Lovely lately

Postet den 11. november 2025 av Synne Cinnamon

Nå samler vi opp en del godbiter fra de siste tre månedene, tenker jeg. Hverdagen er tross alt full av små gleder, og jeg knipser ofte et bilde med kameraet når noe får meg til å smile. Her følger altså en masse fint som som ikke nødvendigvis passer inn i noe eget blogginnlegg, men som fortjener litt oppmerksomhet i selskap med diverse annet!

De tyske julemarkedene er viden kjent, men det arrangeres stadig markeder og festivaler ellers i året også, så klart. Her i München har de blant annet 700 år lang tradisjon som heter Dult, et slags marked som finner sted tre ganger i året. Vi besøkte høstutgaven, Auer Dult, og det var skikkelig stemningsfullt!

Det ene skoparet jeg har skaffet meg, noen pene sandaler, ble kjøpt på en liten, gammel butikk der det jobbet ei lita, gammel dame, og der fikk jeg en håndskreven kvittering. Supersjarm!

Hver tirsdag og torsdag serverer de øl fra trefat (Holzfass) på et vertshus i nabolaget. De åpner altså ei ordentlig tretønne og tapper rett fra den. Kult og godt!

På snakk om øltønner: Ei sånn vegglampe skulle jeg gjerne hatt!

Parkene har selvfølgelig vært ekstra fine i det siste, med lav høstsol og fine farger på bladene…

…og så blir jeg så glad hver gang jeg snubler over et lysthus eller en paviljong! Mer skal det ikke til!

Champagne Day 2025 ble behørig markert med ekstra gode bobler, og vi spiste ost og oliven til. Stort bedre blir det ikke.

Kaffe og kake er som kjent en uslåelig kombo, og når vi går søndagsturer, pleier vi som regel å finne oss et bakeri på veien. Enkelte steder har ekstra fine fliser og ekstra god eplepai.

Et glass vin for meg selv har jeg heller ikke noe imot, og praktisk nok ligger det en hyggelig vinbar rett rundt hjørnet.

Kanaler og bruer og høstfarger? Ja, bitte!

Regnbuefarger er jeg også glad i, og særlig når de er piksellerte.

På noen av byens buler er det som om tida har stått stille, og det er så morsomt å se!

Det er kanskje ikke så imponerende ved første øyekast, men etter sigende er dette fotavtrykket til djevelen selv, muahahaha. Da må det et bilde til, selv om man må inn i ei kirke for å ta det!

Vi feiret bursdagen til Jonsaflotte med et glass champagne og en middag på den franske restauranten Le Refuge, og jeg spiste en nyyyydelig tian med ostelokk, og vi drakk tørr, fransk sider til, og jeg fikk til og med snakket litt fransk med de ansatte, og hele måltidet var så vellykket. Anbefales!

Bekmørke kvelder kan lyses opp med film, og det er ganske kult med en kino som har holdt det gående i 105 år!

De klassiske kneipene i denne byen er som regel langt eldre, og de byr gjerne på for eksempel utsmykninger i tre, takmalerier og gamle keramikkrus. Åh, bare gi meg alt sammen.

«Skal vi møtes ute til lunsj i dag?» Det er skikkelig hyggelig at dette ekteparet nå består av en frilanser og en student, for det altså er ikke lenger bare jeg som har stor frihet på dagtid. Om det så bare er tid til å treffes på vår aller nærmeste kafé, rett nede i veien, så har de både gode bagels og gode bowls. Omnomnom.

Har byen en kattekafé, så besøker jeg den. Enkelt og greit. På Katzentempel kunne vi hilse på flere firbeinte beboere og spise «tiramiowsu», haha – legg merke til poteavtrykket!

Gratis levering på døra føles alltid som en skikkelig bonus, og når det i tillegg er kjempetilbud på det man kjøper, og det man kjøper er alkohol, da begynner det å bli oppsiktsvekkende for oss som er vant til mye strengere lovgivning. Nå er hverdagsvinen sikret for en god stund framover!

På et burgersted i nabolaget serverer de spennende burgere (jeg valgte en med blant annet tyttebær og crème fraîche), og dessuten kjører det et modelltog oppunder taket. Artig for unga, som det heter, uansett hvor gamle de er.

