Kategoriarkiv: Activities

The forgotten vernissage

Postet den av

Har jeg nevnt at jeg har fri fra skolen hver onsdag, eller? Maken til luksus!

Jeg bruker gjerne dagen på en masse fine småting; på å skrive en artikkel, lese tegneserier, drikke te, se to episoder av en festlig serie, høre på musikk, møte venner og drikke kaffe på en kafé vi ikke har besøkt før… Det er så godt med noen slike rolige pusledager innimellom, særlig midt i uka!

Dessuten pleier jeg å rydde litt, både fysisk og virtuelt. Nå har jeg blant annet ordnet opp litt i kategori-kartoteket mitt her på bloggen, og så fant ut at et innlegg jeg trodde var blitt publisert for lengst, faktisk hadde havnet langt ned i lista med utkast. At det går an, haha. Dere, da tar vi en tur tilbake til oktober for å gå på utstillingsåpning! Rett skal være rett!

En klassekamerat av meg er fotograf og hadde billetter til åpningen av kunstfestivalen Slick. Jeg fikk bli med! Jeg visste ikke hva jeg skulle ha på meg, så jeg sendte en tanke til Coco Chanel og valgte Den lille sorte. Folk rundt oss gikk i alt fra festkjoler til helt ordinære hverdagsklær – og så var det enkelte kunsterjeler, sånne folk som helt tydelig lever for å uttrykke seg, også gjennom fremtoningen sin. Seksti år gamle damer med neongul drakt og grønt hår, for eksempel. Jeg turte ikke ta bilde av henne, men hun personifiserte liksom den eksentriske kunstneren i Paris-eksil!

Vi tar en titt på selve kunsten, da. Utvalget føltes litt som det pleier å gjøre på Høstutstillingen i Oslo! Den rakk jeg ikke få med meg i år, så det føltes bra å få en lignende opplevelse her. Utstillingen besto altså av både installasjoner, skulpturer, foto, malerier, trykk… Omtrent alt, egentlig. Fra gulv til tak. Ungdommelig, uforutsigbar, energisk samtidskunst. Alltid interessant, synes jeg!

Dette verket var blant dem som gjorde størst inntrykk. Det var plassert midt på gulvet, og mange ble stående lenge for å studere det. Det var noe forstyrrende ved disse figurene, som ser ut og «oppfører seg» som barn, men som er helt og holdent dekket av fjær. Så sært!

Dette bildet er selvfølgelig basert på Hitckcock-klassikeren Rear Window. Herlig!

Denne fyren ga meg Star Wars-assosiasjoner! Hey, Chewie!

En av kunstnerne hadde laget knøttsmå figurer (i slekt med disse, som jeg har så fryktelig lyst til å treffe på en dag). Denne fyrstikken er i naturlig størrelse, og størrelsen på mannen er deretter!

Dette maleriet ble jeg ekstra begeistret for. Tror det har med den nydelige fargen på vannet å gjøre, og med de mange detaljene jeg kunne bruke lang tid på å oppdage. Dessuten gir det meg sjørøver-assosiasjoner! Yay!

Utstillingen var på Le Garage, et bortgjemt og stilig sted med industrielt preg. Rød løper og mye folk.

Jeg er glad i slike rustikke, rufsete omgivelser – særlig når de er lyssatt på denne måten!

Jeg fikk forresten et nett med retro-motiv, som jeg har brukt flittig siden.

Det ble en interessant og ispirerende høstkveld!

– – – –

In other words: Have I mentioned that I have no lectures on Wednesdays? It is such a luxury! I usually spend these days doing all kinds of cozy things. Writing, reading, listening to music, exploring new cafés… Also, I take the opportunity to tidy up a bit, both physically and virtually. Today I found these photos from a vernissage I attended a month ago, which had gotten lost in my list of drafts. We’ll have a look at them now! A friend of mine is a photographer, and he was given to tickets to the launch of an art exhibition, and invited me to go with him. There were all kinds of art (sculptures, installations, photos, paintings, prints…). Contemporary, colourful, unpredictable art. I like it! Some of my favourite works were the circle of feather-clad, childlike figures (very curious and slightly disturbing!), a painting which was clearly based on the Hitchcock film Rear Window, a furry thing which made me think of Chewie in Star Wars, some teeny tiny people, and another painting which gave me a piratey feeling. Also, I really liked the industrial venue and the goodie bag I got. I was an inspiring autumn evening!

Thé à la menthe

Postet den av

Hvor får man den beste mynteteen? I moskéen!

