Årets andre uke er snart omme. For meg begynte den med full arbeidsaktivitet fra mandag av, da Radio Nova hadde første ordinære sendedag etter jul. Det er alltid så fint komme tilbake dit etter ferier, og denne uken har vært full av hyggelige gjensyn. Tirsdagen kom dessuten med premiere på et nytt program, og det ble markert behørlig med bobler i glasset, suksessterte og serpentiner. Hurra for fargerike feiringer!

Begynnelsen av denne uken var tåkete. Jeg elsker hvordan tåke gjør bybildet lysere og litt magisk…

…og hvordan utsikten fra kontoret mitt ble forvandlet til et ullent hav av blått og grått og sol og snø.

Fredagskvelden var viet til avskjedsfest for en radiokollega. Det var en sånn sitte-på-gulvet-fest.

I går morges sto jeg tidlig opp for å gå med lørdagsposten. Himmelen var lillarosa, og byen sov fortsatt.

På vei hjem fra den fine postrunden så jeg et lokalt gatekunstverk! Noen hadde strikket en genser til ett av trærne i Akersgata, som om de visste at jeg hyllet gatekunsten tidligere denne uken. Veldig morsomt og uventet – en optimal avslutning på arbeidsdagen.

Det ble fest på lørdagskvelden også, og denne gangen var det stå-på-kjøkkenet-fest. Dørkarmen var superskjev.

Dessuten ble det litt dansing i stuen, hvor en diger rosett skapte stemning.

Jeg blir glad av gatekunst. Jeg begynner å smile av kunsteriske innslag i nærmiljøet, av små detaljer som dukker opp der du minst venter det, eller av store installasjoner du aldri ville klart å konstruere selv. Egentlig blir jeg inspirert bare av tanken på at det finnes kreative mennesker som gir sin livsglede utløp ved å dekorere tilsynelatende kjedelige deler av våre hverdagslige omgivelser. I innlegg som dette har jeg latt meg begeistre av bybildet her i hovedstaden.

En fin frøken tipset meg nettopp om Street Art Utopia, en enorm og anerkjent samleblogg som er blitt et slags internasjonalt utstillingsvindu med gatekunst fra hele verden. De oppsummerte nylig hele 2011 i dette innlegget. Her er noen av min favoritter fra deres overveldende utvalg av festlige, fargerike, uforutsigbare kunstuttrykk:

Alle bildene er altså hentet fra samme sted, nemlig dette, og der finnes mange, mange, mange flere! Klikk og smil!

Jeg tenkte jeg skulle ta søndagen tilbake i 2012. Jeg vil fylle den med fine ting og litt av fordums frie glede!

For mange er søndagen det samme som «bakfulldagen». Jeg er ikke en av dem, ettersom jeg sjeldent drikker så mye at det påvirker dagen etter, men likevel vil jeg bli flinkere til å få noe ordentlig ut av søndagene. I vår familie er arbeidsmoralen høy, og helgejobbing er noe jeg har vært vant til hele livet. Søndag pleide for meg å være synonymt med radiosending i flere år, og det er kjempekoselig, men nå er jeg i studio hver mandag i stedet. Ettersom jeg jobber fullt i uken og i tillegg går med post tre av fire lørdager, er søndag stort sett den eneste fridagen min. Potensielt den beste dagen i hele uken. Jeg vil at søndagen skal være kronen på verket, liksom.

I går hadde jeg invitert søte Ine og hennes kjæreste, i tillegg min egen Jonasflotte, på søndagsmiddag. Dagen før sendte jeg ut en melding og ba dem kle seg opp litt, fordi det ble et slags middagsselskap i stedet. Jeg fikk nemlig så lyst til å gjøre litt ekstra ut av det, så jeg fant frem finserviset og det blankeste bestikket og dekket et bord…

…og brettet noen servietter med kattepuser på…

Pastaformen skulle bakes i en time, så jeg hadde god tid til å finne frem en pen, retroinspirert kjole og kombinere den med mitt nyervervede arvegods. Slike perlekjeder er som kjent skapt for søndagsmiddagsselskaper.