Utepils fra slutten av oktober og utover? For en ikke-røyker fra Norge er det nesten utenkelig, men her nede overrasker været stadig! Her varmer sola fortsatt, og vi spiste utendørs lunsj uten jakke i forrige uke, og nå på fredag, den 14. november, er det spådd 18 grader her. Jeg skjønner meg virkelig ikke på de sørtyske værforholdene, men jeg nyter dem som best jeg kan!

Til slutt tar vi en ørliten titt på vår svipptur til England i helga, da vi var i bryllup. Vi fløy til Birmingham på fredag og hjem til München på søndag, så det var bare en snarvisitt, og dessuten var vi opptatt med sosialisering hele tida, så jeg tok ikke så mange bilder. Her har vi likevel en solnedgang sett fra flyet, en kikk på kroa der vi overnattet (blir det mer engelsk enn «a room above a pub«?), noens tekopp i korridoren, en liten rusletur i nærområdet og en superklassisk og supergod Sunday roast med Yorkshire pudding før vi vendte nesa mot flyplassen igjen. Vi storkoste oss!

Selve bryllupslørdagen var for øvrig helt strålende, men da hadde jeg ikke med meg kameraet. Vi kunne glede oss over nydelige lokaler, rørende taler, god mat og godt drikke, bra livemusikk, fenomenal kake (med sitronkrem!) og flere lure vrier, som det at vi laget en slags tidskapsel med hilsener som skulle åpnes om ett år, og det at gjestene fikk grille marshmallows ved bålpanner i bakgården utpå natta. Brudeparet var så fine, og alle var så glade, og det var så koselig å være omgitt av favorittfolk, og jeg følte meg så heldig. Bryllup er og blir skikkelig stas!

Det var det jeg ville dele for denne gang, mine venner!

– – – – –
In other words: Here’s a collection of good stuff from the last three months, because although some things and moments don’t fit in other blog osts, that doesn’t mean that they don’t deserve a little attention, haha!
For an English version, please use the translation widget.

Bahnwärter Thiel

Postet den 14. oktober 2025 av Synne Cinnamon

De som har fulgt bloggen en stund, vet at jeg liker kontraster og variasjon. Det er så mye man kan sette pris på her i livet, og jeg ser ingen grunn til å begrense meg til én del av skalaen, hoho. Når jeg utforsker nye steder, vil jeg gjerne se flere sider av dem, og München er en mangefasettert by. Den byr på en fin blanding av store parker og travle torg, gamle praktbygg og stram etterkrigsarkitektur, brede avenyer og smale smug, tradisjonell utsmykning og moderne design. Samtidig er det slik at Bayern, den sørlige delen av Tyskland der München er regionshovedstad, stort sett har vært en ressurssterk landsdel. Her er historien preget av handel og adel og overskudd, liksom. Nå generaliserer jeg litt, så klart, men sammenlignet med andre deler av Tyskland, som har hatt sitt å stri med helt opp mot årtusenskiftet, så har dette som regel vært dette et velstående og fredelig område. (Det er også slik at resten av landet ser på München som litt snobbete, hoho.) Bayern var for øvrig et eget kongerike helt fram til 1949, så innbyggerne er liksom bayere først og tyskere etterpå, og her holder man fast ved en del dialektord, skikker og lover som ikke finnes ellers i landet. Vi har dermed funnet ut at hvis man skal sammenligne München med en norsk by, så må det bli Bergen.

Når alt dette er sagt, så finnes det selvfølgelig sider av München som bidrar til å utvide inntrykket! Denne byen er tross alt nesten tre ganger større enn Oslo, så her finner man omtrent alt. Nå tenkte jeg å ta dere med på en liten utflukt til et mer alternativt og sjarmrufsete strøk, som iblant kalles «Münchens Berlin». Velkommen til Bahnwärter Thiel!

