Kunsten å være syk

Man kan ikke bli profet i eget land, sies det. Å bli syk i et fremmed land, derimot, det går greit.

Jeg er heldig på så mange måter. Én av dem er at jeg har få dårlige dager. Det er kanskje mest fordi jeg ikke tillater meg selv å ha dårlige dager, tror jeg – jeg har viljestyrken fra Helvete. Enkelte dager blir likevel langt fra optimale, for eksempel de dagene da kroppen svikter. Man kan holde sammenbruddet på avstand en stund, og jeg har lenge kjent at jeg brygget på noe, men foredrag og bryllup og pakking og flytting og andre viktige ting måtte prioriteres. Etter at jeg kom til Paris, rakk jeg å bli litt kjent og å skaffe meg det viktigste. Så smalt det, hoho. Lørdag og søndag var jeg nede for telling. Totalt slått ut. Da handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen, som ellers. Det er en kunst å få noe ut av selv sykedagene!

Det ble en liten liste, dere. Det er ikke sikkert at alle punktene passer alle, så klart, men sånn er det jo alltid. De er forresten tilpasset en solo-tilværelse uten TV, radio og internett, for slik var min helg. Om man har selskap og/eller diverse fasiliteter, er mulighetene enda flere!

Her er mine beste tips for høstens forkjølelse/influensa/bihulebetennelse, dersom den kommer innom deg også.

– Ta på leppestift, samme søren. Det er så mye hyggeligere å se seg i speilet når nesetippen ikke er den rødeste delen av ansiktet.

– Bygg deg et rede i sofaen hvor du kan ligge med beina høyt og hodet høyere. Pledd og puter er dine undersåtter.

– Gjør små ting som å ta oppvasken og re opp senga, selv om du egentlig ikke har lyst eller overskudd til det. Det føles så bra når du er ferdig, og det ser bedre ut rundt deg, og du kan belønne deg selv med sjokolade.

– Brygg te (med sitron!) og tenn lys. Gå for høy kosefaktor, hele tiden.

– Legg en våt klut på pannen når hodepinen blir for ille. Det hjelper ikke bare i filmene, men i virkeligheten også. Unngå piller; det blir bare verre når effekten forsvinner (hvis de har noen effekt foruten placebo-effekten i det hele tatt, da).

– Ring venner for å oppdatere deg på hva de holder på med, og for å underholde dem med whiskey-stemmen din.

– Begynn på bøkene du har hatt på lese-lista i evigheter. Kanskje har du ikke så mye konsentrasjon, men det er så mye lettere å fortsette på dem senere når du faktisk har begynt.

– Drikk hele tiden. Vann, juice, te, hvasomhelst. Drikk gjerne av små glass eller kopper, for da fyller man på når det blir tomt, og så drikker man automatisk litt mer.

– Samle alt du har av energi og ta en tur ut. Frisk luft gjør at hodet føles lettere.

– Besøk butikken når du først er ute. På veien kan du lage en mental liste over ting du har lyst på og ting som er bra for deg. Kjøp ALT.

Vitaminer og snacks, omnom. Seee, så fine papirservietter jeg fant! Med pausebildemotiv på esken!

– Spis ofte. Hva du vil. Kroppen trenger all den næringen den kan få, og du kan spille «syk»-kortet for å slippe unna med det meste.

– Les overfladiske magasiner og klipp ut de fineste bildene. Heng dem på veggen, så blir det morsommere å stirre på den når du pusser nesa for trettifjerde gang.

– Krydre maten ekstra godt, slik at den smaker mer (eller noe i det hele tatt). Spis sånt som du tror at moren din ville laget til deg, om hun hadde vært der. Nostalgisk fornuft!

– Gled deg til å bli frisk. Man tar det vanligvis for gitt at man kan puste uten besvær, le uten å hoste eller spise uten å snufse, men vi syklinger vet at det ikke alltid er slik. Snart vil du våkne og føle deg bedre, selv om det virker usannsynlig akkurat nå.

– Spill dataspill. Om du ikke er noen gamer fra før, har du sjansen til å bli det nå.

– Skriv kort og brev. Man klarer å holde en blyant og formulere noen setninger, nesten uansett hvor dårlig man er, og det er fint å tenke på at din kjipe situasjon kan føre til noe som gleder andre.

