I går gikk jeg med lørdagsposten. Jeg leverte en masse brev og kort og pakker med klistremerker og hyggelige hilsener på, og selv om det er litt strevsomt for oss i Posten nå i førjulstiden, synes jeg det er ekstra koselig å få levere juleposten. Jeg skal vise dere bilder om ikke lenge, så ser dere hvor mye fint folk sender!

I går ble jeg oppmerksom på at jeg skal gå med post også neste lørdag, og det var egentlig ikke like koselig. Neste lørdag er Julaften. Jeg visste faktisk ikke at det gikk post på Julaften, men det gjør det, og jeg skal dele den ut. Min opprinnelige plan var å reise hjem til jul på torsdag, og tilbringe de siste dagene hjemme, og ta en gave-runde på lille Julaften, slik jeg pleier. Denne planen er blitt endret, for første gang siden jeg flyttet hjemmefra, og vennene mine vil få gavene sine i romjulen i stedet. Nå er planen å reise etter jobb på lørdag, og forhåpentligvis rekke å dusje og skifte først, og krysse fingrene for at jeg kommer hjem i tide til å høre kirkeklokkene ringe julen inn.

Dette blir rart. Det blir rart å ikke være hjemme før på selve dagen, og å skulle se på Grevinnen og hovmesteren alene kvelden før, og å gå glipp av den sedvanlige seansen med Tre nøtter til Askepott, en stor bolle klementiner og Taran og jeg inntyllet i hver vår dyne. Jeg har feiret jul i Irland og i Florida, så jeg vet at det blir jul uansett, selv når det kanskje ikke føles slik på forhånd, men å skulle våkne i en tom leilighet og gå på jobb på Julaften, det blir rart.

Slike ting betyr jo nesten ingenting i den store sammenhengen – jeg er selvfølgelig kjempeheldig som kan reise hjem til jul i det hele tatt, og som har en familie å reise hjem til, og et hus fullt av julestemning og gode minner. Saken er den at jeg var ikke forberedt, jeg var ikke klar, jeg visste det ikke. Nå vet jeg det, og nå tilpasser jeg meg litt etter litt, og gleder meg kanskje mer enn noen gang til å komme hjem til jul.

Når dette er sagt, så har det siste døgnet også inneholdt mye fint. Som juleproviant på postkontoret…

…og kveldens juleavslutning med ledelsen på Radio Nova, hvor vi fjaset med julepynt og nøt varmen fra peisen…

I kveld har jeg tent fire lys, og nå skal jeg legge meg, og det blir godt å sove etter en lang og travel uke. Håper alle har hatt fine helger! Nå er det under en uke igjen til jul, og jeg har ni hemmeligheter under sengen min. Julegavehemmeligheter er som kjent den beste sorten hemmeligheter. De veier opp litt, de også.

Når dagene går fortere enn man skulle ønske, når gjøremålslisten er lang og kveldene korte, når fristen for juleposten nærmer seg – da er det fint å koble av med noen fine toner og naive forventninger til ferien og familiekosen.

Nostalgien blomstrer i disse tider. Julen sies å være barnas høytid, og jeg har fortsatt veldig god kontakt med barnet i meg. Likevel er det naturlig nok noen ting som ikke er helt som før. Eksempelvis er jeg i dag mer glad i å gi gaver enn å få dem, selv om jeg som barn frydet meg over store hauger med presanger. Fjernsynsunderholdningen er viktig for mange i julen, kanskje særlig for barn, og jeg var (og er) ordentlig glad i for eksempel Jul i Skomakergata. Siden jeg så på barne-TV i oppveksten er riktignok en del av de gamle TV-seriene og -vignettene blitt byttet ut, gjerne mange ganger, og etterhvert er flere blitt erstattet av upersonlige dataanimasjoner. Derfor er det fint å finne igjen gamle kjenninger; det er som å møte noen man er glad i og som man ikke har sett på en stund.

Denne vignetten gikk da jeg var veldig liten. Jeg tenker og husker i bilder, og melodier og musikk fester seg dessuten litt ekstra godt hos meg. Denne vignetten har jeg prøvd å beskrive for folk på min alder i mer enn ti år, men bare to har forstått hva jeg har snakket om. Da jeg fant den, falt en brikke på plass, og nostalgien fikk fritt utløp.

Til de av dere som husker den eller som får en aha-opplevelse: Nyt. Til de av dere som er født etter 1990: Dere har ingen forutsetninger for å huske den, så det er helt greit, og jeg håper dere kan kose dere med den likevel.

Hihi! Jeg er fem år igjen, og jeg gleder meg til i overimorgen, for da får jeg lørdagsgodt.

