Den tiende måneden går mot slutten. Det er nesten ikke til å tro! Jeg tillater meg å se litt tilbake allerede nå, selv om det er tre dager igjen. Her er noen små og store ting som jeg har gledet meg over i oktober:

– Den klare, høye, superblå høsthimmelen.

– Første sesong av Sopranos.

– Hyggelige hilsener i posten.

– Morsomme lokaler og enda morsommere, kistelignende menyer på tapasrestaurant med Ine og Tine.

– Gamle, sære filmer, gjerne i svart/hvitt, med rar dialog og fine klær.

– En hvalross som dukket opp på postkassestativet.

– Varmt yttetøy man kan pakke seg inn i, slik at man fortsatt kan kose seg ute, selv om det begynner å bli kaldt.

– Ny vannkoker. Det er kanskje skikkelig nerdete å bli litt forelsket i nye kjøkkenting, men slik er jeg bare. Den har finere form og varmere farge enn den forrige, og jeg inbiller meg at teen smaker enda bedre, hoho.

– Tanken på at det bare er en måned til advent.

– Blå kveldshimmel, gult løv og rødt lys utenfor arbeidsplassen etter jobb.

– Kjæresteri.

– Importkaffe med retrodesign. Den viste seg å smake støv, så jeg anbefaler ingen å drikke den, men den pynter opp!

– Golf med familien i varmt vær og grønne omgivelser.
For et innblikk i hvordan det ser ut og hvordan vi har det på banen, se dette innlegget fra i fjor!

– Domkirkespiret i skumring.

– Denne kjolen. Jeg har den på meg i dag. Den sprer smil, det er som om noe skøyeraktig er sydd inn i stoffet!

– En rød ballong som hadde rømt og så funnet seg til rette i taket på Gardermoen. (Hva er det med meg og ballonger?)

– Mørk sjokolade. Det er en tidløs glede, men jeg tar den med likevel, fordi den er så stor!

Hva har du gledet deg over i oktober?

I kveld skal skøyerkjolen og jeg på konsert, og i morgen skal jeg gå med post. Kryss gjerne fingrene for fint vær!

En ørliten oppdatering: Jeg har nettopp kjøpt denne kjolen for 19 – nitten – kroner.

Kjempesøt, kjempebillig kjole på vei til postkassen min? Ja, takk. Hvit te og nytt Tom Waits-album? Gilmore Girls og sjokolade innen rekkevidde? Ja, takk. Levende lys inne og ruskevær ute? Ja, takk. Jeg koser meg i kveld.

Høsfargene holder stand, og til ære for de store haugene av høstløv, er det gult som gjelder. Tid for Fargefunn!

For første utgave og forklaring av konseptet, ta en titt her!

Gul er en glad farge. Gult har mange assosiasjoner, og omtrent samtlige er positive! Gult representerer solskinn, styrke, blomster, ballonger, varme, vennlighet og andre joviale ting og egenskaper. I alle fall for meg. Dessuten finnes så mange nyanser, fra forfriskende sitrusgul til varm solsikkegul, og de er alle oppløftende!

Mitt CC-søk hos Flickr på ordet «yellow» ga 632 275 resultater. Her er mine fem favoritter.

Det nest nederste bildet er jeg ikke en gang helt sikker på hva forestiller, men det får meg til å smile! Er det et slags telt? Jeg får lyst til å hoppe rundt blant de varmgule veggene, kanskje på jakt etter en knallgul frosk, etter å ha kjørt en sjarmerende sitrongul bil gjennom et pent landskap. Først måtte jeg gå hjemmefra, så klart, ned gjennom den gulmalte trappeoppgangen. Om jeg fikk fatt i frosken, kunne den sittet på skulderen min, og så kunne vi ruslet til en strand med en blomstergul bod og sett på solnedgangen. Haha, for en dag.

Etterhvert vil de hyggelige høstfargene våre bli borte, og da er bilder som dette ekstra fine å ha i bakhånd. Inspirerende!

God, gul onsdagskveld til alle!

Søstrene Suse kom hjem i går kveld etter en herlig uke i Belek. Hele familien på fem kunne spille golf, spise god mat og nyte sol og varmt vær sammen. Det blir ikke stort bedre! Flyet hjem ble to timer forsinket, men denslags betyr selvfølgelig absolutt ingenting sammenlignet med at flere hundre mennesker har mistet livet i et jordskjelv i landet vi nettopp forlot. Store konstraster og en trist avslutning på uken. Heldigvis var resten av oppholdet veldig bra!

