God frigjøringstirsdag til alle! Jeg tenkte å dele tre småting som jeg har gledet meg over i det siste.

Først: Jeg har fått klippet håret, slik jeg gjør med jevne mellomrom for å holde det sunt og opprettholde den lengden jeg liker best. Frisøren min er veldig blid og flink, og gir meg te og massasje og gode tips. Det er alltid forfriskende å klippe seg, synes jeg! Nå ser jeg slik ut hvis jeg mysesmiler i solskinnet.

Man bruker jo alltid litt tid på å bli vant til en ny klipp, selv når det er en fasong man er fortrolig med. Nå er det omtrent en uke siden jeg var hos frisøren, så nå er jeg komfortabel, og føler meg klar for våren og sommeren.

Neste: Jeg har en ny utflukt på planen. Endelig kan jeg besøke min kusine, som for tiden bor i Frankrikes hovedstad! Det blir en pinsetur på fire dager, fra 26. mai til 29. mai – det er jo bare to uker til! Det blir veldig fint å være tilbake i pene Paris. Jeg har ikke vært der siden november 2010, og da så det litt slik ut.

Jeg har vært i Paris én gang til også, så dette blir mitt tredje besøk, og min første visitt var også om våren. Da var det grønt og varmt og herlig der – det var formidabelt, og jeg gleder meg til et nytt, vårlig avbrekk i Lysets by!

Sist, men slett ikke minst: Jeg har kjøpt meg en ny mobiltelefon. En smarttelefon. Min forrige følgesvenn hadde jeg hatt i seks år, og den begynte å skrante på flere vis, og den hadde ingen av de funksjonene man i dag forventer av en mobil. For en uke siden tok jeg skrittet inn i det tjueførste århundret, ved å skaffe meg denne skjønnheten.

Overgangen er STOR. Jeg ser ut som en bestemor når jeg navigerer rundt på skjermen, og vet ikke helt hvordan ting fungerer ennå… Jeg har fått overført bilder, ringetoner, kontakter og notater til den nye telefonen, men meldinger, bursdager og avtaler gjenstår. Alltid en omstendelig prosess! Inntil videre har jeg begge telefonene med meg over alt, i tilfelle det ligger en avtale lagret på den gamle telefonen som jeg har glemt å legge inn på den nye. For et liv, haha.

Hittil har jeg skaffet meg noe sånt som åtte applikasjoner, og blant dem er Instagram! Foreløpig har jeg bare ni bilder å vise til, men jeg synes det er morsomt å dele småting på Twitter og kunne legge til fotografier på et øyeblikk. Jeg har brukt Twitter i flere år, men tidligere har jeg vært bundet til PC’en enten hjemme eller på jobb, så det er gøy å kunne kvitre fra hvor som helst! Om noen vil følge meg på Twitter eller Instagram, så heter jeg Synnebollen begge steder. Praktisk å ha et klassisk kallenavn når man skal lage seg en brukerkonto, hoho!

Nå tar jeg gjerne imot deres hjelp for å utvide horisonten min ytterligere. Finnes det andre der ute med Android-telefoner, som vil dele favoritt-applikasjonene sine med meg? Jeg blir kjempeglad for veiledning i den virtuelle jungelen!

Fortsatt fine mai-uker ønskes alle!

På mandag hadde jeg litt vondt i hele kroppen. Jeg var støl og stiv i muskler jeg nesten ikke visste om, og hadde skrammer og blåmerker over alt. Disse er sikre tegn på at man har vært på hyttetur!

Radio Nova invaderer Nordmarka to ganger i året. Vi reiste etter lunsj på fredagen.

Etter å ha tatt først t-bane og deretter buss til utkanten av kollektivkartet, tok vi bena fatt. Vi gikk forbi en barnekole med bjørketrær utenfor, som fortsatt hadde pynt etter påske. Så svingte vi inn i skogen.

Det tar omtrent halvannen time å gå opp til Tannlegehytta. Vi tok pauser og hadde flytende proviant.

Vi slapp unna regnværet, men det var fuktig og småkaldt, så vi var glade for å komme frem og inn.

Tannlegehytta tilhører studentsamskipnaden og har femti sengeplasser. (Vi har vært så mange som søtti stykker der oppe, men da sov vi i høyden!) På denne hytteturen var vi bare trettifem, så vi hadde mye tumleplass. Vi trives godt der oppe! Det er så fint å glemme TV, PC og mobil for en stund, og bare være sammen i sjarmerende omgivelser!

