Forfatterarkiv: Synne Cinnamon

Boyfriend time + Question time

Postet den av

Om tre timer lander Jonasflotte på flyplassen. Herlighet, som jeg gleder meg til å se ham igjen. Jeg skal gi ham verdens største klem, og vi skal tilbringe fire dager sammen, slik som sist. En ekstra bonus er at en kusine med kjæreste også er i byen på miniferie, så dette blir en sosial og veldig hyggelig helg!

Jeg har «bestilt» noen småting hjemmefra, hihi. I kofferten til Jonasflotte ligger blant annet den nye Kaizers Orchestra-plata, en kilo brunost og en flaske akevitt! Hurra!

De to siste ukene har vært veldig travle, for jeg har hatt midtveis-i-semesteret-eksamener i alle fag. Den siste var i går, og da passer det ekstra fint å få besøk i dag! De neste fire dagene skal jeg bare slappe av og kose meg, og det føles vel fortjent, og jeg er tilbake her inne på onsdag.

I mellomtiden tenkte jeg å ha spørrestund! For første gang!

Jeg er ikke egentlig så glad i sånne typiske bloggkonsepter som spørsmålsrunder, låne-lister og giveaways, for det føles litt lite kreativt, men det kan jo hende at noen lurer på noe? Jeg har hatt te-trekning en gang, så da kan jeg likegjerne kjøre på med spørrestund også.

Om det er noe du er nysgjerrig på, fra kjoler og kanel via utdanning og arbeid eller mat og musikk eller dataspill og drømmer til flytting og favorittfilmer, så kjør på! Jeg forbeholder meg retten til å unnlate å svare på spørsmål som føles for private, men er åpen for det meste.

Spør i vei frem til tirsdag kveld, så skal jeg svare etter beste evne i neste uke.

Ukens ord er enkle nok. Dette blir så bra.

Håper alle får fire fine dager!

– – – – – – – –

In other words: By boyfriend lands at the airport in three hours, and I can’t wait to see him again! We are going to spend four days together, like the last time he came to visit. The last two weeks have been very busy, as I’ve had midterm exams at school, but the last one was yesterday and so seeing my boyfriend again today feels like the perfect reward. Two bonuses: A cousin of mine and her boyfriend are also in Paris for a few days, so this weekend will be super social, and also I have «ordered» a few things from home which are now securely packed in Jonas’ suitcase. Among those things are the new album from on of my favourite bands, a big chuck of Norwegian brown cheese, and a bottle of aquavit! As I will be busy enjoying life during the next four days, I thought I’d let ye guys ask as many questions as ye want, and I’ll answer them next week. This is my first Question Time. Ask away! The words of the week are simple enough. This is going to be great. I wish ye all four lovely days!

To the top

Postet den av

Klatring. Åh, så gøy. Jeg pleide gjerne å henge opp-ned i stativet i skolegården, og hadde favorittsteder å sitte i trærne i hagen eller parken, og elsker å utforske skrenter og huler og fjellvegger. Jeg har alltid syntes at det er gøy å jobbe seg oppover og kjenne adrenalinet, og til slutt nyte utsikten!

Da Ida lurte på om jeg ville være med til klatrehallen, ble jeg kjempeglad, og grep sjansen. Jeg har nemlig ikke klatret sånn ordentlig på flere år, og det er alltid supermorsomt.

Vi reiste til utkanten av Paris, hvor vi møtte to venner av henne. Så ruslet vi til MurMur, hvor vi leide utstyr og fikk en liten oppfriskning av klatrekunnskapene. Vi begynte med å henge litt rundt i fjaseområdet, for å varme opp musklene og motivasjonen!

Så gikk vi inn i selve hallen, og der var det masse folk. Klatring er visst populært her!

Det er gøy bare å se folk henge midt på veggen, synes jeg.

Som dere ser, var stedet digert!

Etter å ha sett litt, var vi klare til dyst. Vi spente på oss seler og tok på oss ekstremt ubehagelige sko.

