Øl og nonstop

Helgens meny!

Vel, ikke egentlig, men i går tok Jonasflotte og jeg turen opp til Oktoberfest-feiringen på DNS, så det ble noen øl.
Her følger noen mørke og til dels uklare bilder, men jeg vil gjerne dele opplevelsen med dere likevel!

Oktoberfest er en årlig ølfestival som varer i fire dager, og Studentersamfundet setter opp et enormt telt med 1500 sitteplasser. Det pyntes med lys, ballonger og bayerske farger, og invaderes av opptil tre tusen ølglade hver kveld.

På scenen står et band med lederhosen og Peter Pan-hatter som spiller autentisk ompamusikk ispedd gamle festslagere. En ganske tvilsom blanding ved alle andre anledninger, men i denne situasjonen er det helt perfekt.

Det finnes til sammen åtte barer, som alle serverer spennende øltyper fra hele verden. Jeg passet på å benytte anledningen til å drikke Guinness fra tappetårn! Øl kan være litt som musikk og sjokolade – jo mørkere, jo bedre!

Blir det for tungt i lengden, kan man for eksempel gå over til Erdinger Weissbier, en frisk og fruktig type hveteøl.

Man må bare omfavne konseptet og la seg begeistre av oppmøtet og den åpenlyse ølgleden. For meg er Oktoberfest et årlig høydepunkt, fordi det er så ulikt alt annet jeg vanligvis gjør! Man treffer alltid folk man ikke har sett på lenge, kanskje ikke siden fjorårets fest, og mange har spesielle klær og klassiske kostymer. Ølbriller (haha) i plast, hatter formet som ølfat, skjerf i Bayerns hvitt og blått, korte kjoler og dype utringninger og ikke minst disse underlige lærbuksene er å se over alt. Selv har jeg et vaskeekte Oktoberfest-forkle, som får være med hvert år.

Ølteltet stenger ved midnatt for å skåne naboene (tro meg når jeg sier at det trengs, for lydnivået er voldsomt høyt – man hører «skååååååål» over hele Majorstuen!), og i kjelleren er det konsert hver kveld. I går spilte Haddaway. Ja, haha, Haddaway. Han tyske techno-fyren som lagde den (etter min mening) håpløse hit’en What Is Love? i 1993. Det var så harry at det ble kjempegøy, og folk tok helt av, og selv om vi forlot konsertlokalet etter to låter, så var det en morsom måte å fortsette festen innendørs på.

Heldigvis fantes det alternativer. I Biblioteket i tredje etasje satt to trubadurer og spilte irske drikkeviser, som om de visste akkurat hva jeg helst ville høre! Fint med et avbrekk fra ompa-musikken og ikke minst Haddaway, selv om slikt selvfølgelig hører med. I tredje etasje var det triveligere! Her var lyset dårlig, men jeg var kanskje litt ustø i tillegg..?

Nattmaten besto av den tyske spesialiteten sauerkraut (surkål), potetstappe, sprøstekt løk og sennep. Haha! Godt!

Nok en vellykket, lite selvhøytidelig Oktoberfest! Jeg gleder meg allerede til å finne frem min indre tysker om et år!

Jeg sov hos Jonasflotte, som har flyttet inn i ny og egen leilighet, og på veien ut fikk jeg fargerikt selskap i oppgangen.

Et sært og morsomt syn! Kanskje noen mistet en (stor) neve nonstop på vei fra vorspiel i går kveld?

I dag har jeg skrevet postkort og drukket te og sett ut på regnet. Veldig passende på høstens hittil kaldeste dag! Nå blir det film og kanskje noe knask – jeg har faktisk allerede spist sjokolade i dag, til ære for Suse-foreldrene, som har 30 års bryllupsdag. Gratulerer igjen, Mor og Far, dere er best!

Riktig god søndagskveld til alle som leser!

