Frokostbonus

Positive overraskelser er noe av det beste jeg vet. De dukker opp med jevne mellomrom, som her forleden da jeg var tidlig oppe og tidlig ute, og bare hadde spist et eple før jeg gikk hjemmefra. Etterhvert ble det behov for ordentlig frokost, og redningen kom fra uventet hold: Baker Hansen.

Jeg er egentlig skeptisk til kjedebakerier, for jeg synes at de små og uavhengige aktørene er så mye mer spennende. Dessuten er det ofte slik at prinsippene kastes ut når profitten skal inn – mange foretak som utvider og vokser seg store, uansett hvilken bransje de driver i, foretar gjerne kutt og mister ofte litt av personligheten sin underveis. Synes jeg. På generelt grunnlag. Jeg hadde derfor ingen store forhåpninger da jeg besluttet å ta til takke med Baker Hansen midt i Majorstukrysset for å spare tid. Jeg ventet meg uinspirerte omgivelser og forutsigbart utvalg. Det skulle vise seg å være mer spennende enn jeg trodde!

Lokalene var lyse og luftige i rustikk stil, og på veggene hang finurlige sitater og fotografier i svart/hvitt. Farger var det likevel nok av, for disken og hyllene var fulle av morsomme importvarer og stilige retroprodukter. Te, kaffe, krydder, bakervarer, lemonade, iskrem og urter om hverandre. Alt fristet, og jeg endte opp med å bruke lang tid på å snike rundt og se, og på å avgjøre hva jeg skulle kjøpe med meg videre. Det er forfriskende å se at en etablert kjede vet å følge med i tiden og fornye seg.

Det er hyggelig å kunne dele gledene med dere, selv når de er små! En utefrokostanbefaling,bare!

Hjemmesommer

Jeg har tatt mange turer hjem den siste måneden. Ulike tilfeldigheter har ført til at jeg har havnet på bussen eller toget hjemover fire helger på rad. Det er noe veldig avslappende ved å komme hjem til Hedmark, hvor folkene er færre og tempoet er lavere enn her i hovedstaden. Jeg var i Oslo denne helga, og det føltes riktig, men her kommer noen grunner til at det er hyggelig å tilbringe noen sommerdager i hjemlige trakter!

– Man kan ta toget hjem langs Mjøsa og knipse bilder gjennom vinduet.

– Man kan gå av på flotte Hamar stasjon.

– Man kan feire bursdagen til en barndomsvenninne med girlander, grillmat og friske bær i flere etasjer.

– Man kan gå hjem fra fest midt på natten, og fotografere Mjøsa igjen, med Vikingskip og sommerlys…

…og man kan overnatte hos verdens beste storebror på Hamar, i et rom med fine gardiner og snurr.

– Man kan nyte langsomme lunsjer på steder med hjemmelaget potetsalat og katter i bakgården.

– Man kan treffe et tjuetalls slektninger på en stor terrasse på Flisa, med blomster på rekkverket og skog på alle kanter, og spise familiemiddag i fem timer under åpen himmel.

– Man kan komme hjem til det store, hvite huset i Løten, hvor alt lukter kjent og man vet hvilke gulvplanker som knirker, og hvor det blomstrer både inne og ute på denne tiden av året.

– Man kan følge fuktige stier man har gått så mange ganger før, langs elver man vasset i som liten.

– Man kan glede seg over at selv om det er sommer, er nabolaget godt forberedt på neste årstid.

– Man kan gå søndagsturer med kjæresten i den ene hånden og en ispinne i den andre, selv om det nesten er regn i luften. Er det sommer, så er det sommer, og det er alltid godt å være hjemme.

Itsy bitsy spider

…eller de to enorme vennene hans, som jeg snublet over i Sofienbergparken denne uken.

Hver av dem har kropp på størrelse med en fotball!

De er lenket fast, så jeg mistenker at det er en slags kunstinstallasjon. Eventuelt er noen bare ute etter å skremme Ron Weasley og andre med edderkoppfobi.

Jeg elsker slike uventede detaljer i bybildet!

Superhelg: Fest, festival, pai og peoner

Den siste måneden har vært en slags berg-og-dalbane for meg. Jeg har sluttet i to jobber jeg har vært veldig glad i, og jeg har fått to nye som jeg foreløpig trives godt med. Jeg har flyttet fra en stor leilighet og en lillesøster, og jeg har startet en ny blogg. Nå tenkte jeg at vi skulle ta en titt på en herlig helg, som på en måte markerte starten på alle disse forandringene, selv om det nå er en stund siden. Håper det går greit at vi ser litt tilbake! Om du spenner deg fast og tar på deg brillene, så starter jeg opp tidsmaskinen.

