Sett på runden: Vekslende vær og juleporto

Da jeg våknet i dag morges, kunne jeg høre drypping utenfor vinduet. Da jeg tok trikken til postkontoret, regnet det fortsatt, og det blåste mer enn jeg trodde. Da jeg var kommet par timer ut i postrunden, var det styrtregn og storm i vindkastene. Send gjerne en tanke til postbudet når ruskeværet regjerer! Man gjør hva man kan for å beskytte posten på slike dager, men noen aviser og brev blir dessverre våte likevel. La oss håpe mottakerne synes det har sjarm!

 
Da det regnet som verst, valgte jeg å ta en pause under tak. Trallen min ventet trofast og standhaftig, og er nå utstyrt med «votter» – håndtakene har fått trekk, slik at jeg ikke skal fryse på fingrene. Ganske søtt og veldig praktisk.

Jeg hadde støvler og regntette klær fra topp til tå, så jeg klarte å holde meg forholdsvis tørr. Man får ikke akkurat julestemning av dette været, men det finnes heldigvis andre ting som får det til å krible:

 
Årets julefrimerker er utpreget nostalgiske, med duse farger og fine motiv. Gleder meg til å ta dem i bruk!
Mengden pakkepost stiger jevnt før jul. Jeg elsker å levere pakker! Det er så fint å se at blant de vanlige eskene med vitaminpiller og månedslinser og slike ting i, ligger pakker med juledekor utenpå og juleglede inni.
Omtrent midtveis i arbeidsdagen min kom et væromslag. Det lysnet litt og sluttet etterhvert å regne. Plutselig brøt solen igjennom, og solbadende bygg skapte stilige kontraster mot den urolige himmelen.

Fem minutter senere var det ikke en sky å se. Som ved et trylleslag: Bare klar, knallblå himmel.

Jeg benyttet meg av det fine været og satte opp farten. Jeg møtte stadig flere folk, som sikkert var fornøyde med å kunne spasere rundt uten paraply og regnponcho, og som kanskje skulle til byen og kjøpe julegaver?

Solskinnet fulgte meg de siste timene, helt til jeg var tilbake på postkontoret. Så skjedde på nytt: Da jeg kom ut igjen etter å ha parkert trallen og sortert returposten, var de tunge skyene og halvmørket tilbake.


Nå er halvmørket blitt helmørkt, og jeg har funnet frem adventsteen, og ønsker alle en fortsatt fin helg!

Spilleliste, boklån og glede på glass

Små ting er søte. Per definisjon, liksom.

Disse glassene er på størrelse med telys, og de får meg gjerne til å hvine.

Første desember-frokosten besto av havregrøt med kanel, hakkede hasselnøtter og eplegelé på. Anbefales.

Disse glassene var det Mor som hadde med seg sist hun var i byen, og selv om jeg ikke engang liker honning (tro meg, jeg har prøvd), så falt disse i smak på flere måter. Geléene er laget uten gelatin, og alle ingredienser er økologiske. Bondens marked har mange fine julegavemuligheter!

Dagen fortsatte forresten med tente lys og høytlesning på jobb. Jeg var nemlig på biblioteket i går, og lånte med meg Et julekvad (A Christmas Carol). Vi tenker å lese litt hver dag frem til jul, og det er morsomt å sette seg inn i en historie som alle kjenner til, men som få faktisk har lest! Høytlesning er topp, både for små og store barn.

I kveld har jeg dessuten ruslet litt i byen for å se på juledekorasjonene, spist god middag ute sammen med enda bedre venner, og prøvd å vende meg til min nye hårlengde etter gårsdagens frisørbesøk. Fin torsdag.

Julemusikken er også på plass. Min julespilleliste i Spotify inneholder gamle kjenninger, moderne klassikere, nye versjoner av de låtene du trodde du var lei av, underlige anti-julesanger, filmmusikk, fjas og mye annet morsomt og stemningsfullt. Den varer i fire timer og heter Yule, og du finner den her, om du vil.

Håper alle kunne kose seg på denne første desemberdagen! Nå er vi i gang for alvor!