Kunst og septembersommer

I forrige uke tok jeg en fridag. Etter mange lange uker og flere fullstappede arbeidshelger etter oppstarten i august, kunne jeg avspasere en dag med (ganske) god samvittighet. Jeg måtte nemlig få med meg Høstutstillingen, som har vært en del av min høst så lenge jeg kan huske. Den står ut morgendagen, tror jeg, for de som ikke har vært innom!

Jeg var ekstremt heldig med været på fridagen min, for denne dagen bestemte sommeren seg for å komme tilbake en tur. Jeg sov så lenge at jeg kunne nyte at det ikke var arbeidsdag, men ikke lenger enn at jeg kunne få noe ut av formiddagen også. Det er trikset! Så spiste jeg kosefrokost, og deretter ruslet jeg ut i byen og opp til Slottsparken.

Høstutstillingen begynte allerede på utsiden, i form av en oppmuntrende påminnelse…

…og innsiden var som vanlig full av masse morsomt, ettersom samtidskunsten byr på alskens sære, søte, imponerende, tankevekkende og til dels tåpelige malerier, fotografier og installasjoner. Noen utsnitt fra årets utvalg:

Før jeg forlot Kunstnernes hus ville jeg vanligvis etterlatt billetten et morsomt sted, for de har i alle år delt ut karakteristiske klistremerker som man setter på klærne før man går inn, men nå har de byttet dem ut med sobre firkanter. Litt kjedelig, syntes jeg, men kanskje de hadde sett seg lei på de fargerike rundingene over alt?

Jeg spiste lunsj på Åpent bakeri, som ligger ikke langt unna, for de har uteservering i fine omgivelser.

Det ble rugbrød med gresskarfrø og valnøttkjerner fylt med brie, ruccola og aprikossyltetøy – nam!

Legg merke til det fine snurrebestikket! Slike detaljer liker jeg!
Da jeg var ferdig med å spise, kunne jeg beundre teboksen og skjørtet jeg hadde plukket opp på veien til Kunstnernes hus, som skal få gjøre høsten min enda finere. Skjørtet har dere jo fått se nærmere på, og boksen huser nå en av mine yndlingsteer. Bruktkjøp og gøyale bokser er blant mine favoritter for tiden!

Ingen dum måte å tilbringe første del av en torsdag på! Særlig ikke når det er snakk om den siste torsdagen i september, men den føles som den siste i august.

Nå skal Søstrene Suse ommøblere litt. Spennende! God fredagskveld, flottinger!

Sett på runden: Fine omgivelser og søte sykler

Lørdagens postrunde ble kort, for nesten all posten var pakkepost! Det er tungt og tar mye plass, men man bruker lite tid på å levere pakkene, og det er ekstra hyggelig å dele ut noe som man vet at folk blir glad for å få!

Ute-Oslo er en fin arbeidsplass uansett årstid, men jeg er ekstra svak for gryende høstfarger og sensommersol.

Enkelte områder er dessuten ekstra koselige, med pynt i form av for eksempel stilige stener og pene blomsterbed.

Fint at det fortsatt blomstrer rundt omkring! Jeg klarer ikke holde liv i noe som helst, hverken ute eller inne, men det må være hyggelig å jobbe som gartner og se at folk setter pris på jobben du gjør – jeg trives med slikt arbeidsmiljø!

Dessverre hadde noen tatt seg til rette i en av oppgangene, og det er ikke like hyggelig…

…men i en annen var vinduene intakt, alle fire.

I en bakgård sto tre klassiske damesykler ved siden av hverandre. Slike syn gjør meg glad – lurer på om eierne kjenner hverandre, eller om de parkerer syklene sine side om side uansett, fordi de ser at det ser fint ut!

Neste gang jeg bor slik at det er praktisk, vil jeg skaffe meg sykkel igjen. En sånn tradisjonell, feminin sykkel med bagasjebrett, myke former, fin farge og gjerne kurv og/eller kjedebeskytter – kjempesjarmerende!
Helt mot slutten av runden, da nesten all lørdagsposten var levert ut, traff jeg på en enhjørning.

