Kategoriarkiv: Love

Spørsmål og svar

Postet den av

Her kommer svarene på spørsmålene jeg fikk i spørrestunden før helga. Takk til de som spurte!

Ikke uventet er det noen spørsmål som dreier seg om Paris, så jeg begynner like gjerne med dem!

Koselig koselig skriver: Så gøy å lese hos deg og det spennende med å flytte til Paris og å gå på skole der. Virker som du trives veldig godt. Hvor lenge skal du være i Paris lurer jeg på. Ett år? To? Flere?

Synne svarer: Takk, så hyggelig (eller koselig, om du vil!) å høre. I første omgang skal jeg være her i ett fransk studieår, som varer i omtrent ni måneder. Jeg flyttet 26. september 2012, og blir sannsynligvis til midten av juni 2013. Da er planen å dra tilbake til Oslo for en stund, men det kan nok hende at jeg flytter hit igjen på et senere tidspunkt! Jeg blir stadig bedre kjent med byen, og jeg trives ganske riktig ordentlig godt!

mariroyskatt og YngvilOR lurer også på hva jeg egentlig holder på med her nede, hihi.

Synne svarer: Jeg flyttet hit for å studere fransk ved Sorbonne Nouvelle. De tilbyr et deltidsstudium i fransk som er tilpasset utlendinger, og som ender med et eksamensbevis på at du snakker og skriver fransk på et visst nivå. Perfekt! Programmet heter DULF – Diplôme Universitaire de la Langue Française. Man må ta muntlige og skriftlige prøver for å komme inn, og så deles man inn i grupper etter hvilket nivå man ligger på når man begynner. Jeg har undervisning 20 timer ukentlig, og så får vi lekser (haha, har ikke gjort lekser siden videregående!), og så har vi diverse innleveringer, evalueringer og eksamener i løpet av semesteret. Studiet handler først og fremst om det franske språket, og de to største fagene mine går ut på å lære å uttrykke seg henholdsvis muntlig og skriftlig på en korrekt og effektiv måte. Dessuten har jeg ett rent grammatikkfag, ett fag som dreier seg om språkets historie og utvikling, og ett dramafag. Det sistnevnte går stort sett ut på at vi improviserer hverdagslige scener og lærer å bruke språket tilpasset ulike situasjoner. Gøy! Alt er interessant og godt lagt opp, i hvert fall foreløpig!

– – – – –

Josefine spør: Jeg lurer på om du ikke kan fortelle litt om dine fransk kunnskaper? Kan ikke du fransk ganske godt fra før, hvordan har du lært det? Jeg klarer ikke helt å tro på at det bare er VGS fransk du har innabords, for etter min egen erfaring så var ikke annenspråksundervisningen på Katta alltid så mye å skryte av.

Synne svarer: Det er så morsomt at vi kommer fra de samme traktene og har gått på samme videregående, hoho! Jeg var heller ikke alltid like fornøyd med franskundervisningen, men det hadde egentlig mer med mine medstudenter enn med lærerne å gjøre. Jeg valgte fransk på videregående fordi jeg var oppriktig interessert, men noen trodde visst bare at det ville være et enklere alternativ til realfag. (De angret på den innstillingen da hele partiet kom opp i muntlig fransk til eksamen, og folk strøk som malerpensler.) Etter videregående lå fransken min brakk i tre år, da jeg studerte statvitenskap (Molde) og gikk Journalisthøgskolen (Oslo). Etterpå ville jeg fortsette med fransk, så jeg meldte meg opp til et par enkeltemner ved UiO. Det fungerte ganske bra, så etter ett semester med deltidsstudier fulgte jeg opp med et årsstudium på heltid. Deretter lå fransken brakk igjen, da jeg jobbet fullt for Radio Nova i ett år, men  så bar det altså til Paris og til mine mest intensive franskstudier hittil, hehe. Da jeg flyttet hit for snart to måneder siden, hadde jeg altså visse grunnleggende kunnskaper allerede. Jeg kunne forstå litt og snakke litt, og føre nølende samtaler om enkle emner. Likevel var det virkelig vanskelig å følge studiene i starten, for lærerne raste i vei på akademisk fransk og forventet at alle forsto alt. Det gjorde ikke jeg! Læringskurven har vært veldig bratt!