Hjemme hos-reportasjen

Jeg har nok ingen oppstilte bilder av oss med lusekofter og sprudlevin sponset av Se&Hør, men ettersom noen etterspurte et slikt innlegg, og fordi vi har ominnredet litt i høst, tenkte jeg å vise dere hvordan det nå ser ut her vi bor!

Dette er oppholdsrommet, med kjøkken og stue i ett. Rett frem står en antikk seng, med kenguru, kart og katter.
Til høyre finnes to nye sofaer, som vi fikk av snille bekjente. Tidligere fungerte sengen som sofa, og det var litt lite praktisk når vi hadde besøk. Det er fint å ha mange sitteplasser hvis man vil invitere til fest!
Til venstre finner man kjøkkenkroken. Der bor matgleden og kaffemaskinen.

Vi har innebygget kjøleskap, og savnet magnet-muligheten ganske fort. Løsningen ble en tavle, som brukes mye.

Om man snur seg rundt, kan man se etter Yoshi. Han viser nemlig vei til badet…

…som ser slik ut.

Vi har forresten sett på noen småting tidligere: For Disney-detaljer, se dette innlegget, og for flere farger, gå hit.

Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å vise frem kaktusene i vinduskarmen, da de er omtrent det eneste jeg klarer å holde liv i. På denne benken er det for øvrig veldig fint å sitte å lese og kikke på folk utenfor.

På selve kjøkkenbordet, som oldefaren vår i sin tid laget, bor prismer og bier og en brevåpner som vrinsker…
…og på hyllene mellom bordet og kjøkkenbenken finnes fine damer og noen av Mummidalens innbyggere.

Slik ser det altså ut hjemme hos Søstrene Suse! En adventsoppdatering kommer etterhvert, hihi.

Søndagsstemning

Det er noe spesielt med første søndag i advent, altså. Selv om desember ikke har begynt, så er ventetiden i gang!

I går gikk jeg med lørdagsposten. Jeg leverte mange pakker og gledet meg over novembersolen, og det skal dere få høre mer om etterhvert. Når kvelden kom, var jeg på julebord med andre post-ansatte, og det er alltid morsomt å møte kolleger i en annen sammenheng! Vi spiste på Ekebergrestauranten. God mat og stilig dekor, som vanlig.

I dag har jeg tilbragt tid med Jonasflotte, og så har jeg vært på kino. The Rum Diary var ordentlig underholdende! Handligen foregår i 1960, og jeg ble litt forelsket i alle kjoler og alle kjøretøy.

En ny uke er på trappene, og den inneholder første desember, og jeg gleder meg til å finne frem kalenderen, pynten og spillelisten som hører til årets koseligste måned. Dessuten blir det pepperkaker til morgenkaffen – herlig!

Håpr alle får en fin adventsuke!

Ekstra fine arbeidsdager

I dag tidlig skjedde noe på jobb som fikk meg til endelig å skrive dette innlegget. Jeg har hatt noen bilder liggende den siste uken, og tenkt at «nå må jeg snart følge opp denne, og vise frem hvor fint det er å jobbe for Radio Nova«.

Nå som november snart er over, og alle begynner å glede seg til jul, er det høy klem- og klemetinfaktor i våre lokaler. Koselig! Det er så viktig å trives der man er, spesielt når man er der åtte timer hver dag. Det gjør jeg!

Den kjedelige glassdøren inn til kontorplassen min har fått hjertepynt. Det fine papiret fulgte med Klassekampen, som er en av de mange avisene vi abonnerer på for å holde oss selv og andre oppdatert. Bonus!

En vegg får smykke seg med noen av de mange musikkprøvene vi finner i postkassen vår.

Jeg er en periodeperson. Nå er jeg litt inne i en sånn leke-med-tråd-på-fingrene-periode, og har gjerne hyssing rundt håndleddet i tilfelle jeg får ånden over meg. Husker dere hvordan man sto i skolegården og laget motiv av tråden?

