Taylor på taket

Ellevte juni allerede? Oi!

Helgens utdrikningslag ble en stor suksess,og plutselig er det mandag igjen, og jeg er inne i min aller siste uke på Radio Nova før sommeren. Hyggelig og vemodig på én gang! Jeg hadde min siste sending i dag, for kanalen tar ferie sammen med studentene, og førstkommende søndag er vår siste sendedag i dette semesteret. Jeg gleder meg allerede til neste gang det velkjente røde lyset viser at vi er på luften. Jeg elsker radio! Jeg har storkost meg i full jobb hos Radio Nova det siste året, og gruer meg litt til å si «takk og farvel». Heldigvis rekker jeg kanskje ikke å savne radioen så mye i sommer, for jeg skal forhåpentligvis jobbe ganske mye med andre spennende saker, og jeg er nok tilbake på frekvensen når høsten kommer – jeg vil alltid være hjemme på Radio Nova.

En liten filmanbefaling i farten: Cat on a Hot Tin Roof (Katt på hett blikktak) fra 1958 med Elizabeth Taylor i en av hovedrollene. Jeg er glad i klassiske filmer som denne, med komplekse fortellinger og figurer, og denne var dessuten intens og uforutsigbar. Jeg ble ordentlig engasjert, og da har det ikke noe å si at filmen er mer enn femti år gammel!

Frøken Taylor er nesten for flott. Hennes elegante, men avslappede stil er min siste forelskelse.

Om man heller vil på kino, kan jeg også anbefale Moonrise Kingdom, som jeg så i går. Den var akkurat som jeg håpet! En søt, stemningsfull, skranglete og fargerik film, som ga meg lyst til å pakke en koffert med bøker og dra på eventyr.

Håper alle hadde en god helg, og at alle får en fin start på den nye uken!

Jentete junilektyre og fine lørdagsplaner

Jeg fikk to bøker i posten forleden. De er ganske tunge å holde i, men veldig lette å lese!

Disse kom flyvende fra Frankrike, og de er fulle av sko og håndvesker! Fra klassisk fottøy med duse farger og runde former, eller armpryd med praktiske løsninger og tilhørende skisser…

…til humoristiske kunstverk jeg aldri har sett før, som pianosko og reptilvesker!

Disse bøkene ligger i sofakroken vår, og er fine å bla i når man drikker inne-kaffe i sommerregnet.

Takk for opplysning og inspirasjon, Bruno!

Forresten: Jeg har fri fra lørdagsjobben i dag, for jeg skal drikke ut en av mine beste venninner, Ine. Dette blir mitt første utdrikningslag! Forlover Tine har lagt opp et løp som jeg tror blir veldig morsomt og hyggelig, og jeg gleder meg til en dag som står i stil med bøkene: Feminin og festlig! Her blir det høy faktor av kjoler og prikker og røde lepper og store smil. Jeg stiller med rosévin og sjokobringebærmuffins i rosa former.

God lørdag, alle sammen!

Instagram: Lappeteppe nr. 2

To uker har gått siden sist, og det er tid for en ny oppsummering gjennom mobiltelefonen min!

Mitt første (og hittil eneste) Instagram-selvportrett, et pent frimerke, godsaker på en sosial lørdagskveld.

Post-it-Mario, en rød valmue blant gule påskeliljer, den doble sløyferingen som er en av mine favoritter.

Ballonger utenfor en bokhandel, vårgrønn eføy i solen (uten filter), sjakkruter på gulvet i et ledig butikklokale.

Veskehåndkleet mitt på Towel Day (en årlig hyllest til den avdøde forfatteren Douglas Adams, hvis absurde og underholdende arv lever videre), fine sofatrekk på Gardermoen, det obligatoriske bevisbildet fra Paris.

Spiselige souvenirer, en kattepus i kaffekoppen min, Oslos lyseste og livligste rulletrapp.

En postkollega på en lørdagsmorgen, hjemmelagde ramennudler, et morsomt vindu i en knallblå dør.

Pene roser fra Jonasflotte, kjolevalget på bursdagen min (denne linkjolen sydde moren min til seg selv da hun var på min alder, så den er godt og vel tredve år gammel – like fin i dag!), en søt forside på et gratismagasin.

Følg meg som Synnebollen på Instagram, hvis dere vil!

