Forfatterarkiv: Synne Cinnamon

Selv takk

Postet den av

Jeg tror de fleste vet at det franske ordet merci betyr «takk», men det er også navnet på en kjent parisisk forretning. Dette stedet ligger ikke langt unna min del av byen (jeg kan gå dit på under en halvtime, og det er ingenting i Paris-sammenheng!), og det er nevnt på alle blogger og i alle bøker, så jeg gledet meg til å utforske det nærmere. Jeg visste ikke helt hva slags butikk det var, og det er heller ikke så lett å si i ettertid, for her selges omtrent alt du kan tenke deg. Jeg vet riktignok ikke om man kan kjøpe Merci-bilen, som er blitt varemerket deres og som passer på inngangen. For en sjarmør!

Lokalene er luftige og har tre etasjer, og man finner morsomme detaljer og fine farger over alt.

Jeg fant en supersøt tegneseriestol om jeg helst ville ha med meg hjem, men som jeg ikke har hverken plass eller råd til. Merci kan ha ganske stive priser, men jeg synes gjerne at det er spennende å kikke likevel, særlig på sånt som denne!

Merci har også ikke mindre enn tre tilhørende spisesteder. Sånt liker jeg! Greit å kunne ta handlepauser og få i seg litt næring, hoho. Det ligger én kafé på den ene siden, med filmtema…

(det var her jeg tok en kopp med Johanne, Johanne og Julie, og det gikk Audrey-film på veggen!)

…og en annen kafé på den andre siden, som er stappfull av bøker…

…og en restaurant i kjelleren i tillegg.

Når man kan se på fine ting på et stilig sted som dessuten lukter av kaffe og bakst, da blir jeg glad.

Jeg gikk fra Merci med en papirpose, men jeg kan ikke vise frem innholdet, for det er en gave til han jeg liker aller best. Han hadde nemlig bursdag i går, og i morgen formiddag kommer han hit til meg! Jeg kan nesten ikke vente.

God helg! Det fortjener dere, hver og én!

——-

In other words: I visited Merci, a Parisian department store which is always mentioned on blogs and in guide books. It is found not far from my home (a thirty minute walk is nothing in this city!) and they sell all kinds of things. There is a cute car which guards the entrance, and there are three floors to explore, with lots of fun, colourful details everywhere. I found a delightful cartoon chair! Also, Merci has two cafés (one with a film theme where they show Audrey Hepburn classics on the wall, and one which is full of books) and a restaurant. I love looking at pretty things in places like this, where the smell of fresh coffee is in the air! I left with a paper bag which contains a present for my favourite person. His birthday was yesterday, you see, and tomorrow he comes to visit me. Have a nice weekend, everyone! I know I will!

Web and words

Postet den av

Endelig, folkens. Nå sitter jeg i min egen leilighet og skriver. For en lykke! I dag er det akkurat tre uker siden jeg flyttet hit, og det skulle altså gå nesten tre uker før jeg fikk internett hjemme. Jeg feiret i går kveld med å snakke med Jonasflotte i en time på Skype.

Ser dere hva som står på veggen bak meg? På høyre side henger metrokartet, en viktig følgesvenn i hverdagen, og på den andre siden henger ordet «Paris». Ukens ord er nemlig:

Jeg fant disse girlander-bokstavene på en festlig, fransk designforretning. Jeg kan skrive hva jeg vil med fine farger og henge det opp på den kjedelige murveggen. For en genial greie!

I går var jeg på vernissage, forresten, og på mandag var jeg på lunsjbesøk hos Ida, og i dag kommer en annen venninne på te-visitt her hos meg. Mitt sosiale liv begynner å gå seg til, med andre ord!

Nå skal jeg sjekke værmeldingen før jeg går ut, og kanskje høre noen låter på Spotify samtidig, og finne åpningstidene for en butikk jeg vil besøke, og kanskje se på GoogleMaps om det ligger noen velrenommerte kaféer i nærheten. Nettilgang, dere! Jeg gleder meg til igjen å kunne ta jevnlige bloggleserunder, og til å kunne svare på de hyggelige kommentarene deres, og til å gjøre andre småting på nett som jeg ikke har kunnet gjøre på lenge. Hverdagsluksus.

