Things I miss

Postet den 25. mars 2026 av Synne Cinnamon

Jeg har det så bra her i München. Det er egentlig ingen stor overraskelse, for jeg har det som regel bra overalt, men jeg hadde kanskje ikke trodd at jeg noen gang ville bo i Tyskland, og er faktisk blitt litt overrasket over hvor fint det føles. (Jeg ville definitivt flyttet til utlandet igjen uansett, men om det ikke var for Jonasflotte, ville jeg nok valgt et annet land denne gangen.) Jeg hadde nemlig ikke regnet med at graden av livsnyteri skulle være så høy, haha, men det passer meg selvfølgelig aldeles utmerket. Det er ikke bare sånn at jeg trives; jeg er lykkelig her. Rett og slett.

Når alt dette er sagt, så er Norge et herlig land, og det blir ofte bare tydeligere jo flere andre land man blir godt kjent med. En av grunnene til at det føles trygt og lite risikabelt å flytte ut for en stund, er jo nettopp det at Norge er et så godt land å komme tilbake til. Dessuten følger det så mange privilegier med det å være norsk, helt automatisk, og det har jeg alltid vært veldig bevisst på. Hvis jeg var blitt født med den samme utferdstrangen i et annet land, er det ikke sikkert jeg kunne realisert alle disse drømmene i det hele tatt.

I dag tenkte jeg å ramse opp noen ting jeg savner fra fedrelandet!

Norsk vann.
Rekkefølgen her er tilfeldig, men jeg begynner faktisk med dette, fordi jeg tenker over det hele tida. Vannet i München smaker godt, men det er det mest kalkholdige jeg har vært borti noe sted; kalken danner store flak, og den skaper skjolder og belegg på alt den kommer i kontakt med, og den reagerer med tanninene i te og blir til ekkel snerk, og det er ikke noe særlig i lengden. Håret mitt blir dessuten fryktelig tørt av dette vannet, og huden brukte lang tid på å venne seg til det, så jeg tror egentlig at returen til norsk vann, når den tid kommer, blir en glede for hele kroppen min.
(Ja, det går an å kjøpe flaskevann, men nei, det er ikke aktuelt. Det er greit nok å skaffe en plastdunk eller to når man er på ferie et sted, men vi bor tross alt her, vi lager all maten og kaffen og drikker alle våre hverdagslige vannglass her, så det får være grenser, gitt. Til daglig går alt dette selvfølgelig helt greit, men når man er borskjemt med verdens beste vann fra gamlelandet, så må det være lov å savne det etter en stund.)

Boller.
Tenk at dette er noe vi tar for gitt i Norge, det å ha enkel tilgang på disse små vidunderne til enhver tid. Jeg synes at alle som har mulighet til det, bør kjøpe boller neste gang anledningen byr seg, og så nyte dem litt ekstra på mine vegne. (For å si det på den måten: Ta deg en bolle!)

Godt inneklima.
Det finnes ingen tradisjon for lufteluker i husene her, og de er som regel laget av mur, så de puster ikke. Det er heller ikke regler for avtrekk på kjøkken, for eksempel, så vi har ingen kjøkkenventilator hos oss, og jeg vet om flere som heller ikke har det hos seg. Vifter på bad er ganske vanlige, men der stopper det, og stort sett må man bare åpne vinduene for å få bevegelse i lufta innendørs. Nyere offentlige bygg har ventilasjonsanlegg, så klart, men vanligvis blir det fort tett inne i hus og bygninger. Frisk luft, også innendørs, er ingen selvfølge overalt.

Kjøkkenmuligheter.
Vi bor i en fullt møblert og godt utstyrt leilighet, som dere vet, og vi er kjempefornøyde med den, men man gir naturligvis avkall på en del når man halverer plassen man bor på. Kjøkkenet her har nesten ingen oppbevaring, og det er hybelstørrelse på kjøleskapet vårt, og vi har det mest grunnleggende av dekketøy og redskaper, men ikke så mye mer. Nå har det gått såpass lang tid at jeg begynner å merke det. Jeg savner å ha normalt med plass i kjøleskap og fryser, slik at vi kan planlegge innkjøp og måltider lenger fram i tid, og jeg savner vannkokeren og tebryggeren, som den tesnobben jeg kanskje er blitt, og jeg savner å kunne sette fram et fat med bakst og ei hel kanne med kaffe, for eksempel når vi har besøk, og jeg savner å kunne lage en litt mer komplisert middagsrett, dekke på med fint servise og tøyservietter, sette vinflaska i kjøleren og flotte meg litt på hjemmebane. Vi er relativt nøkterne uansett, føler jeg, men jeg skal boltre meg i kjøkkenmuligheter når vi er tilbake i Oslo.

Geitost.
Det er selvfølgelig kjempetypisk at nordmenn savner brunosten når de er utenlands, men det er jo gode grunner til det, for det er så digg og så unikt! Jeg kan si med sikkerhet at vi kommer til å skaffe geitost på den aller første handleturen vi tar på norsk jord i juli.

Garderobevariasjon.
Her har jeg vel sju gensere, sju skjørt og sju kjoler, sånn omtrent. Den såkalte kapselgarderoben er et flott konsept, men jeg er vant til å kunne kle meg etter humøret og anledningen i større grad, så det blir veldig kjekt å få tilgang på resten av klesskapet på sikt.

Utsikten, særlig fra kjøkkenvinduet.
Dette springer også ut av ren bortskjemthet, så klart, og vi har egentlig fin utsikt fra vinduene våre her også, men det er noe med å ha dette som utgangspunkt… I store byer ser man som oftest mindre av himmelen over seg og landskapet rundt seg, og München er dessuten en paddeflat by, så det handler vel kanskje om overblikk, sånn generelt. Forkjærligheten for det å se langt, og også det å se vann, tror jeg ligger ganske dypt i oss mennesker.