Min huskelapp før denne helgen så forresten slik ut.

En slik liten liste er et godt utgangspunkt, og med nyinnkjøpt vin og nystrøket kjole var jeg klar for første etappe. Håper dere også er klare, for en billedtung beretning om en eventyrlig helg!

Fredag 15. juni

Min siste dag som programredaktør på kjæreste Radio Nova, og administrasjonens siste ordinære arbeidsdag sammen. Vi feiret fra morgenen av, med cava til frokost og cupcakes til lunsj.

Etter arbeidstid var det klart for årets sommerfest for alle som er tilknyttet radioen. Alltid et høydepunkt! I år bestemte vi oss for å begynne med grillmiddag i Frognerparken.

Førti gode kolleger, to griller og en stor presenning utgjør den optimale starten på en fredagskveld. Solen skinte, og det var varmt nok til at man kunne sitte med tynne blomsterstrømper uten å fryse.

Mange spilte kubb, en parkklassiker, og jeg drakk vin fra en flaske med frimerke på!

Desserten besto av smågodt. Flotte Amalie hadde med snop nok til hele gjengen, hoho.

Grønn er min favorittfarge, og jeg nøt omgivelsene. Ingen redigering, bare naturlig sommerlys.

Etter mange timer med mimring, kubb, frisbee, god grillmat og vin fra pappkrus, var det på tide å vende nesen mot Det norske studentersamfund, hvor Radio Nova holder til. Først var det show i kjelleren, som en markering av sendeårets og arbeidsperiodens slutt – med avskjedsgaver og avskjedstårer. Deretter gikk vi opp til våre egne lokaler i fjerde etasje. Der ble det drinker, dans og trangt om plassen!

Samt nattsending, så klart. Om du trenger selskap i natten, så står Novittene til tjeneste på fm 99,3!

Noe av det beste ved denne festen var likevel ballongene. De mange fargerike ballongene som var knyttet sammen i en lang ranke, og som egentlig tilhørte noen andre, men som ble regelrett stjålet. En målrettet kollega fikk med seg en liten gruppe medsammensvorne, og vi snek oss bort til det rommet der ballongene befant seg, og så tok vi dem med oss, og så løp vi.

Her gikk humøret mitt fra å være strålende til å bli helt og holdent euforisk. Ballonger i hopetall!

Det var så mange av oss, og jeg er så glad i dette miljøet og disse menneskene, og jeg kunne ikke bedt om noen bedre avslutning på mitt år som programredaktør i Radio Nova. Vi feiret oss selv som nesten bare vi kan. Vi festet og fjaset og sang og skålte hele natten igjennom, til dagslyset returnerte og banene begynte å gå. Det er alltid rart å reise hjem fra fest når andre mennesker er på vei til jobb, eller skal ut på tur, eller på andre måter utstråler effektivitet og oppvakthet – når en selv er sliten og stygg og kjempeglad, smått ruset på vin og venner. Ballongene fikk være med hjemover i regnværet, forresten.

…og jeg klarte ikke slutte å ta bilder av dem, forelsket som jeg var.

Jeg stupte i seng med et stort smil, i visshet om at jeg har gjort mitt beste i jobben det siste året, og at de beste kollegene fortsatt er å finne der til høsten, og at helgen hadde mer å by på.

Lørdag 16. juni

Jeg la meg klokken åtte denne morgenen, og sov til klokken fire om ettermiddagen. Noen vil kanskje si at det ikke var spesielt god bruk av tiden, men tro meg – jeg trengte de åtte timene med søvn! Dessuten sluttet det å regne innen jeg sto opp og gikk ut, hoho. Jeg dro tilbake til Frognerparken, for jeg skulle på festival: Kaizers Orchestra spilte på Norwegian Wood! Jeg har hatt billett i et halvt år, og det viste seg etterhvert at også Jonasflotte, Ragni og Gorm kunne tenke seg litt skranglerock.

Først så vi andre band fra våre behagelige sitteplasser oppe i skråningen…

…og jeg ble begeistret for de gamle lampeskjermene som lyste og pyntet opp i trærne rundt oss.

Til slutt gikk keiserne på scenen, og det var fett som alltid.

På dette tidspunktet bodde jeg fortsatt i Heimdalsgata, og kunne tilby Ragni og Gorm overnatting etter festivalen. Vi kjøpte kveldsmat på veien hjem, som vi spiste ved stuebordet mens vi oppdaterte hverandre etter tur (de er begge mine søskenbarn, og det er alltid koselig å treffes!). Til slutt fant jeg frem luftmadrass og ekstra dyner og tryllet frem to privisoriske senger, og det var godt å legge seg med sår hals og støle ben etter en engasjerende konsert.