Vi fant oss et hjørne hvor det var plass til alle fire, og sørget for at knutene holdt, og satte i gang.

Her er Ida i aksjon!

Folk rundt oss var av begge kjønn og i alle aldere. Vi så alt fra tiåringer til sekstiåringer. Så bra!

Jeg hadde heldigvis husket å file neglene mine nesten helt ned, for det gjorde så vondt siste jeg klatret, med vanlig lengde på neglene. Denne gangen var jeg forberedt. Korte negler og kritt.

Så bar det oppover!

Til topps!

Slik foregikk det, altså. Vi holdt på i tre timer – klatret opp og rappelerte ned, klatret opp og rappelerte ned. Vi byttet på å stå på bakken og å henge i veggen, og alle koste seg. Kjempegøy! Bildene er tatt med et stort smil, slitne og skjelvende hender og ikke minst kritt overalt, hihi.

Dagen etterpå klarte jeg nesten ikke pusse tenner. Jeg er fortsatt støl i skuldrene. SÅ verdt det.

– – – – –

In other words: I’ve always liked climbing. I spent primary school hanging upside-down from the climbing frame in the school yard, and had favourite trees in the garden or the park, and always loved exploring caves and cliffs. The process and the adrenaline is so exciting, and at the end you get to enjoy the view!  When Ida invited me to the climbing hall, I jumped at the chance. It’s been years since I’ve done this, but after a quick revision I was ready to hit the wall. There were four of us who spent three hours in this huge place, alongside lots of other happy people – climbing is quite a big thing here, it seems. I hate the shoes and the short nails that are required, and there was chalk everywhere, and my shoulders still hurt – but I had great fun, and everything was so worth it!

Bakgården

Postet den av

På tide å introdusere litt av mitt nye tilholdssted! Jeg bor ellevte arrondissement, en rolig og hyggelig del av byen. Leiligheten min ligger i en bygård med en bakgård som jeg gjerne vil vise dere.

Slik ser det ut når man kommer inn. Koselig, sant? Typisk fransk med murhus, skodder og mye planteliv. Med en orientalsk vri – jeg vet ikke hvem som har hengt opp papirlyktene, men jeg liker dem!

Jeg liker også høstfargene, selv om ingen mennesker kan ta æren for dem. Eføy, altså.

Flere bygninger deler denne bakgården, og jeg tror vi er ganske mange som bor her! Jeg har ikke hilst på så mange ennå, for vi kommer og går til ulike tider, men de jeg har snakket med, er hyggelige.

Vi har en blå trapp…

…en blå sykkel…

…og et klassisk, blått gateskilt som forteller deg hvor du er i tilfelle du har glemt det.

Rundt omkring finnes andre tilsynelatende tilfeldige detaljer. Sjarmerende!

Jeg vet ikke hvem som har donert disse styggsøte figurene heller, men de holder vakt når alle sover.

Borti den ene enden er muren så overgrodd at det blir litt mørkt og mystisk. Det liker jeg!

Man kan titte over i en annen båkgård gjennom et hull i muren. Det er så rart å tenke på at overalt er det folk som lever livene sine, akkurat som meg, og som noen ganger henger klær til tørk i vinduet.

Et annet sted er det til gjengjeld mye lys som slipper inn, slik at bladene får bade i sol og bli gyldne.

Jeg trives godt i bakgården!

– – – – – –

In other words: Time to show ye part of my new living quarters! This is the back yard I share with my neighbours. I believe the overgrown stone walls with window shades are quite typically Parisian. However someone has given our yard an oriental touch with some pretty lanterns. I also like the blue stairs, the blue bike and the classic, blue street sign. Furthermore I like the charming, seemingly random details. I’m not a fan of the ugly figurines (I don’t know who donated those either), but they keep watch at night. In one corner there is so much ivy and so high walls that almost no light comes in – delightfully dark and mystical! On the other hand there is another place where the sun barges in and makes the leaves turn golden. I really like the back yard!