Tusen takk for all oppmerksomhet på bursdagstirsdagen, forresten! Dere er så bra. I dag skal jeg drikke øl med gode kolleger, og i morgen begynner Oslo Comics Expo, og det er blitt noe varmere i været. Junismil!

Saktesøndag

Åh, det er så godt å ha en hel dag til å hente seg inn igjen etter litt ekstra travle uker. I går ble postrunden ordentlig lang, men været var veldig fint, selv om vinden var kald. I dag ble det nedbør igjen her i hovedstaden, så jeg har gjort det eneste fornuftige: Fulgt regnværsreglene og drukket kakao med en god venn.

Den var ikke så pen å se på, men den smakte desto bedre: Mørk sjokolade med bringebær fra Cocoa on the Go Go. Kakaobaren med det småharry navnet og de hyggelige lokalene, som heldigvis har søndagsåpent.

Etterpå gikk vi gjennom søndagsmarkedet i Birkelunden, og ble jaget vekk av disse eklingene.

Til slutt stakk vi innom et helt nytt sted, nemlig Grünerløkka bakeri. Det ligger bare noen hundre meter fra Suse-leiligheten, og det gjør meg ikke noe… Få ting gjør meg mer glad enn nyåpnede bakeutsalg!

Jeg kjøpte et kanelmonster. Like godt som det ser ut.

På torsdag var jeg forresten på førpremieren til storfilmen Prometheus. Jeg møtte Ina ved en tilfeldighet, og sånt er alltid morsomt! Filmen var like fet som forventet, og mindre skummel en fryktet. God balanse!

Fredagskvelden tilbragte jeg på minifestival under åpen himmel. Bildet er tatt en eller annen gang mellom ti og halv elleve om kvelden. Det norske sommerlyset er ganske så supert!

Når vi snakker om sommer: Jeg har nettopp oppdaget at det er to dager til jeg har bursdag. Oi! Femte juni blir jeg tjuefem år gammel – veldig fin alder, synes jeg. Tallet høres og ser så bra ut, liksom! Jeg gleder meg veldig til bursdagen, for det gjør jeg alltid, men i år kom den overraskende brått på. Tidligere har hverdagen min vært mye roligere på denne tiden av året, men nå har jeg for eksempel ikke rukket å planlegge bursdagsfest eller invitere dere lesere til å benytte dere av postmuligheten, slik jeg gjorde i fjor. Jeg aner ikke hva jeg ønsker meg, og jeg har dårlig samvittighet for at vennene ikke har fått noen ordentlig feiring å se frem til… Heldigvis kan jeg ta det igjen ved en senere anledning, for eksempel i løpet av sommeren, og dessuten har jeg fortsatt mange bursdager foran meg!

Bursdagsstress eller ikke: Denne søndagen har jeg bare hygget meg i lavt tempo, og det akter jeg å fortsette med.

I Paris: Tre typer glede

Man må jo bare begynne et sted, hoho.

Reiseglede.

Jeg er så glad i å reise. I å være i bevegelse, på vei et sted, mot nye opplevelser. Det føles så riktig, og jeg trives så godt i transit! Sist lørdag satte jeg kursen mot Paris. Jeg pakket en koffert med rød sløyfe…

…og sto opp sammen med solen…

…og hadde stripete kjole og rød leppestift på, for det er liksom ekstra fransk.

Jeg hadde interessant og relevant lesestoff til turen, og kjøpte meg til og med et nytt lommespeil på Gardermoen!

Etter to timer i luften landet jeg på fransk jord, og forsøkte å omstille meg til å si «bonjour» og «pardon». Jeg tok toget fra flyplassen og inn til sentrum av Paris, forbi idylliske småhus som lå badet i sol.

Inne i selve byen er husene litt større, men like idylliske… Slik ser det ut i gaten der min kusine bor for tiden. Båkgården skal dere få se senere, for den er så sjarmerende at den får sitt eget innlegg!

Gjensynsglede.

Jeg skulle altså besøke min kusine, og jeg var ikke alene om det. Min kusine fikk nemlig også besøk av sin søster, som naturlig nok også er min kusine – et lite slektstreff! Jeg ser dem for sjeldent, men her har vi dem begge to. Likheten er åpenbar!