Mange møter er en del av min arbeidshverdag, og noen ganger dukker det opp dyr på sakspapirene mine…

…og ved middagsbordet. Når det er møter på kveldstid, blir det gjerne middag i Glassbaren, spisestedet på Det norske studentersamfund. Man får papirskilt med nummer på, og i forrige uke hadde skiltet blitt mitt favorittdyr!

Kjøligggrønne strømper og søte sko er fint for å rusle opp og ned i korridorer og snurre på en kontorstol.

Over pulten min har jeg en hylle, og der bor det to selskapsglade Kinderegg-skapninger som jeg fikk av kolleger.

Sist, men ikke minst: I morges sto det en candy grabber, en sånn godtekran, på redigeringsrommet vårt. En av våre beste har vært på tur, og hadde tatt med seg en mumsemaskin hjem til oss.

Den spiser små plastpoletter, og når man putter dem på, spiller den tivolimusikk. Det er veldig vanskelig å få tak i noe, men folk prøver stadig, og andre ender gjerne opp med å stå rundt og komme med oppmuntrende tilrop og høylydte utbrudd. Godtekranmaskinen er min nye forelskelse! (Og ja, det er en ballong i bakgrunnen. Jeg får eufori-anfall.)

Ikke rart man gleder seg til å gå på jobb under slike omstendigheter og i slike omgivelser, vel.

Forresten, til de av dere som lurer: Jeg er nå å høre på radioen en time i uken, mellom 12.00 og 13.00 hver tirsdag.

Hurra for å få lov til å gjøre noe man elsker å holde på med!

Mickey Notes

Små papirlapper er mine beste venner. Hjemme, på jobb, på tur. Jeg er og blir distré, så jeg skriver ned alt jeg må huske, og glemmer gjerne alt som ikke finner veien ned på papiret!

Jeg snublet over en søt snutt som inneholder 25 000 papirlapper. Oi! Her er sticky notes blitt Mickey Notes.

En av mine store gleder og inspirasjonskilder, nemlig Disney, kombinert med et av mine viktigste hverdagslige hjelpemidler – dette er så meg at det nesten blir latterlig.

God onsdagskveld til alle!

HMS Bounty

Jeg tror jeg helt har glemt å fortelle at et vaskeekte sjørøverskip la til kai i hovedstaden i høst, og at jeg tok turen ned for å beundre og hilse på. At det går an!

Jeg vet ikke helt hvor min pirat-interesse kommer fra, men det var nok en kombinasjon av dataspill (Monkey Island-serien er sentral i så måte) og litteratur (klassikeren Skatten på Sjørøverøya, for eksempel) som dro det hele i gang i barndommen. Jeg er glad i alskens sjørøver-referanser, og markerer Talk Like A Pirate Day hvert år. Da den første Pirates of the Caribbean-filmen kom i 2003, så jeg den tre ganger på kino og ble helt bergtatt. Johnny Depp har sikkert bidratt til at mange unge jenter er blitt litt ekstra svake for sjørøvere, hihi, men for meg stikker det altså dypere.

Det var følgelig helt naturlig å legge turen ned til bryggekanten for å besøke selveste HMS Bounty, kjent fra (og bygget for) filmen Mytteriet på Bounty fra 1962, og visstnok en ganske eksakt kopi av et sagnomsust skip fra 1700-tallet. Håper dere er klare for en titt på dette ramsalte røverskipet! Kast loss!

Stor og stolt i motlys og motvind, med flagg og vimpler fra alle landene hun har besøkt, og en dame i front.

Galleonsfigurer er viktige! Jeg vet ikke hvem den sortkledde damen representerer, men hun er flott!
Andre detaljer som er verdt å merke seg kan være tau og taljer…

…fine vinduer som man nesten kan skimte skjegg og øyelapper gjennom…

 
…mystiske tall i bunnen av baugen…

…og ikke minst kanoner.

Den høyreiste hovedmasten er som et symbol på frihet og eventyrlyst…

…og akterenden minner deg på navnet om du skulle være i tvil.

Er det rart man drømmer seg vekk? Splitter mine bramseil, så fin hun er!