Sett på runden for siste gang

Postet den av

Denne lørdagens postrunde var min siste. Synd, men sant. Jeg har sagt opp deltidsjobben som lørdagspostbud, for jeg er usikker på hvordan høsten blir, og håper dessuten å kunne jobbe som frilanser på hverdager gjennom hele sommerferien; da er det greit å ha begge helgedagene fri. Seks dagers arbeidsuker er litt kjedelig i lengden, selv om jeg synes det har vært verdt det. Nå ser jeg frem til å kunne være ute sent på fredager, sove lenge på lørdager og planlegge helgeturer igjen, slik som «vanlige folk»!

Det er ikke så lett å oppsummere to og et halvt år som postbud, men jeg gjør et forsøk likevel. Dette er et langt og billedtungt innlegg – så er du advart. Det er vanskelig å velge blant alt det fine!

Jeg har fått gå en veldig hyggelig postrute, på St. Hanshaugen, i inspirerende omgivelser.

Det er blitt mang en tidlig morgen. Noen ganger har det vært en fryd å stå opp…

…og andre ganger har det vært mindre fristende…

…men i ute-jobb er det naturlig at landskapet og arbeidsmiljøet endrer seg med årstidene, så klart.

Uansett vær er det mye å glede seg over både innendørs og utendørs for en som elsker detaljer!


Jeg har dessuten møtt glade mennesker både i og utenfor oppgangene…

…og truffet vesener av den magiske typen…

…og fått pelskledde venner.

Med på turene er alltid min trofaste tralle…

..og den er god å ha, for man leverer ganske groteske mengder brev! Noen ganger føles det litt håpløst å skulle ta fatt på en bunke som denne, for eksempel når TV-lisensen eller skattekortene skal deles ut…

…og andre ganger irriterer man seg over ting som at folk ikke melder flytting, ikke tar inn posten sin eller ikke merker postkassene sine slikkelig. Her er det for eksempel ikke lett å vite hvem som holder til! Passende kallenavn, da.

Det er likevel et privilegium å få levere folks post. Tenk, så fint å kunne putte en etterlengtet pakke i noens postkasse, og vite at de blir glade når de finner den der, eller å få levere lydbøker til blinde.

Dessuten kryr det av pene postkort…

…og av fine frimerker.

Enkelte frimerker skjuler til og med hemmeligheter, hoho…

….og noen aviser kan lære en litt om fransk historie.

Juleposten er for øvrig et kapittel for seg selv!

Noen runder har også blitt morsommere og mer nerdete enn andre, når jeg for eksempel har kommet over navn som Pripp, Safira, Ebenezer, Wario, Kanutte, Ibsen, Tron, Darko, Liane, Mowinkel og Supahporn. Kanskje har jeg delt ut pakker fra sære nettsider, eller levert tegneserier til mottakere som jeg vet at er godt voksne…

…eller kommet over et Harry Potter-aktig rom under en trapp.

Enkelte forsendelser er dessuten ekstra eksotiske, for eksempel trekke-snor-konvolutter og spionbrev.

Det er vel så greit som at enten det er snakk om å sende, motta eller levere: Jeg elsker post.

Alle gamle Sett på runden-innlegg finnes under kategorien «jobb». Det er mye hyggelig å se tilbake på!

Nå er jeg klar for nye utfordringer som frilanser, og krysser fingrene for at jeg ikke vil savne Posten alt for mye. Takk for at jeg har fått dele erfaringer fra mine mange postrunder med dere!

Alle gode ting er tre

Postet den av

Jonasflotte og jeg har bursdag i dag: Vi fyller tre år! Vi har satt av hele dagen til å gjøre hyggelige ting sammen, for det føles riktig å feire seg selv litt i situasjoner som denne. Vi markerer at vi har mer enn tusen dager bak oss, fulle av gode minner, og krysser fingrene for at det blir flere i fremtiden.