Frankrike er et land med en spennende blanding kulturer og religioner, mye på grunn av landets fortid som kolonimakt. Rett ved studiestedet mitt ligger den eldste, største og mest kjente moskeen i Paris, La Grande Mosquée. Den reflekterer sollyset med sine kritthvite vegger, og er utstyrt med pene detaljer, og huser blant annet en hammam, et tyrkisk bad! På tidlige morgener ser man vanndampen sive ut gjennom vinduene, og på ulike tidspunkter utover dagen hører man bønner fra tårnet.

Jeg har ikke vært her for å ta dampbad, men jeg har vært her flere ganger for å drikke te! I den bakerste delen av det digre bygget, bak høye murer og tunge dører, finnes nemlig en frodig hage.

Her kan man slå seg ned blant trær, blomster, søyler og småfugler.

Man kan ta en titt innendørs også, og der er det fine farger og mønstre og lamper…

…men jeg synes det er aller hyggeligst ute, hvor det er plass til mange rundt bordet. Nesten hele klassen, for eksempel, på en tilfeldig torsdag, etter en ekstra komplisert grammatikktime.

Thé à la menthe, s’il vous plaît.

Sterk og søt te på klassisk orientalsk vis, i veldig stemningsfulle omgivelser.

Minareten er mer enn tredve meter høy; et kjent og kjært landemerke i området. Den kan man beundre når man venter på at teen skal få drikketemperatur. Pass på så du ikke brenner deg! Velbekomme!

– – – – –

In other words: France is a diverse country where many cultures and religions coexist, partly because of its many former colonies. The oldest, biggest and most famous mosque in Paris is found very close to my university. The white walls reflect the sunlight, and you can see steam from the hammam (traditional bath) seeping through the windows, and you hear regular prayers from the tower. Furthermore, there is a charming backyard which is open to the public, where they serve the best mint tea in Paris. You can have a look inside, where there are lovely patterns and pretty colours, but I prefer to sit among the flowers and the birds, where there is room for many people. Almost my entire class, for example, on a random Thursday, after a particularly tough grammar lesson. The à la menthe, s’il vous plaît. Admire the minaret until your tea is cold enough to drink, and enjoy!

To the top

Postet den av

Klatring. Åh, så gøy. Jeg pleide gjerne å henge opp-ned i stativet i skolegården, og hadde favorittsteder å sitte i trærne i hagen eller parken, og elsker å utforske skrenter og huler og fjellvegger. Jeg har alltid syntes at det er gøy å jobbe seg oppover og kjenne adrenalinet, og til slutt nyte utsikten!

Da Ida lurte på om jeg ville være med til klatrehallen, ble jeg kjempeglad, og grep sjansen. Jeg har nemlig ikke klatret sånn ordentlig på flere år, og det er alltid supermorsomt.

Vi reiste til utkanten av Paris, hvor vi møtte to venner av henne. Så ruslet vi til MurMur, hvor vi leide utstyr og fikk en liten oppfriskning av klatrekunnskapene. Vi begynte med å henge litt rundt i fjaseområdet, for å varme opp musklene og motivasjonen!

Så gikk vi inn i selve hallen, og der var det masse folk. Klatring er visst populært her!

Det er gøy bare å se folk henge midt på veggen, synes jeg.

Som dere ser, var stedet digert!

Etter å ha sett litt, var vi klare til dyst. Vi spente på oss seler og tok på oss ekstremt ubehagelige sko.

Vi fant oss et hjørne hvor det var plass til alle fire, og sørget for at knutene holdt, og satte i gang.

Her er Ida i aksjon!

Folk rundt oss var av begge kjønn og i alle aldere. Vi så alt fra tiåringer til sekstiåringer. Så bra!

Jeg hadde heldigvis husket å file neglene mine nesten helt ned, for det gjorde så vondt siste jeg klatret, med vanlig lengde på neglene. Denne gangen var jeg forberedt. Korte negler og kritt.

Så bar det oppover!

Til topps!

Slik foregikk det, altså. Vi holdt på i tre timer – klatret opp og rappelerte ned, klatret opp og rappelerte ned. Vi byttet på å stå på bakken og å henge i veggen, og alle koste seg. Kjempegøy! Bildene er tatt med et stort smil, slitne og skjelvende hender og ikke minst kritt overalt, hihi.

Dagen etterpå klarte jeg nesten ikke pusse tenner. Jeg er fortsatt støl i skuldrene. SÅ verdt det.