FOLKA </3
Det at man savner familie og venner når man tilbringer et år i et annet land, trenger vel ingen nærmere forklaring, men noen ganger kommer det sånne plutselige, overveldende stikk av lengsel, og det føles hjerteskjærende. Jeg lurer iblant på hvorfor jeg gjør dette mot meg selv igjen og igjen, hahahuff. Kanskje denne fjerde gangen blir den siste? Kanskje jeg kommer til å bli mer hjemmekjær etterhvert, nå som jeg nærmer meg førti?

Det ble åtte visst punkter, for dette er alt jeg kommer på. Egentlig hadde jeg tenkt meg ti, men sånn er det når man stortrives. Vi har fortsatt mer enn tre hele måneder igjen her i München, og de skal vi få mest mulig ut av.

Det er et enormt gode å ha flere land der man man føler at man hører til, flere samfunn man kan glede seg over særegenhetene ved, flere byer man alltid kan reise tilbake til, flere steder som er hjem. Jeg er heldig som har folk og ting å savne!

– – – – –
In other words: I am truly happy in Munich, and I feel so privileged. Then again, here is a little list of eight things I miss from Norway.
For an English version, please use the translation widget.

March Madness

Postet den 12. mars 2026 av Synne Cinnamon

Nja, det er kanskje litt å ta i, men det har vært ei ganske merkelig uke, så jeg låner dette uttrykket!

Vi har manglet internett i leiligheten vår de siste dagene, noe som har gjort det vanskelig å jobbe (og blogge, for den saks skyld), så jeg har havnet litt bakpå. Det er selvfølgelig typisk at sånt skjer når man sitter med flere oppdrag samtidig, høhø, men heldigvis har jeg ulike steder jeg kan oppsøke når jeg vil – eller må – ha utekontor. I går kveld fikk utleieren skikk på saken, så nå er vi på nett igjen her hjemme også, og det er godt. Det er fint å kunne sitte ved kjøkkenbordet vårt og skrive en liten oppdatering til dere.

Vi gikk forbi en kjent kuriositet forleden dag, nemlig den såkalte ufo-skulpturen, og jeg synes den er skikkelig kul. Egentlig er det ikke en skulptur i det hele tatt, men ei hytte! Det var visst en finsk arkitekt som designet Futuro-hyttene på 60-tallet, og mindre enn hundre stykker ble bygget, og i dag er det noen igjen rundt om i verden. Vi har visst én i Norge, faktisk, ikke så langt fra Stavern – og her kan man lese mer og finne flere, hvis man vil.

Det er mye som foregår for tida, ettersom både energien og tempoet stiger når våren kommer! Når det plutselig er behagelig å være utendørs igjen, får man tilbake en masse muligheter som har vært utilgjengelige en stund. Gleden og frihetsfølelsen er stor!

Jeg er i ferd med å bli en skikkelig RitterSport-entusiast, folkens. Det er kanskje uunngåelig? En klassisk tysk miljøskade, liksom? Fy søren, så mange morsomme og gode varianter som finnes. Noen av dem er faktisk helt oppe i «blant de beste sjokoladene jeg har spist»-sjiktet. Det er ordentlig gøy å smake seg fram!

En video jeg delte på Instagram har fått uventet stor oppmerksomhet. Den ble visst tilfeldigvis plukket opp av algoritmen, så nå har den mer enn 350 000 visninger. Det er jo faktisk for galskap å regne… Nettrollene har funnet den, og mange skjønner ikke at det hele er tull, så kommentarene går litt over styr. Jeg morer meg med å svare de kjipeste på en høflig måte, og så krysser jeg fingrene for at situasjonen roer seg ganske snart. (For dem som måtte lure: Videoen ble både laget og publisert med tillatelse fra hovedpersonen, og her ler vi godt av det hele, men det er best å holde seg unna kommentarfeltet hvis man ikke synes det er så morsomt med sinte folk uten humor.)

Sterkølfeiringen i München er enda større og mer partypreget enn vi hadde trodd, haha! Vi tester et nytt brygg og et nytt sted et par ganger i uka, så jeg har tyske allsanglåter på hjernen til enhver tid.

Jeg tekster en skummel film i disse dager. Jeg gruer meg faktisk litt til å se hvordan ting utvikler seg. Vi har alle vårt, gitt.

I går var vi ute med en liten gjeng for å feire en bursdag, og jeg snakket tysk neeeesten hele kvelden, for å få mest mulig trening. Jeg lærer stadig mer, og selv om jeg fortsatt skjønner lite når de lokale prater fort sammen, og til tross for at grammatikken min er fullstendig håpløs, klarer jeg som regel å holde en enkel samtale i gang. Det går i tysk på hjemmebane også, for vi tenker nå som vi gjorde da vi bodde i London sammen: Når Jonasflotte og jeg har valgt å flytte til et annet land, bør vi bruke det landets språk, også oss imellom. Når det er sagt, så vurderer vi faktisk å møte opp på et norsk Stammtisch, et månedlig treff som arrangeres av den norske foreningen i Bayern, senere i mars. Vi hører jo bare tysk rundt oss til daglig, så det hadde vært gøy å høre litt norsk igjen også!

Det skjer noe spesielt med lyset i en del byer, de som har lange gater med relativt lave bygninger. (I sentrale deler av München er det ikke lov med mer enn åtte eller ni etasjer, tror jeg, og dette er jo ganske typisk for byplanleggingen en del steder.) Det er som om sola sniker seg ned blant husene, liksom, og så blir lufta litt sånn disig i det fjerne, selv på klare dager. Må stadig smile når jeg ser det.

Jeg har kjøpt meg ei «ny» veske, og jeg er så fornøyd med den, for den oppfyller alle kriteriene mine, og det var selvfølgelig mange av dem, så jeg måtte lete en stund, men da jeg først fant den, ble jeg umiddelbart glad i den, og nå går vi alle vårens festligheter i møte sammen.

Det blir en ny utenlandsutflukt nå i helga, og denne gangen går turen til Salzburg i Østerrike. Jeg gleder meg til å utforske en by jeg aldri har besøkt før, hånd i hånd med han jeg liker aller best.