Formen skulle dessuten stå og godgjøre seg i femten minutter etter at den var tatt ut av ovnen, så vi skjerpet apetitten med grissini og hjemmelaget oljedressing. God olje, salt, pepper og persille – nam!

Så slo vi oss ned og spiste lenge og vel, og drakk vin fra store glass, og hadde Amélie-musikken i bakgrunnen.

Ine sto for desserten, som besto av mørk Menuettkake og Kulinaris med vanilje. Med metal-kaffe i mummikopper til. Og et lite dryss kanel som fikk være prikken over i’en på min tallerken.

God mat og godt drikke i enda bedre selskap; en fin avslutning på uken. Hverdagsluksus!

Det krever ikke så mye å gjøre søndagsmiddagen til noe spesielt, og jeg tror at dette kan bli en fin tradisjon utover våren. Jeg gleder meg allerede til neste lille middagsselskap!

…og frilørdag. Jeg har altså ikke gått med post i dag, slik jeg vanligvis gjør; jeg har sovet til ni og stått opp til snø.

Den perfekte starten på dagen, vil jeg si! Særlig når man kan ta seg tid til å lese ved frokostbordet og dessuten drikke morgenkaffen fra en av sine favorittkopper, som ble kjøpt i Praha i 2010…

 

…for jeg skulle ut og treffe en annen av mine yndlinger, nemlig Jonasflotte. Det er hyggelig å tilbringe tid med ham på frilørdager! Vi gikk til botanisk hage, for der er det pent og fredelig både sommer og vinter…

…og der finnes trær med hull som er store nok til å gjemme seg i…

Vi valgte oss zoologisk museum, klare for fauna. Utenfor sto Visdommens ugle og hilste oss velkommen…

…og inne var det brede marmortrapper og fascinerende skapninger allerede i foajéen, slik man kunne håpe.

Vi ruslet rundt blant glassmontere med fingeravtrykk på utsiden og alskens spennende skapninger på innsiden…

…og lærte rare ting som at skater legger eggene sine i noe som ligner på en teppepose…

…og beskuet gauper og gjedder og pingviner og pinnsvin og slanger og sommerfugler om hverandre.

En del av utstillingen var innredet som en jungel, med trær og lianer og lydeffekter, og det som viste seg å være en to meter høy, forhistorisk «skrekkfugl» i et hjørne. Greit for meg at akkurat disse ikke løper rundt lenger.

Dessuten hadde en annen del av museet en litt mer fantasifull vinkling. Ja til litterære og lekne utstillinger!

Etter å ha stappet hodene våre fulle av informasjon og undring i flere timer, fant vi ut at det var tid for kaffe. Vi besøkte Carinas smak til behag, som selger og serverer mye fint og godt, og som – til tross for at det sto seks barnevogner utenfor – var et rolig sted å slå seg ned på en lørdag ettermiddag.

 

Kanskje burde jeg ha puttet mandel oppi, bare for å kunne spise marsipangris til dessert, ettersom det har vært så mange dyr i bildet denne lørdagen? Jeg har i hvert fall brukt en ugle-ring i hele dag, egentlig uten å tenke over det, men det passer jo bra. Jeg fikk den av en god venninne til jul i fjor, og den får gjerne fly rundt sammen med meg.

Det er fint å føle at man får tilført noe! Jeg blir så inspirert av å utforske museer, gallerier, gamle hus, nye byer, store hager… Enda godt det er mye å ta av! Fortsatt god helg!

Helgen er her igjen, og det er tid for å kose seg. Mørket inviterer til kosekvelder med sofalektyre og rødvinsglass. Kanskje har man en brunch-avtale med gode venner når søndagen kommer, kanskje skal man hoppe på et tog og drikke rød saft hos en tante i morgen, kanskje skal man i likhet med meg bruke fredagskvelden til å se en god film og spise pepperkakerester. Vi har så mange ting å glede oss over, vi har det så bra.