– – – – –

FruSnikkSnakk skriver: Jeg har selv bodd flere år i utlandet, så jeg lurer på hva du savner mest nå som du er borte? Jeg elsker boktips, så hvis du har noen gode på lager hadde det vært moro å få. Det står at du “spiser grønt”. Er du vegeterianer? Du har jo også reist mye virker det som. Det hadde også vært artig å høre om noen av dine favoritt steder. Hihi, her ble det en litt tilfeldig blanding av spørsmål.

Synne svarer: Tilfeldige blandinger er som regel interessante! Det jeg savner mest når jeg bor utenlands er – naturlig nok – kjæreste, familie og venner, men det er jo enkelte fysiske ting som man også gjerne skulle hatt tilgang på. Brunosten må nevnes, selv om det er en klisjé, for jeg er ordentlig glad i det og bruker det vanligvis som pålegg flere ganger i uka. (Dessuten, når jula nærmer seg, pleier jeg å feire ved å kjøpe skikkelig geitost med masse smak. Namamnam.) Jeg er riktignok så heldig å ha brunost i kjøleskapet akkurat nå, for da Jonasflotte var på besøk nå sist, hadde han med en hel kilo til meg! Jeg savner også bøkene mine, og filmene, spillene og musikken som også bor i bokhylla. Jeg vil helst være omgitt av disse tingene hele tida! Et siste, mer uhåndgripelig savn: Jeg savner å være språklig trygg og tilbakelent. Man tar det for gitt når man rusler rundt i sitt eget hjemland og kan takle enhver utfordring på morsmålet sitt. Her slapper jeg aldri ordentlig av når jeg er ute, for rett som det er kommer noen bort og spør hvor mye klokka er eller hvor 86-bussen går fra. Enda oftere får jeg selv et behov for å spørre noen om noe. Da må jeg tenke, og kanskje er jeg uhøflig uten å vite det, eller kanskje blir budskapet mitt hindret av en grammatisk feil. Det er uvant og ubehagelig, men det er naturligvis et nødvendig onde for å lære språket skikkelig. Da jeg bodde i Irland, snakket jeg allerede ganske flytende engelsk før jeg flyttet, og kunne stort sett uttrykke det jeg hadde på hjertet fra begynnelsen av. Her er det annerledes (og å snakke flytende engelsk hjelper ikke, for få her gjør det samme, så man må stort sett forenkle uttrykksformen veldig). Jeg er altså ikke flink nok i fransk til at jeg kan slappe helt av ennå. En vakker dag vil jeg bli såpass trygg at jeg kan senke skuldrene, og vite at samme hva som skjer, kan jeg snakke for meg. Jeg gleder meg til den dagen kommer!

Når det gjeder boktips, bør jeg advare med én gang: Jeg har stort sett bare nerdete anbefalinger på lager. Jeg vil ha virkelighetsflukt når jeg leser; jeg kaster den kritiske sansen over bord og drømmer meg vekk i pirater, planeter, profetier, overnaturlige hendelser, store eventyr, fabeldyr og magi. Mange legger fra seg denne typen bøker etter konfirmasjonen, det er jeg fullt klar over (og det er deres tap, hihi). Om man er mest vant til realistisk lesning og ikke har så lett for å leve seg inn i fjas og fantasi, er det viktig å finne frem til forfattere som virkelig kan formidle en god historie. Jeg kan for eksempel trekke frem Neil Gaiman, som skriver både for barn og voksne. Kanskje du ville like American Gods? Det er en stor roman på alle måter! Mitt vintertips!

Ja, jeg skriver at jeg spiser grønt. Grønt er skjønt! Jeg sluttet å spise rødt kjøtt i 2004. Jeg har spist noe hvitt kjøtt (kylling og kalkun) litt nå og da siden den gang, mest fordi det er praktisk for dem rundt meg, men jeg kjøper eller tilbereder ikke hvitt kjøtt selv. Jeg er riktignok veldig glad i fisk, og jeg spiser egg og melkeprodukter. Jeg er med andre ord ikke vegetarianer, men jeg har tatt noen valg, og spiser absolutt mest vegetarisk mat.

