2025 in retrospect

Postet den 13. januar 2026 av Synne Cinnamon

Nå tar vi en real titt på året som gikk! Jeg svarer på de samme spørsmålene som vanlig, som jeg begynte å låne fra Clara for over ti år siden, og så krydrer jeg innlegget med de ni mest populære bildene fra Instagram-profilen min, slik jeg også har gjort i en årrekke. Same procedure as every year, James.

Gjorde du något 2025 som du aldrig gjort förut?
En hel masse! Jeg stilte i lånt bunad i bryllup i utlandet, overnattet i sovepose på min egen sofa, feiret bloggbursdag, solgte bruktklær i fysisk butikk, prøvde en Mystery Guide, drakk årgangsvin i en kirkeruin, flyttet til Tyskland, utforsket München, deltok på Oktoberfest etter å ha hatt lyst til det i over et tiår, smakte på masse nytt, besøkte flere andre byer i Bayern og feiret «parjul» sammen med Jonasflotte, bare oss to, for første gang. For å nevne noe, altså.
(Noen har forresten kanskje fått med seg denne videoen fra tidligere i januar, der jeg lister opp fem overraskelser fra året som gikk?)

Genomdrev du någon stor förändring?
Jeg flyttet til utlandet igjen, og fikk dermed en stor drøm til å gå i oppfyllelse, sammen med mannen min. Det var så ekstremt mye jobb, men alt var verdt det!

Her har jeg vært våken i 36 timer i strekk, hahahuff, men dette var vår første øl som München-innbyggere!

Vilka länder besökte du?
Vi var i Belgia og besøkte venner i februar, og den Brussel-turen fikk sitt eget innlegg her. Vi var også i England to ganger, fordi vi var bedt i to bryllup. (Det lille påskemysteriet på den første turen fikk også et eget innlegg.) Dessuten kommer vi ikke utenom Tyskland, så klart, siden vi har bodd i München siden starten av august!

Vad fick dig att må dårligt?
Et fryktelig høyt stressnivå gjennom vinteren og våren, på grunn av alt som måtte ordnes i forbindelse med flytten. Dette er jo mitt fjerde år utenlands, men slike prosesser krever så mye mer når man er voksen og har diverse forpliktelser! (Buuuuuuuuuuu.) Hverdagen vår var preget av mye papirarbeid, lange venteperioder og stor uforutsigbarhet i mange måneder, og det gnagde på oss begge. På den ene siden var det en del jobb med utleie av leiligheten vår i Oslo; man må jo klarere framleie med styret, finne egnede leietagere, sette opp kontrakt, fikse forsikring, pakke vekk alt som ikke skal høre med, planlegge overtagelse og så videre. På den andre siden hadde vi alt som måtte til for å faktisk kunne bo i Tyskland, som å søke om videre medlemskap i folketrygden, avklare skattetilhørighet for enkeltpersonforetaket mitt, registrere oss som tyske borgere og skaffe lokal (og påbudt) helseforsikring. Byråkratiet ved utenlandsopphold er ingen spøk! Det å finne leilighet i München var i seg selv et lite inferno, for leiemarkedet i denne byen er det verste i hele landet, og den prosessen var også selvfølgelig full av autosøk på diverse boligsider, utfylling av skjemaer, krav til dokumentasjon, venting, eposter og telefoner fram og tilbake, vandring rundt i Google Maps, kontrakter og depositum, vekslende valutakurser og enormt mye usikkerhet. Puh! Jeg sov dårlig og fikk små, stressutløste panikkanfall gjennom vinteren og våren, fram til alle de store brikkene i puslespillet var på plass i overgangen mellom mai og juni. (Her fortalte jeg litt om hvordan det føltes i slutten av mars, selv om jeg ikke da kunne si hva det gjaldt. Ja, for vi holdt jo kortene tett til brystet fram til vi var sikre på at alt gikk i orden.) Heldigvis var vi sammen om hele greia, mannen min og jeg, og som sagt var alt arbeidet verdt det når vi først kom i mål, men det er greit å slippe å gjenta dette med første!

Vilken dag från år 2025 kommer du alltid att minnas?
Jeg kommer til å huske noen ekstra fine dager sammen med venner og familie, åpningshelga under Oktoberfest og julefeiringen vår, pluss de to bryllupene vi var i. Helt strålende, alt sammen!

Stilte bunadskledd i engelsk bryllup, som en overraskelse til brudgommen! Det var emosjonelt for alle involverte, hoho, og jeg hadde allerede grått litt da bildet ble tatt.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år?
Flere vennepar utvidet familien sin ytterligere, og det virker som at alt har gått bra både her og der, så det er gledelig.

Dog någon som stod dig nära?
Jeg mistet en onkel allerede i januar. Det var tungt.

Vad önskar du att du gjort mer?
Snakket med venner på telefonen, ikke bare skriftlig. Alle er så travle i disse dager, så det er sjeldent at folk svarer når man ringer, og så virker det som at det å ringe opp igjen ikke lenger er så vanlig, så da blir det til at man sender meldinger i stedet.

Vad önskar du att du gjort mindre?
Vært panisk stresset. Båret tunge ting opp og ned trappa i blokka vår i Oslo, siden heisen måtte byttes ut og vi var fire og en halv måned uten, og leiligheten vår ligger i sjette etasje. Gått glipp av ting i Norge i løpet av det siste halvåret, selv om vi selvfølgelig hadde en eksepsjonelt god grunn til det.