Ikke alle er like heldige som oss. Det nye året er en symbolsk sjanse til å tenke mer på andre enn på oss selv, og til å faktisk gjøre alle de tingene vi noen ganger vurderer, men som vi kanskje ikke gjennomfører. Jeg har noen oppfordringer til deg som leser, som vi kan være sammen om i året som kommer. Hvis du vil. Kanskje kan de gjøre noe for samvittigheten vår, og dessuten gjøre livet litt lettere for noen andre.

Gi penger til veldedighet. Det er ikke alltid man har penger å avse. Studenter, lavtlønnede, pensjonister, de som nettopp har måttet kjøpe ny vaskemaskin fordi den forrige sprang lekk – ikke alle kan gi hele tiden, og det er greit. Likevel er det slik at de fleste har litt til overs av og til, som kan komme noen andre til gode. Kanskje har du noen kroner ekstra nå og da som du kan overrekke eller overføre til en organisasjon? Det trenger ikke være mye, for alle monner drar. Et mylder av gode formål kan motta hundrelappen din og bruke den på noe fornuftig og fint. Kanskje er du opptatt av regnskogen, kanskje av dyrene, kanskje av barna. Kanskje har du litt å gi likevel, sånn innimellom.

Bli blodgiver. Det er fascinerende at vi går rundt med ganske store mengder av noe vi ikke tenker over, som kan bli det eneste leger og pårørende tenker på. På et hvilket som helst tidspunkt kan noen komme ut for en ulykke, noen med din blodtype, noen du kan bidra til at overlever. Det er ganske overveldende å tenke på at en time i en stol kan redde livet til noen du ikke kjenner. Om man får lov til å gi blod, så oppfordrer jeg til å melde seg og gjøre det. Du kan til og med få Mummikopp som takk!

Bruk refleks. Denne oppfordringen er enkel, nesten banal. Den kommer fordi at selv vi som er heldige kan ha uflaks. Uhell hender, og lite skal til for å snu liv på hodet. Om du ikke selv synes det er pent med et gult refleksbånd rundt armen på din nye, vinrøde vinterkåpe, så tenk på de som er glade i deg, og at det er viktigere å være trygg enn å være lekker. Finn søte og morsomme reflekser formet som smilefjes og sommerfugler om det får deg til å føle deg bedre, og fest dem på alle ytterplaggene dine. En mørkkledd fotgjenger som plutselig krysser en dårlig opplyst gate på kveldstid, og som ikke bruker refleks, nærmest ber om å bli påkjørt. I slike situasjoner har ikke bilisten noen forutsetninger for å se den som går, eller for å stoppe i tide, og ansvaret ligger hos deg. Bruk refleks.

Bli organdonor. Noen får frysninger bare ved tanken. Noen foreldre orker ikke på å miste en del av barna sine, selv etter at barna er døde og ikke lenger trenger dem. Det er et morbid tema, men det er en personlig avgjørelse, og noe man bør ta stilling til lenge før det faktisk er nødvendig, om den dagen skulle komme. Det tar kun minutter å registrere seg, og det kan redde opptil sju andre liv om ens eget går tapt. Jeg har hatt den vårgrønne papirlappen i lommeboken i mange år (den tar seg til og med godt ut blant de kjedelige kortene!), og håper selvfølgelig at den får ligge i fred også i årene fremover, men jeg er glad for at den er der. «Aldri så galt at det er godt for noe» passer usedvanlig godt i en slik sammenheng; om jeg dør, kan jeg bidra til at noen andre får leve videre. Da vil det ikke være forgjeves.