Bahnwärter Thiel ligger ved en nedlagt togstasjon og er oppkalt etter en kortroman fra 1888, skrevet av en fyr som het Gerhart Hauptmann. Tittelen betyr noe sånt som «sporvokter Thiel», for teksten handler om en mann som jobber langs jernbaneskinnene. Området oppleves i dag nesten som en liten landsby, en blanding av bofellesskap, kunstinstallasjon og kulturarena, med både scene, butikker og serveringssteder. (Jeg vet ikke hvor «offisielle» brakkeboligene er, men folk har postkasser, i hvert fall!) Her råder en bruk-det-du-har-innstilling og en kom-som-du-er-stemning som jeg liker veldig godt. Sånne steder gjør meg skikkelig nostalgisk, for de får meg til å savne Radio Nova, studentradioen der jeg var fast inventar i mange år!

Litt bortgjemt, litt overgrodd, litt uoversiktlig. Et resultat av gjenbruk, nytenkning, humor og trass, bygget opp av containere, paller, skrapmetall og gamle jernbanevogner. Her er det gøy å utforske kriker og kroker, om så bare for å knipse noen bilder… Her finnes det et eget surdeigsbakeri, og der sitter det barnefamilier og spiser lunsj. Her har de mørkerom, uteserveringer, bikuber, sykkelverksted og smie. I helgene arrangeres det loppermarked på dagtid og raves på kveldstid. Her er det plass til alle.

Skranglesjarm til tusen, spør du meg! Takk for at dere ville være med på besøk!

– – – – –
In other words: I like variation, and I think it’s fun to explore the different sides and subcultures that make up a city. Bahnwärter Thiel is a part of Munich that reminds me of my old student hangout, and I love the alternative, unpolished charm of places like this!
For an English version, please use the translation widget.

Hackerbrücke

Postet den 16. september 2025 av Synne Cinnamon

Sensommer, dere! Det er et herlig konsept, men det er absolutt ikke noe vi nordmenn tar for gitt. Her i München er forholdene noe annerledes enn vi er vant til; august bød jo på flere uker med tropevarme, og i går (15. september) ble det så varmt da jeg satt og leste at jeg måtte flytte meg ut av sola, og førstkommende helg er det spådd 26 grader i skyggen.

Grunnen til at jeg nevner det, er at bildene i dette innlegget er tatt i august, men de kunne altså like gjerne vært tatt for noen dager siden. Det har skjedd så mye den siste måneden at jeg ikke klarer å holde tritt, så det får bli noen hopp i tid her på bloggen. (Noen har kanskje allerede sett noen bilder på Instagram også? Der går ting raskere, og jeg deler mye småtteri i stories, så jeg vet jo at det er en del som følger med der. Veldig hyggelig!) Uansett er det følgende altså ganske representativt for sensommerforholdene i denne byen.

En kveld hintet mannen min om at han hadde lagt en plan for oss, og han sa at jeg ikke trengte å vite hva den gikk ut på, men at jeg skulle være klar til å gå ut på et visst tidspunkt. Da tok han to kalde øl fra kjøleskapet og la dem i et nett, og så ruslet vi i omtrent tjue minutter. Plutselig sto vi på Hackerbrücke, ei diger og fin stålbru som spenner over alle jernbanesporene som går til og fra sentralbanestasjonen. Jonasflotte hadde lest i lokalavisa ( <3 ) at dette var byens beste sted for å se på solnedgangen! Jeg er glad i både små utflukter, tog, bruer og fin utsikt, så jeg ble overrasket og glad!

Vi var langt fra alene. Tvert imot viste det seg at mange lokale har det som sommertradisjon å samles på brua når sola er på vei ned, for de klatrer opp på tverrbjelkene og sitter der med øl, vin eller mat. Det skulle altså vi også gjøre! Vi var heldige som rakk å skaffe oss en god plass, og så kunne vi dingle med beina, ganske høyt over bakken, i tredve varmegrader, blant en masse andre, mens alt og alle ble gullfarget av solnedgangen.

Det er noe eget ved lys som speiler seg i jernbaneskinner og liksom flyter inn i horisonten, synes jeg.

(Dette bildet kunne vært en sånn bakgrunn som dukker opp når man starter Windows, sant?)

I tillegg til å nyte utsikten, kunne vi nyte våre medbragte øl.

Forresten var det litt gøy å klatre opp, og det var faktisk ikke bare enkelt. Jeg har fortsatt et digert blåmerke på leggen, haha! Hundre prosent verdt det, så klart, for å kunne sitte her og slappe av og skue utover i en times tid.

