Forsommeren kom! Brått og uten blygsel! Det er så godt å kunne finne frem sommerklærne og å kunne tilbringe lange, lyse kvelder utendørs. Nå er det plutselig pastellfarger over alt, synes jeg. Kanskje er jeg bare ekstra oppmerksom på dem, fordi jeg er i somermodus? Her er uansett et lite utvalg oppløftende estetikk!

Så fort varmen slo inn, slo syrinene ut. Synet er flott, særlig mot kremgule vegger, og lukten er BEST.

Det blomstrer gjerne litt innendørs også. På boksen med kirsebærte, for eksempel. Den er i godt selskap av andre pastellbokser og av Mummikopper med vårlige farger.

Det er forresten ikke bare blomster som henger på trærne for tiden. Utenfor jobb har noen hengt opp fire trefigurer, som ser ut som deler av et rotete gjerde, og som er malt i ulike pastellfarger. Rart og fint!

Da vi var på jobbhandel i forrige uke, fant jeg feminine radioer med flora på. Perfekt i parken!

T. S. Eliot sin legendariske diktsamling er full av gode observasjoner, lure ordspill og varm humor (og ble etterhvert utgangspunktet for musikalen Cats), og denne versjonen har fine tegninger.

 

Det finnes ikke noe som heter «for mange katter». Særlig ikke pastellgrønne katter.

Katter liker fisk, og det gjør jeg også. En klovnefisk (hei, Nemo!) har flyttet inn på badet vårt, og svømmer rundt i et blekblått hav. Jeg tenkte kanskje at Taran ville synes den var tåpelig, inntil jeg fikk følgende tekstmelding da hun var kommet hjem: «Så fin akvarium-såpe! Store barn, store gleder! :D»

Alle barn fortjener å feire bursdagen sin. I bygget vårt er det noen som inviterer til fest, og som valgte seg lilla pastellpapir til nabovarselet. Legg merke til at flere nboer har benyttet anledningen til å gratulere! Hyggelig!

Det er fint å kunne feire ute, særlig nå som det nesten ikke blir mørkt. Den norske sommersolen er noe for deg selv! Om det mot formodning skulle bli sent og kaldt en kveld, har jeg min lyserosa pastellkåpe parat…

Egentlig burde jeg posert i kåpen min foran denne bygården, som kunne vært et dukkehus.

Jeg er forsåvidt ingen sukkersøt jentejente, men likevel: Plutselige pasteller er greit for meg!

Da jeg gikk med lørdagsposten i helgen, var det grått fra morgenen av. Det gjorde ikke noe, for i Pilestredet Park finnes små brostensbekker som snor seg rundt, klare til å frakte vekk eventuell nedbør.

Dessuten hadde jeg støvler på, som fikk posere sammen med denne pene dørmatten jeg kom over.

Jeg leverte mange pakker fra inn- og utland, blant annet en som passet helt perfekt i postkassen. Føles alltid bra!

I Pilestredet Park finnes også mange flotte trær, og nå sto omtrent hele området i flor. Der var hvite blomster…

…rosa blomster…

…og noen trær som allerede var ferdige for i år, slik at det dannet seg grønne tepper på bakken.

Jeg så dessuten flere ballonger rundt omkring, så jeg regner med at noen feiret bursdag! Jeg blir glad bare ved tanken!

…og grønnest av alt var kanskje disse nyutsprungne bladene, som jeg har vist dere før. De er nemlig ikke bare kjempegrønne, de er i tillegg formet som hjerter. Naturen slutter aldri å fascinere.

Jeg må jobbe i landets fineste og festligste omgivelser!

Når det er fint vær på lyse vårkvelder, synes jeg det er ekstra hyggelig å rusle rundt i den flotte hovedstaden vår. Med god tid, uten mål og mening, gjerne i gater jeg aldri har gått før. Likevel er det enkelte områder jeg gjerne vender tilbake til, hvor jeg vet at jeg får estetisk utbytte! Jeg jobber jo hos Radio Nova, som sender fra Majorstuen. Når jeg er ferdig på jobb klokken fem og solen skinner, liker jeg å gå ned bakken til Josefines gate. Den strekker seg mellom Uranienborg og Bislett, over Homansbyen, og jeg synes den er særdeles pen. Særlig nå som den er blitt grønn! Store trær lener seg mot midten av veien, og får gaten til å minne meg om Williamsburg og Greenwich Village i New York. Ingen dum assosiasjon å få i lille Oslo.

Det beste ved Josefines gate er riktignok husene. Store, ærverdige herskapshus med alskens ornamenter. De ligger på rekke og rad på begge sider av veien, som perler på en snor! Noen er digre firkanter med mange vinduer…

…andre er mindre og har mer ydmyk form, og fin hage med port og flagg og uteplass…

Ett av husene hører til Kristelig Gymnasium, og har eget spir.

Et annet er symmetrisk med to spisse møner og grønn balkong…

Finest av alle er likevel kanskje dette, som jeg viste dere i mini-format i forrige innlegg. Et rosa eventyrslott med tårn og gule detaljer, omgitt og halvveis skjult av en frodig og fargerik hage. Oi.