Tenk på miljøet. Jeg er ingen klimaaktivist og ingen Enøk-ekspert. Jeg har ikke solcellepanel eller kompostbinge. Likevel er det mange små ting jeg kan være bevisst på, og alle bør bidra, for miljøproblemene er reelle og endringene i gang. Ofte kan man spare tid og penger i tillegg til miljøet, slik at det egentlig ikke finnes så mange gode grunner til ikke å tenke seg om en ekstra gang. Det kan handle om å bruke handlenett på butikken, skru av lyset og ned temperaturen i rom en ikke oppholder seg i, spise mindre kjøtt, bruke småsamleren og kildesorteringssystemet, skru av dusjen når en sjamponerer håret og kjøre kollektivt. Sånt småtteri, liksom. Det er der det begynner.

Gi klær og ting du ikke bruker til noen som trenger dem. Vi behøver ikke akkurat gi avkall på alle materielle goder, men at vi lever i overflod er det ingen tvil om. Gå gjennom skap og skuffer med jevne mellomrom, og ta ut plagg som ikke passer eller ting ikke blir brukt, og la dem glede noen andre! For eksempel kan du legge klær i en UFF-container, slik at de blir solgt eller sendt til slumområder, eller levere stygge tallerkener til Blå kors, slik at noen med ulik smak kan kjøpe dem billig. Før jul tok jeg initiativ til at Radio Nova skulle bruke våre mange tilsendte CD-er til noe fornuftig. Vi pakket inn til sammen 22 julegaver, hver bestående av tre album, som vi merket med passende aldersgruppe og ga til Fattighuset. Jeg håper at mange som ikke hadde råd å kjøpe julegaver, kunne gi en av disse til sine kjære, og at det kunne gjøre både givere og mottakere glade.

Jeg får ikke lov til å bli blodgiver – fordi jeg i følge legen behøver alt blodet mitt selv, og i tillegg kunne trengt litt ekstra, hehe – men ellers er dette en liste over ting som jeg praktiserer, og noe av det vil jeg gjerne videreutvikle i 2012.

Nå er jeg nysgjerrig på dere! Hva er deres oppfordringer til meg?

På den fjerde skal det skje! Gjør dere klare for et drøyt dryss bilder og en liten gjennomgang av 2011, et år som vi alle vil huske for én horribel hendelse, men som heldigvis inneholdt også veldig mye annet.

Fjorårets litt mer moderate oppsummering finnes her, forresten.

I januar var det mye snø, selv midt i Oslo. Et utmerket utgangpunkt!

Jeg gikk på skøyter med Jonasflotte…

…og vi opprettholdt tradisjonen med å utforske hovedstadens hoteller. Turen var kommet til Bristol.

Jeg studerte fransk og trivdes veldig godt med det, og håper å kunne ta språket ordentlig i bruk etterhvert.

I februar var Søstrene Suse på golfferie i Tyrkia med familien, slik vi gjerne er et par ganger i året.

I mars kom mine første to Mummikopper flyvende, og dem er det blitt flere av.

En rekordvarm påske betød parkliv allerede i april…

…og da været gikk tilbake til sitt regnvåte og vårvanlige, kunne vi være inne med Sofie, som var på besøk.

…og jeg tilbragte en del tid i botanisk hage…

…og det ble klart at jeg fikk drømmejobben, at jeg skulle få jobbe fulltid hos Radio Nova når høsten kom.

Det var en herlig tur, og vi rakk å bli glad i byen på de ti dagene vi var der…

…men ikke lenge etter at vi kom hjem, var det kjærligheten til en annen by som ble sentral.

Jeg husker faktisk ikke så mye fra slutten av juli og begynnelsen på august. Jeg husker mange detaljer fra ettermiddagen i sentrum da bomben sprang og vi gikk rundt blant knust glass og paniske medborgere, men ukene etterpå er bare en tåke av tårer og vantro. Jeg fant fort ut at jeg måtte uttrykke litt av sorgen for ikke å kveles av den, men begrenset meg til tre innlegg. Jeg delte ut klemmer i pøsregn, for både andres og min egen del. Det føltes godt å være i Oslo og godt å være sammen.

Da høsten kom, var det fint å koble av ved å gå i barndommen på Tusenfryd…

…og ved å reise til Tyrkia med familien igjen.