Vi bodde på et hyggelig hotell med fine detaljer både innendørs…

…og utendørs.

På golfbanen var det latterlig blå himmel og flotte fjell i horisonten…

…og Taran fant en ny venn til oss. Noen som vet hva Knerten heter på tyrkisk?

Da jeg ikke spilte golf, skrev jeg postkort…

…og hadde hårete selskap i solskinnet.

Nå er det deres tur! Jeg er nysgjerrig! Hva har dere gjort i uken som har gått?

Den store J-helgen er godt i gang. Jeg har Jobbfri, så det alene skiller denne helgen fra andre helger, og har gitt meg masse ekstra tid i dag. Jeg er jo kjempeglad i å dele ut lørdagsposten, men det er fint med fri iblant!

Det er praktisk å ha fri når man skal feire bursdag. Jonasflotte fyller år i uken som kommer, men vi feirer på forskudd, ettersom jeg er utenlands i uken som kommer. Jeg ELSKER jo bursdager, og i dag har jeg kunnet pusle med presang og kort og kake og ballonger. Det er nok ingenting som gjør meg mer glad enn slike sysler.

Jonasflotte er den største lakris-tilhengeren jeg kjenner, så det ble sjokoladekake med lakrisstrøssel på. Dessuten blir man aldri for gammel for noen pirateffekter, særlig ikke om man spiller sjørøverspill sammen, og det gjør jo vi! Boksen ved siden av kaken er for øvrig en enorm legokloss, som jeg egentlig helst ville beholde selv, men som Jonasflotte kan oppbevare hemmeligheter i. De finnes i alle de originale fargene, og man kan til og med bygge med dem! Nerdelykke!

Neste J ut står for Jo Nesbø. Denne talentfulle mannen har jeg kanskje mest respekt for som solo-artist (albumet Karusellmusikk må være noe av det mest poetiske og skrudde som noen gang er spilit inn og gitt ut i Norge), men de fleste kjenner ham kanskje som forfatter, og dessuten som en del av Di Derre. Ettersom Mor alltid har vært glad i Di Derre, forbinder jeg musikken deres med henne, og med bilturer, hveteboller og solbriller. I kveld skal Søstrene Suse og Mor på konsert sammen – det blir altså Jentekveld med allsang og klemmer og mimring! Jeg gleder meg!

Så kommer den kanskje heftigste J-en av dem alle. I går intervjuet jeg John Cleese over telefon. Oi. Ja. Det er helt sant. Jeg snakket med et av mine største forbilder, en av verdens mest kjente underholdere, som har fått meg til å le hele livet. Vi konverserte i omtrent et kvarter, og vi lo og hadde det hyggelig, selv om jeg trodde at jeg skulle forgå av nervøsitet i forkant, og nå en stund i etterkant er jeg fortsatt litt satt ut. Som journalist får man anledning til å treffe og snakke med mange spennende mennesker; jeg er så glad for at jeg kan gjøre slike ting! Dere skal få høre intervjuet når det blir gjort tilgjengelig på nettsidene til Radio Nova. Oi, oi, oi.

Forresten: Sist jeg skrev et innlegg med lignende tittel var jeg i en nesten skummelt lik situasjon. Da som nå var det noe som ble feiret på forskudd, og nå som da reiser jeg til Tyrkia den påfølgende dagen. For et sært sammentreff!

Vi skal altså tilbringe den neste uken i Tyrkia for å feire bryllupsdagen til Suse-foreldrene, så det er ikke sikkert at det kommer til å skje stort her inne, men jeg ønsker alle en super uke, og så snakkes vi igjen om en stund!

Hvis man kommer hjem fra jobb etter en ekstra lang arbeidsdag og finner ut at fotballkampen har dyttet vekk kveldens avsnitt av Grey’s Anatomy, passer det fint å bake litt.

Bake-forkleet brukes mye oftere enn helgens Oktoberfest-forkle, og det er jeg glad for! Øl er godt, men ingenting slår hjemmebakst, og jeg prøver å bake minst to ganger i måneden. Grønn er dessuten min favorittfarge.

Jeg skal alltids klare å vente på neste episode. Jeg har tross alt kake, te, ny sofa og gamle serier å kose meg med. Så ble det liksom ordentlig tirsdagskveld likevel.