Noen ganger, hvis jeg tenker litt ekstra på kjæresten min og på hvor heldig jeg er, føler jeg meg som en tenåring igjen. Jeg blir fnisete og fjollete. «Tenk at han liker meg like godt som jeg liker ham», liksom. Haha! For en fyr jeg plutselig fant!

Han dukket opp fra ingetsteds, og jeg var ikke forberedt – jeg hadde hverken lyst på eller tid til romantikk. Etter å ha kjent ham i en måned var det likevel ingenting jeg heller ville enn å bli kjæresten hans. Siden den gang har vi vært kjærester i 51 måneder, mer enn fire år, og vi har månedsdag i dag.

Vi pleier ikke egentlig markere disse dagene i noen stor grad (det har tross alt blitt såpass mange av dem!), men jeg synes likevel at en liten oppmerksomhet er på sin plass. Bare for å minne ham på at jeg fortsatt er glad for å være kjæresten hans, hver eneste måned.

I sommer gikk jeg på uanmeldt arbeidsvisitt – jeg ringte og forklarte at jeg sto utenfor bygget hans med to brownies, og spurte om han hadde fem minutter å avse? Det hadde han.

Noen månedsdager venter vi til kvelden kommer, og så feirer vi ved ganske enkelt fylle to glass med noe godt. Vi hever dem for oss selv og for alt det vi deler; det er verdt å skåle for!

Jeg liker lapper, for de kan plasseres hvor som helst og vente tålmodig til de blir oppdaget. En annen månedsdag sørget jeg for at denne lille hilsenen ventet på ham i postkassa.

Det ligger mye glede i de små tingene!

Jeg er en sånn person som blir veldig lett glad i andre mennesker. Jeg har kanskje ikke så lett for å slippe folk helt inn, men jeg er så glad i dem jeg omgir meg med, og jeg synes det er viktig å si og vise det. Venner, familie, kjæreste – jeg liker å minne folk på at jeg setter pris på dem. Man behøver selvfølgelig ikke ha noen anledning, og man trenger absolutt ikke anstrenge seg. Det handler bare om å vise at man ikke tar sine kjære for gitt.

Denne datoen er spesiell av flere grunner, forresten, for to kulturinstitusjoner har bursdag.

2. oktober var den første sendedagen til P3, som fyller 20! Denne kanalen har gitt meg mange morsomme øyeblikk, og jeg ønsker alle involverte tillykke med jubileet.

Ikke minst er det en annen jubilant som må få sine hedersord i dag: Det norske studentersamfund fyller 200 år! Jeg synes det er overveldende å tenke på at DNS ble stiftet på denne datoen i 1813. Samfundet kan se tilbake på to århundrer med engasjement, underholdning, intellektuell utveksling og heidundrende fester. Tenk at Wergeland, Welhaven og Bjørnson var medlemmer i sin tid! Den historiske og kulturelle arven DNS forvalter er enorm, og jeg er stolt av å ta del i dette formidable fellesskapet. Jeg skal feire både i kveld (bli med, da vel!) og på lørdag, hoho.

Hurra for gode grunner til å smile!

– – – – –

In other words: Sometimes when I think about my boyfriend and how lucky I am, I feel like a teenager again. I get all giggly. To think that he likes me as much as I like him… What a fellow I found, all of a sudden. When we met he came out of nowhere, and I was far from prepared – I did not want nor have time for a romance. When I had known him for a month, however, I wanted nothing more than to be his girlfriend. Since then I have been his girlfriend for 51 months, more than four years, and today’s our month-a-versary. We generally don’t make a big deal out of these days (after all, there have been many of them through the years), but I still like to remind him how much I care and that I treasure every month we’re together. One day I waited outside his office building with a surprise brownie. Some days we just fill two glasses with something good and raise them in celebration of ourselves. One time I left a little note and a chocolate heart for him to find in the letterbox. I believe happiness is found in the little things! I’m the kind of person who easily grows fond of others. I don’t let people in right away, that’s quite difficult for me, but I really cherish my friends, family and boyfriend, and I think it’s important to show them that. One does not need an occasion, one does not need some grand gesture. It’s all about a little reminder that we don’t take our loved ones for granted.