Dessuten sørget jeg for kulturelt påfyll i september, gjennom blant annet Høstutstillingen…

…og for påfyll av øl på Oktoberfest.

Jeg hadde det superbra på jobb i hele høst, og følte meg kjempeprivilegert. Slik er det fortsatt.

Da kulden kom i desember, var det på tide med et nytt hotellopphold, denne gangen på Comfort Xpress.

Etterhvert kom endelig snøen, og selv om den bare ble liggende en stund, så kom vintergleden med den…

…og juleferien hjemme ble like hyggelig som jeg hadde håpet.

Skulle du ha sett, det var tolv måneder på rappen!

2011 inneholdt altså mye morsomt. Jeg spiste og drakk godt, så et ekte sjørøverskip, fikk en rutete regnkåpe og en legokloss til å henge rundt halsen, sendte og mottok fin post, var på flere festivaler, leste på trikken og i parken og på biblioteket, besøkte spennende museer, så mye god film både hjemme og på kino, kjøpte ny PC, var på to gallaer og ett ball, utvidet lommespeilsamlingen, kysset i sol og regn og snø, fotograferte gatekunst og spilte flipperspill.

I arkivet finnes en masse innlegg som jeg nesten hadde glemt – ta en titt, om du vil!

Gjennom året har jeg dessuten bakt jevnlig, for det gjør meg glad…

…og drukket mange kopper kaffe, kakao og te rundt omkring i Oslo…

…og en del hjemme også, for kaffemaskinen vår gir deg noen ganger kattepus i koppen.

På musikk-fronten fikk jeg endelig fatt i en sjelden Kaizers-utgivelse som jeg hadde lett etter i årevis…

…og jeg gledet meg også over deres to siste utgivelser, samt nytt fra for eksempel Foo Fighters og Tom Waits…

Dessuten har jeg gått med post stort sett hver lørdag, og både sett og levert mye fint og festlig.

Jeg liker å dele smått og stort med dere! Takk for et innholdsrikt 2011!

Det er så forfriskende at vi er i gang med et helt nytt år! Fullt av muligheter! Dette er min siste fridag før jeg går tilbake på jobb, og jeg har kost meg veldig med ferie siden årsskiftet.

De første timene i 2012 tilbragte jeg på Sjokoladefabrikken, et festlokale i den gamle Freia-gården på Rodeløkka, hvor noen gode radiokolleger arrangerte kjempefest. Nå på nyåret skal den gamle bygården rives og bli til nye leiligheter, så jeg er glad for å ha besøkt dette sjarmskranglete stedet før det forsvinner!

På første nyttårsdag var jeg i strålende humør og i kjempefin form (jeg vet at mange var reduserte på søndag, men for meg virker det uaktuelt å ødelegge den første dagen i året på den måten!). Jeg lagde gode, stygge knekkebrød…

…beundret den overdådige amaryllisen…

…og frydet meg over at herlige Min nabo Totoro gikk på norsk TV. Ja til Ghibli-filmer tilgjengelig for barn her til lands!

Første nyttårsdag var jeg faktisk innendørs hele dagen. Jeg så på flere episoder av tre forskjellige serier, og jeg drakk masse te og kaffe, og tok meg tid til å lese og pusle og nyte mitt eget selskap. Det er ferie for meg!

Dagen etter begynte jeg så smått å tenke på radio-jobben igjen, så jeg merket at feriemodusen svant, og jeg tok en tur ut. Jeg ruslet rundt i en nesten folketom by, men jeg traff denne fyren der han hang på en postkasse.

Når ettermiddagen kom, var det tid for å treffe Jonasflotte. Vi har tilbragt mye tid i Sopranos-universet i det siste, og da jeg fant The Sopranos Family Cookbook til seksti kroner, fikk vi anledning til å ta del i den fristende gastronomien som er så sentral i serien. I går kveld lagde vi pastagryte og så en episode. En optimal kombinasjon!