Vet dere hva, jeg snublet over et innlegg som jeg trodde var blitt publisert, men som det viste seg at var blitt glemt i mylderet. Det er nå et halvt år siden jeg var i New York med Jonasflotte, men egentlig var det fint å finne tilbake til disse bildene nå, ettersom det er ganske mye mørkere og kaldere her enn det var der! Bli med en tur over havet!
For de som er nysgjerrige på andre sider ved turen: De tidligere New York-innleggene mine er et overblikk, en matrapport, en kjolepresentasjon, en kulturell oppsummering og en hyllest til hovedbiblioteket. Noen ting fra de innleggene kunne med fordel vært med her også, men dette blir langt nok i utgangspunktet – gjør dere klare!
New York må være referansebyen fremfor noen. Så mange filmer og serier utspiller seg i denne byen at det føles som at man kjenner den før man har satt side ben på Manhattan. I tillegg kommer låttekster, beskrivelser i bøker, kjente fotografier… Alt slikt former jo det mentale bildet vårt. Jeg forventet selvfølgelig skyskrapere og Starbuck’s-filialer i fleng, samt travle forretningsfolk, nummererte gater og gule drosjebiler. Alle disse brikkene falt på plass, og flere til. Times Square var like glorete som jeg hadde trodd, og the Chrysler Building like majestetisk.
Dessuten var Central Park enda større enn jeg hadde forestilt meg, og mange steder virket kjente. På ett område kunne jeg liksom se Phoebe og Rachel i
Friends jogge (løpe!) rundt, og et annet var fra scenen der de to
Alene hjemme-skurkene drar med seg Kevin inn blant trærne. Parken var ikke like skummel i strålende sollys, da.
Når vi er innom Kevin: Det var fint å se Rockefeller Center, hvor han og moren gjenforenes helt til slutt i film nummer to. Foran byens største juletre. Det sto naturlig nok ikke der i juni, men man kjenner igjen hagen.
En annen figur som har mistet foreldrene sine: Penny i Disneyfilmen
Bernhard og Bianca (
The Rescuers). Hun bor på ba
rnehjemmet Morningside, så denne gaten vekket gode filmminner fra barndommen.
Foruten Broadway, Fifth Avenue og en del av de andre kjempekjente gatenavnene, var det også morsomt å rusle på Fashion Avenue. Der satt en skredderstatue som jobbet iherdig, og der sto en stor nål og en enda større knapp utenfor The Fashion Center, og der fantes en egen Walk of Fame for moteskapere.
Forresten, før Disney-referansene og gateskiltene slipper unna: Vi var på Waverly Place, hvor en gjeng magikere bor, som gjerne surrer og går på TV-skjermen i bakgrunnen når jeg spiser helgefrokost…
Kaptein Krok fra
Peter Pan passet på inne i Disney Store (som jeg alltid besøker når jeg har sjansen, uansett hvor jeg er i verden), og det er altså tilrettelagt for både sjørøvere og trollmenn i New York. Og for sjakkspillere:
Ikke bare viser dette bildet en hverdagslig og hyggelig scene som man gjerne ser i mange store byer, men det er tatt i Washington Square Park, den parken hvor Rory treffer Jess i slutten av
Gilmore Girls‘ andre sesong. Jeg så ikke den episoden før etter at jeg hadde kommet hjem, men jeg synes likevel at det er gøy å vite.
En annen seriereferanse, og en som vi faktisk oppsøkte aktivt, var denne:
Det er fasaden fra
Seinfeld! Det er her de alltid spiser og snakker om problemene sine! Restauranten har fått stå undret frem til i dag, og interiøret er også kjempetypisk
diner. Vi drakk milkshake, så klart.
Jeg er veldig begeistret for Tom Waits, som noen av dere kanskje husker. De som kjenner og liker albumet
Rain Dogs, vet at en av låtene heter Union Square. Derfor var det kult å ta turen dit!
I am a rain dog too.
En annen musikkreferanse som Jonasflotte hadde: 53rd and 3rd er navnet på en Ramones-låt, så han passet på å finne og forevige det krysset.
Ikke langt unna Union Square ligger et av de underligste og mest fotograferte byggene i byen. The Flatiron Building, «strykejernet». Et smalt, triangelformet hus, så høyt at jeg ikke fikk bunn og topp inn i ett bilde. Fascinerende!