– – – – –

In other words: I’ve always liked climbing. I spent primary school hanging upside-down from the climbing frame in the school yard, and had favourite trees in the garden or the park, and always loved exploring caves and cliffs. The process and the adrenaline is so exciting, and at the end you get to enjoy the view!  When Ida invited me to the climbing hall, I jumped at the chance. It’s been years since I’ve done this, but after a quick revision I was ready to hit the wall. There were four of us who spent three hours in this huge place, alongside lots of other happy people – climbing is quite a big thing here, it seems. I hate the shoes and the short nails that are required, and there was chalk everywhere, and my shoulders still hurt – but I had great fun, and everything was so worth it!

Kunst og klær

Postet den av

La oss begynne med begynnelsen:

Hele den første måneden av studiet dreide seg om mote. Vi går gjennom ulike temaer som belyser viktige sider ved det franske samfunnet, og først ut var altså la mode. Så herlig typisk fransk! Personlig gir jeg helt og holdent blaffen i hvorvidt det jeg har på meg er in eller ikke, og det har jeg stort sett alltid gjort, men jeg synes mote som fenomen er interessant. Det synes franskmenn, og særlig parisere, også! Denne stereotypien kan jeg altså bekrefte så til de grader.

Neste tema i undervisingen: Kunst. Ja, så klart! I denne byen ligger det muséer, gallerier og atelierer absolutt over alt. Kunsten lever, liksom. Utstillingene er så mange at man ikke har sjans til å få med seg alle, og det henger kunstreklame på alle tenkelige steder, og folk bruker gjerne helgene til å oppleve diverse nye samlinger og fremvisninger. Inspirerende! Nok en stereotypi i boks!

Nå slår vi dem sammen. Disse to temaene, altså. Er du klar?

Voilà. Utstillingen L’impressionisme et la mode på Musée d’Orsay. Her møtes min favorittepoke innen malerkunsten, impresjonismen (som har sitt utspring her i Paris), og moten som rådet da den vokste frem på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall (les: KJOLER!). For en perfekt kombinasjon!

Jeg gledet meg sånn til å se denne utstillingen, for Musée d’Orsay er et alldeles nydelig museum som jeg har besøkt flere ganger før, og impresjonistisk kunst gjør meg så glad. Jeg ble imidlertid overrasket over hvor mye kjolene hadde å si – jeg trodde først og fremst at det var en samling malerier som viser klærne godt. Det viste seg at de ikke bare viste frem maleriene, men også kjolene som var avbildet! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg gikk inn i det første rommet (det første av mange, hurra!) hvor det sto hundreogfemti år gamle kjoler på rekke og rad. Elegante, forseggjorte kreasjoner med lukseriøse stoffer og delikate detaljer, iscenesatt på morsomt vis med farger og lys. I ett av rommene var det rød løper og stoler med navn langs veggene, som om vi var på en motevisning, og i et annet var det blåmalte vegger og «gress» på gulvet, for der viste verkene utendørsscener. I tillegg fantes gamle fotografier (også de mer enn hundre år gamle), og dessuten diverse tilbehør som sko, hansker, hatter, paraplyer og parfymeflasker. Nydelige klær og andre eiendeler bevart for ettertiden, slik at en nysgjerrig norvégienne kunne beundre dem over et århundre etterpå. Overveldende!

På Musée d’Orsay er det fotoforbud (åååh, noe så irriterende), så jeg har lånt noen bilder fra litt mer profesjonelle fotografer som som har fått lov til å knipse likevel. Bildene er linket, selvfølgelig!

Hva annet kan jeg si? Anbefales.

– – – – – –

In other words: A few French stereotypes were confirmed at an early stage of my stay. In class we work with major themes that are important know in order to understand the French culture, and first up was fashion. Yup, the French (and especially the Parisians) are just as obsessed with fashion as you think. Personally I couldn’t care less about whether what I wear is considered fashionable, and I really never have, but fashion as a phenomenon is still interesting. After a whole month learning about la mode it was time for the second theme: Art. Of course! This is also something that the French are passionate about, just as the films and books would have you believe. Paris is brimming with museums and galleries which host more exhibitions that one can ever hope to visit. Inspiring! Now, let’s combine the two. Fashion and art. Ready? Voilà. The exhibition L’impressionisme et la mode at the Musée d’Orsay. It mixes my favourite art movement with my favourite kind of clothing, namely dresses! I was so excited to visit this exhibition, and the Musée d’Orsay is such a lovely place. However they do not allow photography (arrgh, how annoying), so I’ve borrowed some photos (they are linked to their sources, of course). The exhibition had lots and lots of beautiful paintings, paired with the dresses they represent. Seeing perfectly preserved gowns that are more than 150 years old was quite a kick! There were also ancient photographs and a selection of accessories such as shoes, gloves, hats, umbrellas and perfume – all from the late 19th and early 20th century. Overwhelming!