Det ble helt fullt i front, og etterhvert satt det folk på den bakre rekka også, under de stilige stålbjelkene og den lyse himmelen.

Togene gikk i begge retninger på alle sporene, og en del av lokførerne vinket og tutet da de så den store, blide gjengen oppe på brua! Vi vinket tilbake, så klart, og jeg koste meg.

Skål for sensommer! Årets utgave er skikkelig lang og varm og solrik og fin, og jeg er så takknemlig!

– – – – –
In other words: My husband surprised me with a little outing to see the sunset from Hackerbrücke, a bridge which spans all the railroad tracks going into and out of Munich central station. It was so cool!
For an Enlish version, please use the translation widget.

A new neighbourhood

Postet den 28. august 2025 av Synne Cinnamon

Det er intenst fint å kunne meddele, etter tre uker med aktiv utforskning, at vi har skutt gullfuglen på nabolagsfronten. Boligmarkedet i München er beryktet, og det var skikkelig vanskelig å finne et sted å bo. Derfor var jeg lenge redd for at vi ville måtte ta til takke med en leilighet langt utenfor bykjernen, og nærmest pendle inn fra en liten forstad hver dag, men så endte vi liksom opp på Grünerløkka? Vi har byen rett utenfor døra, det er varierte tilbud og mye aktivitet overalt, og samtidig er gata vår litt tilbaketrukket, slik at vi kan ha vinduene åpne om natta. Jeg føler meg så heldig, for det var akkurat dette vi ønsket oss. Vi flyttet jo til München fordi vi ville bo her, og nå har vi drøssevis med muligheter innen gangavstand, pluss at vi har gode kollektivforbindelser rett i nærheten. Full klaff, rett og slett.

Leiligheten vår ligger i Maxvorstadt, litt nordvest for sentrum, og her kommer det et lite lass med bilder! De er alle tatt i løpet av disse første tre ukene, i ulikt vær og til forskjellige tider på døgnet, så lyset i bildene varierer en del. Det får bare være, tenker jeg, for sånn er det jo i virkeligheten også!

Ekstra fint lys var det her en kveld, over ei fargerik gate med ei fin kirke i enden.

Vi tok en nærmere titt på kirkebygget og fant ei fin dør også!

Vi har en park like rundt hjørnet, og det er alltid kjekt.

Is på en benk slår aldri feil – hvis man klarer å vente med å spise opp alt til man får satt seg ned, da.

Det er mange små butikker og bedrifter som holder til i denne bydelen. Sånt passer meg bra, for jeg har mer lyst til å støtte uavhengige aktører enn store kjeder. Man skulle jo absolutt ønske at man trengte noe i porselen når man har et porselensmakeri i nærområdet!

Ser man inn i bakgårdene der det pågår produksjon av noe slag, så er det ofte utstyr og verksteder der, i tillegg til uteplasser med planter og utemøbler.

(Legg merke til at noen har sittet her og tatt seg et par øl, hoho!)

På snakk om øl: Ti minutters gange fra oss ligger det et lite bryggeri, bare, med et lite tårn og litt pynt på, bare.

Altså, jeg får helt dånedimpen. München har mange slike praktbygg som er knyttet til ølbransjen, for de er så stolte av bryggetradisjonene sine her. (Det har de all grunn til, ettersom Tyskland – og Bayern, mer spesifikt – har vært helt avgjørende for utviklingen av europeisk øl, og er verdensledende på ølfronten den dag i dag.) Flere av de kjente ølmerkene har både bryggerier, restauranter og biergartens i vår del av byen, og det er ikke meg imot!

Ser dere trikkeskinnene nederst i bildet over? Det er gjerne sådd gress i trikketraséen, og det liker jeg. Generelt sett er det ofte mye grønt langs gatene, noe jeg bestandig setter pris på.

Vi får se hvor mange av buskene og trærne som beholder bladene sine når høsten og vinteren kommer.