Reise! Mitt favorittema! Jeg er klar over at dette svaret begynner å bli fryktelig langt, men sånn blir det noen ganger, og jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Det stemmer at jeg har reist en helt del, for familien vår har alltid dratt på turer sammen. Jeg forsto fort at det var noe for meg, så jeg har fortsatt å reise med jevne mellomrom. Jeg pleier å ta ta to, tre utenlandsturer i året, bare for å kose meg. Egentlig vil jeg helst reise hele tida! Jeg har noen favoritter, så klart. Jeg er glad i å besøke Irland (elskende Eire, der har jeg jo tilbragt et år), og Tyrkia (maten og golfbanene er i en klasse for seg). Jeg har også vært en del i Florida, (hallo, Disney World!) på to flotte familieturer, og dessuten på et to måneders reportasjeopphold.

Nabolaget mitt i Irland…

…og i Kissimmee, Florida.

Noen av mine morsomste enkeltturer har gått til Dubai (drøyere enn man kan forestille seg!), Svalbard (hurra for gruver, snøscootere og midnatssol!), Kina (to uker i Beijing var litt av et eventyr!) og New York (på ti dager rekker man å se mye, men først og fremst rekker man å få lyst til å se mye mer).

Houhai, Beijing.

Brooklyn, New York.

Min definitive favorittby er riktignok London. Jeg vet ikke om man egentlig har lov til å si det når man bor i Paris, men jeg drister meg frempå og håper at ingen parisere sender trusselbrev. Jeg har besøkt London et stort antall ganger (jeg vet ærlig talt ikke hvor mange), men jeg går aldri lei. Innimellom blir jeg overveldet av London-savn, uten at jeg helt kan forklare hvorfor… Åh, det er så godt at den byen bare ligger et par timer unna.

Fleet Street, London.

– – – – –

Johanne skriver: Eg lurer litt på om du ikkje kunne poste eit bilete av deg og Jonas? Og så lurer eg på kva du vil bli når du blir stor?

Synne svarer: Kan jeg vel! Sist jeg la ut et slikt bilde var i sommer, ser jeg, på den forrige bloggen. (Da var vi dessuten iført finstasen, så det er kanskje greit å vise frem en mer hverdagslig side av oss). Jeg pleier ikke ta så mange bilder av mennesker, rett og slett fordi at kameraet mitt ikke er bra nok til å gjengi dem på en god måte. Jeg har faktisk ikke så mange bilder av oss, og han er heller ikke så veldig glad i at jeg legger dem ut – så resultatet blir at du ikke ser oss sammen så ofte, hoho.

På Guinness-bryggeriet i Dublin. Vi er trøtte etter en lang busstur, men glade og røde i kinn!

Når jeg blir stor, vil jeg bli lykkelig. Det er det viktigste, samme hvor jeg er eller hva jeg gjør. Jeg har likevel en drøm for fremtiden, og den har jeg hatt lenge. Jeg er en av dem som aldri har nølt, som alltid har hatt stø kurs mot det som de tidlig forsto at de ville bli. Jeg ville bli journalist, for slik kunne jeg få muligheten til å treffe interessante mennesker og formidle spennende historier. Aller helst ville jeg bli utenrikskorrespondent (fra den dagen jeg klarte å uttale ordet!), slik at jeg kunne reise rundt. To år her, to år der. Optimalt. Om vi så spoler frem til i dag, har jeg gått Journalisthøgskolen, laget mye morsom radio og flyttet til Paris. Det føles selvfølgelig veldig bra! Med fransken jeg håper å lære meg her, vil jeg få muligheten til å jobbe i enda flere land enn før. Jeg drømmer altså om å kunne reise rundt og «dekke» hendelser og dele opplevelser når jeg blir stor. Det vil gjøre meg lykkelig, tror jeg, og det er som nevnt det aller viktigste.

– – – – –

Støvkorn skriver: Jeg snublet innom bloggen din akkurat nuh, og lurer på om du kan gi meg kortversjonen av deg? Hvorfor er du i Paris? Hva gjør du der? Hva vil du bli når du blir stor? Hvor kommer du fra i Norge?

