Noen fridager er harmoniske. Fra ende til annen. Behagelige og bedagelige dager. Man står opp etter å ha sovet godt, og føler seg uthvilt, og kanskje har man drømt noe morsomt. Kanskje lager solen striper på veggene i soverommet…
…og så blir man med solen ut på kjøkkenet og spiser god frokost (for eksempel en med kokt egg, fiskepudding, lefser, potetsalat, grønnsaker, sennep, cherrytomater, avocado, juice og kaffe i Mummikopp)…
…og så ikler man seg en søt kjole. Totoro hilser fra bakgrunnen.
En blomst i håret og en sløyfe på fingrene føles ekstra bra på slike dager.
Man må ut når solen skinner, vet dere. Oslo er en ekstra fin by når man har tid til å verdsette den! Kanskje tar man med seg en bok og leser litt på en benk, og møter en venninne på en kafé ved lunsjtider, og beundrer omgivelsene.
Kanskje går man innom noen butikker på veien hjemover, og kanskje kommer man over noe lite og rart som bare koster ti kroner. Noe man ikke helt vet hva man skal gjøre med, men som må være med hjem likevel, bare fordi. Se på den, min nye billevenn! Den er grønn! Er den ikke ekstremt ekkel og alldeles praktfull på samme tid?
Vel hjemme hilser kaktusene en velkommen tilbake fra vinduskarmen…
…og man legger seg til rette i sofaen, med god samvittighet etter en lang uke, og ser noen episoder av en god serie…
…med et glass hvitvin fra en kartong man kjøpte samme dag, som er den peneste man har sett.
Kjøleskapets stolthet og helgens glede, som skapt for franskglade frøkener som meg, og som attpåtil har samme farge som strømpene jeg hadde på. Noen ganger er vi bare brikker i et stort og harmonisk puslespill, hoho!
Akkurat denne dagen har vært mer grå, men så langt har jeg hatt en kjempefin søndag likevel. Håper dere kan si det samme! Nå lager jeg forresten lemon curd for første gang, og det ser ut til å gå bra. Hurra! God kveld!
Det har vært vått og grått i Oslo den siste tiden, og tidvis ganske kaldt også. Været forteller oss hvem som bestemmer, samme hvor mye vi ønsker oss vår! I går syntes jeg endelig å merke en endring i vinden; den ble mildere, og luften ble varmere. Jeg måtte gå tilbake til tykk vinterjakke i forrige uke, men i morges våget jeg meg ut med litt tynnere yttertøy igjen, og det har gått fint. Det er som en slags dans, hver år på denne tiden; ett trinn hit og ett dit, mot varmen og så tilbake igjen, med jakker og skjerf og støvler og snufs, før våren finner seg ordentlig til rette.
Når det regner eller hagler eller til og med snør, slik tilfellet var her i forrige uke: Husk at det er vår likevel! Bare se!
Stemødre, liljer og kirsebærblomster. Grønt gress, grønne blader, grønne busker ved jobb. Det ER vår!
Jeg fikk dessuten et særdeles hyggelig brev forleden. Det kom fra Tine Katrine. Tusen takk!
Det hadde gammeldagse striper rundt kanten og isbjørner på.
Det inneholdt en premie som jeg var så heldig å vinne i en trekning – tenk på det, sånn flaks!
En bevinget venn som viser tiden. Tid som flyr! På den morsomme måten!
Ugla har fått være med på eventyr, og han er en kunnskapsrik, positiv og svært punktlig type.
Forresten: I går var jeg på kino for å se We Need to Talk About Kevin, og nå har jeg nettopp kommet hjem etter å ha sett Iron Sky. De er begge å anbefale, på vidt forskjellige måter! Den førstnevnte fikk meg til å grøsse, den andre til å le. Det er så fint at man kan velge, alt ettersom hva man er i humør til. Nå er jeg i humør til et glass vin.
Den kom i mars, vet dere. Vår- og sommerkolleksjonen til Ulyana Sergeenko, en russisk designer hvis debut jeg viste dere litt av her. Den nye kolleksjonen hennes er en drøm, den også.