Gratulerer med gårsdagen, godtfolk! Håper alle fikk en strålende 17. mai-feiring! Jeg koste meg fra morgen til kveld (selv om jeg tidvis merket at jeg hadde kost meg nesten litt for mye på gallaen kvelden før, hoho). Jeg lagde lemon curd og tok på meg et av mine fineste skjørt, og var innom på mange steder og møtte mange flotte folk, og kunne bruke solbriller i stedet for paraply, og hadde flagg i hånden hele dagen. Akkurat slik skal det være! Hurraaa!

Nå har jeg brukt Instagram i to uker. La oss se hvordan disse ukene har sett ut gjennom den nye telefonen min.

 Solbriller og neglefil på vei til jobb, vågrønn utsikt fra kontoret, makron på fingeren.

 

Rødlyset på jobb som viser at vi er på luften, regndråper i marikåpeblader, fargeglade kaffekapsler.

En regnbuebru, en ute-lunsj i form av americano og granola, et lørdagsmøte med noe godt i glasset.
 

God onsdagsettermiddag! Jeg titter bare innom for å si at jeg gleder meg.

Jeg gleder meg omtrent like mye til i kveld som til i morgen. I aften skal jeg nemlig på den årlige grunnlovsgallaen på Det norske studentersamfund, så jeg har funnet frem de svarte hanskene og de høyhælte skoene (som utelukkende brukes på ball og galla tre ganger i året). Videre har jeg ny kjole, og Jonasflotte har slips i samme farge, og jeg har dyrebare dråper på lommelerken. På studentersamfundets gallaer er det strenge regler for hvordan man skal kle seg og te seg, men det er rom for mange skåler og mye moro!

I morgen blir det frokost, is, tog, lunsj, klemmer, flagg , middag, sprudlevin og smil – som seg hør og bør. Nasjonaldagen er en av mine definitive yndlingsdager! Alle pynter seg og gratulerer hverandre, og det med god grunn.

Jeg legger ved et lite detaljbilde av den nye gallakjolen min. Jeg skal vise dere resten ved en anledning!

Jeg rekker nok ikke å stikke innom i morgen, så jeg sier det allerede nå:

Gratulerer så mye med grunnlovsdagen, alle sammen!

Hurraaa!

Det blåser noe voldsomt i Oslo i dag, så jeg tilbringer kvelden inne med tekopp og Taran-selskap. Koselig!

Vi er nesten halvveis i mai. Skulle du ha sett, som tiden flyr! Enda godt jeg har rukket å glede meg over mye fint hittil i denne måneden! Her kommer noen eksempler på den siste tidens små smilegrunner.

– Restauranter som dyrker sine egne sitroner og tomater utenfor døren.

– Trapper som får horror-preg i regnvær og en nydelig neglefil.

– Sommerlige desserter man kan trylle frem på et øyeblikk (og som man spiser opp enda fortere).

– Animasjonsfilm og sjokoladekjeks hos en venn som har vært utenlands og som det var veldig fint å se igjen.

– Dørmatter som gir komplimenter.

– Middag med på Café di Roma med herlige Ina (som forresten har lagt ut mye finere bilder, her!)…

 

…og en presang på toppen av det hele: Et stykke Lush-såpe som lukter supert!

– Tedrikkestevnemøte med Jonasflotte. Jeg synes det er ekstra fint å bestille te når man får en egen kanne.

– En hyggelig og vellykket slippkonsert med Valverde, en venn av en venn, og en særdeles en positiv dør.

– Å vasse rundt i store vanndammer med støvler på.

– Disneygrafitti. Lenge siden sist, Jafar!

Oioi. Denne delen av Stockholm var like fortryllende som jeg hadde trodd. Da Jonasflotte og jeg var på svipptur til Sveriges hovedstad, satte vi av en hel formiddag til Gamla Stan. Det angret vi ikke på! Vi fikk sol, etter flere dager med regn og snø, og kunne utforske i solbriller og behagelig tempo. Den lille øya er en egen eventyrverden!

Med høye, gamle bygårder og trange, brostensbelagte gater…

…og med smug og smutthull som fører i alle retninger…

…og med glade farger og små torg og fine skilt over alt.

I tillegg til utallige turistfeller, som overprisede, liksom-tradisjonelle kaffebarer og souvenirbutikker med trehester og stygge strikkegensere, fant vi noen alterntive og interessante forretninger. Som Serieboden!

En knøttliten og fullstendig overfylt liten hule, som man finner om man velger riktig sidegate og går en trapp ned fra bakkenivå. Plutselig er man omringet av grell pynt og tegneserier fra alle tidsepoker og verdenshjørner.

Serier fra gulv til tak! Et riktig Eldorado med sær utsmykning og søte Disney-blader…

 

…og fulle sesonger med pocketbøker, slik jeg drømte om som liten…

Der inne sto det folk og diskuterte detaljer fra Star Wars-filmer, og andre spilte rollespill, og utvalget fantasylitteratur var overveldende. Da trives jeg godt, hoho! Dessuten var lokalet en underlig blanding av flott og freaky. De hadde for eksempel både en lysekrone og en alien hengende i taket. Morsomt og kontrastfylt!

Resten av Stockholm har også mye sjarm, men ingen del av byen har like mye sjel!

Håper jeg kan besøke Stockholm igjen om ikke så altfor lenge!