Når man står midt oppi både flytting og studiestart, og man dessuten trenger litt tid på å bygge opp basislageret på kjøkkenet sitt, så er det kjekt å ha mange middagsmuligheter innen rekkevidde. Vi har spist ute en hel del siden vi kom hit, og det er mye å velge i. Den vietnamesiske restauranten nede på hjørnet er veldig bra.

Den er tilfeldigvis vegansk også – vi bor liksom på Grünerløkka, som sagt!

Vil man ha noe mer tradisjonelt, så trenger man ikke lete lenge. Fire minutter fra leiligheten vår ligger det tyskeste stedet man kan tenke seg, haha!

Her serverer de klassisk husmannkskost som schnitzel, kartoffelsuppe, weißwurst og knödel, og man kan runde av med en apfelstrudel, selvfølgelig. Vi har foreløpig bare spist her én gang, men maten var ordentlig god, så vi går sikkert tilbake etterhvert. Foreløpig prøver vi å sjekke ut flest mulig forskjellige steder; vi er tross alt i den modusen!

Vi har også besøkt en del av de lokale kneipene som ikke har mat, for brune buler er jo noe av det beste jeg vet, hoho. Da vi oppdaget en metallbar i nærheten, så ble det naturligvis en tur dit også. Der spiller de god musikk og serverer ølen i sånne tradisjonelle krus, med litt gratis snacks ved siden av.

Dessuten fikk vi smake på et bayersk brennevin som var mer gøyalt enn det var godt, men det er jo litt av moroa?

Den kontinentale sjarmen, som jeg alltid har vært så svak for, gjør seg stadig gjeldende – blant annet i form av murdekor, blomsterkasser, keramikkrukker, treskodder og klatreplanter. Jeg blir alltid glad av fine fasader!

På dette siste bildet ser man at det står noen ting ute på fortauet, og det er ikke søppel, det er sånt som gis bort! Det har vist seg å være en skikkelig fin greie her, at folk kvitter seg med sånt de ikke trenger ved å sende det videre. Helt etter mitt hjerte, faktisk!

Tyskland er et av disse landene som driver med dubbing av film for voksne. Jeg synes den tradisjonen der er så dum at jeg knapt har ord for det, men så driver jeg tross alt med rivalen teksting, da… Uansett: Det er ofte en utfordring å gå på kino i slike land, fordi de som regel bare viser disse dusteversjonene sine. Derfor ble vi veldig glade da vi snublet over en kino som viser originalversjoner! Enda gladere ble vi da vi fant ut at de hadde plassreservasjon også, for det er heller ikke vanlig i alle land, og det er også skikkelig irriterende for oss nordmenn. Altså har vi tatt en kinotur allerede, og stedet er helt nyoppusset og tilbyr god beinplass, og de selger popkorn med sjokoladetrekk, noe jeg aldri hadde sett før. Ti av ti poeng.

Det var en regnværskveld vi gikk på kino, men ellers har vi hatt veldig mye sol og fine temperaturer hittil, så det har vært skikkelig høysommerstemning i nabolaget.

På de varmeste dagene har vi måttet oppsøke skyggen og kjøle oss ned. Lyst øl og salte edamamebønner, det passer ypperlig.

Foreløpig har vi utforsket mye til fots, men det er kjempemange sykler i omløp her, pluss motoriserte tohjulinger av alle slag. De står parkert overalt, mer eller mindre i veien… Det er også mange sånne stativer og automater for papiraviser rundt omkring, noe som føles litt nostalgisk i 2025.

En liten skål til kvelds ute i parken, det er hyggelig – og her er det helt legitimt, for de har ingen regler mot alkohol på offentlig sted, og man kan kjekse med seg en kald øl fra en hvilken som helst kiosk. Det er helt dagligdags at folk går med ei flaske i hånda på gata, for eksempel. (Den må ikke nødvendigvis inneholde alkohol, da, for utvalget av alkoholdritt drikke, både øl, vin og cocktails, er mye bedre her enn i Oslo. I akkurat dette tilfellet ble det én med og én uten alkohol for vår del, for vi prøver å smake på mest mulig forskjellig.) Ofte har de skikkelig fine etiketter!

Når vi har tilbragt enda en fin aften ute på oppdagelsesferd, og sola til slutt går ned over hustakene, så kan det se sånn ut fra stuevinduet vårt.