Jeg slutter nok aldri å la meg fascinere av film! La oss ta en titt i krystallkulen!
Filmåret 2012 er jo godt i gang, og vi har allerede noen høypepunkter bak oss. Hittil har jeg hygget meg på kino med blant annet Arietta, Shame, The Descendants og ikke minst The Artist, som førte til at George Valentin flyttet inn på skrivebordet mitt for en stund. Puss in Boots, Hugo og My Week With Marilyn var også severdige, men det virker som at vi har minst like mye moro foran oss!
Jeg nevner noen titler uten trailere i begynnelsen, og så tar vi for oss de fem mest etterlengtede etterhvert.
Jeg er ganske glad i brutale filmer, jeg. Ikke krigsfilm, for virkelighetsnære skildringer av fæle ting som faktisk har skjedd, det gjør meg trist. Likevel kan jeg kose meg veldig med splatterfilmer og såkalt gladvold. Quentin Tarantino har gjort mye slikt som jeg liker veldig godt, og hans neste film heter Django Unchained og kommer i slutten av året. De har ikke sluppet noen trailer ennå, så dette blir spennende! En annen film av samme type som heller ikke har fått trailer, og som ikke engang har en offisiell nettside, men som det er knyttet like store forventninger til: Seven Psychopats. Med blant andre Colin Farrell, Christopher Walken og Tom Waits. Jeg tror den blir skikkelig skitten og skranglete. Gleder meg!
En skikkelig blockbuster er underholdende innimellom, og man kan la seg bergta av effekter og påkostede kostymer. Samtidig er det viktig for meg at også slike filmer er intelligente og gjennomtenkte; for eksempel synes jeg at mange superheltfilmer blir forutsigbare og forglemmelige. Jeg velger å tro at vi likevel har grunn til å glede oss også på denne fronten. Jeg løser nok billett til både Prometheus, The Avengers og The Dark Knight Rises før året er over.
Oppdatering 1: B-filmen Iron Sky skal jeg jo se med Jonasflotte ved første anledning, at jeg kunne glemme den! Takk for påminnelsen, Kathleen!
Oppdatering 2: Oi, Wes Anderson lager ny film! Den heter Moonrise Kingdom og ser ut til å bli nostalgisk og sjarmerende og gylden, som mye av det andre han har laget. Takk for tipset, Tine Katrine!
Såh. Over til trailerne. La oss få inn noen bilder her – noen levende bilder, til og med!
Som mange sikkert har fått med seg: Jeg elsker animasjonsfilm. Både tegnefilmer og dataanimasjon. Jeg tror det er fordi at jeg har så lett for å leve meg inn i ting; jeg lar meg begeistre av det som skjer på skjermen, samme hvor usannsynlig og absurd det er. Spillefilmer kan ta det til et visst punkt, men i animerte filmer finnes det ingen grenser! Tre av de fem trailerne jeg vil dele med dere, representerer animasjonsfilmer. Har dere noen minutter, eller?
Vi begynner på toppen. Superduoen Disney og Pixar presenterer Brave i slutten av juni.
Skotsk aksent, tradisjonell musikk og estetikk og en rødhåret furie på eventyr? Ja, takk.
Neste animasjonsfilm ut får nok ganske mye mindre internasjonal oppmerksomhet, men jeg vil i hvert fall gi den min! Une vie de chat (A Cat in Paris) kommer fra et lite, fransk animasjonsstudio og ser supersjarmerende ut.
Min morbide side, som henger sammen med den siden som liker det røffe og rufsete, gleder seg veldig til Tim Burtons nye animasjonsfilm. Det er en utbrodert versjon av hans herlige kortfilmklassiker med samme navn: Frankenweenie!
Forresten: The Pirates! og Paranorman når ikke helt opp, tror jeg, men jeg sier nok ikke nei til en kinotur her heller.