Det var alt jeg hadde på hjertet i dag, tror jeg! Jeg ønsker alle ei fortsatt fin uke, med stabilt nett, språk dere forstår, lite aggresjon fra fremmede, mye vårlys og sjokolade innen rekkevide til enhver tid.

– – – – –
In other words: A little update, since I’ve had a bit of a strange week. For an English version, please use the translation widget!

My March

Postet den 2. mars 2026 av Synne Cinnamon

Våren i München kom i februar, og selv om det er skikkelig forvirrende, så skal jeg ikke legge skjul på at det også er ganske behagelig. Jeg er jo kjempeglad i vinteren, som dere vet, og jeg er som nevnt veldig takknemlig for at vi fikk litt snø her i det hele tatt, men jeg må jo bare glede meg over disse forholdene også. Bildene her er dagsferske, tatt på lunsjturen min for noen timer siden. Hvis noen har vårlengsel, så håper jeg at de kanskje hjelpe litt!

Både januar og februar ble varierte og begivenhetsrike måneder, og jeg satser på en mars i samme ånd. Blant annet har jeg planer om å…

– Smake på Starkbier! Nå pågår det mange omtaler som Münchens femte årstid, nemlig Starkbierfest. Egentlig er det snakk om fasten i den katolske kalenderen, men fastingen gjelder ikke sånt som er flytende, så *selvfølgelig* begynte de tyske munkene å brygge spesielle øl for anledningen, slik at denne perioden skulle bli litt morsommere! De fleste lokale bryggerier har sine varianter, som jeg gleder meg til å smake på, og dessuten arrangeres det kjempesvære feiringer og fester gjennom hele måneden. Passer meg ypperlig, så klart!

– Kikke litt i brukbutikkene igjen, nå som jeg endelig har fått lønn, og forhåpentlig skaffe et par ting jeg trenger.

– Feire bursdagen til ei tysk venninne.

– Planlegge flere små utflukter, både innenbys og utenbys. Det er så mye vi har lyst til å se og gjøre!

– Gå på kvinnedagsdemonstrasjon på åttende mars, som praktisk nok faller på en søndag i år. Jeg er spent på oppmøtet her, kjenner jeg.

– La meg begeistre av alle vårblomstene jeg ser og alle fuglene jeg hører rundt omkring, selv om jeg stort sett ikke aner hva de heter.

– Spise pai på Pi Day, hoho.

– Ta pauser fra nyheter når jeg kjenner at jeg har behov for det.

– Følge med på Kaizers Orchestra-fronten, for det virker som at de har noe på gang?

– Besøke byens beste irske pub på St. Patrick’s Day, og skåle i Guinness, som seg hør og bør.

– Se Glass, den siste filmen i Unbreakable-trilogien, som jeg ikke har sett ennå, og som vi har varmet opp til ved å se de to andre filmene på nytt.

– Markere Earth Hour, den 28. mars, slik vi pleier. I fjor var vi på konsert mens det foregikk, men i år kan vi delta igjen, så det føles bra.

– Kjøpe alt jeg snubler over av tysk snop og kaker som dukker opp i forbindelse med påsken. Spennende!

– Ikke gjøre så veldig mye ut av selve påskeferien akkurat i år, ettersom hverdagen vår uansett er mer feriepreget for tida, men kose meg litt ekstra når det passer seg slik.

Vi sier det sånn! Jeg håper at mars måned vil by på mye fint for oss alle. Ha ei god uke, folkens!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for this month! For an English version, please use the translation widget!

My February

Postet den 2. februar 2026 av Synne Cinnamon

Huhei! Vi kom hjem fra Berlin i går kveld! Våre fire dager der ble litt farget av at vi begge er blitt forkjølet, men sånt rår man ikke over, og vi gjorde naturligvis det beste ut av situasjonen. Det var hell i uhell at vi hadde fått et godt nyttårstilbud på billettene, og dermed slått til med både firestjerners hotell og førsteklassebilletter på toget, slik at komforten var høyere enn vi er vant til. Det kom godt med for et ektepar som var noe nedsatt! Vi holdt et litt lavere tempo enn vi pleier når vi er på tur, men vi koste oss, og det føles veldig bra å ha fått et ordentlig gjensyn med den tyske hovedstaden. Berlin og München er to veldig forskjellige byer, så det er gøy, og det er også godt å være hjemme igjen, hihi.

Jeg er klar for februar! Blant annet har jeg tenkt å…

– Veksle mellom den varmeste og den nest varmeste ytterjakka, ettersom det blir ganske behagelig temperatur i sola for tida.

– Kvitte meg med resten av forkjølelsen min. Nå er det først og fremst det tunge hodet og den kjipe hosten som henger igjen.

– Se den nye sesongen av Ghosts på Netflix. Perfekt fjaseserie når man er litt sliten.

– Oppsøke et skandinavisk bakeri som har fastelavnsboller (eller svenske semlor, i hvert fall) på fredager og lørdager denne måneden. Håper de er gode!

– Prøve å finne et pent brukt armbånd med turkise steiner eller perler, ettersom en gammel traver i denne kategorien gikk i stykker i forrige uke.

– Tekste en film med mye forsvarsterminologi. Ikke akkurat min forte, men jeg gjør så godt jeg kan, og så kan jeg kanskje lære litt underveis.

– Sjekke ut et nytt bibliotek.

– Oppleve Fasching her i München. Bayern er en katolsk region, så den klassiske karnevalssesongen står sterkt, og spesielt i denne byen. Her blir det en stor parade, en tredagers gatefest, diverse ball og maskerader, ulike markeringer på klassiske sjenkestuer og flere tradisjonelle forestillinger på torg rundt om i byen. Jeg ser fram til nye opplevelser! (Her kan man lese mer om Fasching-feiringen, forresten.)

– Lese videre i boka jeg holder på med, The Monsters of Templeton, som nå tar uventede vendinger.

– Få besøk av et vennepar fra Norge! Iiiih, jeg savner dem og gleder meg!