Som sagt: Jeg føler meg så heldig. Jeg er sliten og språkforvirret til enhver tid, men jeg er så glad for å være her, rett og slett.

Takk for at dere vile være med på en rundtur i våre nye kvarter! Det vil nok ta litt tid før det mentale kartet mitt kommer helt på plass, men det er en glede å gjøre seg kjent i disse omgivelsene!

– – – – –
In other words: A look at our new surroundings, which I’m really enjoying getting to know. For an English version, please use the translation widget!

Our humble abode

Postet den 20. august 2025 av Synne Cinnamon

På tide med noen bilder fra hjemmefronten! Vi bor i en loftsleilighet i en bygård fra rundt 1950, en møblert leiebolig på omtrent førti kvadrat, og slik så den ut da vi flyttet inn!

Siden da har vi bodd oss til og flyttet litt rundt på ett og annet, for det er liksom noe med å gjøre omgivelsene til sine egne, men jeg tenkte det var greit å vise dere utgangspunktet. Dette er altså den nye rammen rundt dagliglivet vårt!

Det er kjekt med et vindu på hver side av bygget, slik at vi får gjennomtrekk og godt med naturlig lys, og vi har et fint overblikk på begge kanter.

Vi har også tilgang til en hyggelig bakgård, og på benken ved lekeplassen kan man sitte i skumringen og drikke limonade og tenke over tingenes tilstand.

Vi kan se på disse bildene som illustrasjoner til den lille statusrapporten i forrige innlegg, forresten, siden jeg ikke fikk lastet opp bilder da. Etter noen dager med lånt undertøy og forslåtte tær falt ting litt mer til ro.

Nå har vi stort sett lært oss hvor de skarpe kantene er, og vi har fått skaffet til veie alt det viktigste, og så kan vi ta resten litt etter litt. Nå jobber vi med å lage systemer, med å finne hverdagsrytmen. Hvordan bør søppelsorteringen foregå, hvor kan vi oppbevare rene kjøkkenhåndklær, hvilket program skal vi bruke på oppvaskmaskinen? Vi har kjøpt kluter i alle regnbuens farger, og vi driver og finner ut av hvordan vi får mest mulig ut av plassen i det kjøttlille kjøleskapet vårt.

Tyske matvarer er så tyske, haha!

Foreløpig spiser vi lunsj sammen hver dag, og det er hyggelig. Det er jo bare oss to her – vi har ikke noe sosialt nettverk i denne byen i det hele tatt. Med tida blir vi sikkert kjent med folk, og jeg har faktisk fått en melding fra en tysk bekjent fra et tidligere utenlandsår, så vi skal ta en øl på lørdag. Vi gikk i samme klasse i Paris i 2012/2013, og nå bor begge i München! Jeg har også kontaktet en annen, enda eldre bekjent som nå tilfeldigvis holder til her, og vi skal møtes senere i måneden. Vi hang sammen da vi begge var utvekslingsstudenter i Irland i 2004/2005. Tenk å kunne treffe igjen folk man ikke har sett på ti og tjue år, fordi man plutselig befinner seg i samme by… Livet er uforutsigbart og mangslungent, dere!

Å, vent, det er ikke bare Jonasflotte og meg. Min lille kompis Figaro er også på plass, for han har fulgt meg siden jeg var elleve og vært med på alle mine tidligere eventyr, så han bor også utenlands for fjerde gang.

Denne fyren ser alltid en anelse skeptisk ut, men jeg er ganske sikker på at han trives godt, han også.

– – – – –
In other words: Some photos from our flat! We are working on settling in, creating systems and making the most of the space in the tiny fridge, haha.
For an English version, please use the translation widget.

Notes from a move

Postet den 13. august 2025 av Synne Cinnamon

Hei fra München, mine venner! Nå sitter jeg ved skrivebordet på soverommet i mitt nye hjem, og jeg hører Jonasflotte pusle med noe ute i stua, og så gikk det nettopp forbi en hest med kjerre forbi utenfor vinduet, så det klapret fint mellom husveggene i gata. Dette er den første dagen jeg har åpnet laptopen siden vi kom hit, og jeg får ikke overført bilder fra kameraet helt ennå, så her kommer et innlegg med bare tekst, en liten stemningsrapport fra flytten.

