Tenk at det er 22. desember! I går snudde solen, og nå går vi lysere tider i møte, men heldigvis kan vi kose oss med julefeiring og nyttårsfest og funklende snø og hyggelig, hemmelighetsfullt mørke i mellomtiden.

De siste dagene har jeg ruslet rundt i en julepyntet leilighet, gjerne ikledd pysj, og puslet med koselige ting. Akkurat slik skal juleferien være, synes jeg. Den skal dessuten lukte av kongerøkelse…

…og av fristelser på alle bord…

…og kanskje av en dobbel cappuchino ved et kafébord, med kaneldryss og morsom skje…

Jeg ble kjempeglad da jeg våknet til flere centimeter snø på bakken i morges. Det er jo ingen selvfølge her i hovedstaden at den faktisk blir liggende! Snø lukter også godt, synes jeg; en slags kald og klar fornemmelse i nesen, og aller best er snølukten i kombinasjon med lukten av vedfyring… Jeg gleder meg sånn til å reise hjem til Løten, hvor det er kaldere, og hvor brøytekantene er høye og snøhulene mange hver vinter. I mellomtiden beundrer jeg julekortene i vinduet og den hvite bakken nedenfor…

…og tenner lys med fyrstikker fra den fineste esken, og spiser klementiner som om jeg fikk betalt for det. Sitrus og svovel lukter også juleferie!

Småkaker i søte bokser hører denne høytiden til…

…og det samme gjør nisseluer. På biler, butikkansatte, teddybjørner og katter laget av tre. Jeg har dessuten besluttet å bruke nisselue i stedet for vanlig lue da jeg går med posten på julaften! Det blir koselig!

Forresten så var jeg innom biblioteket i dag, og der lukter det jo alltid godt av bøker og støv og store leseropplevelser, og der var det også pyntet til jul.

I kveld skal de siste hemmelighetene mine utstyres med papir og band og merkelapper, og så hadde jeg tenkt å se noen episoder av en hyggelig serie og kanskje spille dataspill i noen timer, og plutselig er nok en feriedag over. Enda godt jeg nyter dem til fulle.

Hva er lukten av din jul?

Enkelt og greit.

Jeg er ferdig på radioen for i år, men har gått med førjulspost de to siste dagene, og de tre neste skal jeg ha ferie. I morgen skal jeg sove lenge, og spise lang frokost med cherrytomater, sukkererter og kaffe med kanel, og pakke inn hemmeligheter, og rusle rundt i byen, og treffe Mor til lunsj, og lese julehefter med julemusikk i bakgrunnen, og lage middag med Jonasflotte, og bare kjempekose meg. Dessuten skal jeg sende de aller siste julekortene. Det ble 59 stykker i år – håper de sprer mye glede! Nå er det sent, men det gjør ikke noe, ettersom ferien er et faktum.

Var bare det!

I går gikk jeg med lørdagsposten. Jeg leverte en masse brev og kort og pakker med klistremerker og hyggelige hilsener på, og selv om det er litt strevsomt for oss i Posten nå i førjulstiden, synes jeg det er ekstra koselig å få levere juleposten. Jeg skal vise dere bilder om ikke lenge, så ser dere hvor mye fint folk sender!

I går ble jeg oppmerksom på at jeg skal gå med post også neste lørdag, og det var egentlig ikke like koselig. Neste lørdag er Julaften. Jeg visste faktisk ikke at det gikk post på Julaften, men det gjør det, og jeg skal dele den ut. Min opprinnelige plan var å reise hjem til jul på torsdag, og tilbringe de siste dagene hjemme, og ta en gave-runde på lille Julaften, slik jeg pleier. Denne planen er blitt endret, for første gang siden jeg flyttet hjemmefra, og vennene mine vil få gavene sine i romjulen i stedet. Nå er planen å reise etter jobb på lørdag, og forhåpentligvis rekke å dusje og skifte først, og krysse fingrene for at jeg kommer hjem i tide til å høre kirkeklokkene ringe julen inn.

Dette blir rart. Det blir rart å ikke være hjemme før på selve dagen, og å skulle se på Grevinnen og hovmesteren alene kvelden før, og å gå glipp av den sedvanlige seansen med Tre nøtter til Askepott, en stor bolle klementiner og Taran og jeg inntyllet i hver vår dyne. Jeg har feiret jul i Irland og i Florida, så jeg vet at det blir jul uansett, selv når det kanskje ikke føles slik på forhånd, men å skulle våkne i en tom leilighet og gå på jobb på Julaften, det blir rart.

Slike ting betyr jo nesten ingenting i den store sammenhengen – jeg er selvfølgelig kjempeheldig som kan reise hjem til jul i det hele tatt, og som har en familie å reise hjem til, og et hus fullt av julestemning og gode minner. Saken er den at jeg var ikke forberedt, jeg var ikke klar, jeg visste det ikke. Nå vet jeg det, og nå tilpasser jeg meg litt etter litt, og gleder meg kanskje mer enn noen gang til å komme hjem til jul.