– Heve et glass bobler for å markere forlovelsesdagen vår.

– Gå på en litt spesiell konsert, allerede i kveld. Vi skal høre et helt orkester spille melodier fra et av våre felles favorittspill! Stardew Valley: Symphony of Seasons blir helt nydelig!

Ikke verst, gitt. Jeg kommer sterkere tilbake når overskuddet er større, men ønsker alle en god start på den nye måneden!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for February!
For an English version, please use the translation widget.

Midweek and midyear

Postet den 21. januar 2026 av Synne Cinnamon

Hva har du lyst til å fortelle i dag, Synne? Jo, nå skal vi se.

Sånn ser jeg ut for tida, etter min første frisørtime her i Tyskland! Jeg tok endelig tak i saken i forrige uke, og i den forbindelse tok jeg også min første telefon på tysk. Jeg er så tøff!

Det er typisk for meg å sitte med beina opp, forresten. Jeg slenger dem over alle stollener jeg kommer over, og jeg velger alltid hjørnet eller sjeselongen i sofaen hvis jeg kan. Er du typen som helst lar føttene bli på gulvet? Rare greier, synes jeg!
Akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet, ikke i sofaen. Jeg drikker en kopp kanelkaffe, men nå er det vår aller siste kanelstang som er i bruk, og så blir det ikke mer før 1. desember igjen. Det føles kjeeeeeempelenge til for øyeblikket, men tida går fort, det vet vi!
Som et lite bevis for nettopp det: Denne helga kom dagen da vi var akkurat halvveis i årsoppholdet vårt. Det føles både litt fint, litt merkelig og litt vemodig. Da er vel alt som det skal, får man tro.

Hverdagslivet i München er ganske annerledes enn hverdagslivet i Oslo, og samtidig er vi jo de samme to menneskene som lever livet det er snakk om, så det er selvfølgelig også ganske likt. Jeg noterer ned små og store forskjeller etterhvert som de gjør seg gjeldende, og jeg kommer nok til å skrive en slags oppsummering til slutt, men jeg tenkte å nevne noen få ting som har falt meg inn i det daglige.
Været her er bemerkelsesverdig stabilt. Det er som regel mildt, lyst, tørt og behagelig ute, kanskje fordi at fjellene i sør fungerer som en slags skjerming? Vi får mye sol og lite regn, også nå i vintermånedene, og til tross for at landskapet rundt München er ganske flatt, så er det stort sett så godt som vindstille her. Det føles enkelt og ukomplisert å gå ut, liksom. Som dere vet, så er jeg fornøyd med at vinteren er litt vinterlig i det hele tatt, for det er visst ingen selvfølge. I forrige uke hadde vi flere dager med over ti grader i skyggen, midt i januar, men nå kommer det ei uke til med kjøligere temperaturer og mer snø, så det er gledelig!
Kollektivtransporten her prioriteres på en helt annen måte enn i Norge. Vi har hver vår DeutschlandTicket, og det er et slags nasjonalt månedskort! Det koster 63 euro, mindre enn et vanlig månedskort for bare München (eller Oslo, for den delen), og da kan vi kjøre all offentlig kollektivtransport i hele landet. Det er helt vilt! Vi kan altså ta regionstoget i to timer til en annen by (hittil har vi vært i Nürnberg og Regensburg, for eksempel), pluss at vi kan kjøre buss eller bane innad i byen der vi er på besøk, og så kan vi ta toget hjem til München igjen, og så har vi allerede billett til alt sammen. Tidenes opplegg! Snakk om å legge til rette for kollektivreiser!
Vannet her er stappfullt av kalk, så det blir merker på alt det kommer i kontakt med. Kranene må avkalkes jevnlig, og kaffemaskinen og vannkokeren også, og man må kjøpe et eget salt som man fyller i oppvaskmaskinen for at den skal fungere ordentlig. Når man brygger te, så danner det seg en skikkelig ekkel snerk hvis man ikke drikker den fort nok. (Det skjer fordi at kalken reagerer med tanninene, tror jeg. Akkurat dette kan jeg ikke huske fra tidligere utenlandsopphold, så det virker å være enda mer kalk i vannet her enn i en del andre europeiske land.) Jeg har ikke tenkt å bli en sånn person som kjøper fancy flaskevann for å kunne lage meg en tekopp, så jeg får bare holde tempoet oppe, haha. Man kjenner også kalken på huden og håret, men det hele er jo midlertidig.

Denne januar-måneden er i ferd med å bli aldeles super, faktisk. Foreløpig har vi vært på tur i Alpene, og den ble kjempevellykket. Vi har også vært i svømmehallen, og det viste seg at de hadde et oppvarmet utendørsbasseng der man kunne bade under åpen himmel, og det begynte å snø da vi satt der, og det var magisk! Vi har også brukt to søndager på å sjekke ut et kunstmuseum og et historisk museum. På torsdag er det St. Vincents dag, og han var vinmakernes skytshelgen, så da tenkte jeg å ta et glass på vinbaren rundt hjørnet. I helga skal vi se en slags lokal, tradisjonell dans som bare finner sted hvert sjuende år (!), og i neste uke reiser vi til Berlin for fire dager. Det blir skikkelig spennende, for ingen av oss har vært der siden vi besøkte byen på skoletur, og det begynner å bli lenge siden… Nå gleder jeg meg til å få et oppdatert inntrykk av hovedstaden i dette landet. Om noen sitter med tips til steder de tror jeg ville like, så tas de imot med takk!

Før den tid skal jeg løpe noen ærend og gjøre helt dagligdagse ting. Jeg tenkte å bestille noen flasker rødvin i ettermiddag, for det er nyttårssalg i nettbutikken jeg pleier å handle fra. Jeg skal også innom matbutikken, og blant annet kjøpe mer av en lokal ost vi har oppdaget, Rubius, som er megagod. (Den er i stinky cheese-kategorien, så man kjenner det hver eneste gang man åpner kjøleskapsdøra, haha, men det er verdt det.) Dessuten tenkte jeg å endelig få skikk på ei veske som skranter, for jeg fikk lønn i går, og da kan jeg ta meg råd til en liten reparasjon. Har fått anbefalt en lærhandler, eller hva man nå kaller det, i nærheten av Sendlinger Tor. Håper det lukter digg der inne!
For øvrig er det strålende sol i dag, så det blir fint med litt luft og litt lys ute etterhvert.