Vi ender opp med å være våkne gjennom absolutt hele natta før flyet går, fordi enkelte uforutsette hendelser gjør at vi blir liggende mange timer bak tidsskjemaet vårt. Vi tar med oss to store kofferter og en ryggsekk hver, vi får en gratis kaffe på flyplassen akkurat når vi trenger den som mest, vi kjøper med oss akevitt heller enn melkesjokolade som vårt lille stykke Norge, og så forlater vi fedrelandet for denne gang. Jeg feller bare noen få tårer når vi letter, litt fordi det er trist å tenke på dem vi reiser fra, og litt fordi det er fint å tenke på alt vi reiser til, og litt fordi jeg er utslitt, hoho.

Vi skjønner fort at det ikke blir noe soving på flyet, for vi sitter midt oppi en gjeng karer med like t-skjorter og nordnorsk dialekt, som allerede har fløyet fra Harstad og tatt noen øl, og som fortsetter inntaket i et imponerende tempo. Det viser seg etterhvert at det ikke er en fotballgjeng, slik vi først trodde, men et mannskor! De er på vei til en tysk musikkfestival, og selv om de er bråkete, så er de også veldig blide, og dessuten er de dødsflinke – det hører vi umiddelbart når de går i gang med å synge en serenade til flyvertinnen.

Vi venter på den siste kofferten, den ene min, men den kommer aldri. Til slutt dukker det opp en beskjed på skjermen, og vi må henvende oss på hittegodskontoret og fylle ut et skjema, for halvparten av bagasjen min har forsvunnet på veien.

Vi sitter i drosjen på vei fra flyplassen, og det føles som at bilen beveger seg ganske fort, så jeg kaster et blikk på speedometeret. Der står det 151 km/t. Vi ligger på autobahn, så klart, hvor det er fri fartsgrense, og sjåføren tar alt med knusende ro, helt uten å vite at jeg aldri har kjørt så fort i hele mitt liv. Når vi kommer fram til vår nye adresse, der vi bor i sjette etasje uten heis, er det egentlig helt greit å ha tre kofferter istedenfor fire – det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Vi låses inn i leiligheten vi skal bo i, og det er en lettelse å se at den er like fin som på bildene. (Vi har brukt en internasjonal tjeneste som gir leietagere visse rettigheter hvis ikke alt er som det skal, men det er fortsatt litt skummelt å forplikte seg for et helt år uten å ha vært på visning. Hva om lufta der inne kjennes innestengt og usunn? Hva om man får en ubehagelig følelse, liksom? Hva om det lukter rart der?) Faktisk er rommene større enn vi hadde trodd, og kjøkkenet er enda bedre utstyrt enn forventet – her er det jo vinglass allerede! Det passer ekstra bra, for utleieren har med seg ei flaske vin til oss, og han virker som en ordentlig real fyr. Han viser oss rundt og forklarer hvordan ting fungerer, og jeg merker at følelsen er god, og det lukter bare grønnsåpe.

Vi tar vår første handletur for å fylle opp kjøleskapet og kjøkkenhylla med helt grunnleggende matvarer. Kaffe, frokostblanding, melk, pasta, brød, ost, egg. Jeg må le høyt av tullete tyske navn på enkelte ting, og vi bruker en evighet på å finne en appelsinjuice som ikke er tilsatt sukker. Hun bak kassa hilser oss med et «Gruss Gott», som er veldig typisk for Bayern, og det begynner å gå opp for meg at hverdagslivet vårt nå skal foregå her.

Vi spiser vår første middag på et tradisjonelt sted et steinkast unna leiligheten, og vi bestiller hver vår lokale øl til, og vi har vært våkne i 36 timer i strekk, og vi er like slitne som vi er fornøyde.

Vi bruker de neste dagene på å gjøre oss kjent i vårt nye nabolag, og på å tråle i butikker etter sånne småting som man knapt tenker over før de mangler. Vaskekluter, kleshengere, oppvaskmiddel, post-its, hyssing, fyrstikker. Bydelen føles veldig levende, det skjer ting på alle kanter, og det er mange bakerier, kaféer og spisesteder å velge blant når vi trenger påfyll. Det ligger også tre forskjellige isbarer i området, noe som er helt optimalt, siden det er full sommer med sol og tredve grader hele tida. Det ene stedet har en is med marsipan som er det beste jeg har smakt på lenge.

