Noen bilder fra pinsen er på sin plass, for Søstrene Suse koste seg sånn, både sammen og hver for seg.

Taran kunne fjase hele lørdagen, mens jeg var på jobb og leverte posten. Da kvelden kom, var jeg på sommerfest med mange radio-venner. Vi satt i en sjarmstygg bakgård med øl, grillmat og hjemmelagede partytelt, og snakket om det fine året vi legger bak oss. Jeg gleder meg allerede til å se alle sammen igjen etter sommeren!

Søndag morgen sto vi begge grytidlig opp for å kjøpe billetter til midnattspremiere på den kommende og aller siste Harry Potter-filmen. Taran skal ikke en gang være med, men stilte opp likevel. Min heltinne! Heldigvis skinte solen!

Etterhvert ble Taran avløst av kjæresten min, Jonasflotte (som heller ikke skal være med på premieren – jeg omgir meg med helt makeløse mennesker!). Vi belønnet oss selv med sjokomuffins i solen når billettene var i boks.

Når søndag morgen ble til søndag ettermiddag, møtte jeg en klemmeklar gjeng i sentrum. Det var Free Hug Day! Vi var rundt 50 stykker med plakater og smil som delte ut klemmer til alle som ville ha. Super søndagsaktivtet!

Etter ute-middag var det tid for hjemme-fest. Ikke hos meg, altså, men hos Frøken Alming. Kos i kveldssol.

Jeg smakte på absinth. Jeg hadde ventet at det skulle være grusomt, men det viste seg å være skikkelig godt. Lakriiis!

Så kom mandagen, som underlig nok var en slags helgedag, den også, og da satt Søstrene Suse på takterrassen i noen timer. Herlig! Med kjeks, nyeste Nemi og solhatt med Mikke på – da har jeg det bra.

Mandagskvelden tilbragte jeg i selskap med to søtnoser, Ine og Maren. Vi var hos sistnevnte, omgitt av pastellfarger og prikker, og spiste dødsgode muffins og dejlig sjokolade, drakk kirsebærte og så Tangled. Optimalt.

Er det rart man blir forvirret når helgen varer ekstra lenge og er ekstra full av fine ting? Jeg er i ferd med å miste tidsfølelsen totalt, men det er litt av sjarmen når man har sommerferie! Om noen spør meg hvilken dag det er, kan jeg gjøre som keiser Kuzko og si «vet ikke, bryr meg ikke» og nesten mene det.

Håper alle hadde en flott pinsehelg og at alle får en fin ..torsdag?

Jeg bruker ikke sminke til daglig. Det har jeg aldri gjort. Det føles ikke riktig, det fungerer ikke for meg, og ansiktet mitt får vanligvis være i fred. Jeg tar mascara på kanskje en gang i måneden, og har én knallrød leppestift som får lufte seg omtrent like ofte. Jeg bruker god ansiktskrem og vippetang hver dag, og har gjerne en lipgloss liggende i vesken, og etter å ha valgt ut dagens parfyme (med utgangspunkt i antrekk og stemning), så er jeg klar for å møte verden.

Taran bruker sminke. Det har hun gjort lenge. Hun har en masse søtt og spennende som jeg ikke vet hva er. Jeg synes hun er så pen, og mener at hun slett ikke trenger å påføre noe som helst, men jeg liker å snike litt når hun rydder i sminkeskuffen. Den er full av sånt som produsentene har gjort noe ekstra ut av. Her er noen eksempler:

Selv om man ikke selv sminker seg, så betyr det ikke at man ikke kan beundre selve sminken!

«Det er meg, Øya-billetten du fikk i bursdagsgave for en uke siden. Du husker vel at du pakket meg opp i en seng på et hotellrom og at du nesten begynte å gråte og hyperventilere av glede?

Tenkte bare jeg skulle minne deg på at vi om mindre enn to måneder skal oppleve Kaizers Orchestra sammen, til tross for at du hadde slått det fra deg og var tom og trist fordi du ikke hadde råd.

Her er jeg. Sånn i tilfelle du hadde glemt det, liksom. Jeg ligger i konvolutten i nattbordsskuffen din, sammen med det koselige kortet som kjæresten din skrev til deg, og gleder meg skikkelig til vi skal på festival.»

Du trenger ikke minne meg på det, altså. Du er ikke glemt. Jeg tenker på deg hele tiden, faktisk. Iiiih!

…fått sommerferie. Ahhhhhh.