Jeg vil nevne noe til slutt, nå som nyhetsbrev og Substack og sånt er i vinden: Hvis man vil slippe å klikke seg inn på bloggen for å sjekke om det har skjedd noe, så går det an å få alle de nye innleggene sendt rett til epost-innboksen! Nå har jeg prøvd å gjøre det enklere å abonnere; det skal dukke opp en liten knapp nede i høyre hjørne, håper jeg, pluss en oppfordring i slutten av hvert innlegg. Dette feltet ligger dessuten fortsatt i menyen når man leser på en datamaskin.
Hvis man abonnerer, så kan man muligens tenke seg at jeg sitter som på bildet og skriver til dere, siden det kanskje føles litt ekstra personlig å få innleggene tilsendt. Egentlig skriver jeg et brev til vår lille niese, og jeg bruker en Harry Potter-inspirert fjærpenn som jeg har fått i gave. Jeg er så kul!

Det var det for i dag; en liten stemningsrapport fra midten av uka og midten av oppholdet. Alt godt!

– – – – –
In other words: It’s the middle of the week and the middle of our year-long stay in Munich, so here’s a few thoughts that are swirling around in my head today.
For an English version, please use the translation widget!

2025 in retrospect

Postet den 13. januar 2026 av Synne Cinnamon

Nå tar vi en real titt på året som gikk! Jeg svarer på de samme spørsmålene som vanlig, som jeg begynte å låne fra Clara for over ti år siden, og så krydrer jeg innlegget med de ni mest populære bildene fra Instagram-profilen min, slik jeg også har gjort i en årrekke. Same procedure as every year, James.

Gjorde du något 2025 som du aldrig gjort förut?
En hel masse! Jeg stilte i lånt bunad i bryllup i utlandet, overnattet i sovepose på min egen sofa, feiret bloggbursdag, solgte bruktklær i fysisk butikk, prøvde en Mystery Guide, drakk årgangsvin i en kirkeruin, flyttet til Tyskland, utforsket München, deltok på Oktoberfest etter å ha hatt lyst til det i over et tiår, smakte på masse nytt, besøkte flere andre byer i Bayern og feiret «parjul» sammen med Jonasflotte, bare oss to, for første gang. For å nevne noe, altså.
(Noen har forresten kanskje fått med seg denne videoen fra tidligere i januar, der jeg lister opp fem overraskelser fra året som gikk?)

Genomdrev du någon stor förändring?
Jeg flyttet til utlandet igjen, og fikk dermed en stor drøm til å gå i oppfyllelse, sammen med mannen min. Det var så ekstremt mye jobb, men alt var verdt det!

Her har jeg vært våken i 36 timer i strekk, hahahuff, men dette var vår første øl som München-innbyggere!

Vilka länder besökte du?
Vi var i Belgia og besøkte venner i februar, og den Brussel-turen fikk sitt eget innlegg her. Vi var også i England to ganger, fordi vi var bedt i to bryllup. (Det lille påskemysteriet på den første turen fikk også et eget innlegg.) Dessuten kommer vi ikke utenom Tyskland, så klart, siden vi har bodd i München siden starten av august!

Vad fick dig att må dårligt?
Et fryktelig høyt stressnivå gjennom vinteren og våren, på grunn av alt som måtte ordnes i forbindelse med flytten. Dette er jo mitt fjerde år utenlands, men slike prosesser krever så mye mer når man er voksen og har diverse forpliktelser! (Buuuuuuuuuuu.) Hverdagen vår var preget av mye papirarbeid, lange venteperioder og stor uforutsigbarhet i mange måneder, og det gnagde på oss begge. På den ene siden var det en del jobb med utleie av leiligheten vår i Oslo; man må jo klarere framleie med styret, finne egnede leietagere, sette opp kontrakt, fikse forsikring, pakke vekk alt som ikke skal høre med, planlegge overtagelse og så videre. På den andre siden hadde vi alt som måtte til for å faktisk kunne bo i Tyskland, som å søke om videre medlemskap i folketrygden, avklare skattetilhørighet for enkeltpersonforetaket mitt, registrere oss som tyske borgere og skaffe lokal (og påbudt) helseforsikring. Byråkratiet ved utenlandsopphold er ingen spøk! Det å finne leilighet i München var i seg selv et lite inferno, for leiemarkedet i denne byen er det verste i hele landet, og den prosessen var også selvfølgelig full av autosøk på diverse boligsider, utfylling av skjemaer, krav til dokumentasjon, venting, eposter og telefoner fram og tilbake, vandring rundt i Google Maps, kontrakter og depositum, vekslende valutakurser og enormt mye usikkerhet. Puh! Jeg sov dårlig og fikk små, stressutløste panikkanfall gjennom vinteren og våren, fram til alle de store brikkene i puslespillet var på plass i overgangen mellom mai og juni. (Her fortalte jeg litt om hvordan det føltes i slutten av mars, selv om jeg ikke da kunne si hva det gjaldt. Ja, for vi holdt jo kortene tett til brystet fram til vi var sikre på at alt gikk i orden.) Heldigvis var vi sammen om hele greia, mannen min og jeg, og som sagt var alt arbeidet verdt det når vi først kom i mål, men det er greit å slippe å gjenta dette med første!

Vilken dag från år 2025 kommer du alltid att minnas?
Jeg kommer til å huske noen ekstra fine dager sammen med venner og familie, åpningshelga under Oktoberfest og julefeiringen vår, pluss de to bryllupene vi var i. Helt strålende, alt sammen!

