Nå som inspiratoren Peter er tilbake fra ferietur, tenkte jeg å vise frem den siste utflukten vår!

Forrige gang vi var på ekskursjon, foregikk det på denne måten.

Denne gangen var vi på rusletur i 10. arrondissement, for der ligger Canal Saint-Martin. Man kan gå i flere kilometer langs Quai de Valmy, og det gjorde vi på en grå lørdag formiddag. Det er et flott område!

Jeg blir så fascinert av slike steder! Det grønne vannet gjør det ikke akkurat fristende å hoppe uti, men jeg liker å beundre mosegrodd stein, fine bruer, smale trapper og smarte sluser.

Vi gikk over omtrent annenhver bru – de er så mange! Noen har fått klassiske kjærlighetslåser.

På fortauet hadde folk satt sitt preg på andre måter.

Jeg bød på KvikkLunsj, som jeg hadde fått av min venn Marius da han var innom byen noen uker tidligere. Den klassiske tursjokoladen vår gjør susen her i landet også! Peter og jeg bare ruslet og knipset og småsnakket, og det var nesten ingen andre mennesker å se. Jeg har hørt at dette er et veldig populært område om sommeren, og da har jeg tenkt meg tilbake!

Langs den øvre delen av kanalen ligger små butikker som har fått fine farger.

Hele området har masser av sjarm!

Oppe på haugen her tok vi en kopp kakao på en tilfeldig og koselig nabolagskafé.

Disken skjulte en trapp! Åpningen var så liten og trappa så bratt at da jenta bak baren skulle hente mer melk i kjelleren, måtte hun rygge ned. Hemmelige rom er faktisk noe av det beste jeg vet, folkens.

Jeg likte ikke bare det som var under baren, men også det som hang over den.

Så gikk vi videre!

Vi støtte på to joviale karer.

Jeg følte meg også ganske jovial.

I enden av kanalen lå en heve-for-å-slippe-gjennom-båter-bru. (Terminologi er for strebere, hehe.)

Den hadde fine påler, og den markerte slutten på kanalvandringen vår.

Vi følte oss ikke helt ferdige med å promenere, så vi tok en sving inn i 19. arrondissement. Vi gikk opp til et herlig strøk med små, fargerike hus (Kardemomme by-assosiasjoner!) og palmer i hagene.

Hjertet mitt banker litt ekstra for smale passasjer med brostein og hekker og gatelykter, altså.

Samt for fine bakgårder…

…og for port med ballonger på! Ser dere dem, i toppen? Jeg blir så glad når jeg vet at noen feirer noe!

Jeg synes også det er hyggelig at folk dyrker grønnsaker i kolonihager midt i betongbefengte byer.

Her oppe fikk vi flott utsikt til Montmartre. Sacre Coeur tar seg godt ut også på avstand!

Et kort stykke unna visste Peter om en bortgjemt kirke i flere byggestiler.

Vi tok en liten titt inne, og passet på å legge igjen en slant til forvaring av bygget.

Den lille, russisk-ortodokse kirka lå inni en rufsete bakgård hvor det også fantes bokhandel og bord…

…og dette ikonet på veggen var det eneste man så fra gata som vitnet om at den lå der!

Store byer har alltid levende småmiljøer. Sånt er så morsomt!

Vi ruslet nedover mot kanalen igjen. Trapper kan veldig gjerne være grønne for min del.

Etterhvert passerte vi en innspilling av et eller annet slag…

…og et stilig bygg som en brasiliansk arkitekt tegnet allerede i 1972. Det kunne vært oppført i dag, jo!

Så var det tid for lunsj. Det er ikke akkurat noe problem å finne et egnet spisested i denne byen! Jeg spiste diggbar salat med ost og valnøtter, og chèvre-toast fulgte med – samt noen glass vin, så klart!

Da vi var ferdige med lunsjen, hadde sola dukket opp og himmelen blitt knallblå i mellomtida.

En ganske optimal start på lørdagen. Tusen takk for turen, Peter!

– – – – –

In other words: I went out for another walk with Peter, a great inspiration of mine. Our last excursion looked like this, remember? This time we chose the Canal Saint Martin area, which is lovely. The colour of the water doesn’t exactly make me want to dive in, but I really like all the beautiful bridges and the moss covered stone. Imagine when the trees turn green again! We had a cup of cocoa at a charming café with a model airplane above the bar and a hidden staircase under the bar. When the waitress went to get more milk in the cellar, it turned out to be so narrow and steep she actually had to climb backwards down the stairs. I absolutely LOVE this kind of quirky secret! After the hot drink we walked to another neighbourhood which was absolutelt delightful, with cute houses in bright colours, cobbled passages with ivy hedges, backyards and little gardens. See the balloons on one of the fences, by the way? I love knowing that someone is celebrating something! Here we also found a beautiful view of Montmartre, not to mention a tiny, Russian orthodox church in a run-down back yard, totally secluded. I love how big cities offer these little places! Further on we passed a building by a famous architect and a film set. Then we had a lovely lunch – my salad with cheese and walnuts also came with chèvre toast – and a glass of wine, of course! The sun came out eventually, and this was such a great way to spend a Saturday afternoon. Thanks again, Peter!