Made me smile # 30

Gothenburg, Et dryss kanel
Bubbly and a gig
Everyday
London / etdrysskanel.com

Her kommer litt småplukk, litt sånt som har fått meg til å smile i det siste!

Først vil jeg tipse om min egen spilleliste til lange bilturer, som jeg satte sammen i sommer, og som jeg siden har fått gode tilbakemeldinger på ved flere anledninger. Den starter med 500 Miles, og det skulle virkelig bare mangle, for det er jo tiiiidenes allsang-låt på tur! Deretter følger alskens godbiter fra innland og utland, fra fjern og nær fortid, ofte med passende tematikk, og så ligger det to hele album til slutt, hvis man vil ha noe litt mer helhetlig i perioder. Fire og en halv time med musikalsk selskap på veien, vær så god: Road trip!

Fy søren, Tryvannstårnet ligger ute på Finn, og det å klikke seg gjennom annonsen føles som å gå rundt i et dataspill! Har man et forhold til Half-Life, er det nesten så man føler seg hjemme, men egentlig synes jeg at alle burde ta en titt på disse bildene. Det blir jo en helt egen stemning i forlatte bygg, og særlig når de er fylt med utstyr og elektronikk fra svunne tider. Bildeserien har et dødpunkt i midten, med kontorlandskap og garderober, men så tar det seg skikkelig opp igjen mot slutten, hoho. Dødskult!

Er det en gammel eller obskur film du vil se, som du ikke finner på noen strømmetjeneste? Prøv Rarefilmm! Her har én engasjert fyr samlet – og i mange tilfeller selv digitalisert og lastet opp – nesten tre tusen stykker. Imponerende! (I slike tilfeller, der det rett og slett ikke er mulig å få tilgang til filmen på annet vis, synes jeg at sånt er greit. Jeg betaler helst for alt jeg ser på, så klart, men mange av disse filmene er såpass gamle eller sjeldne at det ikke er mulig. Jeg tror tross alt at de som står bak filmen, hvis de får valget, heller vil at folk skal kunne se filmen gratis enn at de ikke skal kunne se den i det hele tatt.)

Hvis du også kan bli litt irritert når folk slakter diverse kulturprodukt helt uten å tenke på kvaliteten i håndverket, så er dette en god analyse av dagens dataspill-dissonans, synes jeg.

På nasjonalgalleriet i London ble det nylig oppdaget et brev fra 1990 som var gjemt inni ei søyle. De fant det da søyla ble fjernet, og avsenderen var en fyr som mente at den aldri burde blitt reist i første omgang! Et godt, gammeldags «hva var det jeg sa?» som hadde ligget der og ventet i tre tiår! Sånt er jo kjempefestlig, og vi burde åpenbart tulle mer med dem som kommer etter oss. Faktisk ble jeg så inspirert at jeg skrev en egen lapp og dyttet den inn i basen i bokhylleveggen her hjemme, slik at de framtidige eierne av leiligheten, hvis de velger å fjerne hyllene, kan finne den. På lappen står det følgende: «Denne bokhylla ble satt opp i 2018, av Jonas og Synne, som bodde her da. Nå som dere har revet den, hviler det en forbannelse over dere. Ved tredje fullmåne etter dette … vil det ikke skje noe som helst. Håper dere trives like godt i leiligheten som vi gjorde!» Så enkelt kan det gjøres, tenker jeg. Man får som kjent ikke mer moro enn man lager selv!
(Her kan jeg legge til at det strengt var faren min som monterte bokhylleveggen vår, da. Rett skal være rett.)

Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så underholdende å se eksperter på spesialeffekter la seg imponere av en tredve år gammel og middelmådig Disney-film, men det var det faktisk. Jeg er en stor tilhenger av fysiske effekter heller enn ren dataanimasjon, og jeg blir alltid glad når nye filmer gjør ting på «gamlemåten», for det ser ofte bedre ut, særlig over tid. Den nye Beetlejuice Bettlejuice-filmen er et godt eksempel; jeg syntes det var oppløftende å se de klassiske effektene. Jeg er glad i filmtriks! Det ordet er for lite brukt, forresten!

På snakk om fine ord: Tyskerne har visstnok et eget uttrykk for det å ta seg seg et glass etter endt arbeidsdag, nemlig substantivet «feierabendbierchen«. Direkte oversatt betyr det en feire-kvelden-liten-øl! Søteste jeg har hørt.

Jeg tror ikke på spøkelser (dessverre?), men jeg liker spøkelseshistorier, og ville ikke hatt noe imot å overnatte på et av disse hotellene, som sies å være hjemsøkte! Sånt passer jo ekstra bra når det nærmer seg Halloween. Selv har jeg overnattet blant annet på en middelalderborg i Tyskland (her og her), et gammelt engelsk adelshus (her) og et fransk slott (her). Jeg velger å tro at det i årenes løp har skjedd noen uforklarlige ting på disse stedene også, muaha!

Noe annet som passer ekstra bra på denne tida: Over the Garden Wall. (Jeg ble så glad da det viste seg at den lå på HBO/Max!) Denne miniserien er et mesterverk, men den er merkelig ukjent og undervurdert her til lands? Har du ikke sett den, så gjør det nå, for det er nylig blitt annonsert at det kommer en liten kortfilm i forbindelse med tiårsjubileet om noen uker, og den lages i stop-motion, og den ser så fin ut at jeg nesten får dånedimpen.

Jeg er jo en litt sånn «eat the rich«-type, haha, og iblant kan jeg bli en smule nedtrykt ved tanken på alle de kjipe, griske rikingene som heller vil bade i harry luksus enn å hjelpe andre. Noen ganger mister jeg litt troen på menneskeheten, rett og slett, men da hjelper det at det finnes initiativ som Proud to Pay More, der en rekke superrike folk har gått sammen for å si at de bør og vil betale mer i skatt. Godt å se!

Det var det for denne gang! Ha en fin uke videre, alle sammen!

– – – – –
In other words: Some link love, some stuff that has made me smile lately. For an English version, please use the translation widget!

2 tanker på “Made me smile # 30

Legg igjen et svar til Maria Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..