Ser bra ut, sant? Det føles veldig fint!

Jeg er en skikkelig bursdagsentusiast, vet dere.
Jeg feirer meg selv med Zelda-skrift herfra, og gjør det enkelt i dag:

Hurra for meg! Klem til deg!

Åh, det er så godt å ha en hel dag til å hente seg inn igjen etter litt ekstra travle uker. I går ble postrunden ordentlig lang, men været var veldig fint, selv om vinden var kald. I dag ble det nedbør igjen her i hovedstaden, så jeg har gjort det eneste fornuftige: Fulgt regnværsreglene og drukket kakao med en god venn.

Den var ikke så pen å se på, men den smakte desto bedre: Mørk sjokolade med bringebær fra Cocoa on the Go Go. Kakaobaren med det småharry navnet og de hyggelige lokalene, som heldigvis har søndagsåpent.

Etterpå gikk vi gjennom søndagsmarkedet i Birkelunden, og ble jaget vekk av disse eklingene.

Til slutt stakk vi innom et helt nytt sted, nemlig Grünerløkka bakeri. Det ligger bare noen hundre meter fra Suse-leiligheten, og det gjør meg ikke noe… Få ting gjør meg mer glad enn nyåpnede bakeutsalg!

Jeg kjøpte et kanelmonster. Like godt som det ser ut.

På torsdag var jeg forresten på førpremieren til storfilmen Prometheus. Jeg møtte Ina ved en tilfeldighet, og sånt er alltid morsomt! Filmen var like fet som forventet, og mindre skummel en fryktet. God balanse!

Fredagskvelden tilbragte jeg på minifestival under åpen himmel. Bildet er tatt en eller annen gang mellom ti og halv elleve om kvelden. Det norske sommerlyset er ganske så supert!

Når vi snakker om sommer: Jeg har nettopp oppdaget at det er to dager til jeg har bursdag. Oi! Femte juni blir jeg tjuefem år gammel – veldig fin alder, synes jeg. Tallet høres og ser så bra ut, liksom! Jeg gleder meg veldig til bursdagen, for det gjør jeg alltid, men i år kom den overraskende brått på. Tidligere har hverdagen min vært mye roligere på denne tiden av året, men nå har jeg for eksempel ikke rukket å planlegge bursdagsfest eller invitere dere lesere til å benytte dere av postmuligheten, slik jeg gjorde i fjor. Jeg aner ikke hva jeg ønsker meg, og jeg har dårlig samvittighet for at vennene ikke har fått noen ordentlig feiring å se frem til… Heldigvis kan jeg ta det igjen ved en senere anledning, for eksempel i løpet av sommeren, og dessuten har jeg fortsatt mange bursdager foran meg!

Bursdagsstress eller ikke: Denne søndagen har jeg bare hygget meg i lavt tempo, og det akter jeg å fortsette med.

Man må jo bare begynne et sted, hoho.

Reiseglede.

Jeg er så glad i å reise. I å være i bevegelse, på vei et sted, mot nye opplevelser. Det føles så riktig, og jeg trives så godt i transit! Sist lørdag satte jeg kursen mot Paris. Jeg pakket en koffert med rød sløyfe…

…og sto opp sammen med solen…

…og hadde stripete kjole og rød leppestift på, for det er liksom ekstra fransk.

Jeg hadde interessant og relevant lesestoff til turen, og kjøpte meg til og med et nytt lommespeil på Gardermoen!

Etter to timer i luften landet jeg på fransk jord, og forsøkte å omstille meg til å si «bonjour» og «pardon». Jeg tok toget fra flyplassen og inn til sentrum av Paris, forbi idylliske småhus som lå badet i sol.

Inne i selve byen er husene litt større, men like idylliske… Slik ser det ut i gaten der min kusine bor for tiden. Båkgården skal dere få se senere, for den er så sjarmerende at den får sitt eget innlegg!

Gjensynsglede.

Jeg skulle altså besøke min kusine, og jeg var ikke alene om det. Min kusine fikk nemlig også besøk av sin søster, som naturlig nok også er min kusine – et lite slektstreff! Jeg ser dem for sjeldent, men her har vi dem begge to. Likheten er åpenbar!

Dessuten kan man slå seg ned på små og store torg og plasser, med trær og klassisk arkitektur…

…og de virkelig kjente og storslåtte severdighetene dukker opp rundt omkring, og smiler til deg med den største selvfølgelighet (men jeg har aldri klart å gå forbi Notre Dame uten å ta bilde av henne!)…

Matglede.

Paris er en by for livsnytere. Folk tar seg tid til å spise og drikke, gjerne i hyggelig selskap. God gastronomi finnes på hvert hjørne. De tallrike bakeriene er allerede nevnt, og har gjerne vinduer som dette.

Dessuten finnes mange store markeder, som selger frukt og grønnsaker og annet snadder.

Jeg besøkte et slikt marked med min brevvenn Bruno, som det var veldig hyggelig å møte i virkeligheten. Vi kjøpte masse godt, som hans kone tryllet om til en herlig søndagslunsj. For en luksus!

Jeg kunne dessuten drikke morgenkaffen min på små, runde bord i en eller annen solvegg…

…på kaféer med koselige, klassiske kontinentale lokaler, som denne…

Den beste salaten spiste jeg på et sted som het Le 138. Den ble servert med chèvre, og det er jo alltid en bonus.

Også her var lokalene ekstra fine – liksom sirkusaktige, med lysekroner og lampetter…

…og med et nydelig, gammelt kassaapparat som ønsket deg velkommen tilbake ved utgangen.

Enda mer interessant var likevel Cafe de Flore, som har vært stamkafeen til Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre og andre storheter. Det er så morsomt å besøke slike steder, synes jeg!