——

In other words: I now have internet in my apartment! Today it’s been three weeks since I moved here, and it was going to take almost three weeks to get online at home. I celebrated last night, skyping with my boyfriend for an hour. Do you see the letters in the background? Words of the week are «Hurra, Paris» (which of course mean «Hooray, Paris»). I found these brilliant banner letters in a little French design store. Now I can write whatever I want with colourful capitals and hang it on my wall! Yesterday I went to an exhibition launch, and on Monday I had lunch with my new Norwegain friend, and today another friend is coming to tea. My social life is coming together, and that feels good. Also, it is great to have all the opportunities that you take for granted until you have no internet connection! I’m going to consult the weather forecast, use Spotify, check opening hours, find cute cafés, read favourite blogs and answer kind comments. Just for a start. Everyday luxuries, my friend.

La promenade plantée

Postet den av

Jeg var ute på tur forleden. På rusletur. Paris er en utmerket by å vandre omkring i, for det dukker opp fine ting å se på hele tiden! Enkelte steder er dessuten spesielt tilrettelagt for bedagelige spaserturer, som La promenade plantée. Det er en lang strekning med trær og busker og blomster, som ligger oppå en mur med søyler og buer, høyt over bakken. Best av alt: Den starter tilfeldigvis i nærområdet mitt. Den dukker opp fra ingensteds. Plutselig ser man en vegg og en trapp.

Går man opp trappa, ser det slik ut på toppen. Overgrodde buer og en sti som slynger seg ut av syne.

Jeg fikk Alice i Eventyrland-følelse av å følge stien rundt mang en grønn sving! Den er visst nesten to kilometer lang. Det står store trær både på fortauet nedenfor og oppe på muren, som sammen gir en underlig følelse av å flyte i løvet.

Man får god oversikt over omgivelsene, og det er et hyggelig område man går gjennom. Brede boulevarder strekker seg fra ett stort knutepunkt til et annet, klare for ettermiddagens storinnrykk av biler med pendlere i…

…og smalere, grønnere gater vitner om det lokale hverdagslivet.

De klassiske parisiske fasadene tar seg så godt ut når man kommer litt opp i høyden!

Langs noen deler av stien står det busker med bær…

…og på andre steder er det tett, hemmelighetsfull bumbusskog som omgir en. Morsom variasjon!

Nå har mange av løvtrærne fått høstfarger, og det er ekstra flott mot en blekblå himmel.

Her oppe går det folk i avslappet tempo, i begge retninger, tilsynelatende bare for å kose seg. Så fint!

Et pent og rolig og ganske perfekt sted å promenere, når man føler for det.

Ha en god start på uka, alle sammen!

——–

In other words: I went for a walk the other day. Paris has places which are specially designed for pleasant strolls, like La promenade plantée. It is a path surrounded by trees and bushes, on top of a long wall, almost two kilometres in length. It gives you a good look at the surroundings and a free, green feeling. The broad boulevards, narrow streets and pretty apartment buildings are nice sights, and there are berry bushes, bamboo thickets and autumn colours along the pathway. The perfect place for a promenade!

«Sosialt samvær»

Postet den av

Disse to ordene får meg til å grøsse. Hver for seg er de helt greie, men sammen gir de assosiasjoner til pinlig stillhet og kjøkkenglass med saltstenger i. Folk som ikke egentlig har stort å snakke om, men som likevel holder haltende samtaler i gang en stund, fordi det er forventet av dem og fordi det gleder arrangøren. «Etter dugnaden/generalforsamlingen/fremføringen/foreldremøtet blir det sosialt samvær.» Å, så flott.