Når dette er sagt, så har det siste døgnet også inneholdt mye fint. Som juleproviant på postkontoret…

…og kveldens juleavslutning med ledelsen på Radio Nova, hvor vi fjaset med julepynt og nøt varmen fra peisen…

I kveld har jeg tent fire lys, og nå skal jeg legge meg, og det blir godt å sove etter en lang og travel uke. Håper alle har hatt fine helger! Nå er det under en uke igjen til jul, og jeg har ni hemmeligheter under sengen min. Julegavehemmeligheter er som kjent den beste sorten hemmeligheter. De veier opp litt, de også.

Når dagene går fortere enn man skulle ønske, når gjøremålslisten er lang og kveldene korte, når fristen for juleposten nærmer seg – da er det fint å koble av med noen fine toner og naive forventninger til ferien og familiekosen.

Nostalgien blomstrer i disse tider. Julen sies å være barnas høytid, og jeg har fortsatt veldig god kontakt med barnet i meg. Likevel er det naturlig nok noen ting som ikke er helt som før. Eksempelvis er jeg i dag mer glad i å gi gaver enn å få dem, selv om jeg som barn frydet meg over store hauger med presanger. Fjernsynsunderholdningen er viktig for mange i julen, kanskje særlig for barn, og jeg var (og er) ordentlig glad i for eksempel Jul i Skomakergata. Siden jeg så på barne-TV i oppveksten er riktignok en del av de gamle TV-seriene og -vignettene blitt byttet ut, gjerne mange ganger, og etterhvert er flere blitt erstattet av upersonlige dataanimasjoner. Derfor er det fint å finne igjen gamle kjenninger; det er som å møte noen man er glad i og som man ikke har sett på en stund.

Denne vignetten gikk da jeg var veldig liten. Jeg tenker og husker i bilder, og melodier og musikk fester seg dessuten litt ekstra godt hos meg. Denne vignetten har jeg prøvd å beskrive for folk på min alder i mer enn ti år, men bare to har forstått hva jeg har snakket om. Da jeg fant den, falt en brikke på plass, og nostalgien fikk fritt utløp.

Til de av dere som husker den eller som får en aha-opplevelse: Nyt. Til de av dere som er født etter 1990: Dere har ingen forutsetninger for å huske den, så det er helt greit, og jeg håper dere kan kose dere med den likevel.

Hihi! Jeg er fem år igjen, og jeg gleder meg til i overimorgen, for da får jeg lørdagsgodt.

Nå som det er blitt sendt på Radio Nova, både i flere små deler og i sin helhet, kan jeg publisere intervjuet med John Cleese. Jeg var altså så heldig å få en telefonintervjuavtale med denne mannen, og han ringte meg opp fra Sør-Afrika. Jeg holdt som tidligere nevnt på å forgå av nervøsitet, men det gikk heldigvis bra! Sånt kan en leve på lenge!

Samtalen varer i 14 minutter og handler mye om kreativitet, ettersom Cleese besøkte Norge i november for å holde et foredrag om det temaet. Til de av dere som ikke er helt ferdige med eksamenene: Her får dere noen studietips fra høyt hold! Intervjuet er ikke finklippet, så det inneholder både innledende og avsluttende småsnakk, og man kan høre hvor oppspilt jeg er, haha:

Jeg kan fortsatt kjenne det boble i kroppen bare jeg tenker på dette intervjuet, selv om det ble gjort for mer enn en måned siden. Jeg har sett opp til og ledd med denne mannen hele livet!

Nå har tempoet økt jevnt siden slutten av november, og enkelte dager forsvinner liksom bare i gjøremål og avtaler. Jeg elsker juleforberedelser og trives med å være litt travel, men innimellom er det godt med et avbrekk! Derfor tar Jonasflotte og jeg en pause fra hverdagen ved å tilbringe en natt på hotell denne helgen. Morsomt hvordan man senker skuldrene når man å sover et annet sted og noen andre tilbereder frokosten! Vi skal sove på Comfort Hotel Xpress i Torggata i natt, for der har ingen av oss overnattet før. Vi pleier å ta minst ett opphold i halvåret på et eller annet hotell i Oslo – rart hvordan man kan være midt i sin egen hjemby, men likevel føle at man er «borte»!

I morgen kveld er det julebord med radioen. Det betyr rundt hundre feststemte og festkledde mennesker og mingling, mat, prisutdeling og nattsending. Jeg gleder meg! Når søndagen kommer, er det tid for juleverksted, grøt og gløgg. Slike helgeplaner er ren luksus!

Håper dere også har mye å glede dere til denne helgen! Kos dere!

I går kom det første snøfallet, og noen gledestårer fulgte på, og noe falt på plass i meg. I går møttes Jonasflotte og jeg i tett snødriv for å hoppe og hoie (det var mest meg, for å være ærlig) og lage fotspor og le og klemme og kysse til vi ble våte i håret og kalde over alt. Det var SÅ verdt det, for i går kom endelig snøen, og nå kan julen også komme.