème fraîche
salt og pepper
smør til steking

Har du andre grønnsaker du vil slenge oppi i tillegg, så kjør på! For eksempel funker det helt sikkert bra med sukkererter, blomkål, brokkoli, grønne erter, asparges, kålrot og pastinakk.
Alle krydderne kan brukes både ferske og tørket. Har du annet i hus, så kan du bytte ut det ene med det andre. Dette gjelder egentlig alskens grønne urter, som basilikum, dill, rosmarin, karse og timian, og urteblandinger som provencekrydder.

Framgangsmåte:
Finhakk løk og hvitløk. Skjær selleri i små biter og lag jevnstore terninger av gulrot og potet.
Hvis buljongen ikke er ferdig på forhånd: Kok opp vann og bland buljong, slik at den står klar.
Hell laken av kikertene, men ikke skyll dem. Restene av laken, som også kalles aquafaba, inneholder stivelse som vi vil ha med oss videre!

Finn fram en stor kjele, skru på varmen og ha i godt med smør – når det smelter, vil vi at hele bunnen av kjelen skal være dekket.
Stek løk, hvitløk, gulrot og selleri på middels varme til løken er blank og gulrotbitene begynner å mykne litt. Gi det minst fem minutter, gjerne ti, og følg nøye med; ha i mer smør hvis noe fester seg, og skru ned varmen hvis noe begynner å bli brunt.
Denne basen er en variant av mirepoix, som ofte brukes som grunnlag for supper, gryter og sauser i det franske kjøkken. Vi stoler på franskmennene, må vite.

Når det begynner å lukte skikkelig godt, ha i chilipulver, oregano og gressløk og stek i et par minutter til, slik at krydderne får reagere med smøret og bli ordentlig aromatiske.
Hell oppi buljongen, og tilsett potetene og kikertene. (Pluss laurbærbladet, om det er med.) La det hele koke til potetene kjennes ferdige, noe som avhenger litt av typen potet og av størrelsen på terningene, men tar omtrent ti minutter.
Når potetene er slik du liker dem, rør inn pesto og crème fraîche og la det koke opp på nytt, sånn at alle smakene blandes godt. (Ta laurbærbladet ut igjen, om det er med.)

Bruk en potetmoser eller ei suppeøse til å klemme litt i bunnen av kjelen, sånn at omtrent halvparten av potetene og kikertene blir knust. Dette frigir enda mer stivelse og gjør gryta enda fyldigere, og er et kjekt triks å ha i båkhånd når man lager denne typen mat, sånn generelt!
Ha oppi spinaten, og gjør det i flere omganger hvis det ser ut som at den ikke får plass. Ingen fare, den faller sammen og mykner når den vendes inn.
Smak til med salt og pepper, slik at balansen blir slik du vil ha den, og rør inn persille til slutt. (Jeg synes ofte at den kan få en litt søtlig smak når den kokes og stekes, så jeg foretrekker å vente med persillen til rett før servering, for å bevare friskheten.)

Topp med et ekstra krydderdryss, og kanskje med litt god olivenolje.
Brød ved siden av er en bonus, men ikke et behov, for denne gryta står utmerket godt på egne bein!

Vel bekomme!

– – – – –
In other words: A green summer stew that we made the other day, which turned out so well that I wanted to share it with you guys.
For an English version, please use the translation widget.

Bubbly in bloom

Postet den 9. januar 2025 av Synne Cinnamon

Jeg er lite opptatt av kjendiser, men det er én bestemt berømthet som jeg har vært nysgjerrig på i over et tiår. Det er ikke en person, det er en vin! Nærmere bestemt en celeber champagne, hoho.