Den ønsket meg en fortsatt fin lørdag, og slik ble det.

Høst i garderoben

Oktober! Oi! Etter noen sommerlige soldager i forrige uke, er det blitt friskere og mer høstlig i det siste. Jeg parerer kulden med telys og tekopper, og har oppdatert klesskapet med fine høstfarger. Noe er nytt, noe er gammelt, og jeg går den ordentlige høsten i møte. Med et sjarmerende second hand-skjørt, to pene kåper, mosegrønne solbriller, sjokoladebrune strømper, myke cardigans, et søtt sjal og – av alle ting – papirservietter.

Det er nemlig slik at om man blir oktober-snufsete, finnes det faktisk positive sider ved det også. Man kan gå rundt med denne! Sløyfer, kirsebær, parfymeflakonger og perlekjeder – her er det mye klassisk glamour på en liten pakke!

En hvit og en rosa cardigan blir varme og behagelige supplement til skjørt og kjoler.

Det siste skjørtet fant jeg i en bruktbutikk før helgen, og det har folder, fin femtitallsform og morsom lapp i livet.

På det nye sjalet finnes fugler og flora og en harepus.

Jeg gleder meg alltid til å finne frem min rosa trenchcoat! Den har fin fasong og søt farge. Den kamelfargede er ny og litt stor, slik at jeg skal kunne bruke selv de tykkeste gensere under. (Jeg har en svart en også, men den mangler en knapp, så den trenger litt husmorslig oppmerksomhet før den får fotograferes eller bli med ut i høstluften!)

Håper alle bruker refleks, forresten – det er som kjent kjempeviktig. De trenger ikke være stygge og kjedelige plastbrikker, de kan være myke figurer som lyser opp på flere måter enn én! De kan til og med bekjempe brystkreft!
Nå er jeg klar for kjølige dager og koselige kvelder!

Hva har du i høst-garderoben?

En frydefull tur

Forrige helg var Jonasflotte og jeg på ekskursjon. Vi spiste søndagsfrokost sammen, og så fylte vi en termos med kaffe og fant frem varme klær, og så satte vi oss på en buss.

Jeg elsker fornøyelsesparker! På Tusenfryd får man forventninger allerede i rulletrappen på vei opp og inn. Folk skriker i skrekkblandet fryd mens de henger over hodet på deg, og de ansatte ønsker dem «en frydefull tur».

Jo villere turen er, jo gladere blir jeg. Likevel er det viktig å holde på tradisjoner, og mine Tusenfryd-besøk begynner alltid på samme måte. Selv om jeg har mest lyst til å henge opp-ned med én gang, starter jeg med Sverre.

Etter noen runder og litt vind i håret, er det fritt frem. «Vi tar den! Og den! Og den! Og den en gang til!» Jeg blir som et barn i …vel, en fornøyelsespark. Heldigvis er Jonasflotte like glad i det som går fort og rundt og opp og ned, slik at vi kan kjøre i timevis, og bare ta pauser for å spise softis eller belgiske vafler på en benk i det fine været.

Den villeste turen på Tusenfryd er uten tvil Spin Spider. Den går rundt seg selv samtidig som den svinger frem og tilbake, og det går så fort og så høyt opp at tårene renner og håret floker seg. Her ser du en fyr miste hatten!

Ettersom denne parken er blitt ganske stor og mangfoldig etterhvert, er det viktig å se seg rundt og la seg begeistre. Selv om jeg har tilbragt ganske mye tid i Walt Disney World i Orlando, Florida, og vet hvordan fornøyelsesparker kan være på sitt beste, så vil jeg si at Tusenfryd er best i Norge! De har noe for alle. Om man føler for det, kan man kjøre fargerike radiobiler…

…eller besøke cowboy-landsbyen og Kitty…

…eller ta en kaffekopp under en fluesopp…

…eller hilse på Dragen, min barndomsfavoritt, og fortsatt den peneste av dem alle.