Words and vodka

Postet den av

Man vet aldri hva man får. Når man begynner på et nytt og spennende studium i en ny og spennende by, må man være åpen for alt. Særlig når klassekameratene dine kommer fra hele verden.

Noen ganger – som i slutten av denne uka – utvikler gruppearbeidet seg til et skikkelig etegilde. Vi skulle jobbe med en presentasjon hjemme hos en ny venn fra Russland, som i tråd med russisk gjestfrihet serverte den ene retten etter den andre. Vi var tre stykker fra tre øvrige land som bidro med litt av hvert ellers, så plutselig satt vi der med et absurd utvalg av flesk, fisk, fruktkake, kjeks, tortillachips og tre typer varm mat.

Etterfulgt av iskald vodka, så klart. Bar. Fra telysholdere. Klokka tre om ettermiddagen på en torsdag.

Vi skålte og moret oss med å sammenligne latinske bokstaver, kyrilliske bokstaver og kinesiske tegn.

Jeg er ikke spesielt glad i vodka, men alt smaker bedre i en slik situasjon! Gruppearbeidet varte i seks timer, og presentasjonen blir på tirsdag. Om den ikke er god nok, var i alle fall forberedelsene bra!

Ukas ord passer forresten godt sammen med vodkashots.

Nå i november har Kaizers Orchestra sluppet siste del av sin ambisiøse trilogi Violeta, Violeta, og flere av låtene handler om nettopp vodka, hoho. Jeg har ikke hørt albumet ennå, men Jonasflotte tar det med til meg når han kommer på besøk neste helg! Jeg gleder meg nesten like mye til å høre den nye plata som til å se ham igjen – men bare nesten.

– – – – – –

In other words: As a foreign student you must be prepared for anything, especially when your classmates come from all over the world. This week I met with three others at my new friend’s house to work on a group presentation. Said friend comes from Russia, and we got a taste of Russian hospitality when our innocent study session turned into an international feast. Our host served three hot dishes, and the rest of us supplied some snacks, and suddenly there we were digging into an absurd buffet. After which it was time for a little vodka, of course. Straight-up. From tea candle holders. At three o’clock on a Thursday afternoon. We had fun comparing the Latin alphabet to the Cyrillic one, and we spent six hours together. The words of the week go well with vodka shots, as they refer to a new album by one of my favourite bands, and vodka is a recurring theme in their music. I haven’t heard the new record yet, but my boyfriend is bringing it with him when he comes to visit next weekend. I’m looking forward to hearing the album nearly as much as I am looking forward to seeing him again – but only almost.

Kunst og klær

Postet den av

La oss begynne med begynnelsen:

Hele den første måneden av studiet dreide seg om mote. Vi går gjennom ulike temaer som belyser viktige sider ved det franske samfunnet, og først ut var altså la mode. Så herlig typisk fransk! Personlig gir jeg helt og holdent blaffen i hvorvidt det jeg har på meg er in eller ikke, og det har jeg stort sett alltid gjort, men jeg synes mote som fenomen er interessant. Det synes franskmenn, og særlig parisere, også! Denne stereotypien kan jeg altså bekrefte så til de grader.

Neste tema i undervisingen: Kunst. Ja, så klart! I denne byen ligger det muséer, gallerier og atelierer absolutt over alt. Kunsten lever, liksom. Utstillingene er så mange at man ikke har sjans til å få med seg alle, og det henger kunstreklame på alle tenkelige steder, og folk bruker gjerne helgene til å oppleve diverse nye samlinger og fremvisninger. Inspirerende! Nok en stereotypi i boks!

Nå slår vi dem sammen. Disse to temaene, altså. Er du klar?

Voilà. Utstillingen L’impressionisme et la mode på Musée d’Orsay. Her møtes min favorittepoke innen malerkunsten, impresjonismen (som har sitt utspring her i Paris), og moten som rådet da den vokste frem på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall (les: KJOLER!). For en perfekt kombinasjon!