Når det gjelder høye bygninger med morsom arkitektur, ble jeg veldig positivt overrasket da vi besøkte Empire State Building. Jeg forventet egentlig bare et utkikkspunkt i toppen av et kontorbygg, men så viste det seg at akkurat dette kontobygget var en art deco-drøm! Innredningen var fargerik og flott over alt!
Dessuten er utsikten i en klasse for seg. Man går i kø for å se den, men det er verdt det, selv på en litt disig dag.
Det blåste forresten noe voldsomt der oppe, slik at kjolen min ble en blomstrete ballong.
På et annet kjent sted var utsiktet en annen og mye mindre morsom. Ground Zero var fortsatt et hull i bakken da vi besøkte New York i juli, selv om deler av reisverket til de nye tårnene var på plass. Det er uvirkelig å tenke på hva som skjedde der, og hvordan det påvirket byen og landet og egentlig hele verden.
Når livets harde realiteter blir litt for mye, søker jeg tilflukt i nerdete filmer og spill og bøker. Det kan være helt nødvendig å drømme seg vekk iblant, og unngå de virkelig store spørsmålene. De andre av dere som kjenner
Douglas Adams, vil ganske sikkert forstå at denne metrostasjonen har svaret.
Om noen velger vanlig tog fremfor metro i New York, skjer det via Grand Central Terminal. De enorme vinduene, det firesidede uret og de flotte lysekronene gjør dessuten denne stasjonen til en severdighet i seg selv.
En lignende firesidet klokke sto forresten utenfor Trump Tower på Fifth Avenue. (Det ligger ikke langt fra Tiffany’s, som jeg hadde gledet meg til å se, og som blir behandlet i det nevnte kjoleinnlegget.) Forretningstårnet var innredet med masse glass, gull og åttitallsglamour, og var blitt ganske harry, men det hørte med likevel.
Om vi holder fast ved åttitallet: Dere har sett Wall Street, sant? En klassiker! Det gjelder jo egentlig både filmen og gaten som filmen er oppkalt etter. Selve gaten viste seg å være smal og lite storslått, men midtveis treffer man på børsen, som er et digert marmorbygg med masse stolthet og innflytelse murt inn i veggene.
Carrie fra Sex and the City er jo på børsen i en episode, og får ringe med klokkene for å starte finansdagen. Nå er vi over på en av de viktigste referanserammene, altså. Serien bruker jo byen som en sentral kulisse! For eksempel brukes Bryant Park flere ganger, og denne lille kvartalsparken er verdt et besøk uansett.
Carrie blir dessuten innkalt til jury duty, og da ser vi henne rusle inn her og film-kysse Berger på trappene.
Da Carrie og de andre jentene besøker Staten Island for å overvære en kalenderkåring, tar de en slik ferje. De er ikke spesielt begeistret for hverken farkosten eller øya, men jeg syntes det var en morsom utflukt!
Det finnes også andre måter å krysse vannet på, på andre siden av byen. Brooklyn Bridge er like fin i virkeligheten som på bilder (selv om deler av den ble pusset opp da vi var der), og den krysses best til fots, gjerne i sommerkjole. Om man går i retning byen, møter man det kjente Manhattan-skiltet.
Den neste referansen kommer faktisk fra en blogg. Selveste Glamourbibliotekaren er jevnlig i New York, og jeg tok en titt på tipsene hennes før jeg reiste. Jeg syntes det var morsomt at hun hadde snublet over kaffebaren Oslo i Brooklyn, og selv om jeg ikke merket meg hvor den lå, gjorde vi etterhvert det samme.
Brooklyn og Williamsburg var områder med masse trær, uavhengige småbutikker og morsomme detaljer både inne og ute, akkurat slik jeg hadde håpet. Som i denne grønne gaten og denne fargerike arkaden.
Andre områder i byen har også sine særpreg. New York (og USA forøvrig) er jo kjent for å være en smeltedigel for folk fra en masse ulike nasjoner. Det kommer tydelig frem i bydeler som Chinatown…
…og Little Italy. Her følte vi oss som en del av
Sopranos-settet!
Store deler av byen ser riktignok ut akkurat som man tror, som en endeløs labyrint av latterlig høye hus, krydret med masse reklameplakater og store mengder folk. Erkeamerikansk og akkurat som man forventer. Mulighetenes by.
Håper dere ikke ble overveldet av denne rundturen! Referanser og opplevelser står i kø i New York!
