A blue memory

Studiestart fører med seg et minne: Jeg tenkte på ham igjen i dag. Jeg vet ikke hvor han ble av. Jeg mistet ham.

Vi møttes i klasserommet, to nyinnflyttede førstegangsstudenter, og ble raskt venner. Han var så åpen og morsom og varm. Vi tilbragte masse tid sammen. Spiste middager, spilte spill, så filmer, gikk på fest. Jeg ble på kort tid veldig glad i ham.

Vi klinte i fylla en gang. Jeg hadde litt hullete hukommelse dagen etter, men da minnet sakte kom tilbake til meg, tok jeg lett og lattermildt på det. Haha, så tåpelig. Vi er jo bare venner. Beklager, for noe fjas! Neste gang skal jeg la deg være i fred, stakkar.

Jeg innså ikke da at han kanskje opplevde det annerledes. Jeg forsto ikke at han kanskje ønsket noe annet. Jeg skjønte ikke at det kanskje gjorde vondt. Først en uke senere, da stemningen mellom oss hadde vært rar en stund, fikk jeg høre fra noen andre at han hadde vært svak for meg i lang tid. Jeg hadde aldri sett ham i det lyset, aldri tenkt på ham som noe mer enn en venn.

Jeg skulle ønske jeg hadde visst det. Skulle ønske jeg hadde taklet det annerledes. Vennskapet vårt falmet bort. Jeg savner ham.

February, Et dryss kanel– – – – –
In other words: Today he popped up in my mind again. I don’t know where he went. I lost him. We met in the classroom, two fresh students who had just moved to town, and quickly became friends. He was so open and fun and warm-hearted. We spent lots of time together. Had dinners, played games, watched films, went to parties. I became very fond of him. We made out one night when we were both drunk. My memory was patchy the morning after, and when I slowly remembered the scene, I dismissed with an embarrassed laugh. How silly of us, we’re just friends! I’m sorry! Next time I’ll leave you alone, poor thing… I didn’t realise at the time that he maybe had another way of looking at it. I didn’t understand that he might have wanted something else, that it might have hurt. It wasn’t until a week later, when things had become strangely tense between us, that someone else told me he had fancied me for a long time. I had never looked him like that, never seen him as anything but a friend. I wish I had known. I wish I had dealt with it differently. Our friendship faded away. I miss him.

Advertisements

7 tanker på “A blue memory

    • Ja, jeg tror de fleste har noen slike minner, og iblant dukker de opp og får en til å tenke… Nettopp, man kan ikke vite alt som foregår i andres hoder, så man tar utgangspunkt i det som skjer i ens eget, og så går det ikke alltid som håpet. Sånn er livet! Takk for fin kommentar!

      Lik

  1. Sårt og bittersøtt innlegg, synd at man av og til mister vennskap på grunn av misforståelser, det er sånt som skjer og jeg tror ikke du gjorde noe feil, noen ganger blir ting bare annerledes enn man tror slik som GateGlam bemerket. Håper du har det fint til tross for vemodige minner og virtuell klem til deg :)

    Lik

  2. og hvorfor ikke spørsmålet er om : «å gå til»….. Jeg tror det er en naturlig dimensjon og fundamental mellom hva kjærlighet er i livet. og interessen for andre er delvis i det , faktum synes : til gi og motta. kjærlighet er som en mangel i «plato» (og» Lacan» også). ; men forholdet er sjenerøsitet. så det er et sted mellom «Ruth» og «Platon»; («Ruth» er noen etterspørsel resonans). denne fantastiske blå farge, gjorde meg fri tenkning tilknytning til dikt av Victor Hugo (Boaz endormi). Men jeg Synes (for frihet vi fra melankoli, mangel) som :. alt enkel selv individ er fra seg selv, en er knyttet til utsiden. det er frihet i seg selv; og at det vi er hennes selv kropp : likesom vi er frihet, og også bevissthet, og også av begjær.

    Lik

  3. Får litt vondt i hjertet av å lese det – det er forresten veldig bra skrevet! Og kjenner igjen det å miste vennskap, gjerne over misforståelser… Håper dere kanskje en dag finner hverandre igjen :)

    Lik

    • Takk, Kristine! Jeg får også hjertevondt iblant, når jeg tenker på ham, eller på andre som jeg har mistet på veien. Heldigvis skjer det ikke så ofte, og jeg håper du har fått mange gode venner for hver du har mistet! Noen har jeg faktisk funnet igjen også, og det er jo utrolig fint. Den som lever, får se!

      Lik

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s