Jeg gledet meg sånn til å se denne utstillingen, for Musée d’Orsay er et alldeles nydelig museum som jeg har besøkt flere ganger før, og impresjonistisk kunst gjør meg så glad. Jeg ble imidlertid overrasket over hvor mye kjolene hadde å si – jeg trodde først og fremst at det var en samling malerier som viser klærne godt. Det viste seg at de ikke bare viste frem maleriene, men også kjolene som var avbildet! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg gikk inn i det første rommet (det første av mange, hurra!) hvor det sto hundreogfemti år gamle kjoler på rekke og rad. Elegante, forseggjorte kreasjoner med lukseriøse stoffer og delikate detaljer, iscenesatt på morsomt vis med farger og lys. I ett av rommene var det rød løper og stoler med navn langs veggene, som om vi var på en motevisning, og i et annet var det blåmalte vegger og «gress» på gulvet, for der viste verkene utendørsscener. I tillegg fantes gamle fotografier (også de mer enn hundre år gamle), og dessuten diverse tilbehør som sko, hansker, hatter, paraplyer og parfymeflasker. Nydelige klær og andre eiendeler bevart for ettertiden, slik at en nysgjerrig norvégienne kunne beundre dem over et århundre etterpå. Overveldende!

På Musée d’Orsay er det fotoforbud (åååh, noe så irriterende), så jeg har lånt noen bilder fra litt mer profesjonelle fotografer som som har fått lov til å knipse likevel. Bildene er linket, selvfølgelig!

Hva annet kan jeg si? Anbefales.

– – – – – –

In other words: A few French stereotypes were confirmed at an early stage of my stay. In class we work with major themes that are important know in order to understand the French culture, and first up was fashion. Yup, the French (and especially the Parisians) are just as obsessed with fashion as you think. Personally I couldn’t care less about whether what I wear is considered fashionable, and I really never have, but fashion as a phenomenon is still interesting. After a whole month learning about la mode it was time for the second theme: Art. Of course! This is also something that the French are passionate about, just as the films and books would have you believe. Paris is brimming with museums and galleries which host more exhibitions that one can ever hope to visit. Inspiring! Now, let’s combine the two. Fashion and art. Ready? Voilà. The exhibition L’impressionisme et la mode at the Musée d’Orsay. It mixes my favourite art movement with my favourite kind of clothing, namely dresses! I was so excited to visit this exhibition, and the Musée d’Orsay is such a lovely place. However they do not allow photography (arrgh, how annoying), so I’ve borrowed some photos (they are linked to their sources, of course). The exhibition had lots and lots of beautiful paintings, paired with the dresses they represent. Seeing perfectly preserved gowns that are more than 150 years old was quite a kick! There were also ancient photographs and a selection of accessories such as shoes, gloves, hats, umbrellas and perfume – all from the late 19th and early 20th century. Overwhelming!

Onsdagsutklipp

Postet den av

Inspirasjon for øyeblikket:

Krøllete papir, en søt illustrasjon fra reklamen for en ny utgave av Alice i Eventyrland, en stabel med bøker (nå skal jeg til å begynne på en ny, og det er alltid en så fin følelse!), en varmluftballong med veskeballast, fargerike sommerfugler (jeg klippet vekk ordet «Kenzo» og erstattet det med ordet «live») og et spillkort jeg fant på gata, som fikk meg til å tenke på Berger i Sex and the City.

Ha en fin dag!

– – – – –

In other words: There things inspire me at the moment. Crumpled paper, a cute illustration from an advertisement for a new edition of Alice in Wonderland, a pile of books (I’m about to start reading a new one, and I love that feeling!), a hot air balloon with bag ballast, colourful butterflies (I cut the word «Kenzo» and replaced it with the word «live») and a playing card I found on the street, which made me think of Berger in Sex and the city. Have a nice day!