Kanskje med unntak av den gode, gamle karusellen, ekstra fin blant blomster og glade høstfarger.

Etter mange timer, mange turer og enorme mengder adrenalin satte vi kursen mot byen igjen. Ikkeno’ er som å sette seg i et behagelig bussete etter å hylt seg hes! Man kjører forbi det hyggeligste stoppestedet på veien tilbake.

Slik kan søndager gjerne være, spør du meg!

Jeg regner riktignok med at førstkommende søndag, altså morgendagen, blir av den litt roligere typen. I kveld skal jeg nemlig på galla; Det Norske Studentersamfund arrangerer en hvert semester for å feire seg selv, sine medlemmer og sin maskot. Det er galla i ordets faktiske forstand, med alt det innebærer av kleskode og etiketteregler. Fotsid aftenkjole, svarte hansker og høye hæler (for meg noe svært sjeldent) skal på, så jeg må sette i gang!

Gode, glamorøse lørdagskvelder og fine, frydefulle søndager ønskes alle!

En familie på femti

Siste: Skulle du ha sett, nå er vi førtini igjen. Haha! Jeg lar innlegget ligge likevel. Jeg beholder denne lille oppdateringen også, selv om tallet kanskje stiger igjen, så fortsetter kommentarene å gi mening!

Vi er nå femti i Suse-familien. Et pent og rundt tall som er lite i den store sammenhengen, men som jeg synes er verdt å nevne likevel. Femti Bloglovin’-følgere, som vil vite hva som foregår her inne hos oss. Så veldig hyggelig!

Jeg vil bare takke for at dere leser, også dere som ikke bruker Bloglovin’ og som ikke er så glade i å kommentere. Både dere som er innom hver gang det dukker opp noe nytt, og dere som titter innom iblant. Dere som sier hyggelige ting om bloggen når vi treffes, og dere jeg aldri har møtt. Takk! Dere gjør meg så glad!

Når vi kombinerer dette lille jubileet med de fine faktum at det er spådd sol og tjue grader i Oslo i dag, at jeg nettopp har kjøpt billett til ny Kaizers Orchestra-konsert og at jeg skal besøke Høstutstillingen denne torsdagen, så blir dette usedvanlig god stemning her inne. Jeg synes det er tid for et dryss konfetti…

…og et ballongslipp…

…og en drage-drage!

Bildene er lånt og linket, og jeg håper at alle kan se opp og kanskje oppdage noe fargerikt og fint i dag.

Forresten så er det er alltid plass til flere i familien vår! Hurra for oss alle! Riktig god torsdag, flottinger!

Tid

Vet dere, jeg samler på et servise. Jeg begynte i 2008, da jeg studerte statsvitenskap i Molde og hadde lørdagsjobb på Christiania GlasMagasin. Jeg smilte og solgte og pusset og pakket, og det var liksom helt naturlig å finne seg en favoritt blant de mange nydelige seriene til Porsgrund Porselen. Jeg valgte Tid.

Tid er et ensfarget og elegant servise i hvitt benporselen. Det er både klassisk og moderne på én gang, og passer til ulike bord og alskens anledninger. Foreløpig har jeg bare fire middagstallerkener og to kaffekuverter, men jeg gleder meg til å fylle ut samlingen litt etter litt – sånt kan man kose seg med! Voksenpoeng!

Alle delene har fin fasong, behagelig størrelse og dekor i form av et enkelt relieff.

Relieffet består av organiske og litt ujevne sirkler, basert på et utsnitt fra en 64 år gammel eikestamme. Man ser og kjenner årringene i treet. Fint, ikke sant? Vær og vind ligger i ringer rundt morgenkaffen min!

 Jeg ser frem til å dekke opp med Tid i fremtidige middagsselskaper!