…sendt noen kort med pinse-posten. Frimerkene viste seg å være vinterlige, men det er det på innsiden som teller!

…selv gått med pinse-posten. Den besto av spesielt mange pakker, og da blir jeg alltid ekstra glad!

…to flasker rosévin liggende i kjøleskapet, én med ridder og én med kolibri på etiketten. Håper de er gode!

…feiret ferien ved å kjøpe barndomsslageren Gjett hvem i reiseutgave, slik at kjæresten min og jeg kan stille hverandre absurde spørsmål som «er du gammel» og «har du snurrebart?» på flyet til New York om tre uker.

…superlyst på ostekake. Hvor kommer slike innfall fra?

…søte Sofie på besøk igjen.

…ekstra lyst til å gi Tine en stor klem, for hun har bursdag i dag.

…mottatt feriepenger for første gang (jeg begynte å skatte i 2010), og besluttet å bruke en liten del av dem på en kjole. Jeg har ingen ensfarget rød kjole, så kanskje jeg skal prøve å finne en? Noe sånt som denne drømmen?

…en stor sommerfest å forberede meg til. Været er dårlig, men stemningen er desto bedre – jeg gleder meg!

God lørdagskveld til alle!

Det fortsetter å pøse ned i Oslo, men det gjør meg ingenting. I dag har jeg hatt muntlig eksamen nummer to, og i morgen er det tid for den tredje og siste, og så skal jeg hoppe og danse til lyden av regnet og rytmen av ferien.

Ganske greit når man leser intensivt og blir litt ukonsentrert og trenger en pause midt på dagen:
Å skru på TV’en og få med seg litt av Les quatre cents coups (1959).

Pene damer i fine kjoler, sjarmerende Parisiske omgivelser, nydelige veteranbiler, skolegutter på randen av pøbeltilværelsen, en kasse med melkeflasker og en mystisk mann med hatt. Ja, takk.

Jeg har på en måte fått en jobb. En slags drømmejobb. Jeg låner et fint uttrykk av en dyktig kollega når jeg kaller meg og mine nye planer for radioaktive – det blir enda mer radio når høsten kommer. På fulltid, faktisk.

I går ble jeg valgt til å være programredaktør for Radio Nova det kommende semesteret (og om jeg blir gjenvalgt før jul, det kommende året). Jeg er så glad! For en ære! Jeg skal få være en del av den daglige driften, av de som får hjulene til å gå rundt, av de som organiserer og motiverer. Jeg skal få lov til å bidra til at Radio Nova blir en enda bedre radiokanal og at det blir et enda morsommere sted å oppholde seg. Det er et privilegium å lage radio i utgansgpunktet, synes jeg, og å kunne omgås så mange flotte folk, og nå kan jeg gjøre det hele dagen, hver dag, i lang tid fremover.

For dere som er nysgjerrige på det økonomiske aspektet, så er programredaktør-stillingen en av radioens få lønnede verv. Man får ikke ordinær lønn, mer en slags symbolsk sum, en godtgjørelse, ettersom man ikke har tid til å studere eller jobbe som vanlig. Fulltidsstilling i Radio Nova. Oi. Det er jo bonus å få betalt i det hele tatt, når jeg har jobbet frivillig for frekvensen i tre og et halvt år, og når jeg skal tilbringe mer tid der jeg så gjerne vil være!

Jeg kan ikke dy meg. Her kommer en masse bilder. En honnør, en hyllest, en kjærlighetserklæring.

Radio Nova er tross alt et ekstremt hyggelig og inspirerende, sjarmskranglete, litt magisk sted som lar en skape lange vennskap med folk. Folk som ler og eksperimenterer og lager morsom radio på alskens rare steder…

…som blåser såpebobler på solskinnsdager…

…og som omgir seg med slitte sofaer og nydelige veteranradioer.

…og som henger opp sære og søte ting på veggene.

På Radio Nova finner man absurde kombinasjoner i kjøkkenskapene…

…og det arrangeres fester og festivaler som ingen vet hva fører med seg…

Vi har forresten den fineste frekvensen på baderadioen…

…og mer enn hundre formidable frivillige, altså, som jeg skal få jobbe med og for.

Åh, Radio Nova. Så heldig jeg er. Jeg gleder meg til høsten!

Kjæresten min har tannbørste hos oss. Hans og min børste var litt amorøse forleden, da de trodde at ingen så dem.

Et paradoks at to tannbørster kan skape en tilfeldighet så søt at man nesten får hull i tennene!