Sjokosjokk

Postet den av

I forrige uke tok jeg metroen til Porte de Versailles, messeområdet i Paris. Her ligger store haller tett i tett, og fylles opp med nye ting og nye tilskuere hele tiden. Fra 31. oktober til 4. november var en av hallene full av sjokolade. Salon du chocolat, verdens største sjokolademesse. Dit måtte jeg, så klart! En venn av meg ble med, og vi smakte oss rundt den digre salen i tre timer. Vi var ikke alene, akkurat, men litt trengsel gjør ingenting når lukta av sjokolade ligger tung og lett i lokalet! Chocolatiers fra hele verden var representert, og det var så mye spennende og morsomt og fristende der!

Konfekt, kaker, snacks og snop på absolutt alle kanter.

I dette lykkelandet gikk jeg altså rundt og spiste meg frem. Da jeg fant noe genialt…

…så jeg ingen grunn til ikke å sette til livs et digert kremmerhus med sjokolademousse. Jeg ba om den fyldigste smaken, og ble ikke skuffet!

Jeg hadde heller ikke sett kakao på tappetårn før.

Varm, flytende sjokolade er alltid velkommen i mine omgivelser! Det sto sjokoladefontener her og der, både av den vanlige typen og av mer spennende sort. Jeg likte dette fossefallet best. To typer «vann»!

Utstillerne var stort sett utadvente og kunnskapsrike, og mange var tydelig stolte av å kunne føre lange, sukkersøte tradisjoner videre. Vi fikk blant annet smake på makroner slik de så ut i starten (disse har mye til felles med de norske, de man kaller mandelmakroner og gjerne spiser til jul)…

…og vi gledet oss selvfølgelig også over synet av fargerike makroner slik vi kjenner dem i dag.

Noen laget sjokolade på stedet. Helt fersk sjokkis er ikke å forakte, for å si det sånn. Dessuten var det gøy med et innblikk i prosessen og en titt på utstyret de brukte!

Noen hadde lagt mer flid i presentasjonen enn andre.

Som om ikke landemerker, kaffekanner og fottøy var nok, fantes også en utstilling med sjokokunst.

I samme område lå en scene hvor man kunne lære ett og annet for å prøve seg hjemme…

…og ble man lei av å se på ekspertene, kunne man se på den tøysete makronbilen i stedet.

Man kunne også titte på pen innpakning…

…og fargerik innpakning…

…og sjokolade som var fargerik i seg selv! (Min mening: Ganske morsomt, mest ekkelt.)

Om utvalget hos bodene ikke fristet, kunne man kikke opp i taket. Ballong! Bonus!

Franskmenn elsker ordspill, men dette vet jeg ikke om fungerer like bra på fransk som på norsk? Jeg fant i alle fall skikkelige sjokoladeplater!

Jeg ble også ganske begeistret for floristen. Den lyste opp og så ut som en vanlig blomsterbutikk, med godt utvalg buketter og snittblomster i forskjellige farger, men alt er laget av sjokolade.

Uansett hvor imponerende eller enkel den ser ut: SJOKOLADEERSÅGODT.

Jeg fikk flere typer spennende sjokolade med meg hjem, og på metroen tilbake hadde jeg så mye sukker i kroppen at jeg var helt skjelven. Jeg spiser lite sukker til vanlig, og jeg velger meg ordentlig mørk sjokolade – men etter å ha spist omtrent min egen vekt i sjokkis på en vanlig torsdag, merket jeg effekten ganske godt!

Det var verdt det, faktisk.  Som Jonasflotte sa da jeg fortalte at jeg skulle dit: «Du hører hjemme der».

Ja, det gjorde jeg.

——

In other words: I went to a chocolate fair here in Paris. The biggest in the world. It had everything I could imagine and a few things I couldn’t. I ate my way through the giant hall, and in three hours I had sampled so much chocolate I was all shaky on the way home. It was worth it.