Nå som det er blitt sendt på Radio Nova, både i flere små deler og i sin helhet, kan jeg publisere intervjuet med John Cleese. Jeg var altså så heldig å få en telefonintervjuavtale med denne mannen, og han ringte meg opp fra Sør-Afrika. Jeg holdt som tidligere nevnt på å forgå av nervøsitet, men det gikk heldigvis bra! Sånt kan en leve på lenge!

Samtalen varer i 14 minutter og handler mye om kreativitet, ettersom Cleese besøkte Norge i november for å holde et foredrag om det temaet. Til de av dere som ikke er helt ferdige med eksamenene: Her får dere noen studietips fra høyt hold! Intervjuet er ikke finklippet, så det inneholder både innledende og avsluttende småsnakk, og man kan høre hvor oppspilt jeg er, haha:

Jeg kan fortsatt kjenne det boble i kroppen bare jeg tenker på dette intervjuet, selv om det ble gjort for mer enn en måned siden. Jeg har sett opp til og ledd med denne mannen hele livet!

Nå har tempoet økt jevnt siden slutten av november, og enkelte dager forsvinner liksom bare i gjøremål og avtaler. Jeg elsker juleforberedelser og trives med å være litt travel, men innimellom er det godt med et avbrekk! Derfor tar Jonasflotte og jeg en pause fra hverdagen ved å tilbringe en natt på hotell denne helgen. Morsomt hvordan man senker skuldrene når man å sover et annet sted og noen andre tilbereder frokosten! Vi skal sove på Comfort Hotel Xpress i Torggata i natt, for der har ingen av oss overnattet før. Vi pleier å ta minst ett opphold i halvåret på et eller annet hotell i Oslo – rart hvordan man kan være midt i sin egen hjemby, men likevel føle at man er «borte»!

I morgen kveld er det julebord med radioen. Det betyr rundt hundre feststemte og festkledde mennesker og mingling, mat, prisutdeling og nattsending. Jeg gleder meg! Når søndagen kommer, er det tid for juleverksted, grøt og gløgg. Slike helgeplaner er ren luksus!

Håper dere også har mye å glede dere til denne helgen! Kos dere!

I går kom det første snøfallet, og noen gledestårer fulgte på, og noe falt på plass i meg. I går møttes Jonasflotte og jeg i tett snødriv for å hoppe og hoie (det var mest meg, for å være ærlig) og lage fotspor og le og klemme og kysse til vi ble våte i håret og kalde over alt. Det var SÅ verdt det, for i går kom endelig snøen, og nå kan julen også komme.

En kald kveld skulle Jonas og jeg lage middag, og valget fant på pannekaker. I Norge er det mange som spiser pannekaker først og fremst med blåbærsyltetøy, men jeg vil argumentere for at det finnes mange måter å gjøre dem både bedre og mer spennende på.

Jeg synes kanskje at pannekaker er ekstra godt fordi at det tar litt tid å steke dem, og fordi at det er vanskelig å få dem pene, slik at det ligger litt innsats i hver gyldne (nesten)sirkel.

Ettersom pannekakerøre i utgangspunktet ikke er særlig søtt, kan man gjøre som på kontinentet og begynne med å spise matpannekaker, med for eksempel ost, grønnsaker og pesto, sennep eller krydder.

Så kan man ta den andre delen av røren og lage dessertpannekaker, for eksempel ved å blande inn kanel, most banan eller sjokolade. Man kan ha på seg rød prikkekjole når man kokkelerer, hvis man vil.

Hvis moren til kjæresten din tilfeldigvis er glad i å gi bort hjemmelaget syltetøy, har man den muligheten også…

…og for en frisk avslutning er det fint med litt frukt man kan drysse over de siste pannekakene.

Så er det bare å rulle og nyte og spise seg skikkelig mett.

Snart er det tid for juleverksted, men pannekakeverksted er også å anbefale! Hverdagshygge og middagskos!

Hvor blir du av, fine, lyse, lune?

Det er andre adventssøndag, og nå begynner jeg å bli nesten desperat etter snø. Jeg ELSKER snø.

Det finnes heldigvis trøst i bilder fra i fjor!

Jeg vil så gjerne se ut av vinduet og oppdage dansende fnugg, som blir til et hvitt teppe og dekker fortau, hus og biler. Rent og fullt av muligheter. Jeg vil gå ut og se opp og fryde meg over at den faller.

 

Jeg vil så gjerne lage snøengler og snømenn  i parken, og kna snøballer til fingrene blir stivfrosne…

…for så å bomme på vennene mine og i stedet lage karakteristiske merker på vegger og trær.

Jeg vil finne frem vinterskoene, og etterlate meg slike spor når jeg går fra ute til inne…

…og jeg vil få røde kinn og tjafsete hår ute på postrunden, for jeg kunne likevel ikke hatt det stort bedre.

Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves, sies det. Jeg venter på snø og hvit jul.