Synne svarer: Velkommen innom! «Når jeg blir stor»-spørsmålet og de to Paris-relaterte spørsmålene har jo allerede fått sine svar, så jeg tar for meg de to andre! Kortversjonen av meg. Hmmmm. Det ligger en ganske dekkende oppsummering på siden «Meet Synne«, men jeg kan jo fortelle at jeg er en positiv person som har god kontakt med barnet og nerden i seg, og at jeg er ekspressiv og nysgjerrig av natur, og at jeg er latterlig glad i katter og hveteboller (foruten kanel, så klart). Jeg kommer fra lille Løten, en kommune i Hedmark med få folk, mange jorder og akevitt i grunnvannet. (Nesten, i hvert fall.) Jeg er veldig glad for å ha vokst opp i landlige omgivelser, og samtidig var det fint å kunne kjøre tjue minutter og være i nærmeste by (Hamar eller Elverum) hvis man ble rastløs… Jeg pleide å ha ganske bred dialekt, som er blitt utvannet etter mange år med skolegang på diverse andre steder, men den kommer snikende når jeg snakker med folk fra Hedmark eller tilbringer noen dager hjemme!

Veien jeg vokste opp i, Løten.

– – – – –

Diamaria spør: hvordan er du når du er syk? hva pleier du å gjøre for å få det litt bedre?

Synne svarer: Jeg får begynne med å si at jeg er lite syk. Jeg har, i likhet med hele familien min, alltid vært lite syk. Vi er vel delvis heldige, delvis fornuftige og delvis staute, tipper jeg! En god kombinasjon! Dessuten er jeg sta, og lar meg ikke stanse av småting – jeg går på jobb eller skole nesten uansett hvordan jeg føler meg, og innser ikke fysisk nederlag før det er absolutt nødvendig, hehe. Når man ikke er vant til å være syk, er det riktignok fort gjort å bli litt satt ut hvis man først blir ordentlig dårlig. Jeg har hatt influensa én gang, og da forsto jeg liksom ikke hva som skjedde – går det virkelig an å ha vondt i hele kroppen samtidig, tilsynelatende uten grunn? Jeg har også hatt bihulebetennelse ved en anledning, og lå rett ut i en uke uten å skjønne noe som helst, haha. Ellers begrenser min sykdomshistorikk seg til virus-småtteri, slikt som alle blir berørt av innimellom, og et røket leddbånd i ankelen. (Det var fryktelig smertefullt, men det var en erfaring. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.) Jeg har aldri brukket noe eller vært innagt på sykehus. Når jeg er syk, er jeg altså først og fremst overrasket, og så blir jeg alltid oppgitt fordi jeg går glipp av ting og ikke får gjort det jeg skal, men noen ganger må man jo bare kaste inn håndkleet og tilpasse seg. Jeg er ganske flink til å gjøre det beste ut av enhver situasjon, synes jeg selv. Jeg klager minst mulig (det finnes alltid noen som har det verre enn meg, samme hvor ille jeg har det) og prøver å kose meg. Jeg er positivt og konstruktivt innstilt fra naturens side, kan man si, så jeg ender gjerne opp med å få gjort noe som jeg har utsatt lenge, eller med å prøve ut en ny oppskrift, eller med å finne igjen noe jeg hadde glemt at jeg hadde. Eventuelt, hvis jeg er helt ute av spill, bare med å høre et album jeg ikke har hørt på en stund eller sende fire brev… For mine beste syketips, se her! Når alt kommer til alt, er jeg altså ganske uerfaren når det kommer til alvorlig sykdom. Heldiggrisen.

– – – – –

Håper jeg svarte på tilfredsstillende vis – hvis ikke, eller om noen lurer på noe annet, er det selvfølgelig bare å si ifra.

Takk for spørsmålene, dere!

– – – – –

In other words: My answers to the comments on the Question Time post. About French studies, travel, books, wishes for the future and being ill. Feel free to use some fancy online translation service if you are curious – there are no English answers, as there were no English inquiries.