Oslo viste seg fra sin beste side i juli, rett før vi skulle flytte.

Gjorde någonting dig riktigt glad?
All den hyggelige oppmerksomheten jeg fikk i forbindelse med bloggbursdagen og feiringen av den, for det føltes som en stor milepæl! Jeg ble også veldig glad av det å kunne gå på oppdagelsesferd på nye steder, for det er virkelig noe av det beste jeg vet. Her kommer ellers noen punkter fra 2025-lista med små gleder, for jeg pleier å notere dem ned gjennom året: Det å finne en sjokolade på hattehylla på Trysilekspressen. Gode samtaler der ingen ser på mobilen. Den lunsjturen der jeg traff tre katter på rad. Latterkrampe på kafé med ei barndomsvenninne. Espresso Tonic. Leiligheten vår og nabolaget vårt i München. Obazda (et bayersk ostepålegg). Den første spontane klemmen jeg fikk av en lokal tysker, bare fordi han var glad for å se meg igjen. Rittersport-sjokolade. Kino på dagtid. Det å kunne kjøpe ei ølkasse og bære den hjem mellom seg, som i gamledager. Folks snille tålmodighet med meg og min minimale tysk. Bobler fra tuten på flaska med oppvaskmiddel. Nissetrikken. Det at den lille nabojenta spurte om jeg ville danse med henne på nyttårsfesten. Det ville jeg, så klart!

Och ledsen?
Verdenssituasjonen og nyhetene. I 2025 kom «stopp, jeg vil av»-øyeblikkene ganske tett. Enda godt at man kan bestemme selv hvor mye tid man bruker på både vanlige medier og sosiale medier… Jeg holder fast ved min ganske restriktive holdning.

Favoritserier från året som gått?
Noen er nye og noen er gamle, men jeg så en sesong eller to i 2025: Bridget & Eamon. Colin from Accounts. Hacks. Our Flag Means Death. Ghosts. Man on the Inside.

Bästa boken du läst i år?
Jeg leste 19 bøker i 2025, så det er omtrent som vanlig. (Da regner jeg ikke med de tyske barnebøkene jeg lånte for å lære mer tysk, hihi.) Hele det første halvåret ble brukt på å lese alle bøkene i Dungeon Crawler Carl-serien, så jeg lo mye høyt av dem, og så ble de gradvis bedre og mer seriøse, liksom. Siden flytten har jeg lest en del forskjellig, men jeg tror det var Agatha Christie sin Endless Night som gjorde størst inntrykk.
Den dårligste boka jeg leste, forresten, det var The Graduate. Jeg måtte virkelig jobbe for å komme meg gjennom den, for den var så dårlig skrevet og så sytete og så monoton og så jeg-blåser-vel-i-hva-som-skjer-her? Jeg skjønner ikke hvorfor den er blitt en klassiker, eller hvorfor folk maser om at den er så morsom, for jeg tror jeg humret én gang. Boka kom i 1963, så kanskje den var morsommere da.

Beste spill?
Dette spørsmålet legger jeg til selv. Jeg spilte Hogwarts Legacy helt fram til sommeren kom, og jeg koooooste meg. Det er så digert, så stemningsfullt og så utfordrende! Jeg måtte skru vanskelighetsnivået helt ned for å komme meg gjennom en del partier, og så ble det etterhvert så mange edderkopper at jeg slo på en sånn anti-araknofobi-modus, og jeg er ikke engang redd for edderkopper. (Det var uansett verdt det bare for å se dem med rullseskøyter på! En veldig gøyal referanse!)
For øvrig rundet Jonasflotte og jeg Zelda: The Wind Waker på Game Cube, og det var stort for meg. Jeg spilte det nemlig for 20 år siden, og jeg fikk neeeesten rundet det da, men så gikk all innsatsen min tapt på grunn av et korrupt minnekort. Nå fikk jeg revansje, og det var veldig fint å dele denne store spillopplevelsen med mannen min.
Ellers oppdaget vi brettspillet Codenames og kortspillet Canasta!

Vi var på hyttetur i Valdres i juni, og der spilte vi også kort, så klart!

Bästa filmen?
To animasjonsfilmer utmerket seg for min del: Wallace and Gromit: Revenge Most Fowl og Zootopia 2. Den siste Mission: Impossible-filmen var også spektakulær, og veldig bra innen sin sjanger. Jeg har også sett og likt noen gamle horrorklassikere i høst, som The Omen fra 1976 og Rosemary’s Baby fra 1968. Jeg er jo en reddhare, haha, men såpass gamle skrekkflmer er mer for thrillere å regne i dag, og disse to var stemningsfulle og gode!

Största musikaliska upptäckten?
2025 ble det store Lastkaj 14-året, for vi så dem live ved en tilfeldighet helt på tampen av 2024, og det har vært en glede å bli kjent med diskografien deres. For øvrig så vi mange fete band på Tons of Rock også denne gangen, og så må jeg bare nevne at Descendents-konserten i april var heeelt rå. Vi hørte i tillegg litt på Kraftwerk i 2025, for det hører jo med, og den musikken holder seg så til de grader.