Vi finner ut at jeg kan låne undertøy av Jonasflotte inntil videre, for alt mitt ligger i kofferten som er borte. Har man miniskjørt på seg, slik jeg gjerne har når det er varmt i været, så er det egentlig bare praktisk med boxershorts under. Skoene er det verre med, og jeg kan ikke traske rundt i det samme paret i lengden, men jeg liker ikke å kjøpe sko i utgangspunktet, og i hvert fall ikke med tidspress og slitne, varme, hovne føtter etter flytur og mange titusener av skritt, så jeg prøver å være flink til å ta pauser og legge beina høyt.

Vi slår hodet i skråtaket, sparker borti stolbein og dørterskler og prøver oss fram med ulike innstillinger på vaskemaskinen (som selvfølgelig er plassert på kjøkkenet). Vi skriver lange handlelister for så å la dem ligge igjen hjemme, glemmer at vi må ta ut kontanter, bærer tunge poser opp trappene og får trevler i hendene. Vi har skrammer over hele kroppen, og vi klarer ikke å få i oss nok vann, men vi koser oss med å stable en ny tilværelse på beina.

Vi er snille med oss selv og med hverandre, og vi kjøper alt sånt som vi gjerne skulle hatt enklere og billigere tilgang på i Norge; tunfiskpålegg, øl på glassflasker, pistasjkrem, sjokolade med yoghurtfyll (hvem andre husker Soho?) og varianter av kremost og pesto vi ikke kjenner fra før.

Vi ser sola gå ned over hustakene, det mørkner tidlig om kvelden, og det er ikke gardiner på soverommet. Ingen har innsyn, og da er denslags unødvendig når natta er bekmørk om sommeren også.

Vi får en leveranse på døra etter tre dager, og det er den siste kofferten min, og alt er i orden med innholdet, og gleden er stor.

Herlighet, nå bor vi her! Det føles fenomenalt!

– – – – –
In other words: A little report from our new home and our move here. We live in Munich now, and it feels phenomenal!
For an English version, please use the translation widget.

Let’s go, Germany!

Postet den 6. august 2025 av Synne Cinnamon

Nå tar jeg straks kofferten fatt, og neste gang vi snakkes, bor jeg i et annet land!

Jeg ser nok ikke akkurat sånn ut den dagen vi flytter, for dette bildet ble tatt sist jeg hadde pakket en koffert, et par uker tilbake. (Dette er altså et sånt forhåndsinnstilt innlegg som publiseres automagisk, ettersom alt står på hodet for tida.) Da skulle vi på overnattingsbesøk, midt i hetebølgen, etter en rask og behagelig togtur til Hamar. Denne gangen blir det nok mye mer bagasje og mye lavere glamourfaktor, om man kan si det slik… Jeg ser vel heller for meg at jeg kommer fram og har vondt i hender, føtter og rygg etter å ha drasset rundt på tre tunge kolli, at jeg er rød i øynene etter flere sene kvelder og tidlige morgener (og kanskje til og med noen tårer), at jeg har skrubbsår og blåmerker både her og der, og at jeg har flekker på skjørtet etter å ha sølt sjokolade på flyet, muaha.

Poenget er i hvert fall at jeg bare trenger litt tid på å fullføre dette Oslo-kapittelet og starte på München-kapittelet, og så høres vi igjen når Jonasflotte og jeg har fått det grunnleggende på plass i vårt nye hjem. Ønsk oss lykke til! Auf Wiedersehen!

– – – –
In other words: Our move is happening, so this is one of those pre-planned posts, and I definitely don’t think I’ll look anything like this on the day, haha. (The photo was taken a few weeks ago, on a breezy overnight stay with wonderful weather.) Anyway, now I just need some time to close this Oslo chapter and start the Munich chapter, and then get the basics up and running in our new home. The next time you hear from me, we’ll be living in a different country! Wish us luck!