Boyfriend time + Question time

Postet den av

Om tre timer lander Jonasflotte på flyplassen. Herlighet, som jeg gleder meg til å se ham igjen. Jeg skal gi ham verdens største klem, og vi skal tilbringe fire dager sammen, slik som sist. En ekstra bonus er at en kusine med kjæreste også er i byen på miniferie, så dette blir en sosial og veldig hyggelig helg!

Jeg har «bestilt» noen småting hjemmefra, hihi. I kofferten til Jonasflotte ligger blant annet den nye Kaizers Orchestra-plata, en kilo brunost og en flaske akevitt! Hurra!

De to siste ukene har vært veldig travle, for jeg har hatt midtveis-i-semesteret-eksamener i alle fag. Den siste var i går, og da passer det ekstra fint å få besøk i dag! De neste fire dagene skal jeg bare slappe av og kose meg, og det føles vel fortjent, og jeg er tilbake her inne på onsdag.

I mellomtiden tenkte jeg å ha spørrestund! For første gang!

Jeg er ikke egentlig så glad i sånne typiske bloggkonsepter som spørsmålsrunder, låne-lister og giveaways, for det føles litt lite kreativt, men det kan jo hende at noen lurer på noe? Jeg har hatt te-trekning en gang, så da kan jeg likegjerne kjøre på med spørrestund også.

Om det er noe du er nysgjerrig på, fra kjoler og kanel via utdanning og arbeid eller mat og musikk eller dataspill og drømmer til flytting og favorittfilmer, så kjør på! Jeg forbeholder meg retten til å unnlate å svare på spørsmål som føles for private, men er åpen for det meste.

Spør i vei frem til tirsdag kveld, så skal jeg svare etter beste evne i neste uke.

Ukens ord er enkle nok. Dette blir så bra.

Håper alle får fire fine dager!

– – – – – – – –

In other words: By boyfriend lands at the airport in three hours, and I can’t wait to see him again! We are going to spend four days together, like the last time he came to visit. The last two weeks have been very busy, as I’ve had midterm exams at school, but the last one was yesterday and so seeing my boyfriend again today feels like the perfect reward. Two bonuses: A cousin of mine and her boyfriend are also in Paris for a few days, so this weekend will be super social, and also I have «ordered» a few things from home which are now securely packed in Jonas’ suitcase. Among those things are the new album from on of my favourite bands, a big chuck of Norwegian brown cheese, and a bottle of aquavit! As I will be busy enjoying life during the next four days, I thought I’d let ye guys ask as many questions as ye want, and I’ll answer them next week. This is my first Question Time. Ask away! The words of the week are simple enough. This is going to be great. I wish ye all four lovely days!

Franske hverdagsgleder

Postet den av

I går kveld reiste Jonasflotte hjem til Oslo, og det var selvfølgelig kjedelig, så i dag setter jeg opp en liste over ting som gjør meg glad for tida. Det er tross alt mange flere grunner til å smile enn til å være trist, så her kommer noen punkter som perler på en snor.

Jeg gleder meg over…

– Å høre på metal når jeg lager middag.

– Små, søte butikker som har det fint inne og fint ute.

– Nytromlet, varmt, velduftende sengetøy. Jeg har ikke vaskemaskin her borte, så jeg bruker et vaskeri rett nedi gata. Der er det folk døgnet rundt, for det er visst ganske vanlig at pariserne ikke har sin egen vaskemaskin. Jeg hadde aldri brukt tørketrommel før, men jeg ble fort glad i varmeeffekten den har!

– Pene papirservietter som jeg kan ha i veska.

– At jeg husket å kjøpe nye kaffefilter før jeg gikk tom. Voksenpoeng!

– Nerdete strømpebukser med piksler i hundetannmønster.

– At det bare er en uke igjen til Halloween, og at det er to måneder til julaften.

– Kruttsterke espressokopper etter krevende skoledager, ofte servert med en liten kjeks ved siden av.

– Fine postforsendelser fra snille folk. Tusen takk!

– Ukens ord, som får henge på veggen litt til, selv om Jonasflotte har dratt. Æ’en måtte jeg lage selv. Jeg klippet ut en Ø og en Å i samme slengen, så nå er jeg enda mer klar for å skrive hvasomhelst.

– At Hobbiten snart kommer på kino, og at Kaizers Orchestra og Kvelertak slipper nye plater.