Når mørket senker seg, er det på tide å skjenke opp et vinglass og skru på discokulen i taket.

Vi spilte kort og brettspill og yatzy…

…og tittet gjennom hullet i den mystiske døren som alltid er låst…

 …og da det var tid for å spise middag, kunne vi alle samles rundt langbordet.

Etter et varmende suppemåltid var det tid for fest, med brente CD-er på en gammel boom blaster, og med sterke drinker og drikkeleker og hemningsløs dansing. Dessuten finnes en badstu der oppe, som vi brukte flittig, men kameraet fikk ikke være med inn, så det får ikke du heller. Kanskje like greit, haha!

På lørdagen fikk vi sol!

Vi tok med oss tepper og soveposer og tilbragte hele dagen ute på plattingen.

 Vi spilte gruble og spiste vafler.

På lørdagen pleier vi dessuten å lage radio – vi går sammen i grupper og løser oppgaver med en opptaker, uten å kunne redigere noe som helst. En veldig morsom utfordring! Vi hører på hverandres innspillinger til slutt – alltid et høydepunkt!

Da kvelden kom, ble det mer musikk og vin og fest og fjas. Hele natten. Til morgenen kom snikende fra øst.

Da ble det etterhvert noen flere timer i solen, før vi begynte å pakke sammen.

 

Vi brukte litt tid på å rydde og vaske etter oss, slik at neste delegasjon kan trives like godt som vi gjorde…

…og så var det på tide å vende snuten mot siviliasjonen igjen.

Et skikkelig avbrekk. Noe helt annerledes. Herlig!
Nå har jeg glemt hvor sliten jeg var på mandag, og gleder meg allerede til neste tur.

God søndag, alle sammen!

Fredagskveld! Det føles bra. Jeg har vært ganske travel på jobb denne uken, og de to siste arbeidsdagene har blitt tolv og fjorten timer lange, så i kveld tar jeg det rolig for å lade opp til morgendagens postrunde. Helgen kom fort, gjorde den ikke? Jeg har vært litt desorientert hele uken, ettersom tirsdagen var en fridag – og FOR en fridag, hoho!

Selv om første mai er rød, både ideologisk og i kalenderen, ble den blå for min del. Absolutt ikke fordi jeg var nedfor, men fordi været ble helt formidabelt fint, så jeg ikke kunne slutte å beundre den knallblå himmelen.

Det begynte om morgenen. Jeg gikk på frokostbesøk til Jonasflotte, og et flagg var allerede kommet opp.

Det er hyggelig å starte dagen sammen, og vi hadde rusleplaner, så vi spiste oss mette og glade. Dessuten: Frokostdessert! Hverdagsluksus! Moren hans hadde bakt ostekake med hytteost og sitron, og det ble en frisk og fin avslutning på kosefrokosten. Kaffe og kake i solen på balkongen: Ja, takk.

Hei, nydelige magnolia!

Hei, søte vårpryd!

Etter å ha sett oss euforiske på blomster, gikk vi hjemover igjen. Forbi et stort og forseggjort stykke gatekunst.

Vi spiste is; en selvfølge på en slik dag! To kuler på meg. Jeg hadde bare knær og frøs ikke det minste.

…og Olaf Ryes plass ser slik ut.

Jeg hadde bok i vesken, og han tryllet frem et teppe. Jeg lå vekselvis med lesende og lukkede øyne, og innimellom tittet jeg bare opp.

På noen dager kan man ikke annet enn å kose seg og titte opp.

Hva gjorde du på første mai?

Mai har kommet med sol og smil, i hvert fall her i Oslo, og jeg håper alle kan kose seg like mye som meg. Gårsdagen var en fridag for min del, og jeg spiste is og beundret blomster og fikk fregner, men det kommer vi tilbake til. Det er nemlig en annen fullstappet kosedag som jeg gjerne vil dele med dere først!

Forrige søndag var en merkedag for kulturinteresserte hovedstadsborgere. Det var nemlig den årlige Turist i egen by-dagen! Hver vår får man mulighet til å hente et gratis Oslopass, som fungerer som inngangsbillett på et utall severdigheter og kulturtilbud, slik at man kan legge opp en løype. Jonasflotte og jeg tok utfordringen!

Vi fant frem paraplyene våre, for det regnet, og busset til sentrum for å skaffe pass. De så slik ut…

…og man kunne hente dem på Rådhuset, som jo er flott både innendørs og utendørs.