Her kunne man kjenne at historien satt i veggene, og dessuten i taket og gulvet, som begge var like fine.

Jeg bestilte husets varme sjokolade, selv om det var tjuesju grader i skyggen, for jeg hadde lest at den skulle være spesielt god. Det var den, så jeg angret ikke!

…og man kan stikke innom selveste Ladurée og kjøpe fargerike festbiter, slik vi selvfølgelig også gjorde.

Jeg har fortsatt to makroner i kjøleskapet. Helgekos!

Dette var første kapittel i årets rapport fra Paris. Mer kommer!

Jeg kom hjem fra Paris i natt, og mine fire dager der var ganske formidable. Håper dere også har hatt en god langhelg full av klemmer og kos! Jeg gleder meg til å dele bilder og opplevelser fra turen i tiden fremover. Det var fint med et lite avbrekk, for jeg har litt ekstra mye å tenke på for øyeblikket. Inntil jeg får overført og sortert Paris-bildene, blir det noen Oslo-bilder i stedet! Vi må jo ikke glemme hvor fint det er i vårt egen by og vårt eget land, selv om det er supert å oppleve andre steder. Jeg knipser i vei her også, og det er alltid hyggelig å komme hjem!

Grønn er og blir min favorittfarge, og jeg er visst litt ekstra opptatt av flora for tiden. Passende nok handlet Mariell sine siste smileruter om nettopp det, og hjerteblad-bildet mitt fra forrige postrunde fikk være med. Hyggelig!

Såh, jeg er nysgjerrig: Hva gjorde du i pinsehelgen?

Nå er jeg i Lysets by, herlige Paris, sammen med folk jeg er glad i. Stort heldigere kan man vel ikke være på en søndag i mai. Kanskje drikker jeg vin på en fortauskafé, eller kanskje spiser jeg makroner i en park, eller kanskje er jeg på kino eller museum? Jeg er faktisk ikke sikker, for dette er et slikt innlegg som er gjort klart på forhånd, og som dukker opp av seg selv. Ganske magisk. Jeg er sikker på at jeg har det bra, da. Håper dere kan si det samme!

Mer magi skal det bli!

En kunstner lager skyer. Faktiske skyer som blir hengende og sveve i luften. Innendørs. Som denne skjønnheten.

Min siste forelskelse! Kunstneren heter Berdnaut Smilde og er en trollmann.

Fortsatt god pinsehelg, alle sammen!

Egentlig burde jeg vært ute i kveldssolen, og egentligegentlig bør jeg pakke, men jeg vil liksom bare oppdatere dere: Jeg reiser til Paris i morgen tidlig. Billetten min har ligget klar en stund, og skal nå byttes inn i et sete på et fly. Et fly som lander i en by jeg bare har besøkt to ganger før, men som likevel føles litt som en venn.

Mitt lille pinseeventyr varer i fire dager. Jeg gleder meg til å besøke gallerier og restauranter og parker, og skal dessuten treffe to kusiner: Sanna, som bor der for øyeblikket, og Ragni, som også er på besøk denne helgen. Det er en stund siden jeg så dem begge, så jeg gleder meg til å møte og klemme dem!

Det er nå halvannet år siden sist jeg var i Paris. Da var det høst.

Riktig god langhelg til alle! Nyt den, det fortjener dere!

Forsommeren kom! Brått og uten blygsel! Det er så godt å kunne finne frem sommerklærne og å kunne tilbringe lange, lyse kvelder utendørs. Nå er det plutselig pastellfarger over alt, synes jeg. Kanskje er jeg bare ekstra oppmerksom på dem, fordi jeg er i somermodus? Her er uansett et lite utvalg oppløftende estetikk!

Så fort varmen slo inn, slo syrinene ut. Synet er flott, særlig mot kremgule vegger, og lukten er BEST.

Det blomstrer gjerne litt innendørs også. På boksen med kirsebærte, for eksempel. Den er i godt selskap av andre pastellbokser og av Mummikopper med vårlige farger.

Det er forresten ikke bare blomster som henger på trærne for tiden. Utenfor jobb har noen hengt opp fire trefigurer, som ser ut som deler av et rotete gjerde, og som er malt i ulike pastellfarger. Rart og fint!

Da vi var på jobbhandel i forrige uke, fant jeg feminine radioer med flora på. Perfekt i parken!

T. S. Eliot sin legendariske diktsamling er full av gode observasjoner, lure ordspill og varm humor (og ble etterhvert utgangspunktet for musikalen Cats), og denne versjonen har fine tegninger.

 

Det finnes ikke noe som heter «for mange katter». Særlig ikke pastellgrønne katter.

Katter liker fisk, og det gjør jeg også. En klovnefisk (hei, Nemo!) har flyttet inn på badet vårt, og svømmer rundt i et blekblått hav. Jeg tenkte kanskje at Taran ville synes den var tåpelig, inntil jeg fikk følgende tekstmelding da hun var kommet hjem: «Så fin akvarium-såpe! Store barn, store gleder! :D»

Alle barn fortjener å feire bursdagen sin. I bygget vårt er det noen som inviterer til fest, og som valgte seg lilla pastellpapir til nabovarselet. Legg merke til at flere nboer har benyttet anledningen til å gratulere! Hyggelig!

Det er fint å kunne feire ute, særlig nå som det nesten ikke blir mørkt. Den norske sommersolen er noe for deg selv! Om det mot formodning skulle bli sent og kaldt en kveld, har jeg min lyserosa pastellkåpe parat…

Egentlig burde jeg posert i kåpen min foran denne bygården, som kunne vært et dukkehus.

Jeg er forsåvidt ingen sukkersøt jentejente, men likevel: Plutselige pasteller er greit for meg!