– Fine bakeri-fasader som folk gjerne står i kø utenfor. De trenger baguettene sine, må vite!

– Gamle menn med hatt og stokk som leser grafiske romaner på biblioteket.

– Fint lys over jernbanen i utkanten av byen.

– At et par nære venninner kommer til Paris i desember.

– Kveldskos i form av tørkede aprikoser, hasselnøtter og grønn te med mynte, samt en god serie.

– Morsomme lingvistiske sammenhenger mellom det norske og det franske språket.

– Papirpose med Harry Potter-motiv hos skolebokhandelen.

– Rosévin i kjøleskapet.

– Sjarmerende detaljer i bybildet. Denne er praktisk i tillegg!

– Å sette på meg knestrømper som har hengt på håndklevarmeren på badet, ikke fordi de var våte eller noe, men fordi at man noen ganger har lyst til å sette på seg varme knestrømper.

– Et hjerte i bunnen av tekoppen. Man behøver ikke mange clairvoyance-timer for å se denne.

– Laksepålegg. Sånn paté, liksom. Jeg husker det fantes i Norge på et tidspunkt (det het Havbris, og i TV-reklamen var det en diger pingvin), men så ble det borte. Jeg syntes det var kjempegodt, og her får jeg tak i det! Nam!

– Pene trær i nabolagsparken.

– Frokostblanding med yoghurt naturell, kaneldryss (så klart), rips og granaleple. En god på dagen!

– At franskmennene selger (og jeg kjøper) sennepsglass med Asterix og Obelix på.

– Lønningsplaner; snart skal jeg unne meg en ny leppestift og en bok jeg har ønsket meg lenge.

– Kastanjer.

– Høy, klar, knallblå høsthimmel.

– Fløyelsvirvel i kaffekoppen når jeg føler for å bruke melk.

– At Jonasflotte kommer på besøk igjen om tre uker. I den store sammenhengen er det jo ingenting!

-Hyggelige helgeplaner.

Din tur! Hva gjør deg glad for tida?

——

In other words: My boyfriend flew back to Norway yesterday evening, and obviously that’s no fun. I make up for it by listing lots of things that make me smile. There are always more reasons to be happy than there are reasons to be blue! The photos largely speak for themselves, and here are the other points on my list: Fun connections between the French and the Norwegian language – Breakfast cereal topped with natural yoghurt, cinnamon (of course), red currants and pomegranate – Fun plans for the weekend – That my boyfriend will be back again in three weeks, which is nothing, really – Clear, blue autumn skies – Salmon spread, which we don’t have in Norway – Two dear friends planning to visit Paris in December – That The Hobbit film is out soon and that two of my favourite bands have new albums on the way – Snail mail from friends and readers – Having a bottle or rosé in the fridge – Clothes fresh out of the dryer – That we’re only one week away from Halloween, and two months away from Christmas – Seeing old men with a hat and a cane reading graphic novels at the library – Listening to metal while cooking dinner. What makes you happy these days?

Love can be simple

Postet den av

Jonasflotte er her. Hos meg, i Paris. Nå, liksom. For en luksus å få kjærestebesøk! Byen viser seg fra sin beste side, med solskinn og over tjue grader, slik at vi kan utforske i sommerklær. Vi kan spise lunsj i parken og is ved elva, og holde hender uten vanter på. I helga har vi sett og gjort fine ting, og jeg har vist ham mange av favorittstedene mine. Vi har ytterligere to dager sammen før han reiser tilbake til Norge, og de skal vi bruke på å kose oss mest mulig.

«Jeg blir så glad av å være der du er», sier den ene.

«Jeg har det på samme måte», sier den andre.

Så enkelt er det, faktisk.

——–

In other words: My boyfriend Jonas is visiting. He’s here, now, with me. What a luxury! Paris is showing off in his honour, with sunshine and more than twenty degrees, so we can explore the city in summer clothes. We get to eat ice cream by the river and hold hands without gloves on. This weekend I’ve had the opportunity to show him some of my favourite places, and we have two more days together before he flies back to Norway. We are going to enjoy them as much as we can. «Being where you are makes me happy,» one says. «I feel the same way,» replies the other. It’s that simple.