Vi mennesker er sosiale vesener. Jeg er utadvendt og omgjengelig, sånn i utgangspunktet, og jeg er glad i å være sammen med andre. Samtidig er det enkelte mennesker som jeg ikke får noe igjen for å tilbringe tid med, som jeg ikke har noe til felles med, som ikke gir meg noe – og disse menneskene har jeg ikke egentlig noe behov for å treffe så ofte. Kanskje virker jeg sær nå, men jeg vil egentlig heller være i mitt eget selskap enn i selskap med noen kun for selskapets skyld. Jeg trenger ikke være sosial for enhver pris. Jeg liker å gjøre ting på egen hånd, og å legge opp dagene mine slik det passer meg, og å leve livet mitt slik jeg helst vil.

For tiden er jeg mye alene. Jeg bor alene, så det er ikke så rart. Jeg sover, spiser, gjør lekser (nostalgi!), leser, ser på serier, venter på vaskeriet, hører på musikk, skriver brev og går på oppdagelsesferd i byen – alene. Jeg liker å være alene. Jeg trives svært godt i mitt eget selskap. Jeg er en individualist. I sammenhenger som denne er det skikkelig praktisk! Jeg har ikke nemlig blitt så godt kjent med studiekollegene mine ennå, for foreløpig er alle litt tilbaketrukne og språklig forvirret. Jeg har en brevvenn som bor i utkanten av byen, men med unntak av ham og familien hans, kjenner jeg ingen her. Hele byen er ny og fremmed, og alle menneskene er ukjente. Det er bare meg, liksom. Dette var jeg selvfølgelig forberedt på da jeg flyttet hit, og det var noe av det mest spennende ved hele greia. Lille Synne i store Paris. Alle muligheter åpne.

Likevel er det ordentlig godt å snakke med andre nordmenn innimellom. Det er fint å slippe å tenke på grammatikk og intonasjon når man snakker, og hyggelig å ha en felles referanseramme. Denne uka har jeg møtt hele fire flotte frøkner fra Norge! Fire nye bekjentskaper på én uke, det er virkelig ikke verst. Tre av jentene traff jeg samtidig, for de var på tur sammen. Jeg har fulgt den fine bloggen til Johanne en god stund, og da hun fortalte at hun skulle hit kort tid etter at jeg flyttet hit, ble vi enige om å møtes. Hennes medreisende, Julie og Johanne, ble også med. Bonus! Det var riktig koselig. Vi tok en kopp sammen og snakket om stort og smått, og utforsket dessuten Merci, som er nevnt i alle håndbøker. Etterhvert skal jeg vise dere hvor fint det er der!

Dessuten har jeg hatt gleden av å treffe flotte Ida. Hennes blogg har jeg vært litt ekstra begeistret for det siste året, for hun bor også i Paris! Da jeg hadde bodd meg til, spurte jeg om hun ville ta en kaffe. Det ville hun, og jeg ble glad, for det er alltid koselig med nye venner på et nytt sted! Vi delte Paris-erfaringer og et digert, diggbart kakestykke med bringebær på, og ble sittende lenge. Ida virker som en utpreget positiv og allsidig person, som gir av seg selv og har mye humor, og som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Sosiale utsikter for kommende uke: I morgen skal jeg spise middag hos brevvennen jeg nevnte, og det er alltid hyggelig. På tirsdag har en klassekamerat invitert meg med på vernissage (det føles så herlig parisisk, haha). Når lørdagen kommer, følger riktignok høydepunktet med den, for da kommer Jonasflotte på besøk. Iiiih! Vi har ikke sett hverandre på snart tre uker (ikke engang på Skype, slik vi hadde planlagt, grunnet den stadige nettmangelen i leiligheten min). Det blir så supert å se ham igjen! Fire dager hånd i hånd, det gleder jeg meg veldig til.

Fortsatt god helg, sosial eller ikke!