Over til spillefilmene. Tim Burton har nemlig noe på planen her også – opptil flere filmer, faktisk, men jeg gleder meg mest til Dark Shadows. Det ser ut omtrent som at The Addams Family vil møte Betelgeuse, og det skjer i mai.
Sist, men ikke minst: Hobbiten. Oioioioi, HOBBITEN. Jeg får gåsehud og tårer i øynene av denne traileren.
Jeg blir nok aldri lei av gode eventyr. Hobbiten er jo en barnebok, men den er full av krumspring og spenning og humor og sjel, og jeg er trygg på at Peter Jackson kommer vil å videreføre arven etter trilogien sin. Han kan trylle, vet dere.
Alle trailerne er offisielle, og i et innlegg som dette vil jeg dessuten oppfordre alle til faktisk å betale for å se film. Inntil vi får oppdaterte lover og ordentlige metoder som bidrar til at nedlasting gir avkastning for de involverte, er det min mening at man bør man holde seg for god til å laste ned filmer (og serier, for den del). Det går enorme mengder arbeid inn i gode produksjoner, og de som jobber fortjener lønn og anerkjennelse for sin innsats.
Dette er et godt år for ivrige kinogjengere og over gjennomsnittlig filminteresserte nerder som meg, hoho.
Jeg har sikkert glemt mye, og flere filmnyheter kan ha gått meg hus forbi, så si ifra om du savner noe! Hvilke filmer gleder du deg mest til i 2012?
Hverken Jonasflotte eller jeg hadde vært i Stockholm, og vi bestemte oss på palmesøndag for å gjøre noe med det i løpet av påskeferien. Stockholm markedsfører seg selv som Skandinavias hovedstad, så vi ville sette byen på prøve! Blant de typiske turistattraksjonene er Gamla stan og Kungliga slottet. Førstnevnte var en egen liten verden som får sitt eget innlegg etterhvert, og slottet så slik ut.
Byen viste seg å være interessant, oversiktlig og godt utstyrt. Vi kjøpte ikke en eneste kollektivbillett, men vandret rundt i timevis i brede gater blant fine bygg. Den første dagen fikk vi snø! Lite vårlig, men sjarmerende.
I det tette snødrivet oppdaget vi småting som et festlig skilt og en kjent figur i et vindu…
…og da vi gikk inn for å varme oss på en tilfeldig kafé, fant vi en lampe som så ut som en diger drink.
Vi besøkte Beyond Retro, nordens største vintage-butikk. De spilte helt horribel musikk (Crazy Frog og Scooter og annen eurotechno – hva i all verden?!), men utvalget var kjempestort og lokalene fargerike.
Påskeaften begynte med at jeg lette etter påskeegg, for slik har den begynt hvert år så lenge jeg kan huske. Jonasflotte Påskeharen var så snill å fylle et grønt egg med godsaker og gjemme det inni en pute.
Denne lørdagen kom finværet. Knallblå himmel og sol over bygninger og bruer, det passet oss bra.
Noen demonstranter brukte fridagen sin til å demonstrere mot ACTA, en ny og internasjonal rettighetsavtale som kan skape store problemer for mange internett-aktører dersom den blir fulgt opp i praksis. Mange av motstanderne bar masken fra filmen V for Vendetta, og de kunne bruke ordspillet «Acta dig!» i sin kamp. Den var de heldige med!
Omgivelsene var kanskje enda penere i godværet…
…og da kvelden kom, gikk solen ned over vannet og spirene og de småkalde turistene.
Vi tok buss, forresten – en enkel, rimelig og relativt effektiv transportmetode i denne sammenhengen. Vi fant en direktebuss med internett, strømuttak og praktiske avgangstider, slik at vi fikk én halv og to hele dager i byen. Matpakke måtte til, så jeg tyvlånte Tarans prinsesse-matboks og hadde mellomleggspapir med Flåklypa-motiver på.
Vi hadde dessuten med bokstavkjeks på denne turen også! Nå så esken ut som en euforisk robot! Ettersom jeg er håpløst glad i hveteboller, fikset vi gjærbakst både på norsk og svensk for anledningen.