Vad var din största framgång på jobbet 2025?
Arbeidssituasjonen min har vært ganske stabil gjennom året, noe som er fint i seg selv.

Största framgång på det privata planet?
Tysklæring. Jeg begynte med Duolingo på tysk i januar 2025, og har prøvd å lære språket på et aldeles ikke-eksisterende grunnlag. Nå kan jeg liksom føre en langsom, nølende samtale på et helt elementært plan, og selv om tysken min er full av feil, så klarer jeg som regel å gjøre meg forstått. Mer kan jeg ikke forvente, så det er jeg fornøyd med! Det er en så deilig følelse å tilføre seg noe nytt, å kjenne at det dannes nye koblinger i hjernen, å merke at man utvikler seg, også som voksen. Jeg er tross alt i slutten av tredveårene, og læringen går vel saktere jo eldre man blir, og så har jeg ingen penger til å ta kurs eller timer. Med andre ord er alt en bonus, egentlig! I starten var det kjempeslitsomt å skulle fungere i hverdagen i et land der jeg ikke forsto noe som helst, men jeg skjønner bittelitt mer for hver dag som går, så det føles kjempebra!

Skål fra en erketysk Weinstube!

Vem saknade du?
ALLE. Det er tidvis veldig kjipt å være så langt unna hele nettverket sitt. Dette er selvsagt noe vi har valgt selv, så når savnet stikker som verst, prøver jeg å tenke at vi er heldige som har folk å savne i det hele tatt.

Största misstaget?
Jeg har stort sett klart meg ganske bra, men jeg gikk på en liten smell etter noen uker her i München, og det er vel ikke annet å vente når man flytter til et nytt sted. Jeg ble regelrett kjeftet på av en ansatt på et serveringssted fordi jeg stablet ølglass, hehe. Jeg ville jo bare hjelpe til, og i Norge er det helt naturlig, særlig for oss som har jobbet i bransjen, å bidra litt ved å samle, stable og levere tilbake glass. Her i München gjør man ikke det, både av hygieniske årsaker (vaskingen foregår på en annen måte) og fordi at glassene er litt annerledes utformet, med tykkere bunn og tynnere topp. Nå vet jeg det, så jeg skal aldri stable tyske ølglass igjen!

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Den første halvdelen var jeg nok litt ledsnare, men den andre halvdelen var jeg gladare, når vi ser bort fra alt savnet. Jeg har hatt en del sånne rene lykke-øyeblikk her i Tyskland, sånne stunder hvor jeg ser meg rundt og får tårer i øynene fordi alt er så fint og jeg føler meg så heldig. For et privilegium.

Årets første antrekksbilde i 2025, fra nyttårsaften i Oslo noen dager i forveien.

Mest stolt över?
Det å ha gjort en ny drøm til virkelighet, sånn bare fordi.

Vad spenderade du mest pengar på?
Husleie i München, helt uten tvil. Ganske typisk at dette er Tysklands aller dyreste by å bo i? Det visste vi ikke da vi dro hit i 2018 og falt pladask…

Något du önskade dig och fick?
En ny hverdag i et nytt land. Det var riktignok ikke noe jeg bare fikk overlevert, det var noe jeg jobbet hardt som satan for.

Dette bildet brukte jeg for å dele de gledelige flytte-nyhetene på Instagram! Brezn til folket!

Något du önskade dig och inte fick?
Lønning i tide, hahahuff. Det oppsto store forsinkelser i betalingene fra en av mine hovedarbeidsgivere, og det påvirket min økonomiske situasjon gjennom tre fjerdedeler av året. Nå krysser vi fingrene for at det går seg til i 2026.

Vad fick dig att må bra?
Grønn te. Bøker. Hjemmetrening en gang iblant, særlig for å myke opp stive skuldre i stressede perioder. Puslespill. Daglige rusleturer. En solrik og sosial julimåned i Norge, for det var akkurat det vi trengte etter en hektisk vår, og akkurat det vi ønsket oss før vi reiste. En lang og varm sensommer i München, og så en mye lysere høst enn jeg er vant til. Den lille snøen vi fikk i vinter.

Bästa köpet?
Énveisbilletter til Tyskland! For en heftig følelse! Ellers skaffet jeg meg nye solbriller med styrke, slik at jeg nå har to par jeg kan veksle mellom, og det fungerer veldig bra. Målbildet mitt for de nye solbrillene var «eldre, glamorøs enke i begravelsen til mannen hun i hemmelighet har tatt livet av», og jeg synes vi traff godt.

Altså, når Oslo-sommeren er fin, så slår den det meste.

Vad gjorde du på din födelsedag 2025?
Jeg samlet en herlig gjeng på en hyggelig pub og tilbragte hele ettermiddagen og kvelden der. Det høljeregnet, men jeg svinset rundt i vintagekjole likevel.

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre?
Jevn inntekt for min egen del, og en stabil og fredelig verdenssituasjon for vår alles del.

De bästa nya människorna du träffade?
Naboene våre her i München! Vi vant lotteriet da vi fant denne leiligheten, skulle det vise seg, for beboerne i bygården samles til sosiale aktiviteter med jevne mellomrom, og vi har følt oss inkludert fra første stund. Folka her er så intenst fine.

Fra vårt nye og veldig sjarmerende nabolag!

