Noen ganger er bare bildet der – alt du trenger å gjøre er å finne frem kameraet, sikte og trykke ned utløseren.

Klikk. Lyset er fanget. Ekte, inderlig, uredigert.

Dette er drivhuset i hagen til morfaren min i Våler. Siste helg i august var nemlig  Jonasflotte og jeg på biltur. Vi lånte bil, kjøpte boller og tok med masse god musikk, og så bar det først til Morfar for å hilse på, og deretter til hotellet på Rena for å spise søndagsmiddag med Suse-foreldrene. Rart hvordan man kan tilbringe en hel dag i en bil og likevel føle at man utretter noe – jeg er så glad i å være i bevegelse, på vei mot noe fint!

Nå er jeg snart på vei mot Oslo Bokfestival! Jeg gikk glipp av Kulturnatten og Matstreifet på grunn av jobbing (håper mange der ute kunne kose seg med både det ene og det andre!), men i dag skal jeg sitte med smil og kaffekopp og høre flinke folk lese for meg i timevis. Kanskje blir det noen bokkupp også. Søndagsoptimalt!

Fortsatt god helg til alle!

Da min mor var 22 år gammel, sydde hun en blå og blomstrete kjole til seg selv. Det var i 1980. Kjolen var et eksamensprosjekt på Husflidskolen (hihi!), og oppgaven gikk ut på å lage noe nytt med utgangspunkt i noe gammelt. Min mor fikk et forkle av sin mor, og hun tok symaskinen fatt, og mer enn tredve år senere er resultatet like fint.

I mellomtiden er jeg blitt 24 år gammel. Nå passer kjolen til meg.

Den har stort skjørt med små blomster på og blå bord nederst…

…og skrå søm i overgangen fra livet til skjørtet…

…og et midjebelte i samme stoff som skjørtet, som man kan knyte i ryggen…

…og mange fine, hvite knapper.

Så tok jeg på meg søte pulsvanter og leppestift, og så kjøpte jeg frokost i papirpose og kaffe i hvit ta-med-kopp.

Foran fasjonable Tiffany’s, midt på Manhattan, i morgensolen. Der var vi fine og glade sammen, kjolen og jeg.

For de som ikke har sett klassikeren Breakfast at Tiffany’s med udødelige Audrey Hepburn – åpningsscenen er slik:

Man kan ikke besøke New York første gang uten å spise frokost utenfor Tiffany’s. I hvert fall kunne ikke jeg det! Heldigvis var Jonasflotte snill nok til å bli med, og til å ta bilder og bære over med meg der jeg svinset rundt og hvinte.

Kjæresten min er omtrent like bra som frokostkjolen er fin. Det sier sitt, synes jeg.

Movie Charts av Paul Copperwaite: Mye moro for tretti kroner på bakgårdssalg hos Tronsmo.

Så enkelt kan det gjøres!

Gårsdagens postrunde ble skikkelig fin! Jeg jobber seks dager i uken nå, men det går fint, fordi jeg liksom får mer enn jeg mister når jeg går med post. Jeg har mer overskudd når jeg er ferdig enn før jeg begynner, ettersom frisk luft, bevegelse og hyggelige leveranser er oppløftende saker. I går ble det i tillegg fint vær, for en bonus!

Jeg tror det er blitt nevnt tidligere – jeg har et par blinde på ruten min. De får ofte lydbøker i posten, og jeg er jo lidenskapelig glad i både lyd og litteratur, så jeg synes det er kjempekoselig å kunne dele ut slike.

Noen av postkassene ligger i oppganger hvor sollyset tryller på veggene. Litt synd at ikke alle kan nyte synet, så klart, men det er i alle fall til stor glede for lørdagspostbudet.

Forresten: Tenk at det er ti år siden «terror» ble en del av den vestlige verdens vokabular. Jeg sender tanker til de etterlatte i dag, og da vi var i New York i sommer, var det fint å se at Ground Zero er i ferd med å bli noe nytt og positivt.

I kveld skal jeg se ut på regnet og drikke te og skrive brev. Perfekte søndagssysler. Litt magisk, det også.

Lange dager og dårlig vær kan være litt demotiverende i lengden. Nå når høsten har kommet med tidlige morgener og sene møter, for ikke å snakke om høy paraplyfaktor, så er hverdagskosen veldig viktig!

Her er noen ting jeg setter ekstra stor pris på for tiden.

– Rolige kvelder i mitt eget selskap med mange tekopper og telys og sjokoladebiter.

– Et nytt lommespeil med frisk farge og fint mønster.

– Et vinglass til middagen.

– En tur innom lagersalget til Tronsmo, som resulterte i to bøker til andre og fire bøker til meg selv. Åhåhå.

– Store klemmer fra venner og kolleger. Og fra Taran, så klart.

– En topp med et budskap som for alltid vil være forbundet med denne sommeren, og som jeg kan bære med stolthet.

– Morsom og uforutsigbar morgenradio som får en ut av sengen med et smil.

– Hemmelig bursdagsgavehandling.

– Flerstemt allsang på nattbussen hjem.

– Varm sjokolade som er laget fra bunnen og tilsatt kanel, og som nesten forsvinner helt før man rekker å ta bilde.

– Sushimiddag.

– Ny og nerdete skrivebordsbakgrunn på datamaskinen på jobb.

– Innkjøp av en bærfarget og diskret leppestift som føles lett og inneholder litt skimmer. Jeg er klar for fest og høst!

– Det nye nummeret av Cosmopolitan UK. Guilty pleasure!

– Frokost med ferskt rugbrød og hjemmelaget tunfisksalat.

Noen ting koster ikke en krone, andre er mest aktuelle om man har litt penger tilgjengelig. KOS er fellesnevneren!

Din tur igjen: Hva unner du deg for tiden?

Mandag kveld allerede! Denne helgen var nesten ikke helg i det hele tatt, for kursing av femti nye medlemmer medførte nesten tretti timer på Radio Nova. Det var gøy og givende, men naturlig nok litt slitsomt. Lite søvn henger gjerne med meg i dagevis, så starten på uken kom liksom litt fortere enn forventet, men jeg var forberedt.

Når svart kaffe møter svart musikk, da får du denne. Som skapt for søvnige Synne.

Kaffen kommer fra Solberg & Hansen, og den gjør meg glaaad.

Jeg elsker sånt som er litt ekstra forseggjort!

Tidlige morgener og regntunge mandager blir litt morsommere med slikt selskap. En presskanne full av den feteste kaffen jeg har sett. Ordentlig god er den også, og når man legger til tøff og annerledes, så blir det ti poeng

Jeg kan ikke dy meg, hoho: \m/

En fortsatt hyggelig mandagskveld og en fin uke ønskes alle!