Stilte bunadskledd i engelsk bryllup, som en overraskelse til brudgommen! Det var emosjonelt for alle involverte, hoho, og jeg hadde allerede grått litt da bildet ble tatt.

Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år?
Flere vennepar utvidet familien sin ytterligere, og det virker som at alt har gått bra både her og der, så det er gledelig.

Dog någon som stod dig nära?
Jeg mistet en onkel allerede i januar. Det var tungt.

Vad önskar du att du gjort mer?
Snakket med venner på telefonen, ikke bare skriftlig. Alle er så travle i disse dager, så det er sjeldent at folk svarer når man ringer, og så virker det som at det å ringe opp igjen ikke lenger er så vanlig, så da blir det til at man sender meldinger i stedet.

Vad önskar du att du gjort mindre?
Vært panisk stresset. Båret tunge ting opp og ned trappa i blokka vår i Oslo, siden heisen måtte byttes ut og vi var fire og en halv måned uten, og leiligheten vår ligger i sjette etasje. Gått glipp av ting i Norge i løpet av det siste halvåret, selv om vi selvfølgelig hadde en eksepsjonelt god grunn til det.

Oslo viste seg fra sin beste side i juli, rett før vi skulle flytte.

Gjorde någonting dig riktigt glad?
All den hyggelige oppmerksomheten jeg fikk i forbindelse med bloggbursdagen og feiringen av den, for det føltes som en stor milepæl! Jeg ble også veldig glad av det å kunne gå på oppdagelsesferd på nye steder, for det er virkelig noe av det beste jeg vet. Her kommer ellers noen punkter fra 2025-lista med små gleder, for jeg pleier å notere dem ned gjennom året: Det å finne en sjokolade på hattehylla på Trysilekspressen. Gode samtaler der ingen ser på mobilen. Den lunsjturen der jeg traff tre katter på rad. Latterkrampe på kafé med ei barndomsvenninne. Espresso Tonic. Leiligheten vår og nabolaget vårt i München. Obazda (et bayersk ostepålegg). Den første spontane klemmen jeg fikk av en lokal tysker, bare fordi han var glad for å se meg igjen. Rittersport-sjokolade. Kino på dagtid. Det å kunne kjøpe ei ølkasse og bære den hjem mellom seg, som i gamledager. Folks snille tålmodighet med meg og min minimale tysk. Bobler fra tuten på flaska med oppvaskmiddel. Nissetrikken. Det at den lille nabojenta spurte om jeg ville danse med henne på nyttårsfesten. Det ville jeg, så klart!

Och ledsen?
Verdenssituasjonen og nyhetene. I 2025 kom «stopp, jeg vil av»-øyeblikkene ganske tett. Enda godt at man kan bestemme selv hvor mye tid man bruker på både vanlige medier og sosiale medier… Jeg holder fast ved min ganske restriktive holdning.

Favoritserier från året som gått?
Noen er nye og noen er gamle, men jeg så en sesong eller to i 2025: Bridget & Eamon. Colin from Accounts. Hacks. Our Flag Means Death. Ghosts. Man on the Inside.

Bästa boken du läst i år?
Jeg leste 19 bøker i 2025, så det er omtrent som vanlig. (Da regner jeg ikke med de tyske barnebøkene jeg lånte for å lære mer tysk, hihi.) Hele det første halvåret ble brukt på å lese alle bøkene i Dungeon Crawler Carl-serien, så jeg lo mye høyt av dem, og så ble de gradvis bedre og mer seriøse, liksom. Siden flytten har jeg lest en del forskjellig, men jeg tror det var Agatha Christie sin Endless Night som gjorde størst inntrykk.
Den dårligste boka jeg leste, forresten, det var The Graduate. Jeg måtte virkelig jobbe for å komme meg gjennom den, for den var så dårlig skrevet og så sytete og så monoton og så jeg-blåser-vel-i-hva-som-skjer-her? Jeg skjønner ikke hvorfor den er blitt en klassiker, eller hvorfor folk maser om at den er så morsom, for jeg tror jeg humret én gang. Boka kom i 1963, så kanskje den var morsommere da.

Beste spill?
Dette spørsmålet legger jeg til selv. Jeg spilte Hogwarts Legacy helt fram til sommeren kom, og jeg koooooste meg. Det er så digert, så stemningsfullt og så utfordrende! Jeg måtte skru vanskelighetsnivået helt ned for å komme meg gjennom en del partier, og så ble det etterhvert så mange edderkopper at jeg slo på en sånn anti-araknofobi-modus, og jeg er ikke engang redd for edderkopper. (Det var uansett verdt det bare for å se dem med rullseskøyter på! En veldig gøyal referanse!)
For øvrig rundet Jonasflotte og jeg Zelda: The Wind Waker på Game Cube, og det var stort for meg. Jeg spilte det nemlig for 20 år siden, og jeg fikk neeeesten rundet det da, men så gikk all innsatsen min tapt på grunn av et korrupt minnekort. Nå fikk jeg revansje, og det var veldig fint å dele denne store spillopplevelsen med mannen min.
Ellers oppdaget vi brettspillet Codenames og kortspillet Canasta!

Vi var på hyttetur i Valdres i juni, og der spilte vi også kort, så klart!

Bästa filmen?
To animasjonsfilmer utmerket seg for min del: Wallace and Gromit: Revenge Most Fowl og Zootopia 2. Den siste Mission: Impossible-filmen var også spektakulær, og veldig bra innen sin sjanger. Jeg har også sett og likt noen gamle horrorklassikere i høst, som The Omen fra 1976 og Rosemary’s Baby fra 1968. Jeg er jo en reddhare, haha, men såpass gamle skrekkflmer er mer for thrillere å regne i dag, og disse to var stemningsfulle og gode!

Största musikaliska upptäckten?
2025 ble det store Lastkaj 14-året, for vi så dem live ved en tilfeldighet helt på tampen av 2024, og det har vært en glede å bli kjent med diskografien deres. For øvrig så vi mange fete band på Tons of Rock også denne gangen, og så må jeg bare nevne at Descendents-konserten i april var heeelt rå. Vi hørte i tillegg litt på Kraftwerk i 2025, for det hører jo med, og den musikken holder seg så til de grader.