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Det eneste nyttårsforsettet mitt er å lære så mye jeg kan. Jeg vil være enda modigere i 2026.

Högsta önskan just nu?
At vi får mest mulig ut av den siste halvdelen av årsoppholdet vårt i München. Det er egentlig alt jeg ønsker meg, nå som vi er her og stortrives. Jeg har ingen andre store mål for dette året.
Akkurat her er det litt morsomt å se tilbake på fjorårets svar, for i januar 2025 skrev jeg blant annet: «At jeg kommer greit i mål med et stort prosjekt som jeg har jobbet med en stund.» Det var året i Tyskland! Jeg turte ikke å skrive «vi», for da tenkte jeg at det ville være mer åpenbart at vi planla å flytte. Nå er det altså veldig godt å slippe langvarige, stressende prosesser, og bare nyte livet vi har bygget opp her.
Jeg håper naturligvis at vi får en hyggelig sommer og høst når vi etterhvert er tilbake i Norge, for 2026 blir jo nok et todelt år, men det tar vi etterhvert. For øyeblikket er jeg akkurat der jeg helst vil være. Heldiggrisen.

Der var vi gjennom lista! Da tar vi en titt på årets mest populære blogginnlegg til slutt, slik vi pleier. I toppen ligger dette innlegget, der jeg endelig kunne dele at vi skulle flytte til München, og så denne flytterapporten, denne titten på leiligheten vår og denne titten på nabolaget vårt. Det er jo ikke så rart! Ellers fikk denne oppsummeringen på 15-årsdagen til bloggen en del oppmerksomhet, noe som var veldig stas, pluss dette følelsesladde innlegget og denne oppskriften på grønn gryte.

Når jeg tenker tilbake på 2025, vil det alltid være året vi flyttet til München, uten noen annen grunn enn at vi hadde lyst til å bo her. Det holder faktisk i massevis.

– – – – –
In other words: My summary of 2025, which was a very exciting year! We spent the first half in Norway and the second half in Germany. For an English version, please use the translaion widget.

Eine kleine Liste

Postet den 7. oktober 2025 av Synne Cinnamon

I dag har vi bodd i München i to måneder! Det markerer jeg med en skikkelig forkjølelse, haha. Etter Oktoberfest er det kanskje ikke annet å vente? Her kommer uansett ei lita liste, for det er alt jeg har energi til akkurat i dag.

I koppen: Urtete med sitron og ingefær, sånn for halsens skyld. Jeg kjøpte ei pakke med ni forskjellige Yogi-teer for å kunne smake meg gjennom en del av sortimentet, men de fleste smaker veldig likt? Jeg er heller ikke særlig imponert over de såkalte visdomsordene på de små lappene som er festet i teposene. På denne står det «The voice of your soul is breath», og det er vel noe av det dummeste jeg har lest på en stund.

På kroppen: Ekstra varme klær, i form av et grått foldeskjørt og en tykk brun genser, pluss mosegrønne raggsokker. Høstfarger!

Ukas sosiale planer: En lunsj og en kaffe, men det er ikke før på lørdag og søndag, så jeg har litt tid på meg til å bli frisk.

Ukas solo-planer: Stardew Valley, spillet jeg stadig vender tilbake til når jeg trenger litt digital hygge, pluss Ghosts, en serie som nå ligger på Netflix. Den er ganske flåsete, hoho, og helt perfekt når man er sliten.

Dagens vær: Overskyet og tørt, så godt som vindstille, tretten grader. Det blåste og regnet mye i helga, også her, men nå har det roet seg igjen.

Dagens besvær: Mobilknot. Jeg byttet telefon forleden, for min forrige hadde begynt å skrante på flere måter, og til slutt gikk det nesten ikke an å ringe med den, hverken ut eller inn. (Det viste seg at den var så gammel at den ikke hadde lastet ned systemoppdateringer siden mai 2023, så det var virkelig på tide med et bytte.) Heldigvis hadde Jonasflotte pakket med seg sin gamle jobbtelefon da vi flyttet, som den luringen han er, nettopp med tanke på at noen kanskje kunne få telefonproblemer underveis i årsoppholdet. Nå har jeg brukt flere dager på overføring, nedlasting, innlogging og ordning, så nå er jeg neeeesten i mål, men WhatsApp er alltid irriterende lite samarbeidsvillig når man bytter telefon. Hvorfor kan man ikke bare bare begynne å bruke en linked device som sin primary device når man flytter over SIM-kortet? Aaaarrrggghh. Jeg finner nok ut av det til slutt.

Ukas jobb: Jeg tekster og korrekturleser en del trailere for tida, ettersom det kommer mye nytt på Netflix utover høsten.

Ukas mål: Å gå gjennom alle bildene jeg tok på Oktoberfest – ingen liten oppgave! – og å lære så mange tyske ord for dyr som mulig. Jeg tar for meg ulike temaer fra uke til uke, og akkurat nå er det sånt som der affe, die eule og das schaf som gjelder. (Det betyr henholdsvis ape, ugle og sau, for dem som måtte lure.)

Dagens lunsj: Knekkebrød med geitost! Vi fikk vennebesøk fra gamlelandet for to helger siden, og de hadde med seg en sånn en til oss, som vi nyyyyyter.