Søndag 17. juni

Vi tre sov lenge og tok det rolig denne dagen. Jeg var full av inntrykk og følelser, slik man blir iblant. Da passer det fint å spise frokost ute, for eksempel på det nye stedet rundt hjørnet, Grünerløkka bakeri. Dette måltidet ble ikke foreviget med noe annet enn mobiltelefonen, slik at jeg kunne avlegge rapport på Instagram.

Etter noen timers rusling i byen, var det tid for helgens siste utflukt, i form av en togtur til Lillestrøm for å spise søndagsmiddag hos slektninger. Alle tre var invitert, og vi ble plukket opp på togstasjonen og kjørt til dekket bord. Med pen duk, kniplinger, sølvtøy, blomstrete servise og ikke minst en stor bukett peoner på. Akkurat slik skal det være hos grandtante og grandonkel!

Etter å ha blitt servert sommersalat til middag, fikk vi rabarbrapai til dessert. Med mye kanel. Åh.

Da jeg dro tilbake til Oslo og til leiligheten denne søndagskvelden, fornøyd av mange grunner og sliten på flere måter, hadde jeg ikke noe annet valg enn å utnevne denne helgen til Superhelg. Ikke rart jeg fortsatt blir glad av å oppsummere den, en måned etterpå!

Sånn, nå er tidsmaskinen slått av, og vi er atter i nuet. Takk for turen! Ha en fortsatt fin uke!

Burger hos Bugge

Jeg er tilbake i byen etter tre dager tre timer lengre nord. I kveld skal jeg spise god mat og se klassisk Star Wars sammen med Jonasflotte; en god avslutning på uken!

På torsdag spiste jeg lunsj med en god venninne på et sted rett i nærheten. Bugges efterfølger er et veletablert spiseri på Grünerløkka, og de har ny meny, så vi tenkte at det var på tide å gå innom igjen.

Enkelte ting hadde ikke forandret seg, heldigvis. Lokalene var fortsatt romslige og hjemmekoselige…

…og det gamle kassaapparatet sto ved døren og holdt tellingen på hvem som kom og gikk…

…og ikke minst var trappen der, den flotteste trappen i byen, den som er bygget av bøker.

Vi fant oss et bord ved vinduet, slik at vi kunne se ut på regnet, og tok en titt på den nye menyen. Den var trykket på tykt papir og bundet inn med flere ulike forsider, inspirert av gamle kriminalromaner!

Vi bestilte hver vår burger. Ingen av oss spiser vanlige burgere, men falafelburger var midt i blinken for oss! Servert med potetbåter og hummus. Superlunsj!

Jeg fikk blomster, forresten, sånn helt uventet. For noen fine venner jeg har.

Om du er på utkikk etter en god lunsj, så kan altså Bugge bidra.

Håper alle har hatt en hyggelig helg!

Hittil i desember

Tenk at vi er halvveis til jul allerede! Første halvdel av min desember har inneholdt blant annet dette:

– Kaffe med kanelstang i og kakeboks innen rekkevidde.

– Blåtime og påfølgende soloppgang over Majorstuen på vei til jobb.

– Vintersport på TV i bakgrunnen hjemme. Det er noe med snø på skjermen, ringlingen av kubjeller, engasjerte tilskuere med flagg på kinnene og de kjente kommentatorstemmene som skaper skikkelig vinterfølelse!

– Frisørbesøk og juleklipp.

– Nytt, hjerteformet lommespeil. Det kostet ti kroner. Små gleder, altså!

– Ny forsendelse fra Frankrike med alskens godsaker og julete lesestoff.

– Juleverksted med mange tekopper og klementiner, tre digre kjeler med grøt, haugevis av snop og fine folk i tillegg til julekort, kartong, klistremerker, frimerker, esker, maling, lim, saks og servietter.

Koselige desemberaktiviteter gjør travle dager veldig fine!

Jeg hilser fra Taran, forresten, som får juleferie i morgen, og som nå er så lei av å lese til eksamen at jeg er ganske lei av å høre at hun er lei av å lese til eksamen… Jeg krysser fingrene for at hennes siste skoleeksamen går bra, og at dere som er i samme situasjon har en god følelse knyttet til deres egen semesteravslutning.

Ha en fin uke, alle sammen! I morgen kan vi spise åtte lussekatter hver!