Vad var din största framgång på jobbet 2025?
Arbeidssituasjonen min har vært ganske stabil gjennom året, noe som er fint i seg selv.

Största framgång på det privata planet?
Tysklæring. Jeg begynte med Duolingo på tysk i januar 2025, og har prøvd å lære språket på et aldeles ikke-eksisterende grunnlag. Nå kan jeg liksom føre en langsom, nølende samtale på et helt elementært plan, og selv om tysken min er full av feil, så klarer jeg som regel å gjøre meg forstått. Mer kan jeg ikke forvente, så det er jeg fornøyd med! Det er en så deilig følelse å tilføre seg noe nytt, å kjenne at det dannes nye koblinger i hjernen, å merke at man utvikler seg, også som voksen. Jeg er tross alt i slutten av tredveårene, og læringen går vel saktere jo eldre man blir, og så har jeg ingen penger til å ta kurs eller timer. Med andre ord er alt en bonus, egentlig! I starten var det kjempeslitsomt å skulle fungere i hverdagen i et land der jeg ikke forsto noe som helst, men jeg skjønner bittelitt mer for hver dag som går, så det føles kjempebra!

Skål fra en erketysk Weinstube!

Vem saknade du?
ALLE. Det er tidvis veldig kjipt å være så langt unna hele nettverket sitt. Dette er selvsagt noe vi har valgt selv, så når savnet stikker som verst, prøver jeg å tenke at vi er heldige som har folk å savne i det hele tatt.

Största misstaget?
Jeg har stort sett klart meg ganske bra, men jeg gikk på en liten smell etter noen uker her i München, og det er vel ikke annet å vente når man flytter til et nytt sted. Jeg ble regelrett kjeftet på av en ansatt på et serveringssted fordi jeg stablet ølglass, hehe. Jeg ville jo bare hjelpe til, og i Norge er det helt naturlig, særlig for oss som har jobbet i bransjen, å bidra litt ved å samle, stable og levere tilbake glass. Her i München gjør man ikke det, både av hygieniske årsaker (vaskingen foregår på en annen måte) og fordi at glassene er litt annerledes utformet, med tykkere bunn og tynnere topp. Nå vet jeg det, så jeg skal aldri stable tyske ølglass igjen!

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Den første halvdelen var jeg nok litt ledsnare, men den andre halvdelen var jeg gladare, når vi ser bort fra alt savnet. Jeg har hatt en del sånne rene lykke-øyeblikk her i Tyskland, sånne stunder hvor jeg ser meg rundt og får tårer i øynene fordi alt er så fint og jeg føler meg så heldig. For et privilegium.

Årets første antrekksbilde i 2025, fra nyttårsaften i Oslo noen dager i forveien.

Mest stolt över?
Det å ha gjort en ny drøm til virkelighet, sånn bare fordi.

Vad spenderade du mest pengar på?
Husleie i München, helt uten tvil. Ganske typisk at dette er Tysklands aller dyreste by å bo i? Det visste vi ikke da vi dro hit i 2018 og falt pladask…

Något du önskade dig och fick?
En ny hverdag i et nytt land. Det var riktignok ikke noe jeg bare fikk overlevert, det var noe jeg jobbet hardt som satan for.

Dette bildet brukte jeg for å dele de gledelige flytte-nyhetene på Instagram! Brezn til folket!

Något du önskade dig och inte fick?
Lønning i tide, hahahuff. Det oppsto store forsinkelser i betalingene fra en av mine hovedarbeidsgivere, og det påvirket min økonomiske situasjon gjennom tre fjerdedeler av året. Nå krysser vi fingrene for at det går seg til i 2026.

Vad fick dig att må bra?
Grønn te. Bøker. Hjemmetrening en gang iblant, særlig for å myke opp stive skuldre i stressede perioder. Puslespill. Daglige rusleturer. En solrik og sosial julimåned i Norge, for det var akkurat det vi trengte etter en hektisk vår, og akkurat det vi ønsket oss før vi reiste. En lang og varm sensommer i München, og så en mye lysere høst enn jeg er vant til. Den lille snøen vi fikk i vinter.

Bästa köpet?
Énveisbilletter til Tyskland! For en heftig følelse! Ellers skaffet jeg meg nye solbriller med styrke, slik at jeg nå har to par jeg kan veksle mellom, og det fungerer veldig bra. Målbildet mitt for de nye solbrillene var «eldre, glamorøs enke i begravelsen til mannen hun i hemmelighet har tatt livet av», og jeg synes vi traff godt.

Altså, når Oslo-sommeren er fin, så slår den det meste.

Vad gjorde du på din födelsedag 2025?
Jeg samlet en herlig gjeng på en hyggelig pub og tilbragte hele ettermiddagen og kvelden der. Det høljeregnet, men jeg svinset rundt i vintagekjole likevel.

Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre?
Jevn inntekt for min egen del, og en stabil og fredelig verdenssituasjon for vår alles del.

De bästa nya människorna du träffade?
Naboene våre her i München! Vi vant lotteriet da vi fant denne leiligheten, skulle det vise seg, for beboerne i bygården samles til sosiale aktiviteter med jevne mellomrom, og vi har følt oss inkludert fra første stund. Folka her er så intenst fine.

Fra vårt nye og veldig sjarmerende nabolag!

Vad tänker du göra annorlunda nästa år?
Det eneste nyttårsforsettet mitt er å lære så mye jeg kan. Jeg vil være enda modigere i 2026.