Dagens middag: Jeg trenger litt skarpe smaker for tida, så tett i nesa som jeg er, så jeg har lagt inn et ønske om pasta med pesto, selleri, chili og oliven. Ypperlig tirsdagmat.

Noe jeg håper på: At jeg får sove godt, når den tid kommer, for i natt sov jeg veldig lite, så det føltes ganske begredelig da jeg sto opp.

Noe jeg gleder meg til: Halloween, middag på en fransk bistro når min kjære fyller år, sjokoladebiten til kaffen etterpå, bryllup i England i november. Pluss det å riste av meg denne forkjølelsen, men det sier seg selv.

Det siste jeg hørte på: Tyske radionyheter til frokosten. Jeg skjønner lite av det som blir sagt, men jeg har godt av å høre språket mest mulig.

Det første jeg skal gjøre når dette innlegget er publisert: Legge sammen de rene klærne på tørkestativet.

Ja, her ble det ganske høy hverdagsfaktor, men sånn er livet innimellom! Jeg ønsker alle ei fin og frisk uke!

– – – – –
In other words: A lil’ list, since I have a cold and no energy to spare, haha. For an English version, please use the translation widget.

Én, to, TRE 🌳

Postet den 24. september 2025 av Synne Cinnamon

I dag feirer vi bryllupsdag for tredje gang! Hurra for oss!

Etter tre år kalles det visst lærbryllup, og med tanke på hvor høy lederhosen-faktoren er rundt oss for tida, så passer det faktisk helt perfekt!

Bildet er det Inese, bryllupsfotografen vår, som har tatt. Hvis noen får lyst til å mimre litt mer: Her fortalte jeg om bryllupsplanleggingen og noen av beslutningene vi tok underveis, og dette var de første «offisielle» bildene av brudeparet, hihi. Slik så bryllupshelga ut gjennom mine egne kameralinser, og så har vi de tre hovedinnleggene om hvordan den store dagen forløp, med flere fine fotografbilder: Formiddagen, ettermiddagen og kvelden.

München står nå på hodet i forbindelse med Oktoberfest. (Åpningen var på lørdag, og hele helga ble en opplevelse!) I dag tar vi oss derfor fri fra jobb og studier, og så er planen å markere bryllupsdagen med festivallunsj og en stor øl hver. Skål for tre års ekteskap!

– – – – –
In other words: Today is our wedding anniversary number t(h)ree, haha!
For an English version, please use the translation widget.

A little simpler

Postet den 9. september 2025 av Synne Cinnamon

Vel overstått valg, folkens! For meg var resultatet en lettelse å våkne til. Det er veldig godt å vite at flertallet i Norge fortsatt ønsker seg et mindre forskjellspreget samfunn og ei mer bærekraftig framtid, selv i usikre og utfordrende tider – og aller best er det at valgdeltagelsen var den høyeste på 36 år! Dette gjør meg varm om hjertet! Vi stemte fra Tyskland, for øvrig, ved Münchens norske konsulat. Det å stemme i utlandet var en ny opplevelse for oss, noe som er kult i seg selv, så alt i alt sier jeg meg godt fornøyd med stortingsvalget 2025, hoho.

Nå har vi bodd her i en måned! Tida har gått både veldig sakte og veldig fort, men vi har brukt den godt, og vi har funnet oss til rette i vår nye bolig. Den er ikke så stor, men den er stor nok, og nå har vi fått skaffet og ordnet det vi behøver i hverdagen. Det er tross alt ikke så mye, når man virkelig kjenner etter? Særlig ikke når man vet at man skal bo et sted i ett år, og er innstilt på en litt enklere, litt mer nøktern tilværelse i den perioden. Altså, Jonasflotte og jeg har et ganske nøkternt forbruk i utgangspunktet, og det bærer både leiligheten vår og garderoben vår i Oslo preg av, men her i München sitter vi liksom igjen med det helt essensielle. Jeg pakket med meg fem langermede gensere, og det er ganske mange færre enn jeg er vant til å veksle på gjennom vinteren. (Stor variasjon i klesveien er ingen menneskerett, haha.) Vi har to ølglass og to tekopper. Vi har fire håndklær og to sett med sengetøy. Dekoren i leiligheten vår består av den generiske veggpynten og de kunstige plantene som var her da vi flyttet inn, pluss noen utvalgte småting vi tok med fra gamlelandet: Bokstavbanneret, som har fulgt meg i mange år, og som noen sikkert drar kjensel på…

…og to perlefigurer som vår lille niese har laget. Det er hyggelig både for henne og for oss at hun liksom er representert, for det var kanskje henne det var tyngst å reise fra. Ett år er ikke så lenge når man er voksen, men det er veldig lenge når man er barn!

Ellers har vi hengt opp et kart, for å få overblikk over de sentrale delene av byen. Det er et sånt gratiskart fra turstkontoret, og det er teipet rett på veggen.

Vi har også brukt noen lure hacks istedenfor å kjøpe enkelte ting. Man behøver ingen spesialdesignet knivblokk, man kan lage en med et tungt, stødig glass som man fyller med ris eller kjerner.