Museet ligger i sjarmerende lokaler og har en morsom blanding av tradisjonelle og moderne elementer

Historien om Ibsen blir formidlet på en fin måte, og jeg lærte mye som jeg ikke visste. Vi fikk dessuten besøke det siste hjemmet hans, men inne i selve leiligheten var det ikke lov til å ta bilder. Heldigvis får man fotografere det klassiske, autentiske antrekket hans. Tenk at han ruslet rundt i Oslo med denne frakken, hatten og stokken!

Etterpå gikk turen til Popsenteret på Schous plass. Jeg var jo der for ikke så lenge siden, men jeg ville få med meg metal-utstillingen deres! Den var ikke så omfattende, dessverre, men den var interessant.

Gamle kassetter og plakater ga de besøkende et nostalgisk innblikk i begynnelsen på black metal-miljøet i Norge.

Målet mitt var det uavhengige galleriet NoPlace, og passende nok gikk jeg først rett forbi den anonyme døren.

Inne fikk man beskjed om å ta av seg skoene, og så gikk man gjennom det tykke, svarte forhenget til venstre.

På innsiden lå det tepper og puter på gulvet i et lite rom, opplyst for det meste av fargerike lysslynger i hjørnene…

…og fra høyttalere høyt og lavt i hele rommet kom det mange forskjellige lyder, alt fra fuglekvitter og hestevrinsk til billarm og småsnakk, via vind og musikk og klukking fra vann. Veldig stemningsfullt!

Installasjonen het Platou’s Cave og var laget av Per Platou, som var redaktør for min kjære Radio Nova på åttitallet! Han har også skrevet en bok som jeg fikk med meg hjem, og som har preget stoffomslag. Fint.

Etter å ha sittet lenge i mørket og lyttet, og etter å ha bladd i min nye bok på nok en busstur, var det blitt middagstid. Jeg sa meg fornøyd med kulturrunden og at oppholdsværet hold mesteparten av dagen!

Planen var ambisiøs: Sjokoladekakepops med sitron og lakris. Jeg var litt redd for ikke å få det til, så jeg passet på å gjøre alt klart på forhånd. Bevæpnet med sjokoladekakerester, sjokolade, lakrispulver og hjemmelaget lemon curd, og ikke minst pinner og pastellfargede former, var jeg klar til dyst.

Etter en stund var trekket tørt nok til at kulene kunne få hver sin form. Som små skjørt.

Noen fikk rulle seg i sukkerhjerter og lakrisflak. Da ble de glade og fine.

Dessuten skaffet Taran et par ører til en av kulene. Hey, Mickey!

Kakekuler på pinne, altså. Anbefales. Godt og gøy!

En fin avslutning på en lang og innholdsrik supersøndag. En fortsatt god mai-uke ønskes alle!

Siste dagen i april. Tenk på det! Jeg er tilbake i sivilisasjonen etter å ha vært på hyttetur hele helgen, og er sliten og trøtt og storførnøyd på én gang. I kveld skal jeg søke ly for regnet i kinosalen.

Jeg tror jeg har sagt det før: God mat er noe av det beste ved å være på tur! Jeg blir så glad av alt som smaker godt! Da kjæresten min og jeg var i Stockholm i påsken, ble det mye kulinarisk kos.

Når man rusler rundt i en fremmed by i flere dager, er det jo viktig å ta pauser for å hvile føttene skaffe påfyll av energi. Da er det svenske konseptet fika helt perfekt! Vi kombinerte det likegodt med en annen svensk spesialitet – kladdkaka. På en liten kafé i Gamla stan. Ett kakestykke, to skjeer, to glade turister.

Når man er skikkelig sulten, men ikke heeeelt vet hva man har lyst på, kan buffet være midt i blinken. Særlig hvis maten er nydelig, noe som var tilfellet her! Vi spiste på Pong, som serverte omtrent alt man forbinder med asia. Jeg tror jeg spiste femten forskjellige ting i løpet av måltidet her (trikset er å ta lite av hver rett!), og alt var like fersk og friskt og fristende. Som sushien, de vegetariske vårrullene, kokossuppen og den stekte risen.

Mer fika, sa du? Så klart, sier jeg. På Kungsholmen Choklad & Caffé, blant konfektbiter og påskeegg…

…med et stort utvalg av importsjokolade og te i fine bokser…

…var dette et perfekt sted å ta en espresso og en titt på kartet.

Da det senere var tid for lunsj, havnet vi på Al Forno i Drottninggatan. Hele første etasje var stappfull, og vi var redde for ikke å få bord, men det viste seg å være nok av plass i kjelleren, som vi en stund hadde helt for oss selv.