La promenade plantée

Postet den av

Jeg var ute på tur forleden. På rusletur. Paris er en utmerket by å vandre omkring i, for det dukker opp fine ting å se på hele tiden! Enkelte steder er dessuten spesielt tilrettelagt for bedagelige spaserturer, som La promenade plantée. Det er en lang strekning med trær og busker og blomster, som ligger oppå en mur med søyler og buer, høyt over bakken. Best av alt: Den starter tilfeldigvis i nærområdet mitt. Den dukker opp fra ingensteds. Plutselig ser man en vegg og en trapp.

Går man opp trappa, ser det slik ut på toppen. Overgrodde buer og en sti som slynger seg ut av syne.

Jeg fikk Alice i Eventyrland-følelse av å følge stien rundt mang en grønn sving! Den er visst nesten to kilometer lang. Det står store trær både på fortauet nedenfor og oppe på muren, som sammen gir en underlig følelse av å flyte i løvet.

Man får god oversikt over omgivelsene, og det er et hyggelig område man går gjennom. Brede boulevarder strekker seg fra ett stort knutepunkt til et annet, klare for ettermiddagens storinnrykk av biler med pendlere i…

…og smalere, grønnere gater vitner om det lokale hverdagslivet.

De klassiske parisiske fasadene tar seg så godt ut når man kommer litt opp i høyden!

Langs noen deler av stien står det busker med bær…

…og på andre steder er det tett, hemmelighetsfull bumbusskog som omgir en. Morsom variasjon!

Nå har mange av løvtrærne fått høstfarger, og det er ekstra flott mot en blekblå himmel.

Her oppe går det folk i avslappet tempo, i begge retninger, tilsynelatende bare for å kose seg. Så fint!

Et pent og rolig og ganske perfekt sted å promenere, når man føler for det.

Ha en god start på uka, alle sammen!

——–

In other words: I went for a walk the other day. Paris has places which are specially designed for pleasant strolls, like La promenade plantée. It is a path surrounded by trees and bushes, on top of a long wall, almost two kilometres in length. It gives you a good look at the surroundings and a free, green feeling. The broad boulevards, narrow streets and pretty apartment buildings are nice sights, and there are berry bushes, bamboo thickets and autumn colours along the pathway. The perfect place for a promenade!

La Nuit Blanche

Postet den av

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!

Turist-o-rama, andre del

Postet den av

Jeg holdt nesten på å glemme andre del av denne dagen! Første del finner du her.

Jonasflotte og jeg satte altså av en hel sommerdag til å være turister i egen by. Etter tikitur, ferjeferd og dinerlunsj gikk turen til Kulturhistorisk museum. Ingen av oss hadde vært der før, til tross for at det ligger midt i byen i en helt enorm bygning. Det er ikke som om man ikke vet at det ligger der, liksom. Jeg har beundret utsiden sikkert hundre ganger, og denne gangen gikk vi altså inn.

Det var like fint på innsiden. Foajéen var full av marmor og gull og glass og tunge trapper.

Utstillingen var ganske overveldende, for den tar for seg menneskets hverdag og håndverk fra vår opprinnelse og frem til i dag, i mange områder og kulturer. Det er gøy å se hvordan livet vårt har utviklet seg på ulike steder, selv om vi stort sett tar utgangspunkt i de samme naturressursene!

En stor, nordisk seksjon var viet vikingtiden med våpen og skip…

…og til stavkirker med utsmykkede tak som oppbevares temperert for at de skal holde seg best mulig (dettte rommet var varmt som en badstue!).

I andre etasje fantes et pengerom. Her fikk jeg Onkel Skrue-følelse! Mynter og sedler fra alle epoker!

Jeg fkk egentlig «eventyr med Andeby-gjengen»-følelse av flere rom på museet, for det er ikke få timer jeg har tilbragt med nesa i samlepermer med Donald-blader. Da opplever man litt av hvert! Jeg tror jeg har vært i et egyptisk gravkammer sammen med familien Duck, i hvert fall. I den egyptiske salen på museet var det mange sarkofager og annet spennende…

…og inne én av dem lå det en vaskeekte mumie. Åhå! Man kan fortsatt se håret på hodet til denne kvinnen, for så godt bevart blir de balsamerte menneskene. Slikt er nesten ikke til å tro.