– Benytt anledningen til å se sære serier, mange episoder i slengen. Mine yndlingsserier er gjerne skrudde, britiske saker. Som Green Wing, Red Dwarf, Darkplace og ikke minst Spaced. Åh, Spaced for alltid.

– Vask hendene hele tiden.Om du pusser nesa eller nyser, så vask deg etterpå – bakteriene danser i håndflatene dine, og gjør det ikke lettere å bli frisk. Høyt forbruk av håndkrem er en lav pris å betale om man slipper en ekstra dag som syk.

– Hør på musikk du ikke har lyttet til på lenge. Gjerne sånne plater som er fulle av assosiasjoner og som tar deg med til et annet sted og en annen tid. Du er neppe syk der du rusler ned Memory Lane!

– Bytt håndklær, putevar og andre tekstiler når du merker at det slipper taket. Få det unna, få noe nytt og nøytralt på plass, bli ferdig med det.

– Husk at det alltid finnes folk som har det verre enn deg. Det er så oppbrukt, men så sørgelig sant. Samme hvor vondt du har i hodet, hvor tett du er i nesa, hvor tørre hender du har, hvor stygg og sliten du føler deg, hvor mye du hoster eller hvor mange halsdrops du må spise for i det hele tatt å orke å puste – du er ekstremt priviligert, tross alt.

I dag er jeg bedre, og jeg har vært på skolen, og i dagene fremover skal jeg nyte følelsen av å være stadig friskere.

Nå er det deres tur – hva er dine beste tips? Hvordan mestrer dere kunsten å være syk? Jeg vil gjerne ha gode innspill i kommentarfeltet, så kan vi finne frem dette innlegget neste gang vi havarerer og har glemt alt!

Med de beste ønsker for en frisk og fin start på oktober; Snufse-Synne.

——

In other words: I’ve been ill this weekend. Here’s a list of things to make a cold/flu/sinus infection a little more sufferable. Please use google translate or some other means of translation, as I have no energy left! Oh, and do share your own tips in a comment, if you’d like! We can return to this post the next time we’re knocked out. Let’s feel better!

Noe stort i september

Og vips! så var september her. Denne måneden har jeg gledet meg til lenge, og det er det flere grunner til. Passende nok så jeg et gyldent tre i byen i dag, årets første for min del, og det fikk meg til å tenke på alt det fine jeg skal fylle denne høsten med. Noe smått og noe stort.

Det blir nok en liten liste, dere! Jeg skal

– på biltur med Jonasflotte, allerede i morgen.

– i bryllupet til en barndomsvenninne (og er blitt bedt om å synge i kirken – ekstra hyggelig!).

– gå på kino for å se Kon-Tiki, Brave, Albert Nobbs og Paranorman.

– rusle rundt i byen og nyte fargene og den friske lufta.

– omfavne den høstlige hyggen med mange telys og mange tekopper.

– lage scones på søndager.

– sende brev og postkort til fine folk (og få mer permanent adresse, slik at det blir lettere å motta).

– lese skumle historier fra Lovecraft og Poe med myke puter i ryggen.

– se bra serier og holde i en varm hånd på kjølige kvelder.

– spise middag på sjarmerende restauranter på helt ordinære ukedager.

– ringe folk jeg ikke har snakket med på lenge, og fortelle dem at jeg drømte om dem eller tenkte på dem da jeg gikk forbi noen som bruker den samme parfymen.

– finne frem klær som er for varme til å bruke om sommeren, og som jeg har savnet.

– lage skikkelig, varm sjokolade fra bunnen av, med mørk sjokolade og helmelk og kanelstang i.

– flytte til Paris.

Dette siste punktet krever litt utdypning. Det ser ut til at jeg endelig får realisert en drøm som jeg har båret på i ti år. Det begynner å gå opp for meg, så jeg vil dele det med dere: Paris og jeg skal bli bedre kjent. Nå skjer det faktisk. Oi.

Jeg har meldt meg opp til et deltidsstudium i fransk ved Université Sorbonne Nouvelle. Oi. Programmet begynner første oktober og er ferdig i juni neste år. Oi. Om en drøy uke skal Mor og jeg ut på en forberedende tur, slik at jeg kan ta språkprøver i forbindelse med studiet. Oi. Jeg har snakket med eieren av leiligheten som min kusine leide da hun bodde der, og han sier at jeg kan få overta den. Oi. Jeg håper at frilansjobbing samt noe Lånekassen-støtte og snille foreldre kan finansiere et opphold på åtte måneder. Oi. Jonasflotte vil komme på besøk, og har allerede kjøpt seg tre turer før jul. Oi. Planen er at jeg skal sette meg på flyet 26. september. Oi.