Hjemmelaget båndpasta med ost og grønnsaker og pinjekjerner og sånt, det passer meg ypperlig.

Det er alltid fint å ramle innom steder man oppdager på veien, men jeg hadde også et konkret matmål for turen, og det var å spise på Tranan. Hvor mange ganger har vel ikke Sandra og Elsa anbefalt dette stedet? Jeg forstår hvorfor! De har en tradisjonell meny med klassisk svensk mat, og de har utadvent betjening og rødrutete duker…

…i enkle og ujålete omgivelser.

I kjelleren finner man en bar og flotte mosaikkvegger…

Hurra for gastromisk glede, reiselyst og livsnyteri! God mandagskveld!

April har ikke akkurat vært noen solskinnsmåned, men posten skal som kjent frem, og jeg synes stort sett at det er hyggelig å levere post uansett. Da jeg gikk runden min på lørdag, iført regnbukse og støvler, var det vind og regn og hagl som holdt meg med selskap i begynnelsen. Så dukket denne karen (?) opp, og så ikke ut til å bry seg om været, og lot meg komme helt opp for å ta et bilde av den fine fjærdrakten.

Etterhvert oppdaget jeg et blomstrende tre i en koselig krok; det lot seg heller ikke stoppe av kulde og nedbør.

Jeg leverte et postkort fra Paris denne lørdagen, med den svarte katten som jeg liker så godt, og gledet meg dessuten over gammeldagse frimerker. Lurer på om de vil fortsette å lage de grønne merkene nå som femtiøringen forsvinner?

På innsiden var det en pen trapp, og under den hadde postkassene gjemt seg. Da jeg sto og sorterte brevene til de nyinnflyttede, brøt solen gjennom skylaget utenfor og strømmet inn gjennom glasset i døren. Oppløftende!

Når solen skinner, er det lettere å legge merke til detaljer som disse. En del av parken er satt sammen av gjenbruksmatieraler fra det gamle Rikshospitalet, som pleide å ligge i området. En god måte å gi stedet særpreg på!

Da solen kom, fant jeg dessuten noe som gjorde meg kjempeglad. Et magnoliatre i begynnende blomst! Hurra!

Nå har det jo gått fem dager siden lørdag, så kanskje har enda flere trær begynt å springe ut i mellomtiden? Jeg skal rusle bort i Botanisk hage snart, og nyte synet og duften av blomstringen der!

Et lommespeil til samlingen min! Tusen takk, for en kjempekoselig overraskelse!

Det regner i dag også, men jeg drikker mintte på radiojobben og ser bilder fra seansen på Youngstorget, og i kveld skal jeg besøke en barndomsvenninne som jeg ikke har sett på lenge. Håper dere også har det fint denne torsdagen!

Om du er i Oslo på utkikk etter et lunsjsted, en kaffekopp eller bare litt kontinental inspirasjon, kan jeg anbefale Vespa. Denne lille italienske oasen ligger i Københavngata, rett ved Sofienbergparken, og er både kafé og kolonial.

På bildet over ser du Tine, en av mine beste venninner, som tok seg tid i sin travle masterprosess for å treffe meg til lunsj Vi endte opp med å bestille det samme, nemlig grillet focaccia full av grønnsaker. Nam!

Til høyre finnes finnes forresten et ekstra rom, som bare er åpent på travle dager, og som kalles mafiakontoret! Det passer jo godt inn i det italienske konseptet… Legg merke til vepsene på veggen!

Vespa byr på alskens importerte fristelser, for eksempel kaffe, te, kjeks, sjokolade, syltetøy, ost og pasta. Dessuten selger de olivenolje som man kan tappe selv fra store spann. Morsomt!

Produktene har gjerne fine innpakninger, og står stablet fra gulv til tak sammen med nostalgiske bilder.

Gulvet fortjener litt oppmerksomhet i seg selv; man tråkker rundt på fine figurer og mønstere, som gir lokalet liv og dybde – og så har man noe å se på hvis man blir forlegen og slår blikket ned dersom gutten bak disken er kjekk.

Det er så fint å være omgitt av fine Oslo-steder! Et mylder av muligheter klare til å bli oppdaget og utforsket. Jeg skal være ekstra flink denne våren, både til å besøke nye steder, og til å dele gamle favoritter med dere. Vespa har jeg vært innom jevnlig i flere år, men tipset kom først nå! Bedre sent enn aldri!