Man trenger ikke å kjøpe en egen dørstopper. Altså, jeg sto med en i hånda da vi var innom en altmuligbutikk, men jeg har ikke tenkt å bruke penger på en splitter ny, ørliten plastknott, og slik bidra til etterspørselen som fører til videre produksjon av flere plastknotter, når jeg kan fikse biffen selv. I stedet har jeg laget en dørstopper av en vinkork som jeg spikket til med en lommekniv.

Ikke har jeg tenkt å kjøpe bordbrikker heller, når de gis bort gratis på enhver kneipe, med fine logoer fra lokale bryggerier på!

Noen vil sikkert anklage meg for å være gjerrig, men dette handler ikke først og fremst om å spare penger, for det hadde jo ikke vært snakk om store utgifter uansett. Det handler mer om at jeg ikke vil bidra til bruk-og-kast-problematikken, for når vi flytter tilbake til Norge neste sommer, kommer vi jo til å måtte kvitte oss med alt vi kjøper nå. Dessuten handler det om at det føles bra å ordne ting selv, at det er gøy å finne lure løsninger og at man føler seg mer hjemme på et sted man har gitt et personlig preg. Vi kunne selvsagt tatt en kjemperunde på IKEA og kjøpt en hel haug med masseproduserte greier. Vi kunne til og med oppsøkt små, eksklusive interiørbutikker og gått for nøye utvalgte ting med stilig design. Det dreier seg ikke alltid om hva man har råd til, men om hva man har lyst til. Dette passer meg myyyye bedre.

Er dere klare for noen flere eksempler?

Man trenger ikke kjøpe ei spesialtilpasset vannmugge til kjøleskapet, man kan smake på en rar «brøddrikk» (den var VOND, aldri igjen, ikke spør) og beholde glassflaska.

Gjenbruk går jo igjen som en rød tråd, kanskje særlig når det gjelder oppbevaring og sånt… Glass og metall bor i to papirposer i gangen.

Papp og papir bor i en stødig pappeske som jeg har kappet til.

Esken fra et skokjøp er også kjekk å beholde. Denne har flyttet inn i TV-benken, der den passer på diverse småtteri for oss.

Nå er vi altså i mål, i hvert fall foreløpig. Vi har jobbet oss gjennom lista med behov og etablert systemer som fungerer. Vi har selvfølgelig også gått til innkjøp av diverse småtteri som vi rent faktisk trenger, men i ganske beskjeden grad. Enkelte tekstiler har vi kjøpt nye, men ellers har vi skaffet alt av innbo i bruktbutikker, og noe har vi plukket opp i god gis-bort-mot-henting-stil. Noe har vi også rett og slett funnet på gata og drasset med oss hjem, ettersom folk her har tradisjon for å sette ut sånt de ikke lenger bruker selv. Studentfølelsen gjør seg gjeldende, hoho!

Måtehold er en dyd, eller? Ikke noe av dette er banebrytende greier, så klart, men jeg tror mange tenker at det tilhører en viss periode i livet, og det er derfor jeg har hatt lyst til å framheve det her på bloggen. Dette trenger ikke bare å være noe man gjør når man er tidlig i tjueårene, fordi man er nødt. Det kan også være noe man gjør når man nærmer seg førti, fordi man har lyst. Det er noe veldig fint – og veldig sunt! – ved å nedskalere på denne måten, ved å tenke litt over hva man egentlig behøver i det daglige, og ved å sløyfe mye av det man strengt tatt ikke behøver i det hele tatt. Det har vi skikkelig godt av, alle sammen.

Når dette året er over og vi flytter tilbake til leiligheten vår i Oslo, så kommer jeg helt sikkert til å sette pris på overskuddet der, det at vi ikke bare har det aller nødvendigste. Inntil videre, derimot, så nyter jeg det faktisk.

– – – – –
In other words: A look at some simplicity and some hacks in our home at the moment. We’re only in Munich for a year, so we have less space and way less stuff, and in our flat we’re going for a moderate and modest approach – and we’re also being a bit clever, haha.
For an English version, please use the translation widget.

Our humble abode

Postet den 20. august 2025 av Synne Cinnamon

På tide med noen bilder fra hjemmefronten! Vi bor i en loftsleilighet i en bygård fra rundt 1950, en møblert leiebolig på omtrent førti kvadrat, og slik så den ut da vi flyttet inn!

Siden da har vi bodd oss til og flyttet litt rundt på ett og annet, for det er liksom noe med å gjøre omgivelsene til sine egne, men jeg tenkte det var greit å vise dere utgangspunktet. Dette er altså den nye rammen rundt dagliglivet vårt!

Det er kjekt med et vindu på hver side av bygget, slik at vi får gjennomtrekk og godt med naturlig lys, og vi har et fint overblikk på begge kanter.

Vi har også tilgang til en hyggelig bakgård, og på benken ved lekeplassen kan man sitte i skumringen og drikke limonade og tenke over tingenes tilstand.

Vi kan se på disse bildene som illustrasjoner til den lille statusrapporten i forrige innlegg, forresten, siden jeg ikke fikk lastet opp bilder da. Etter noen dager med lånt undertøy og forslåtte tær falt ting litt mer til ro.