Web and words

Postet den av

Endelig, folkens. Nå sitter jeg i min egen leilighet og skriver. For en lykke! I dag er det akkurat tre uker siden jeg flyttet hit, og det skulle altså gå nesten tre uker før jeg fikk internett hjemme. Jeg feiret i går kveld med å snakke med Jonasflotte i en time på Skype.

Ser dere hva som står på veggen bak meg? På høyre side henger metrokartet, en viktig følgesvenn i hverdagen, og på den andre siden henger ordet «Paris». Ukens ord er nemlig:

Jeg fant disse girlander-bokstavene på en festlig, fransk designforretning. Jeg kan skrive hva jeg vil med fine farger og henge det opp på den kjedelige murveggen. For en genial greie!

I går var jeg på vernissage, forresten, og på mandag var jeg på lunsjbesøk hos Ida, og i dag kommer en annen venninne på te-visitt her hos meg. Mitt sosiale liv begynner å gå seg til, med andre ord!

Nå skal jeg sjekke værmeldingen før jeg går ut, og kanskje høre noen låter på Spotify samtidig, og finne åpningstidene for en butikk jeg vil besøke, og kanskje se på GoogleMaps om det ligger noen velrenommerte kaféer i nærheten. Nettilgang, dere! Jeg gleder meg til igjen å kunne ta jevnlige bloggleserunder, og til å kunne svare på de hyggelige kommentarene deres, og til å gjøre andre småting på nett som jeg ikke har kunnet gjøre på lenge. Hverdagsluksus.

——

In other words: I now have internet in my apartment! Today it’s been three weeks since I moved here, and it was going to take almost three weeks to get online at home. I celebrated last night, skyping with my boyfriend for an hour. Do you see the letters in the background? Words of the week are «Hurra, Paris» (which of course mean «Hooray, Paris»). I found these brilliant banner letters in a little French design store. Now I can write whatever I want with colourful capitals and hang it on my wall! Yesterday I went to an exhibition launch, and on Monday I had lunch with my new Norwegain friend, and today another friend is coming to tea. My social life is coming together, and that feels good. Also, it is great to have all the opportunities that you take for granted until you have no internet connection! I’m going to consult the weather forecast, use Spotify, check opening hours, find cute cafés, read favourite blogs and answer kind comments. Just for a start. Everyday luxuries, my friend.

Fredagsfølelse og flyttepause

Postet den av

Fredag! Hvor ble denne uka av? Jo, den ble borte i jobb og radio og ute-lunsjer og tekopper og kaffeavtaler og øl og klemmer fra folk jeg ikke vil se igjen på lenge. Puh! Mye å tenke på og mange å treffe! For et luksusproblem å kunne fylle hverdagen sin med så mange fine ting at man nesten blir litt sliten. I slike travle tider er det viktig og riktig å stoppe opp iblant, og sette av en time til å lese i en god bok eller lytte til en god plate, kanskje mens man snuser på nelliker og spiser plommer.

Sånn. Fredagsfølelse. Fredelig, fornøyd fredag.

Nå begynner det å nærme seg flytting, dere. Jeg har så tett program for de neste dagene at jeg blir litt tummelumsk av å tenke på det. I dag har jeg riktignok blitt ferdig med noe jeg har forberedt i lang tid, nemlig det å holde et foredrag på NRK sin nasjonale radiokonferanse. Det var en spennende og litt skummel utfordring, men jeg tror det gikk bra, og det var ordentlig gøy. Jeg kan senke skuldrene og ta helg med god samvittighet!

I morgen skal jeg i bryllupet til en barndomsvenninne, og jeg skal synge i vielsen, og Jonasflotte skal spille gitar, og jeg gleder meg. Det føles veldig fint å kunne bidra på denne måten. Lene og jeg var uadskillelige gjennom hele barneskolen, og bryllupet står i bygda der vi vokste opp, så lørdagen blir nok like nostalgisk som den blir festlig. Nå skal jeg finne frem penskoene, og gitarkassen står klar i gangen, og snart tar dette kjæresteparet bussen mot lille Løten for en rolig helg i romantikkens tegn. Det kunne ikke passet meg bedre akkurat nå – bryllup er best, jo!

