Pastelltid

Forsommeren kom! Brått og uten blygsel! Det er så godt å kunne finne frem sommerklærne og å kunne tilbringe lange, lyse kvelder utendørs. Nå er det plutselig pastellfarger over alt, synes jeg. Kanskje er jeg bare ekstra oppmerksom på dem, fordi jeg er i somermodus? Her er uansett et lite utvalg oppløftende estetikk!

Så fort varmen slo inn, slo syrinene ut. Synet er flott, særlig mot kremgule vegger, og lukten er BEST.

Det blomstrer gjerne litt innendørs også. På boksen med kirsebærte, for eksempel. Den er i godt selskap av andre pastellbokser og av Mummikopper med vårlige farger.

Det er forresten ikke bare blomster som henger på trærne for tiden. Utenfor jobb har noen hengt opp fire trefigurer, som ser ut som deler av et rotete gjerde, og som er malt i ulike pastellfarger. Rart og fint!

Da vi var på jobbhandel i forrige uke, fant jeg feminine radioer med flora på. Perfekt i parken!

Det samme gjelder for lett lesestoff. Jeg blir gjerne litt ekstra barnlig om sommeren, for det dukker alltid opp barndomsminner fulle av ferieglede, så jeg tar gjerne med meg tegneserier eller barnebøker når jeg skal lese på et teppe i gresset. Jeg har kjøpt en skikkelig klassiker, som i tillegg er pent pastellfarget!

T. S. Eliot sin legendariske diktsamling er full av gode observasjoner, lure ordspill og varm humor (og ble etterhvert utgangspunktet for musikalen Cats), og denne versjonen har fine tegninger.

 

Det finnes ikke noe som heter «for mange katter». Særlig ikke pastellgrønne katter.

Katter liker fisk, og det gjør jeg også. En klovnefisk (hei, Nemo!) har flyttet inn på badet vårt, og svømmer rundt i et blekblått hav. Jeg tenkte kanskje at Taran ville synes den var tåpelig, inntil jeg fikk følgende tekstmelding da hun var kommet hjem: «Så fin akvarium-såpe! Store barn, store gleder! :D»

Alle barn fortjener å feire bursdagen sin. I bygget vårt er det noen som inviterer til fest, og som valgte seg lilla pastellpapir til nabovarselet. Legg merke til at flere nboer har benyttet anledningen til å gratulere! Hyggelig!

Det er fint å kunne feire ute, særlig nå som det nesten ikke blir mørkt. Den norske sommersolen er noe for deg selv! Om det mot formodning skulle bli sent og kaldt en kveld, har jeg min lyserosa pastellkåpe parat…

…og bildene av den ble knipset av snille Ingvild, som dessuten hadde pastellsko på.

Egentlig burde jeg posert i kåpen min foran denne bygården, som kunne vært et dukkehus.

Jeg er forsåvidt ingen sukkersøt jentejente, men likevel: Plutselige pasteller er greit for meg!

Advertisements

13 tanker på “Pastelltid

  1. Deilige sommerbilder! Jeg ble sjarmert i senk av naboene som gratulerer på nabovarselet, så veldig fint og hyggelig og herlig <3

    Lik

  2. pastell! sommer!! varme!!! <3 kåpen din var nydelig. tror sånn rosa er den eneste fargen jeg (dessverre) ikke føler meg komfortabel i. går for mye i et med huden, så føler meg "naken", haha. litt vanskelig å forklare, men jeg føler iallefall ikke at jeg kler den.

    Lik

  3. Takk, Ina! Jeg vet jo at du har en turkis i samme stil – fargeglade kåper gjør det litt morsommere å kle på seg hvis det blir kaldt!

    Lik

  4. Takk skal du ha! Jeg skjønner hva du mener – jeg får den samme følelsen av pudderrosa, gammelrosa, beige, blek korall og lignende farger. Denne er liksom akkurat livlig nok til at jeg ikke føler at jeg forsvinner i den, hehe!

    Lik

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s