Det er altså ikke så lenge til, dere. Den eneste grunnen til at jeg ikke har nevnt dette før, er at jeg ikke helt tør å tro det selv. Til og med nå, litt over tre uker før planlagt flyttedato, føles det som at noe kan komme til å skje, at noe vil ødelegge i siste øyeblikk, at jeg plutselig står uten skoleplass eller bosted eller finansiering eller pass eller noe annet viktig, at det ikke skjer likevel. Paris-planen min er som en baby-giraff, en purung og klønete skapning som snubler i sine egne ben og som jeg har mest lyst til å beskytte til jeg er helt, helt sikkert på at den klarer seg på egenhånd. Nå er jeg praktisk talt helt, helt sikker, selvfølgelig, men det er likevel litt skummelt å skrive det. Det overskygger selvfølgelig ikke gleden og spenningen og forventingene, da! Dette blir et eventyr!

Da er planen ganske klar. Synne skal lære fransk og leve fransk i åtte måneder. I Paris. Oi, oi, oi.

Postkasseluksus

Jeg blir like begeistret hver gang det ligger noe og venter på meg i postkassen, og jeg vil gjerne vise dere noen forsendelser fra den siste tiden. Jeg har tenkt en hel del på Posten etter at jeg sluttet som lørdagsbud i enden av juni (men jeg må innrømme at jeg ikke savner å måtte gå tidlig hjem på fredager og stå tidlig opp på lørdager, da!), så det er ekstra hyggelig å sende og motta egen post denne sommeren.

Jeg har forresten midlertidig adresse for øyeblikket, så den er ikke å finne på bloggen. Så snart jeg flytter til et mer permanent tilholdssted, skal jeg dele adressen med dere igjen.

Vi kan jo begynne med noen pene og morsomme postkort fra fjern og nær. Nærmere bestemt fra Geiranger, Trondheim, Oslo (hei, Tine Katrine!), Skåne og Dublin. Takk, alle sammen!

Jeg fikk også en vattert konvolutt forleden, med et tegneseriefrimerke på.

Den kom fra Ina, og inneholdt fire fargerike teposer og en bille! Takk, så morsomt og snilt!

Anhenget minner veldig om en annen seksbeint fyr fra dette innlegget på den forrige bloggen, hihi.

Så til sommerens absolutte post-overraskelse. Plutselig kom en stor, hvit bobleplastkonvolutt fra uventet hold og bragte med seg min nyeste favoritt.

Iiiih, en egen ordbok full av sånne ord som jeg elsker! Med rygg som får den til å se eldgammel ut…

…og med forfatterens signatur inni, som om ikke boken var nok i seg selv.

Når man blar i den, hopper det frem en mengde morsomme ord og uttrykk som bør holdes i hevd.

De er forklart på festlig vis, og gjerne illustrert med bisarre bilder.

Jeg leser og ler og koser meg veldig. Det finnes også en mindre uskyldig seksjon, som er forselglet og utstyrt med aldersgrense og advarsel – og som jeg ærlig talt ikke har åpnet ennå, hoho.

Her må jeg nok stålsette meg!

Hele boken bærer preg av mye humor og stor interesse for språk. Helt midt i blinken for slike som meg, og optimalt, lett lesestoff til regntunge sommerkvelder etter lange arbeidsdager. Fra en leser som trodde den ville gjøre meg glad. Det gjorde den virkelig! Tusen takk, gamle bardun!

Herlighet, så heldig jeg er.

Dere, i dag er det én måned siden jeg flyttet fra Søstrene Suse til Et dryss kanel. Det var litt skummelt, og det er fortsatt småting jeg vil endre på og utvikle, men alt i alt er jeg godt fornøyd med den første tiden. Jeg har funnet meg til rette; jeg trives her inne. Jeg håper det samme gjelder dere, og jeg synes det er så hyggelig at dere blir med videre på ferden! Jeg ser frem til en spennende høst, og til å dele mine gleder med dere. God søndag til alle!