Vi er ikke helt ferdige med julen, er vi vel?

Jeg håper dere alle fortsetter å kose dere sammen med familie og venner, og at dagene deres starter med lange frokoster og slutter med peiskos og gløgg, for slik er romjulsdagene mine.

Her følger noen bilder fra mine fire postrunder før jul. Julepost er kanskje den triveligste typen post, hoho! Kort med koselige motiver, konvolutter i rare formater og fine farger, julefrimerker fra mange land og masser av morsomme klistremerker i tillegg …og det er bare utsiden! Best av alt er jo tanken på innholdet i konvoluttene og teksten på kortene – hyggelige hilsener fra fjern og nær i anledning julen.

Favoritter fra juleposten 2011:

Hurra for å få bidra til at Oslofolk finner så mange fine ting i postkassene sine denne julen!

Det er så godt å være hjemme. I det store, hvite huset som knirker og knaker når vinden blåser, slik som i natt, og som rommer så mange hyggelige ting og morsomme minner, og som samler familien år etter år.

På lørdag sto jeg opp tidlig for å pakke ferdig, og så på Snekker Andersen mens jeg spiste frokost («Sjå på’n, er’n itte lang?!».) Etter å ha delt ut juleglede til postmottakerne, møtte jeg Taran og busset hjem til jul. Vi hadde hver vår store bag med oss, med julegaver og juleantrekk i, som lå og liksom glødet i bagasjerommet på bussen. Det tar to timer å kjøre fra Oslo til lille Løten, og det er egentlig akkurat passe. Bussjåføren var blid som en sol og forklarte over høyttaleranlegget at «I dag e det julafto, og når me kjem fram, då e det jul», og vi smilte og gledet oss veldig.

Så kom vi hjem til blåtime og pyntede barndomsrom.

Jeg hoppet i dusjen etter et glass sprudlevin og en skål, og ikledde meg mitt kanskje aller fineste skjørt.

Så kunne vi samles rundt bordet, og nyte god mat og godt selskap i flere timer…

…før vi flyttet oss over i salongen og tok fatt på hemmelighetene under juletreet. Jeg har fått så mye fint i år, som dere skal få se etterhvert! Jeg må ha vært snillere enn jeg trodde, hihi.

Siden har hele familien sovet godt og mye, spist store frokoster sammen, drukket gløgg, spilt brettspill, tenkt på hvor heldige vi er, hørt på hyggelig musikk og lest julehefter i behagelige stoler. Alt i julepyntet hus.

Noe av pynten har vi barna laget som små. Mor fant en masse gamle greier på kottet forleden. Synne, sju år:

I dag lager jeg heller spiselige ting til jul. Som improvisert julegodt i form av sjokogrus med mørk sjokolade, valnøtt og pepperkake. Det er godt og enkelt og kan spises med relativt god samvittighet, og tilberedes slik:

En annen spiselig favoritt er julegrøten. Risengrynsgrøt er og blir noe av det beste jeg vet. Med mengder av kanel på, så klart! Vi rakk ikke spise grøt på julaften i år, ettersom vi kom sent hjem, men kjøleskapet er likevel fullt av muligheter med juledekor. Jeg blir glad bare av å se på Tine-produktene!

Etter å ha spist stor kosefrokost i selskap med stemningsfulle tegneserier på TV, og etter å ha pakket alt jeg (ikke) trenger til fine feriedager hjemme, og etter å ha besluttet å gå rett fra jobben til bussen, og etter å ha funnet frem nisseluen og julesmilet: Nå er jeg klar. Til å dele ut den siste juleposten og til å reise hjem til jul.

Fra alle oss – Timmi Gresshoppe, Taran og Synne – til alle dere:

Takk for at du leser! Riktig god jul!

Tenk at det er 22. desember! I går snudde solen, og nå går vi lysere tider i møte, men heldigvis kan vi kose oss med julefeiring og nyttårsfest og funklende snø og hyggelig, hemmelighetsfullt mørke i mellomtiden.

De siste dagene har jeg ruslet rundt i en julepyntet leilighet, gjerne ikledd pysj, og puslet med koselige ting. Akkurat slik skal juleferien være, synes jeg. Den skal dessuten lukte av kongerøkelse…

…og av fristelser på alle bord…

…og kanskje av en dobbel cappuchino ved et kafébord, med kaneldryss og morsom skje…

Jeg ble kjempeglad da jeg våknet til flere centimeter snø på bakken i morges. Det er jo ingen selvfølge her i hovedstaden at den faktisk blir liggende! Snø lukter også godt, synes jeg; en slags kald og klar fornemmelse i nesen, og aller best er snølukten i kombinasjon med lukten av vedfyring… Jeg gleder meg sånn til å reise hjem til Løten, hvor det er kaldere, og hvor brøytekantene er høye og snøhulene mange hver vinter. I mellomtiden beundrer jeg julekortene i vinduet og den hvite bakken nedenfor…

…og tenner lys med fyrstikker fra den fineste esken, og spiser klementiner som om jeg fikk betalt for det. Sitrus og svovel lukter også juleferie!

Småkaker i søte bokser hører denne høytiden til…

…og det samme gjør nisseluer. På biler, butikkansatte, teddybjørner og katter laget av tre. Jeg har dessuten besluttet å bruke nisselue i stedet for vanlig lue da jeg går med posten på julaften! Det blir koselig!

Forresten så var jeg innom biblioteket i dag, og der lukter det jo alltid godt av bøker og støv og store leseropplevelser, og der var det også pyntet til jul.