Jeg kjøpte ikke med meg så mye, men jeg fant en pen notatbok som kombinerer min reiseglede med min post-entusiasme, som ganske enkelt måtte bli med hjem til Oslo. Lurer på hva jeg skal fylle den med!
Vi spiste dessuten masse godt i løpet av oppholdet, som jeg også skal komme tilbake til etterhvert. Når man kan planlegge fire blogginnlegg etter en svipptur som denne, sier det seg selv at dagene var fine og innholdsrike!
Tilbake til hverdagen! For en forvirrende uke – jeg glemmer hele tiden hvilken ukedag det er på grunn av den forsvunne mandagen, hoho. Jeg tillater meg å holde fast på feriefølelsen litt til, ved å se på bilder fra Stockholm, men også fra en liten utflukt for noen uker tilbake. Siste helg før påske var hele familien vår på helgetur til Gol. Taran og jeg hadde dessuten med oss hver vår kjæreste, så vi var en stor og glad gjeng som satte av tre dager sammen.
Vi kjørte bil til Gol, og det tar fire timer fra Oslo. Da trenger man proviant! Jeg kjøpte en boks bokstavkjeks som var helt perfekt til formålet, ettersom den så ut som en bil. Man kunne til og med brette ut hjulene og frontruten!
Været var kjempefint, og det hadde dukket opp massevis av hestehov langs veien.
Vel fremme kunne vi spise og drikke godt og nyte nostalgien på Pers hotell. Der tilbragte vi nemlig sju påskeferier på rad da vi barna var yngre! Nå hadde vi ikke vært der på ti år, men alt så ut akkurat som jeg husket det. Det er nok vi og vår adferd som er annerledes! Før pleide vi nærmest å bo i hotellets badeland (de har bølgebasseng, store sklier og tropisk tema; en drøm for vannglade barn!), men nå foregikk det meste av aktiviteten inni hodene våre. Quiz hører med på en slik tur! Vi gikk hardt ut med femti spørsmål om alt mellom himmel og jord, og belønnet oss selv med vin og marsipan. Til slutt sto slaget mellom storebror Gaute og meg, og jeg gikk av med seieren takket være min kjennskap til Peter Pan. De som tror at barnlig begeistring for animasjonsfilmer ikke er godt for noe, må tro om igjen!
På søndagen var det tid for å bevege seg litt, så vi dro vi opp i fjellet og sto på ski. Jeg ELSKER alpint! Mesteparten av snøen hadde smeltet i området rundt oss, men skibakken var fortsatt åpen. Det var rart å skue utover et snøfritt landskap, men desto morsommere å rase nedover på hvitt underlag i strålende sol. Ahhhhh.
Jeg samler altså på lommespeil. Jeg har fjorten stykker foreløpig, og her er et lite overblikk.
De fleste av dem har jeg snublet over i Oslo, når jeg egentlig har sett etter et nytt skjørt eller en spennende bok, men noen er litt spesielle. Det firkantede, gyldne Chat Noir-speilet er fra Paris, og det hvite I♥Nerds-speilet med pandaer på er fra New York. Blomsterspeilet øverst til høyre var en julegave fra lillesøsteren til Jonasflotte, som kjøpte det i Russland. Den sølvfargede katten var egentlig altfor dyrt, syntes jeg, men da jeg fant det på halv pris ble det min julegave til meg selv, hihi. Det pudderrosa, ornamenterte speilet kom i posten fra snille Ine. Marihønespeilet fant jeg i en liten forretning i Løten, min hjembygd, og innehaveren av butikken syntes det var hyggelig å se meg igjen.
Lommespeilene lyser opp i vesken, og jeg varierer hvilket jeg bruker etter hva jeg har på meg og hvilken sinnsstemning jeg er i. Lommespeil blir uunnværlig tilbehør når man er vant til å ha det med seg!
Åh, ting som er både pene og praktiske – for en kjempekombinasjon!