I neste rom var det også spesiell stemning, ettersom de meksikanske Day of the Dead-markeringene hadde fått plass i utstillingen. Om man er litt fascinert av det mystiske og morbide, slik som meg, trives man i denne etasjen på Kulturhistorisk museum!

I en annen del av museet støtte vi på denne karen. Han minner meg om den skumle statuen i en Brødrene Dal-film. Han er litt mangelfull, men fortsatt ganske stilig og småskummel!

Etterhvert hadde vi jobbet oss opp gjennom alle de fire etasjene, til toppen av den flotte trappen.

Da var det på tide å gå ut i sola igjen, og unne seg en is i den nye parken utenfor museet. Vi satt på en benk og snakket om alt det interessante vi hadde sett, og saftisen smakte fortreffelig.

Vi fant ut at vi dessuten hadde lyst på og behov for litt kaffe. Ettersom denne dagen sto i turismens tegn, og vi ville spise og drikke kun på steder som man gjerne hører folk anbefale Oslo-besøkende, valgte vi oss Fuglen som kaffested. Det ligger i området, og det er en favoritt for min del, men kjæresten min hadde ikke vært der.

Lokalet er nostalgisk og sjarmerende. Veggene rammer inn stemningen med strietapet, gyldne farger og gamle skilt, og på en hylle står en rekke utmerkelser som gjør det klart at de bak disken vet hva de holder på med.

Dessuten rommer lokalet en interiørbutikk, så alt er til salgs, for eksempel retropynten i hyllene.

Her hilste vi med stjerner i øynene på andre jukebox for dagen, før vi gikk ut for å sitte på ved veien.

En espresso med litt melkeskum, takk.

Etter kaffen tok vi bena fatt igjen. Vi ruslet litt på Karl Johan på dette tidspunktet, for det gjør man jo gjerne når man besøker en by man ikke kjenner; man utforsker de områdene som er mest turistifiserte og upersonlige, fordi de er mest kjent og mest tilgjengelig. Jeg pleier å unngå Karl Johan ganske aktivt, for det er ingenting der som man ikke finner andre steder i byen i en hyggeligere ramme og med en riktigere pris – foruten én ting, som jeg husker godt fra klasseturer til Oslo på ungdomnsskolen: Freia-skiltet på Egertorget. Knips! Klassisk Oslo-turisme!

Vi gikk og gledet oss over det fine været en god stund, og beveget oss vestover i byen, for etterhvert ble vi klare for middag. Etter å ha stått og gått mye hele dagen, var det godt å finne seg til rette i en myk sofa hos The Broker på Majorstua. Det er et slikt sted som jeg har passert igjen og igjen nesten uten å registrere det, for fra utsiden ser det ut som en litt sliten og ganske uninteressant bar. Inne er det riktignok mye hyggeligere enn man skulle tro, for der er det mørke tregulv, fine lysekroner i taket og kunst på veggene.

Det første rommet man kommer inn i, har dessuten utsmykninger i form av speil og malerier og treverk som dekker den øverste delen av veggen. Det ser gammelt og ærverdig ut.

Aller finest er riktignok taket her, som er fargerikt og forseggjort og tar deg med til en annen tidsalder. Hvem skulle tro at slik personlighet og sjarm var å finne midt i Bogstadveien?

En gresk salat var en fin form for lett, ganske sen middag etter en innholdsrik dag. Nå begynte det nemlig å skumre, så betjeningen tente lyset på bordet vårt, og vi spiste sakte med senkede skuldre.

Helt til slutt hadde vi kinoplaner. Etter en dag i beveglse, var det godt å lene seg tilbake i setet under kuppelen på Colosseum. Jeg elsker storsalen her! Jeg sitter alltid og ser opp før filmen begynner, og når den begynner, får man gleden av den uovertrufne lyden i verdens største THX-sal. Dette er noe vi har grunn til å være stole av, og noe besøkende gjerne benytter seg av når de er i byen. Vi så en av sommerens storfilmer sammen med et par venner, og det ble en super avslutning på dagen.

Etter filmen tok vi t-banen hjemover og stupte i seng, for vi sto opp klokka sju denne morgenen, og var ikke hjemme igjen før etter midnatt. Full uttelling etter en hel dag som turister i egen by! Hurra!