Nå har vi stort sett lært oss hvor de skarpe kantene er, og vi har fått skaffet til veie alt det viktigste, og så kan vi ta resten litt etter litt. Nå jobber vi med å lage systemer, med å finne hverdagsrytmen. Hvordan bør søppelsorteringen foregå, hvor kan vi oppbevare rene kjøkkenhåndklær, hvilket program skal vi bruke på oppvaskmaskinen? Vi har kjøpt kluter i alle regnbuens farger, og vi driver og finner ut av hvordan vi får mest mulig ut av plassen i det kjøttlille kjøleskapet vårt.

Tyske matvarer er så tyske, haha!

Foreløpig spiser vi lunsj sammen hver dag, og det er hyggelig. Det er jo bare oss to her – vi har ikke noe sosialt nettverk i denne byen i det hele tatt. Med tida blir vi sikkert kjent med folk, og jeg har faktisk fått en melding fra en tysk bekjent fra et tidligere utenlandsår, så vi skal ta en øl på lørdag. Vi gikk i samme klasse i Paris i 2012/2013, og nå bor begge i München! Jeg har også kontaktet en annen, enda eldre bekjent som nå tilfeldigvis holder til her, og vi skal møtes senere i måneden. Vi hang sammen da vi begge var utvekslingsstudenter i Irland i 2004/2005. Tenk å kunne treffe igjen folk man ikke har sett på ti og tjue år, fordi man plutselig befinner seg i samme by… Livet er uforutsigbart og mangslungent, dere!

Å, vent, det er ikke bare Jonasflotte og meg. Min lille kompis Figaro er også på plass, for han har fulgt meg siden jeg var elleve og vært med på alle mine tidligere eventyr, så han bor også utenlands for fjerde gang.

Denne fyren ser alltid en anelse skeptisk ut, men jeg er ganske sikker på at han trives godt, han også.

– – – – –
In other words: Some photos from our flat! We are working on settling in, creating systems and making the most of the space in the tiny fridge, haha.
For an English version, please use the translation widget.

Notes from a move

Postet den 13. august 2025 av Synne Cinnamon

Hei fra München, mine venner! Nå sitter jeg ved skrivebordet på soverommet i mitt nye hjem, og jeg hører Jonasflotte pusle med noe ute i stua, og så gikk det nettopp forbi en hest med kjerre forbi utenfor vinduet, så det klapret fint mellom husveggene i gata. Dette er den første dagen jeg har åpnet laptopen siden vi kom hit, og jeg får ikke overført bilder fra kameraet helt ennå, så her kommer et innlegg med bare tekst, en liten stemningsrapport fra flytten.

Vi ender opp med å være våkne gjennom absolutt hele natta før flyet går, fordi enkelte uforutsette hendelser gjør at vi blir liggende mange timer bak tidsskjemaet vårt. Vi tar med oss to store kofferter og en ryggsekk hver, vi får en gratis kaffe på flyplassen akkurat når vi trenger den som mest, vi kjøper med oss akevitt heller enn melkesjokolade som vårt lille stykke Norge, og så forlater vi fedrelandet for denne gang. Jeg feller bare noen få tårer når vi letter, litt fordi det er trist å tenke på dem vi reiser fra, og litt fordi det er fint å tenke på alt vi reiser til, og litt fordi jeg er utslitt, hoho.

Vi skjønner fort at det ikke blir noe soving på flyet, for vi sitter midt oppi en gjeng karer med like t-skjorter og nordnorsk dialekt, som allerede har fløyet fra Harstad og tatt noen øl, og som fortsetter inntaket i et imponerende tempo. Det viser seg etterhvert at det ikke er en fotballgjeng, slik vi først trodde, men et mannskor! De er på vei til en tysk musikkfestival, og selv om de er bråkete, så er de også veldig blide, og dessuten er de dødsflinke – det hører vi umiddelbart når de går i gang med å synge en serenade til flyvertinnen.

Vi venter på den siste kofferten, den ene min, men den kommer aldri. Til slutt dukker det opp en beskjed på skjermen, og vi må henvende oss på hittegodskontoret og fylle ut et skjema, for halvparten av bagasjen min har forsvunnet på veien.

Vi sitter i drosjen på vei fra flyplassen, og det føles som at bilen beveger seg ganske fort, så jeg kaster et blikk på speedometeret. Der står det 151 km/t. Vi ligger på autobahn, så klart, hvor det er fri fartsgrense, og sjåføren tar alt med knusende ro, helt uten å vite at jeg aldri har kjørt så fort i hele mitt liv. Når vi kommer fram til vår nye adresse, der vi bor i sjette etasje uten heis, er det egentlig helt greit å ha tre kofferter istedenfor fire – det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Vi låses inn i leiligheten vi skal bo i, og det er en lettelse å se at den er like fin som på bildene. (Vi har brukt en internasjonal tjeneste som gir leietagere visse rettigheter hvis ikke alt er som det skal, men det er fortsatt litt skummelt å forplikte seg for et helt år uten å ha vært på visning. Hva om lufta der inne kjennes innestengt og usunn? Hva om man får en ubehagelig følelse, liksom? Hva om det lukter rart der?) Faktisk er rommene større enn vi hadde trodd, og kjøkkenet er enda bedre utstyrt enn forventet – her er det jo vinglass allerede! Det passer ekstra bra, for utleieren har med seg ei flaske vin til oss, og han virker som en ordentlig real fyr. Han viser oss rundt og forklarer hvordan ting fungerer, og jeg merker at følelsen er god, og det lukter bare grønnsåpe.