Du vet slike småting som man ser overalt når man først har lagt merke til dem? Nå skal jeg fortelle deg om en sånn greie. Da jeg bodde i Paris i 2012/2013, ble jeg oppmerksom på en champagne som gjerne sto i utstillingsvinduene til vinbutikkene, fordi flaska hadde så fin blomsterdekor. Den skilte seg ut i mengden, og den skulle visst være like god på smak som den var pen å se på, for den kom fra et gammelt og ærverdig champagnehus, og den var kostbar. Det var heeeeelt uaktuelt å kjøpe ei slik flaske på studentbudsjett, og om jeg så hadde sett vinen til slags på glass på et utested (noe jeg aldri gjorde), så hadde jeg ikke kunnet ta meg råd til det heller. Det ble med å beundre den karakteristiske flaska, og plutselig begynte jeg å legge merke til den i filmer og serier!

Seinfeld. Friends. Sex and the City. Sopranos. Inglorious Basterds. Marley & Me. Reptile. Dette er bare eksempler på steder der jeg personlig har sett den. Et lite søk viser at den også brukes i drøssevis av ting jeg ikke selv har sett, også i en del ganske nye ting, som Succession, Emily in Paris, Nobody Wants This og The Penguin. Dette er rett og slett en kultchampagne!

Jeg har selv fått øye på den flotte blomsterflaska på to nye steder bare i høst, sånn helt tilfeldig. I september var jeg på Cinemateket og så en film fra 1973, der den ble drukket på en overdådig fest. I oktober så jeg den nyeste sesongen av Only Murders in the Building, og der ble den brukt til å feire inngåelsen av en kontrakt. Det er altså femti år mellom de to produksjonene, men flaska er like fin! I desember fant jeg ut at nok fikk være nok, og sa til mannen min at jeg hadde funnet årets julegave fra oss til oss. Jeg bestilte en Belle Époque, og vi spleiset på den, og den er fortsatt egentlig altfor dyr (og siden nyttår har den gått opp enda mer i pris), men nå skal jeg endelig få smake på den! Alt vi trenger er en god anledning, og dem er det heldigvis mange av!

Herlighet, den er enda finere i virkeligheten enn på skjermen, jo…

Vinen lages av produsenten Perrier-Jouët, og så dagens lys i 1964. Blomsterdekoren ble riktignok spesialdesignet av Émile Gallé, en fransk glasskunstner som var toneangivende innen art nouveau, allerede i 1902. Da ble det bare laget fire flasker, som visstnok ble forlagt og glemt i kjelleren i 60 år, og da de kom til rette på 60-tallet, relanserte de «blomstervinen» under navnet Belle Époque. Den lages kun i de beste årgangene, og da i et begrenset antall som alltid blir utsolgt, og den har vært anerkjent og ettertraktet i nye 60 år siden da. Her har vi å gjøre med en aldri så liten vinkjendis, som dukker opp på TV-skjermen og filmlerretet både titt og ofte.

Fotobevis? Skal bli! Jeg har tatt bilder av fire tilfeller som jeg hadde tilgang til på strømmetjenester her hjemme.

Ganske kult, sant? Fra nå av tipper jeg at dere også kommer til å få øye på den her og der, hoho. Det er jo ikke så rart at man blir nysgjerrig!

Disse berømte, blomstrende boblene ble altså årets julepresang fra min mann og meg til min mann og meg. Jeg er fullstendig klar over at dette er luksus på et nivå som egentlig er helt uakseptabelt, men ettersom jeg ellers har et såpass nøkternt forbruk, har jeg bestemt meg for at det er greit å unne seg noe slikt en sjelden gang. Nå gleder jeg meg etterhvert til å skåle i bobler som jeg har hatt lyst til å smake på i over ti år!

– – – – –
In other words: A very pretty cult champagne, which I am eager to taste! For an English version, please use the translation widget.

Jag fick ett bud

Postet den 20. november 2024 av Synne Cinnamon

Vi er flere som leser svenske blogger, sant? Eller som har gjort det på et tidspunkt, i det minste? I så fall kan det ikke bare være jeg som har tenkt at det å få leveranser på døra fra diverse varemerker, det virker som en hverdagslig greie for de store, svenske bloggerne. Det er absolutt ikke hverdagskost for min del, men jeg ble jo desto gladere og mer overrasket da jeg selv fick ett bud från Blossa!