Søndag og mandag er satt av til frilansing, for jeg har to frister å tenke på, samt pakking og andre flytteforberedelser. Avreisen er blitt fremskyndet med én dag, så flyet mitt går tirsdag ettermiddag. Frem til jeg er på plass i Paris, kommer det nok til å bli litt stille her inne. Til uka skal dere få oppdatering på det som skjer, og jeg lover å legge ut en masse bilder, og jeg ser frem til å dele fremtidige franske opplevelser med dere.

God helg, alle sammen!

Noe stort i september

Postet den av

Og vips! så var september her. Denne måneden har jeg gledet meg til lenge, og det er det flere grunner til. Passende nok så jeg et gyldent tre i byen i dag, årets første for min del, og det fikk meg til å tenke på alt det fine jeg skal fylle denne høsten med. Noe smått og noe stort.

Det blir nok en liten liste, dere! Jeg skal

– på biltur med Jonasflotte, allerede i morgen.

– i bryllupet til en barndomsvenninne (og er blitt bedt om å synge i kirken – ekstra hyggelig!).

– gå på kino for å se Kon-Tiki, Brave, Albert Nobbs og Paranorman.

– rusle rundt i byen og nyte fargene og den friske lufta.

– omfavne den høstlige hyggen med mange telys og mange tekopper.

– lage scones på søndager.

– sende brev og postkort til fine folk (og få mer permanent adresse, slik at det blir lettere å motta).

– lese skumle historier fra Lovecraft og Poe med myke puter i ryggen.

– se bra serier og holde i en varm hånd på kjølige kvelder.

– spise middag på sjarmerende restauranter på helt ordinære ukedager.

– ringe folk jeg ikke har snakket med på lenge, og fortelle dem at jeg drømte om dem eller tenkte på dem da jeg gikk forbi noen som bruker den samme parfymen.

– finne frem klær som er for varme til å bruke om sommeren, og som jeg har savnet.

– lage skikkelig, varm sjokolade fra bunnen av, med mørk sjokolade og helmelk og kanelstang i.

– flytte til Paris.

Dette siste punktet krever litt utdypning. Det ser ut til at jeg endelig får realisert en drøm som jeg har båret på i ti år. Det begynner å gå opp for meg, så jeg vil dele det med dere: Paris og jeg skal bli bedre kjent. Nå skjer det faktisk. Oi.

Jeg har meldt meg opp til et deltidsstudium i fransk ved Université Sorbonne Nouvelle. Oi. Programmet begynner første oktober og er ferdig i juni neste år. Oi. Om en drøy uke skal Mor og jeg ut på en forberedende tur, slik at jeg kan ta språkprøver i forbindelse med studiet. Oi. Jeg har snakket med eieren av leiligheten som min kusine leide da hun bodde der, og han sier at jeg kan få overta den. Oi. Jeg håper at frilansjobbing samt noe Lånekassen-støtte og snille foreldre kan finansiere et opphold på åtte måneder. Oi. Jonasflotte vil komme på besøk, og har allerede kjøpt seg tre turer før jul. Oi. Planen er at jeg skal sette meg på flyet 26. september. Oi.

Det er altså ikke så lenge til, dere. Den eneste grunnen til at jeg ikke har nevnt dette før, er at jeg ikke helt tør å tro det selv. Til og med nå, litt over tre uker før planlagt flyttedato, føles det som at noe kan komme til å skje, at noe vil ødelegge i siste øyeblikk, at jeg plutselig står uten skoleplass eller bosted eller finansiering eller pass eller noe annet viktig, at det ikke skjer likevel. Paris-planen min er som en baby-giraff, en purung og klønete skapning som snubler i sine egne ben og som jeg har mest lyst til å beskytte til jeg er helt, helt sikkert på at den klarer seg på egenhånd. Nå er jeg praktisk talt helt, helt sikker, selvfølgelig, men det er likevel litt skummelt å skrive det. Det overskygger selvfølgelig ikke gleden og spenningen og forventingene, da! Dette blir et eventyr!

Da er planen ganske klar. Synne skal lære fransk og leve fransk i åtte måneder. I Paris. Oi, oi, oi.