Vi tar vår første handletur for å fylle opp kjøleskapet og kjøkkenhylla med helt grunnleggende matvarer. Kaffe, frokostblanding, melk, pasta, brød, ost, egg. Jeg må le høyt av tullete tyske navn på enkelte ting, og vi bruker en evighet på å finne en appelsinjuice som ikke er tilsatt sukker. Hun bak kassa hilser oss med et «Gruss Gott», som er veldig typisk for Bayern, og det begynner å gå opp for meg at hverdagslivet vårt nå skal foregå her.

Vi spiser vår første middag på et tradisjonelt sted et steinkast unna leiligheten, og vi bestiller hver vår lokale øl til, og vi har vært våkne i 36 timer i strekk, og vi er like slitne som vi er fornøyde.

Vi bruker de neste dagene på å gjøre oss kjent i vårt nye nabolag, og på å tråle i butikker etter sånne småting som man knapt tenker over før de mangler. Vaskekluter, kleshengere, oppvaskmiddel, post-its, hyssing, fyrstikker. Bydelen føles veldig levende, det skjer ting på alle kanter, og det er mange bakerier, kaféer og spisesteder å velge blant når vi trenger påfyll. Det ligger også tre forskjellige isbarer i området, noe som er helt optimalt, siden det er full sommer med sol og tredve grader hele tida. Det ene stedet har en is med marsipan som er det beste jeg har smakt på lenge.

Vi finner ut at jeg kan låne undertøy av Jonasflotte inntil videre, for alt mitt ligger i kofferten som er borte. Har man miniskjørt på seg, slik jeg gjerne har når det er varmt i været, så er det egentlig bare praktisk med boxershorts under. Skoene er det verre med, og jeg kan ikke traske rundt i det samme paret i lengden, men jeg liker ikke å kjøpe sko i utgangspunktet, og i hvert fall ikke med tidspress og slitne, varme, hovne føtter etter flytur og mange titusener av skritt, så jeg prøver å være flink til å ta pauser og legge beina høyt.

Vi slår hodet i skråtaket, sparker borti stolbein og dørterskler og prøver oss fram med ulike innstillinger på vaskemaskinen (som selvfølgelig er plassert på kjøkkenet). Vi skriver lange handlelister for så å la dem ligge igjen hjemme, glemmer at vi må ta ut kontanter, bærer tunge poser opp trappene og får trevler i hendene. Vi har skrammer over hele kroppen, og vi klarer ikke å få i oss nok vann, men vi koser oss med å stable en ny tilværelse på beina.

Vi er snille med oss selv og med hverandre, og vi kjøper alt sånt som vi gjerne skulle hatt enklere og billigere tilgang på i Norge; tunfiskpålegg, øl på glassflasker, pistasjkrem, sjokolade med yoghurtfyll (hvem andre husker Soho?) og varianter av kremost og pesto vi ikke kjenner fra før.

Vi ser sola gå ned over hustakene, det mørkner tidlig om kvelden, og det er ikke gardiner på soverommet. Ingen har innsyn, og da er denslags unødvendig når natta er bekmørk om sommeren også.

Vi får en leveranse på døra etter tre dager, og det er den siste kofferten min, og alt er i orden med innholdet, og gleden er stor.

Herlighet, nå bor vi her! Det føles fenomenalt!

– – – – –
In other words: A little report from our new home and our move here. We live in Munich now, and it feels phenomenal!
For an English version, please use the translation widget.

Let’s go, Germany!

Postet den 6. august 2025 av Synne Cinnamon

Nå tar jeg straks kofferten fatt, og neste gang vi snakkes, bor jeg i et annet land!

Jeg ser nok ikke akkurat sånn ut den dagen vi flytter, for dette bildet ble tatt sist jeg hadde pakket en koffert, et par uker tilbake. (Dette er altså et sånt forhåndsinnstilt innlegg som publiseres automagisk, ettersom alt står på hodet for tida.) Da skulle vi på overnattingsbesøk, midt i hetebølgen, etter en rask og behagelig togtur til Hamar. Denne gangen blir det nok mye mer bagasje og mye lavere glamourfaktor, om man kan si det slik… Jeg ser vel heller for meg at jeg kommer fram og har vondt i hender, føtter og rygg etter å ha drasset rundt på tre tunge kolli, at jeg er rød i øynene etter flere sene kvelder og tidlige morgener (og kanskje til og med noen tårer), at jeg har skrubbsår og blåmerker både her og der, og at jeg har flekker på skjørtet etter å ha sølt sjokolade på flyet, muaha.

Poenget er i hvert fall at jeg bare trenger litt tid på å fullføre dette Oslo-kapittelet og starte på München-kapittelet, og så høres vi igjen når Jonasflotte og jeg har fått det grunnleggende på plass i vårt nye hjem. Ønsk oss lykke til! Auf Wiedersehen!

– – – –
In other words: Our move is happening, so this is one of those pre-planned posts, and I definitely don’t think I’ll look anything like this on the day, haha. (The photo was taken a few weeks ago, on a breezy overnight stay with wonderful weather.) Anyway, now I just need some time to close this Oslo chapter and start the Munich chapter, and then get the basics up and running in our new home. The next time you hear from me, we’ll be living in a different country! Wish us luck!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Meta