Foranledningen var at jeg hadde meldt meg på en pressesmaking for å teste Blossas nye gløgg-variant, noe jeg alltid gleder meg til, men smakingen ble dessverre avlyst. Som plaster på såret fikk de påmeldte tilbud om å få en flaske hjem i stedet, og jeg takket ja, men jeg ante ikke at det skulle komme en hel gavepakke med greier. Da begynte jeg plutselig å føle meg underlig svensk?

Jeg fikk en hentemelding fra postkontoret, og der fikk jeg utlevert en mistenkelig diger eske, og oppi den lå det ei stråveske med diverse ting oppi, og jeg hørte en stemme inni hodet som sa: Den här korgväskan ska jag bära i vinter.

Det er visst bare å omfavne det, dere.

Blossa er altså en tradisjonsrik svensk gløggprodusent. De har holdt det gående i mer enn 150 år, men fornyer seg hver gløggsesong ved å lansere nye varianter, som alltid henter inspirasjon fra et spesifikt sted i verden. Selv begynte jeg å smake på årgangsversjonene i 2017, og siden kan jeg huske at de har hatt inspirasjonskilder som New Orleans, Hawaii, Marrakech og Valencia.

I år gikk ferden deres til Skottland! Årets variant heter Edinburgh og er en hvitvinsgløgg, og med innslag av røykpreget whisky og salt sjø skal den gi oss en smak av den skotske hovedstaden. Dette låt spennende.

Kolla flaskan! Vad fin!

Jeg har jo vært i Skottland, og blant annet besøkt Loch Ness, så jeg syntes det var ekstra hyggelig at Nessie fikk være med på etiketten. (Her kan dere lese mer om den delen av turen vår, og her ligger alle innleggene mine fra Skottland!)

Vi ser litt videre på det som fulgte med.

Vad har vi här då? En mössa!

Jeg bruker som regel ikke denne typen lue, jeg pleier å gå med hatt eller beret, men skal jeg først ha ei lue i garderoben, så bør det selvfølgelig være ei gløgg-lue, det er jo nå helt åpenbart.

Jag packade också upp ett doftljus.

(Det lukter først og fremst bare duftlys, haha, for jeg synes den myke voksen som brukes gjør at de fleste sånne blir ganske like, men det fungerer fint.)

Oppi veska lå det også en liten eske med konfekt fra Pärlans konfektyr, og dermed var det offisielt.

Jag hade blivit en svensk bloggare, år 2013.

Karameller fra Pärlans var det aller beste man kunne unne seg hvis man blogget fra Sverige for omtrent ti år siden – dette var liksom svenskenes svar på de franske makronene. De smaker ikke verst i dag heller, det kan jeg nå melde om!

Alt i alt var det ordentlig gøy å pakke opp den ene bonusen etter den andre. Lite unboxing, så att säga.

La oss ikke glemme det viktigste, da. Hvordan smaker egentlig Blossa 24 Edinburgh?

Nu var det dags att testa!

Jonasflotte og jeg valgte whiskytumblers for anledningen, og vi testet gløggen både varm og kald, slik vi pleier. Denne gangen vant den kalde versjonen, og faktisk synes jeg at dette er den beste Blossa-varianten på flere år, nærmere bestemt siden 2021! Den er ikke for søt, den byr på fine hint av røyk og havsalt, og den har en ordentlig flott fylde. Denne kombinasjonen var riktig vellykket, og vi har allerede kjøpt ei ny flaske, slik at vi har til jul.

Da gjenstår det bare å si at jeg satte stor pris på muligheten til å smake på årets Blossa-variant, og ikke minst på måten flaska fant veien inn i hjemmet vårt på.

Tack snälla, jag blev jätteglad!

– – – – –
In other words: I received a gift and felt very much like a Swedish blogger cirka ten years ago, haha. This year’s gløgg (mulled wine) from the Swedish brand Blossa is really good, though!
For and English version, please use the translation widget.