Jeg har ikke så veldig mange bilder av oss to, egentlig, men husker dere at jeg fortalte om grunnlovsgallaen 16. mai? Her er vi, Jonasflotte og jeg, foreviget i finstasen.

Bildet er tatt av Studentenes fotoklubb.

Tre år som to, så heldige vi er. Hurra for oss!

Ha en fin dag, alle sammen!

Sommerro i svingene

Postet den av

Når man lever i limbo mellom pappesker og plastposer, er det godt og viktig å ta pauser innimellom. Pauser fra å pakke og vaske og dytte og kaste og bære og flytte. Pauser til å børste støvet av skjørtet og massere støle overarmer og snakke om helt andre ting, og til å nyte at sommeren faktisk har kommet tilbake. For å finne roen, midt i kaoset.

Kanskje går man opp på takterrassen, for å se den grønne utsikten en siste gang…

…eller kanskje går man en tur i nabolaget, og passer på å fotografere fine ting som man har gått forbi tusen ganger i løpet av de siste tre årene, som flotte utsmykninger på gamle murbygg…

…og kanskje oppdager man også noe mindre varig, men nesten like fint, som en gjenglemt blomsterbukett.

Kanskje har man på seg fargerike, behagelige espadrilles som man har fått av en venn i utlandet.

Om det regner ute (og det har det sannelig gjort de siste dagene – jeg elsker sånt uforutsett, voldsomt sommerregn!), kan man drikke hjemmelaget iskaffe fra litt støvete glass som har stått innerst i skapet.

Alternativt kan man spise popkorn (både fordi det er godt og fordi kjøkkenhyllene skal tømmes!) og se en episode eller to av en god serie.

Kanskje har alt regnet sørget for fine vekstforhold, slik at rosene i området er penere enn noen gang.
Om man tar seg tid, selv i travle og slitsomme perioder, kan man finne frem til roen og smilet!

På flyttefot

Postet den av

Søstrene Suse flytter ut av leiligheten sin denne uken. Tre år skal pakkes ned i fargerike plastbokser.

Vi har ganske stor leilighet og ganske mange ting, og de skal fordeles mellom oss, for vi flytter hvert til vårt denne sommeren. Det er en både spennende og opprørende prosess. Vi hører på Radioresepsjonen og på god musikk for å gjøre det hyggelig, og vi drikker te og kaffe og spiser boller, og vi mimrer og klemmer og ler og gråter litt om hverandre.

Det blir nok litt mindre aktivitet her inne en stund. Håper alle har det bra!

Fødselsdagsfint

Postet den av

Nå vil jeg gjerne vise frem noe av det jeg fikk til bursdagen min!

Oi! Ikke alt kunne bli med her, men  vi ser blant annet flere typer te, mange spennende bøker, en konsert-DVD, god kosmetikk, et par søte øredobber, en topp med katter på og massevis av postkort jeg kan sende! Dessuten mottok jeg litt bursdagspost selv også (takk til Trine Marie, Bruno, Tine Katrine og Josefine!). Hurra for å være så heldig!

Kjærestegaver er alltid ekstra bra, synes jeg. Jonasflotte ga meg den store boken om Kaizers Orchestra, som jeg elsker (og som jeg forresten så spille på Norwegian Wood i helga!). Videre fikk jeg en eske som inneholdt hundre postkort med klassiske Penguin-forsider, som jeg har ønsket meg siden jeg snublet over den i februar (i den herlige, irske bokhandelen jeg presenterte her). Kortet var dessuten en diskett! Supersjarmerende!

Jeg elsker presanger, altså. Det vet Ine, en av mine beste venninner, som har utnevnt meg til gavesjef i bryllupet sitt. For en ære! Tenk, dette blir mitt første ordentlige bryllup, og jeg får bidra, og jeg har ny kjole, og det hele skjer i morgen. Jonasflotte og jeg reiser til Løten i kveld for å kunne bruke hele Sankthanslørdagen på å feire at Ine og Ståle gifter seg. Jeg kunne ikke gledet meg mer, tror jeg.

God midtsommerhelg, alle sammen!