Vil du bli med på rusletur? Like ved universitetet mitt ligger en kjempekoselig gate.

Den begynner ved en gammel kirke, og på plassen utenfor er det grønnsaksmarked hver formiddag.

Derfra kan man følge Rue Mouffetard oppover en lang, slak bakke. Veien er smal og dekket med brostein, slik jeg aller helst vil at de skal være.

Om morgenen våkner alle de små butikkene og bistoene til liv.

På bildet ser man en slakter og en grønnsakshandel, og her ligger det i tillegg flere ostebutikker, en sjømatspesialist, flere boulangeries, en knøttliten kaffebar, en chocolatier, og selvfølgelig flere vinhandlere. Alt som trengs for å nyte livet, med andre ord!

Som nordmann er det vanskelig å bli vant til all vinen som bare ligger i kasser og smiler på gata.

Ikke alle husene tåler tidens tann like godt, men de er fortsatt i bruk – jeg har selv spist lunsj her inne. Franskmenn er ikke redde for å utsette renoveringen og bruke lokalene i mellomtiden!

Andre bygg har gamle detaljer som det er fint at de får beholde.

Jeg er litt svak for høye, smale, grønne dører…

…og for digre, røde nøkler…

…og ikke minst for små smug som sniker seg ut på tvers i begge retninger. Jeg elsker sånne!

På en vegg henger restene av et gammelt og morsomt reklamemaleri…

…og i likhet med den nedre delen av veggen, har andre steder fått mer midlertidig utsmykning.

Om vi blir småsultne kan vi stikke innom det knøttlille paihuset, som jeg har skrevet litt om her.

Forrige gang jeg var innom, spiste jeg pai med spinat og feta – nam! Det er alltid så vanskelig å velge, så jeg trøster meg med at jeg kan gå dit igjen og igjen, og kanskje rekke å smake på alt!

Det ville nok ikke være så lett å velge her heller. Meny-bonanza.

Omtrent alle gatelykter i Paris er pene. De i Rue Mouffetard er ikke noe unntak.

På begge sider av gata bor det en masse folk. Det er sånt jeg glemmer iblant, hihi. Sist jeg gikk her, så jeg en femåring med krøll ved ørene vinke farvel til faren sin da han gikk på jobb – slike småting minner meg på at alle rundt meg faktisk lever livene sine, de også!

I etasjene over de sjarmerende butikkene ligger drøssevis av små leiligheter hvor folk ler og gråter og hviler middag og betaler regninger og drikker te og pynter opp i vinduene sine.

Er vi skikkelig heldige, bryter sola igjennom skylaget når vi er på toppen av bakken.

Takk for turen! Rue Mouffetard er en gate verdt å gå!

– – – – –

In other words: Would you like to go for a stroll? This is one of my favourite streets in Paris. Rue Mouffetard starts right by my university, where the old church oversees the vegetable market each morning, and runs up a hill. It is narrow and cobbled, like all the best streets are. On both sides there are charming details and pretty colours and windows with plants. Little shops sell cheese, chocolate, coffee and wine. Enjoying life is not hard in this country! Choosing from those menus might be difficult, though. I love the little pie place – I hope I’ll get around to tasting all the vegetarian options before I move back to Norway! The old bowling advertisement and the recent street art work well together. There are lots of people living here, and the last time I walked this street I saw a toddler with curls wave goodbye to his father when the latter left for work. Those little moments remind me that everyone around me is also leading their lives! Behind these windows there are people taking naps and drinking tea and paying bills and making a mental note to water the plants. If you’re really lucky, the sun will poke through the clouds when you reach the top of the hill. Thanks for the company! Rue Mouffetard street is worth walking!