Fall food

Postet den 8. oktober 2024 av Synne Cinnamon

Det mørkner tidligere, men jeg har fortsatt mye energi, og et litt lavere tempo i hverdagen gir litt mer tid å avse om kvelden, pluss at råvarene er helt på topp for øyeblikket. Alt dette gjør at det passer ekstra bra å lage skikkelig god mat hjemme i disse dager! Det er jo ikke så lenge siden vi snakket om hva vi pleier å ha i kjøleskapet, men hva gjør vi egentlig med alle de greiene?

I dag vil jeg tipse om tre gode matretter som vi har laget i det siste, og som alle er i kategorien «optimal høstmat», spør du meg!

One Pan Caramelized Onion Pasta (Plant You)
Nederst i denne oppskriften ligger det en video som jeg så Instagram, og jeg hadde aldri tenkt på muligheten for å bruke karamellisert løk som base for en pastasaus. Så smart! Her tilsatte vi crème fraîche istedenfor kokosmelk, men ellers fulgte vi oppskriften, og resultatet ble akkurat likt som i videoen og på bildene – og sausen fikk en ordentlig rik og dyp smak. Er du også glad i løk, så prøv denne!

Tian (grønnsaksgryta på bildet over!)
Da jeg så dette hos Elsa Billgren i fjor, ble jeg inspirert til å prøve å lage tian med tomatsaus, men jeg syntes to timers steketid virket litt voldsomt. Jeg tok en titt på andre oppskrifter – det kryr av dem, ettersom dette er en klassisk fransk rett – og så at mange tipser om å dekke til grønnsakene i ovnen. Da kom jeg til å tenke på at vi kunne bruke jerngryta vår! Jeg lagde først tomatsausen i den, og så stablet vi grønnsakene våre (man bare tar det man har) oppå, og så la vi på lokket, noe som halverte steketida. Enkelt og kjempegodt!

Tuscan Salmon (On Serenas Plate)
Jeg tror ikke det hadde falt meg inn å lage en fiskerett på denne måten om jeg ikke hadde snublet over den på Instagram. Her brukte vi også crème fraîche som erstatning, for vi pleier ikke å ha denne typen myk og mild kremost, men det fungerte ypperlig. Også dette resultatet blir veldig godt og akkurat som i videoen, hoho, og selv om vi foreløpig kun har brukt laks, tipper jeg at vi etterhvert kommer til å prøve med andre typer fisk. En veldig lur oppskrift å ha i bakhånd!

Om du har noen gode mattips du vil dele, så er det selvfølgelig fritt fram. Vel bekomme!

– – – – –
In other words: Three dishes we’ve enjoyed lately, which are perfect this time of year!
For an English version, please use the translation widget.

Fridge staples

Postet den 9. september 2024 av Synne Cinnamon

Da jeg satte opp ei handleliste i dag, kom jeg til å tenke på noe. Jeg synes ofte synes det er gøy å få innblikk i folks hverdagsmat og spisevaner, gjerne på ganske detaljert nivå – og kanskje er det slik for dere også?

Sånn ser tavla utenpå kjøleskapet vårt ut for tida, og nå tar vi sannelig en titt på innholdet også. (Vi leker blogg à la 2010, for dem som husker så langt tilbake.) Her kommer rett og slett en oversikt over det vi som oftest har i kjøleskapet til enhver tid!

Drikke:
appelsinjuice (ikke fra konsentrat, please and thank you)
lettmelk
havremelk (Oatly Barista, som jeg bruker både på frokostblanding og i kaffe)
ei stor mugge med vann (vi fyller på etterhvert som vi drikker, slik at vi alltid har kaldt vann tilgjengelig, og slipper å sløse bort mange liter hver gang vi venter på at vannet i springen skal få grei temperatur)

Grønnsaker og råvarer:
potet
gulrot
rødløk (vi har faktisk helt sluttet å kjøpe gul løk, ettersom den røde også kan brukes rå)
hvitløk
stangselleri
agurk
rød paprika
grønnkål
hjertesalat (vi kjøper nesten utelukkende denne typen, for det er kjekt å bare kunne brekke av ett eller to blader)
sitron
sylteagurk
sølvløk (gjenoppdaget nylig den trauste klassikeren her!)
grønne oliven
egg

