Jeg takker ja til milde, stjerneklare aprilkvelder! Små pustepauser er kjekt – og små livstegn også, sant?

Når det går sakte her inne, er det fordi at livet bak skjermen beveger seg desto fortere. Den siste uka har vært et virvar av telefoner og møter og kontrakter og underskrifter! Iblandet innleveringsfrister, stort søvnunderskudd, en hardnakket forkjølelse (hans) og en mobiltelefon (min) som plutselig har begynt å skrante, slik at meldinger ikke kommer fram, kameraet ikke fungerer og hele greia må restartes ti ganger om dagen. Toppen. Likevel er det slik at eventuelle tårer jeg feller er gledestårer, for nå skjer det faktisk! Nå står vi midt oppi det, og når støvet har lagt seg, eier vi en leilighet sammen. En felles bolig, en felles drøm, et felles hjem. Det føles stort og uvirkelig, og til tider skummelt, men aller mest føles det riktig og fint. Jeg blar i prospektet med stjerner i øynene, og må klype meg i armen iblant!

De kommende ukene blir sannsynligvis like hektiske som denne, så om jeg ikke er så aktiv her inne, vet dere hvorfor. Jeg gleder meg til å dele fine ting og gode opplevelser med dere etterhvert, når situasjonen roer seg litt. Vi overtar den første helga i mai, og det er ikke lenge til! Mye må skje både før og etter. Det blir så spennende å orientere seg i et nytt nabolag og installere seg i en ny leilighet! Jeg skal sørge for at det er urter i vinduskarmen og øl i kjøleskapet fra start. Akkurat nå kjennes det som alt jeg trenger. Pluss femten sammenhengende timer med søvn.

– – – – –
In other words: Mild, starry spring evenings? Yes, please. Breathing room and signs of life, those are good things. When updates are slow here, it’s because life behind the screen is moving all the more quickly! This past week has been a mess of calls and meetings and contracts and signatures. Mixed with deadlines, massive sleep deprivation, a rigorous cold (his) and a mobile phone (mine) which is acting up so that messages don’t get through, the camera doesn’t work and a restart is necessary ten times a day. It’s all good fun. Still, if I shed any tears, they are happy tears, because it’s really happening, we’re in the middle of it all, and when the dust settles, we’ll own an flat together. Our place, our dream, our home. I flip through the photos all starry-eyed, and have to pinch myself sometimes. The weeks to come will probably be as hectic as this one, so if it’s a little quiet here, you know why. I want to share lots of good stuff with you when things calm down a little bit. We’re taking over the apartment the first weekend in May, and that’s really soon, and so much has to happen before and after that. I’m excited to get to know a new neighbourhood and get settled into a new space. I’m going to make sure that there are herbs in the window sill and beer in the fridge from the get-go. Right now that feels like everything I need. Plus a solid fifteen hours of sleep.