——-

In other words: Being social when you don’t have anything in common with your company, that’s not my thing. Forced conversations are supposed to follow all kinds of gatherings, but I would rather spend my time in solitude than with people I don’t really get along with. I am an outgoing and sociable person, by all means, but I have no need for relations that don’t give me anything. I am perfectly happy in my own company. I’m an individualist. That is quite practical when you move to a new, huge city where you don’t know anyone. I knew very well that I would be spending a lot of time on my own here in Paris, and that was – and is – an exciting part of it all. However, it is always nice to meet new people, and always fun to meet other Norwegians abroad. This week I’ve met with no less than four girls from Norway. Three of them visited Paris together and had coffee with me at Merci, which I will show ye later. The fourth also lives here, so I was very happy to make her acquaintance! I have read and enjoyed her blog about her life in Paris. We shared views and a big piece of raspberry pie, and I’m looking forward to getting to know her better. Speaking of things I look forward to: Tomorrow I’m having dinner with a local penpal, and on Tuesday I’ve been invited to a vernissage (how very parisian!). The main thing is undoubtedly that in one week from today, my boyfriend comes to visit me. I haven’t seen him (not even on Skype, as I still don’t have internet at home) for three weeks. Now I get to hold his hand for four days. I cant wait!

Kjolekjærlighet

Postet den av

Dere, jeg vil vise frem en kjole. Den er en av de fineste jeg har sett. Jeg fant den sent i sommer, i en liten butikk på Grünerløkka. Jeg forelsket meg øyeblikkelig, og det viste seg å være én igjen.

Jeg trodde den var for stor, men den sitter fint (og da vi var små, var det alltid jo en bonus at man hadde «noe å vokse i»). Jeg tenkte den var for dyr, før jeg så skiltet som det sto «50 %» på.

Kjolekjærligheten fikk bli med hjem, som en belønning til meg selv for at jeg jobbet hele ferien, for at jeg motsto mange fristelser da jeg forberedte flyttingen. Så fikk den bli med til Paris, for dere vet hvordan det er noen ganger; man kjøper et plagg og kan se for seg hvor man skal bruke det? Denne kjolen har «Paris» skrevet over hele seg, synes jeg! Den hører hjemme her. Her i byen og her hos meg.

Kjolen er favorittfarget (grønn) og festlig. Den er rutete og har stort skjørt man kan svusje med.

Den har også en liten krage og små rysjer på skuldrene.

Den har korte ermer med beskjeden puff…

…og i livet er det strikk som skaper fasong.

På den ene siden av skjørtet finnes et pent broderi.

Jeg hadde aldri hørt om merket før, men logoen ser slik ut. «Tro, håp og kjærlighet», tenkte jeg, men det viste seg å hete Blutsgeschwister. Om man tar en titt på nettsiden, ser man masse fint!

Ikkeno’ er like fint som kjolen min, da. Jeg fant den fineste, liksom.

For å bekrefte og bevise at skjønnheten er i mitt eie og at den bor hos meg her i Paris: Her er et bilde av oss to på Montmartre. Vi er svært lykkelige sammen.

Til daglig henger den på veggen i den lille leiligheten min, fordi jeg blir glad av å se på den.

Var bare det, dere.

——–

In other words: I simpy must introduce you to my beloved green dress. Green is my favourite colour, and I think the details are super cute! I found the dress this summer and fell in love immediately. There was only one dress left in the store, which I thought was too big, but it turned out to fit and it was also half off. Perfect! I decided to treat myself to it, because I did nothing but work through the summer holidays, and because I resisted so many other temptations while preparing my move to Paris. I took it with me, of course, and now it hangs on the wall in my little apartment. We are very happy together.

La Nuit Blanche

Postet den av

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!

Søndagsutklipp

Postet den av

Inspirasjon for øyeblikket:

Dinosaurer, prikker, en kunstnerisk kjole (jeg vil også se ut som et maleriiiii!), Star Wars-figurer, gamle biler og enda eldre gulvklokker (alltid!), samt et fargerikt fyrverkeri av en stol. God søndag!

——

In other words: These things inspire me at the moment. Dinosaurs, polka dots, an artsy dress (I would love to look like a painting!), Star Wars figurines, old cars and even older grandfather clocks (always!) and a very colourful chair.