Pålegg:
hvitost (vi pleier å veksle mellom Jarlsberg og Norvegia, og så skaffer vi alltid Edamer når den er i sesong)
geitost (tidligere kjøpte vi vanlig G35 til hverdags, og så pleide vi å unne oss geitost rundt juletider, men for noen år siden fant vi ut at det rett og slett ville gi økt livskvalitet om vi hadde den beste varianten tilgjengelig året rundt, hoho)
Snøfrisk
kaviar
potetsalat (ja, det er pålegg, spør du meg – så lenge det er en frisk type med mye potet og lite majones, i hvert fall)
hummus (dette er også pålegg her i gården, og etter å ha smakt oss gjennom hele sortimentet, har vi kommet fram til at den fra Sevan er best!)

Ferdigmat:
fersk gnocchi
fiskeburgere
vegetarpølser
ferdigstekte pannekaker (genialt å ha i bakhånd og varme i mikroen på ekstra travle dager!)

Sauser og sånt som hever smaken:
grønn pesto
rød pesto
grov sennep
ketchup fra Heinz
agurkmix (nå er vi i kategorien «til pølsene og burgerne»!)
coleslaw
currymangosaus fra Heinz
soyasaus
Grana Padano (det blir «budsjettparmesan» til vanlig, ja)
lettrømme
crème fraîche
sambal oelek (vi har funnet ut at dette er den chilipastaen som fungerer best for oss, ettersom den er passe sterk og har en fin syrlighet)

Ellers har vi margarin til steking og baking, og så tar vi tran (den sitronvarianten) og Sana-sol hver morgen i måneder med R i navnet, og sånn går nu dagan, som det heter. For øvrig har vi alltid diverse øl og vin på kjøl, men det oppbevarer vi i et lite, separat vinskap, ettersom selve kjøleskapet vårt er ganske beskjedent i størrelsen. Jeg gleder meg til å oppgradere og få bedre plass til kjølevarer på sikt, i vårt neste hjem, en vakker dag.

Det tror jeg er det meste som bor i vårt kjøleskap på fast basis! Si gjerne ifra hvis noe overrasker, hvis du lurer på noe eller hvis du synes noe mangler, for jeg har sikkert en god (eller dårlig) forklaring, haha.

Nå fikk jeg for øvrig sangen Living in the Fridge med Weird Al på hjernen. Det var vel ikke til å unngå.

Her snakker vi skikkelig hverdagsblogging, altså! Litt hyggelig og nostalgisk, kjenner jeg.

Ha ei fin uke, alle sammen!

– – – – –
On other words: I realised when I wrote a grocery list today that I tend to be curious about other people’s shopping and eating habits, and maybe I’m not alone? Here’s a list of all the things we usually always have on hand in the fridge. Keeping it real, haha!

The Last Word

Postet den 22. august 2024 av Synne Cinnamon

Vi må snakke litt sammen, mine venner. Dette blir det siste jeg skriver på denne bloggen. La oss heve glassene våre, ettersom alt som er – og har vært – fint, er verdt å skåle for. Jeg kjenner dessverre at jeg har stadig færre ord å by på, og straks er det helt tomt, og dermed setter jeg punktum for Et dryss kanel.

Neidaaaaa, jeg kunne bare ikke dy meg, for det så plutselig veldig dramatisk ut med denne overskriften? Dette er ingen avslutning, det er begynnelsen på det som trolig blir et livslangt forhold mellom meg og min nye yndlingsdrink, som heter Last Word! Den er giftgrønn på farge og intens på smak, og akkurat slik jeg helst vil at en cocktail skal være; syrlig, frisk, urtepreget og godt balansert. Den er ikke for bitter og ikke for søt, og dessuten serveres den uten isbiter. (Det er en bonus for meg, for da kan jeg nippe til den i mitt eget tempo uten at den vannes ut etterhvert som isen smelter.) Alt i alt er dette en optimal sak, men jeg hadde aldri hørt om den før tidligere i år!