I kveld skal de siste hemmelighetene mine utstyres med papir og band og merkelapper, og så hadde jeg tenkt å se noen episoder av en hyggelig serie og kanskje spille dataspill i noen timer, og plutselig er nok en feriedag over. Enda godt jeg nyter dem til fulle.

Hva er lukten av din jul?

Enkelt og greit.

Jeg er ferdig på radioen for i år, men har gått med førjulspost de to siste dagene, og de tre neste skal jeg ha ferie. I morgen skal jeg sove lenge, og spise lang frokost med cherrytomater, sukkererter og kaffe med kanel, og pakke inn hemmeligheter, og rusle rundt i byen, og treffe Mor til lunsj, og lese julehefter med julemusikk i bakgrunnen, og lage middag med Jonasflotte, og bare kjempekose meg. Dessuten skal jeg sende de aller siste julekortene. Det ble 59 stykker i år – håper de sprer mye glede! Nå er det sent, men det gjør ikke noe, ettersom ferien er et faktum.

Var bare det!

I går gikk jeg med lørdagsposten. Jeg leverte en masse brev og kort og pakker med klistremerker og hyggelige hilsener på, og selv om det er litt strevsomt for oss i Posten nå i førjulstiden, synes jeg det er ekstra koselig å få levere juleposten. Jeg skal vise dere bilder om ikke lenge, så ser dere hvor mye fint folk sender!

I går ble jeg oppmerksom på at jeg skal gå med post også neste lørdag, og det var egentlig ikke like koselig. Neste lørdag er Julaften. Jeg visste faktisk ikke at det gikk post på Julaften, men det gjør det, og jeg skal dele den ut. Min opprinnelige plan var å reise hjem til jul på torsdag, og tilbringe de siste dagene hjemme, og ta en gave-runde på lille Julaften, slik jeg pleier. Denne planen er blitt endret, for første gang siden jeg flyttet hjemmefra, og vennene mine vil få gavene sine i romjulen i stedet. Nå er planen å reise etter jobb på lørdag, og forhåpentligvis rekke å dusje og skifte først, og krysse fingrene for at jeg kommer hjem i tide til å høre kirkeklokkene ringe julen inn.

Dette blir rart. Det blir rart å ikke være hjemme før på selve dagen, og å skulle se på Grevinnen og hovmesteren alene kvelden før, og å gå glipp av den sedvanlige seansen med Tre nøtter til Askepott, en stor bolle klementiner og Taran og jeg inntyllet i hver vår dyne. Jeg har feiret jul i Irland og i Florida, så jeg vet at det blir jul uansett, selv når det kanskje ikke føles slik på forhånd, men å skulle våkne i en tom leilighet og gå på jobb på Julaften, det blir rart.

Slike ting betyr jo nesten ingenting i den store sammenhengen – jeg er selvfølgelig kjempeheldig som kan reise hjem til jul i det hele tatt, og som har en familie å reise hjem til, og et hus fullt av julestemning og gode minner. Saken er den at jeg var ikke forberedt, jeg var ikke klar, jeg visste det ikke. Nå vet jeg det, og nå tilpasser jeg meg litt etter litt, og gleder meg kanskje mer enn noen gang til å komme hjem til jul.

Når dette er sagt, så har det siste døgnet også inneholdt mye fint. Som juleproviant på postkontoret…

…og kveldens juleavslutning med ledelsen på Radio Nova, hvor vi fjaset med julepynt og nøt varmen fra peisen…

I kveld har jeg tent fire lys, og nå skal jeg legge meg, og det blir godt å sove etter en lang og travel uke. Håper alle har hatt fine helger! Nå er det under en uke igjen til jul, og jeg har ni hemmeligheter under sengen min. Julegavehemmeligheter er som kjent den beste sorten hemmeligheter. De veier opp litt, de også.

Når dagene går fortere enn man skulle ønske, når gjøremålslisten er lang og kveldene korte, når fristen for juleposten nærmer seg – da er det fint å koble av med noen fine toner og naive forventninger til ferien og familiekosen.

Nostalgien blomstrer i disse tider. Julen sies å være barnas høytid, og jeg har fortsatt veldig god kontakt med barnet i meg. Likevel er det naturlig nok noen ting som ikke er helt som før. Eksempelvis er jeg i dag mer glad i å gi gaver enn å få dem, selv om jeg som barn frydet meg over store hauger med presanger. Fjernsynsunderholdningen er viktig for mange i julen, kanskje særlig for barn, og jeg var (og er) ordentlig glad i for eksempel Jul i Skomakergata. Siden jeg så på barne-TV i oppveksten er riktignok en del av de gamle TV-seriene og -vignettene blitt byttet ut, gjerne mange ganger, og etterhvert er flere blitt erstattet av upersonlige dataanimasjoner. Derfor er det fint å finne igjen gamle kjenninger; det er som å møte noen man er glad i og som man ikke har sett på en stund.

Denne vignetten gikk da jeg var veldig liten. Jeg tenker og husker i bilder, og melodier og musikk fester seg dessuten litt ekstra godt hos meg. Denne vignetten har jeg prøvd å beskrive for folk på min alder i mer enn ti år, men bare to har forstått hva jeg har snakket om. Da jeg fant den, falt en brikke på plass, og nostalgien fikk fritt utløp.

Til de av dere som husker den eller som får en aha-opplevelse: Nyt. Til de av dere som er født etter 1990: Dere har ingen forutsetninger for å huske den, så det er helt greit, og jeg håper dere kan kose dere med den likevel.

Hihi! Jeg er fem år igjen, og jeg gleder meg til i overimorgen, for da får jeg lørdagsgodt.