Högsta önskan just nu?
At vi får mest mulig ut av den siste halvdelen av årsoppholdet vårt i München. Det er egentlig alt jeg ønsker meg, nå som vi er her og stortrives. Jeg har ingen andre store mål for dette året.
Akkurat her er det litt morsomt å se tilbake på fjorårets svar, for i januar 2025 skrev jeg blant annet: «At jeg kommer greit i mål med et stort prosjekt som jeg har jobbet med en stund.» Det var året i Tyskland! Jeg turte ikke å skrive «vi», for da tenkte jeg at det ville være mer åpenbart at vi planla å flytte. Nå er det altså veldig godt å slippe langvarige, stressende prosesser, og bare nyte livet vi har bygget opp her.
Jeg håper naturligvis at vi får en hyggelig sommer og høst når vi etterhvert er tilbake i Norge, for 2026 blir jo nok et todelt år, men det tar vi etterhvert. For øyeblikket er jeg akkurat der jeg helst vil være. Heldiggrisen.

Der var vi gjennom lista! Da tar vi en titt på årets mest populære blogginnlegg til slutt, slik vi pleier. I toppen ligger dette innlegget, der jeg endelig kunne dele at vi skulle flytte til München, og så denne flytterapporten, denne titten på leiligheten vår og denne titten på nabolaget vårt. Det er jo ikke så rart! Ellers fikk denne oppsummeringen på 15-årsdagen til bloggen en del oppmerksomhet, noe som var veldig stas, pluss dette følelsesladde innlegget og denne oppskriften på grønn gryte.

Når jeg tenker tilbake på 2025, vil det alltid være året vi flyttet til München, uten noen annen grunn enn at vi hadde lyst til å bo her. Det holder faktisk i massevis.

– – – – –
In other words: My summary of 2025, which was a very exciting year! We spent the first half in Norway and the second half in Germany. For an English version, please use the translaion widget.

My January

Postet den 5. januar 2026 av Synne Cinnamon

Godt nytt åååår! Dette er den første mandagen, så det er nå 2026 begynner på årntli, sant? Jeg har gjort unna tekstejobbingen for i dag, og nå sitter jeg og kikker på kalenderen og skriver til deg. Til deg, ja. Takk for at du henger med over i det nye året! Håper det har startet like bra på din front som på vår!
På nyttårsaften spiste vi berlinerboller, for det er visst en tradisjon her i Tyskland, og så feiret vi sammen med naboene våre. Det var skikkelig fint å kunne markere årsskiftet oppe på en slags takterrasse med utsikt over byen og fyrverkeriet, sammen med en gjeng folk som har vært så snille og inkluderende siden vi flyttet hit. Tidligere samme kveld hadde vi spist middag ute og fått lykkekaker sammen med regningen, og på min lapp sto det at det ville regne suksess fra himmelen, hoho, så det låter jo særdeles lovende.
Vi fikk forresten et lite snøfall til rett før nyttår, og det ligger fortsatt, for nå har vi hatt minusgrader hver dag de siste to ukene. Det er så godt med litt mer vinterlige forhold!
Sånn, det får være nok småprat for denne gang, for nå må vi ta fatt på planene og ønskene for januar.

Blant annet har jeg tenkt å…

– Være snill med meg selv etter en lang ferie. Jeg har nok jobb, men ikke så mye at jeg trenger å stresse, så det føles bra. Altså kan jeg tillate meg noen litt kortere arbeidsdager nå i starten hvis jeg kjenner at det trengs. Dessuten har jeg et hemmelig våpen i form av Pocket Coffee, som dere ser! Et nytt bekjentskap for min del!

– Nyte resten av julesnopet og portvinen, og la julekortene og den beskjedne pynten henge oppe litt til.

– Kose meg med spillmaratonet Games Done Quick hele uka. Det står på i bakgrunnen i skrivende stund!

– Eksperimentere med en ny ansiktskrem, nærmere bestemt en nattkrem, for det har jeg aldri prøvd før. (Jeg er jo svært lite opptatt av kosmetikk, men nå bor vi i Nivea-land, haha, og prisene er lavere her, så da går det an å prøve seg fram litt. Mer fuktighet er vel egentlig alltid lurt.)

– Begynne på den tyske Netflix-serien Dark, som visstnok skal være veldig bra.

– Drikke te, kakao og hjemmelaget Glühwein på kjølige kvelder.

– Gå til frisøren. Egentlig burde jeg gjort det i november, men jeg besluttet å vente til etter jul og nyttår for at håret skulle være lettere å sette opp på festdagene. Nå er vi på overtid, men det er så skummelt! Det er ille nok å måtte finne en ny person å klippe seg hos, og så skal jeg liksom forklare ting på tysk i tillegg? Jeg får sjekke noen ord i forkant, ta med meg et bilde og la det stå til.

– Teste et nytt taiwanesisk spisested som har åpnet i nabolaget.

– Lese ut ei Agatha Christie-bok. Denne fant jeg på gata, for som jeg har vært inne på før, så pleier folk å sette ut ting de ikke trenger lenger. Vi går forbi pappesker med bøker hver eneste uke, og selv om nesten ingenting er på engelsk, så har jeg hatt skikkelig flaks et par ganger!

– Oppsummere fjoråret her på bloggen, slik jeg har for vane å gjøre.

– Sjekke ut et museum eller to, pluss stikke bort til vår lokale svømmehall og ta en dukkert. (Ettersom Tyskland har så lite kyst og vann, er det mange offentlige bad rundt om i byene.) Januar er en sånn måned der man selv må få ting til å skje!

– Krysse fingrene for at noen bakerier holder åpent i morgen, selv om det er en helligdag her, sånn at vi får smakt på litt spesialbakst i forbindelse med helligetrekongersdag.

– Sette sammen et veldig kult 3D-puslespill jeg fikk i julegave, pluss spille Canasta, et nytt kortspill for medlemmene av denne husholdningen.

– Se litt framover og tenke på mulige utflukter, både i Bayern og ellers i landet. Vi har et helt halvår igjen av oppholdet vårt! Mitt eneste nyttårsforsett er å lære så mye som mulig, og forholdene ligger til rette for det, så jeg føler meg som en skikkelig heldiggris.

Klar for alt, hoho! Håper vi alle har en fin første måned foran oss!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for the month of January!
For an English version, please use the translation widget!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Current