I april dukket denne introduksjonen opp på A Beautiful Mess, og jeg skjønte med én gang at dette ville være noe for meg. Jeg syntes det var rart at jeg ikke kjente til Last Word allerede, for oppskriften er over hundre år gammel, men det viser seg at den nærmest var glemt i femti år, før den ble gjenoppdaget i 2003. Sånt er kult! For øvrig har jeg jo selv jobbet i utelivsbransjen i flere år, med noen svært dyktige bartendere, og drinker med gin og sitrus slår som regel veldig godt an for min del. (Var det noen som sa «gimlet» eller «French 75»?) Dessuten så oppskriften enkel ut – det er bare fire ingredienser, og man skal bruke like mengder av alle. Problemet er bare at den ene ingrediensen er grønn Chartreuse.

Grønn Chartreuse er en urtelikør med en nydelig, kompleks og helt unik smak. Jeg ble kjent med den i 2017, da jeg begynte på Champagneria, for det er gjerne en stor favoritt blant folk som jobber i bar. På den tida kunne man sikkert også kjøpe den på Vinmonopolet til privat bruk, men det går ikke lenger. Den lages nemlig i et munkekloster i Frankrike, og munkene har ikke kapasitet til å produsere mer uten at det går ut over de religiøse pliktene deres, så i 2021 sluttet de å øke produksjonen. Etterspørselen, derimot, bare stiger, og det gjør prisene også – og halvparten av det som produseres, forlater aldri Frankrike. Dermed er grønn Chartreuse blitt både sjeldent og kostbart, og det lille som kommer til Norge, går rett ut til serveringsbransjen. I polets sortiment ligger nå bare søsterlikøren, gul Chartreuse. Den er ganske dyr, og dessuten er den utsolgt, og så smaker den uansett helt annerledes. (Det er litt gøy at hvis man trykker på «produkter som ligner», så får man ikke opp noe som helst, det står bare: «Finner ingen produkter som ligner med samme karakteristikk.» Også den gule er noe for seg selv, med andre ord! Litt på samme måte skriver Elsie følgende i sitt innlegg om Last Word: «With several ingredients that aren’t available in most liquor stores, you may be wondering about substitutions. My honest opinion is that you should wait to have the correct ingredients to try this recipe.») Altså skjønte jeg at jeg ikke ville kunne lage denne cocktailen hjemme, og ettersom jeg aldri hadde – og fortsatt aldri har – sett den på noe barkart, ville det ikke være noen selvfølge å få tak i den ute heller.

Jeg ble derfor veldig glad forleden, da jeg var sammen med et par gode venner på herlige, overgrodde Torggata Botaniske, og fikk øye på ei flaske med grønn Chartreuse i hylla. Jeg spurte bartenderen pent – på engelsk, ettersom han ikke var norsk, noe som kanskje bidro positivt – om han kunne tenke seg å mikse noe som ikke strengt tatt sto på menyen, og om han kunne lage noe til meg med grønn Chartreuse. Enda gladere ble jeg da han svarte: «Certainly, how about a Last Word?»

Hurra! Endelig! All honnør til gjennomførte steder og dyktige folk! Jeg tok imot den ferdige drinken med fryd og ærefrykt, for jeg hadde hatt lyst til å smake på den i fire måneder, og den var AKKURAT like god som jeg hadde håpet. Der satt den!

Dette er altså en helhjertet anbefaling, hvis noen skulle lure. Vi drakk flere runder med Last Word på vårt bord, høhø.

Denne grønne godbiten og jeg blir nok et skikkelig radarpar, skal du se! Skål!

– – – – –
In other words: I have a new favourite cocktail, which I hadn’t heard of until A Beautiful Mess featured it in April. I’ve never seen on a menu here in Norway, and it contains a rare ingredient – so typical, when it’s right up my alley! However, I got to try it recently, and I loved it. The Last Word and I are friends for life!
For an English version, please use the translation widget.