Nesten like hyggelig som det var å se Sanna og Ragni, var det å se Paris. Denne byen har noe ved seg, noe som får meg til å lengte dit innimellom, selv om jeg bare har vært der tre ganger. Kanskje har det noe med å gjøre at jeg muligens er Norges største tilhenger av bakst, og at det ligger bakerier overalt i Paris?

Dessuten kan man slå seg ned på små og store torg og plasser, med trær og klassisk arkitektur…

…og de virkelig kjente og storslåtte severdighetene dukker opp rundt omkring, og smiler til deg med den største selvfølgelighet (men jeg har aldri klart å gå forbi Notre Dame uten å ta bilde av henne!)…

…og selv utrygge værforhold og alminnelige hus er verdt å fiske frem kameraet for.

Selv om denne byen er altfor, altfor, altfor stor til at man rekker å se en representativ andel på fire dager, så kan vi slå fast at den er flott. Vakker, vennlig, velutstyrt og ..velsmakende!

Matglede.

Paris er en by for livsnytere. Folk tar seg tid til å spise og drikke, gjerne i hyggelig selskap. God gastronomi finnes på hvert hjørne. De tallrike bakeriene er allerede nevnt, og har gjerne vinduer som dette.

Dessuten finnes mange store markeder, som selger frukt og grønnsaker og annet snadder.

Jeg besøkte et slikt marked med min brevvenn Bruno, som det var veldig hyggelig å møte i virkeligheten. Vi kjøpte masse godt, som hans kone tryllet om til en herlig søndagslunsj. For en luksus!

Jeg kunne dessuten drikke morgenkaffen min på små, runde bord i en eller annen solvegg…

…på kaféer med koselige, klassiske kontinentale lokaler, som denne…

…og som i tillegg kanskje hadde gøyale navn! Her heter det Le chat bossu, som betyr «den pukkelryggede katten»!

Den beste salaten spiste jeg på et sted som het Le 138. Den ble servert med chèvre, og det er jo alltid en bonus.

Også her var lokalene ekstra fine – liksom sirkusaktige, med lysekroner og lampetter…

…med tilfeldig sammenraskede møbler i fine farger og med en slitt trapp midt i et av rommene…

…og med et nydelig, gammelt kassaapparat som ønsket deg velkommen tilbake ved utgangen.

Enda mer interessant var likevel Cafe de Flore, som har vært stamkafeen til Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre og andre storheter. Det er så morsomt å besøke slike steder, synes jeg!

Her kunne man kjenne at historien satt i veggene, og dessuten i taket og gulvet, som begge var like fine.

Jeg bestilte husets varme sjokolade, selv om det var tjuesju grader i skyggen, for jeg hadde lest at den skulle være spesielt god. Det var den, så jeg angret ikke!

Det kryr av fine steder i en by som Paris. Om man likevel ikke har tid eller lyst til å spise inne: Man kan for eksempel kjøpe et stykke pai med asparges og avocado, og spise det til lunsj mens man sitter på gaten, slik vi gjorde…

…eller man kan spise frokost på en benk i parken, slik vi også gjorde…

…og man kan stikke innom selveste Ladurée og kjøpe fargerike festbiter, slik vi selvfølgelig også gjorde.

Jeg har fortsatt to makroner i kjøleskapet. Helgekos!

Dette var første kapittel i årets rapport fra Paris. Mer kommer!

Hei igjen, Oslo!

Jeg kom hjem fra Paris i natt, og mine fire dager der var ganske formidable. Håper dere også har hatt en god langhelg full av klemmer og kos! Jeg gleder meg til å dele bilder og opplevelser fra turen i tiden fremover. Det var fint med et lite avbrekk, for jeg har litt ekstra mye å tenke på for øyeblikket. Inntil jeg får overført og sortert Paris-bildene, blir det noen Oslo-bilder i stedet! Vi må jo ikke glemme hvor fint det er i vårt egen by og vårt eget land, selv om det er supert å oppleve andre steder. Jeg knipser i vei her også, og det er alltid hyggelig å komme hjem!

Grønn er og blir min favorittfarge, og jeg er visst litt ekstra opptatt av flora for tiden. Passende nok handlet Mariell sine siste smileruter om nettopp det, og hjerteblad-bildet mitt fra forrige postrunde fikk være med. Hyggelig!

Såh, jeg er nysgjerrig: Hva gjorde du i pinsehelgen?