I morges fikk jeg beskjed om at minnekortet på kameraet mitt var fullt. Så rart! Det skjer jo stort sett bare på ferie! Jeg hadde ikke med meg noe ekstra kort, så jeg foreviget hvadetnåvar med mobilen i stedet, og sverget på at jeg skulle ta en digital opprydning når jeg kom hjem.

Med fare for å høres ut som en konspirasjonsteoretiker: Dette er ikke tilfeldig. Den siste måneden har vært en virvelvind. Jeg har søkt på studier, lagt ferieplaner og forberedt flytting (det tar vi senere). Jeg har sagt opp én jobb, fullført en annen og tilsynelatende fått to nye. Jeg har vært i opplæring, i utdrikningslag, i Paris, i flere bursdager. På mange hyggelige besøk, på restauranter, på kaféer, på kinoturer, på konserter, på takterrassen, på druen. Enkelte ganger går tiden så fort at man nesten ikke rekker å registrere alt det fine som skjer, og langt mindre dele det.

Noen gleder har riktignok havnet her med én gang, og andre etter en stund, men enkelte har ikke dukket opp i det hele tatt. Nå tenkte jeg at vi kunne se litt tilbake, for å lette på samvittigheten og minnekortet.

Såh. Fine ting jeg egentlig ville dele da, men som jeg deler nå:

 – VIP-kveld på Lush. Flotte Ina inviterte, og jeg kom innom etter jobb, og kunne klemme både på vertinnen og på stilige Rakel. Snacks og konkurranse sto på planen, og jeg kjøpte sjampo med øl og cognac i til Jonasflotte.

– En trappeoppgang jeg forelsket meg i. Den hadde kikkehull, brevsprekk og skittent glass i taket.

– Jobbmiddager i form av pasta med spinat, cherrytomater og to typer ost, samt nyplukkede syriner ved siden av.

– Skjult, barnlig glede over at noen har hatt såpe i fontenen ved Nationaltheatret. Det sies at sånt kan ødelegge rørsystemet, men det er jo litt morsomt likevel! Jeg tok bildet og ristet på hodet, men smilte innvendig.

– Utdrikking av Ine med prikkete kjoler og store klemmer. Samt rebusløp, salsakurs, sommermat og sprudlevin…

…og med mimring og middag etterfulgt av masse dansing på Ryes, byens kanskje beste femtitallsbar.

– Magien i synet av at lakristeen sprer seg i bunnen av koppen. Dette slutter nok aldri å fascinere meg.

…og en rusletur langs elven i nabolaget som avslørte morsomme detaljer der også.

– Sommerlige fristelser som friske bær til frokosten…

…og til desserten.

Noen ganger må man innse at det ikke finnes nok timer i døgnet eller dager i måneden, og utsette ting litt. Så kan man se tilbake på små gleder i en litt rotete vår, før man blir enda mer klar for en super sommer!

I begynnelsen av juni gikk jeg på besøk til kjæresten min med to ting stikkende opp av vesken.

En flaske cava og et kjevle gir deg en del muligheter. Jeg kunne drukket meg kjempefull og banket løs på Jonasflotte, men ettersom vi skulle feire månedsdagen vår, falt valget på noe annet. Helt siden vi så den sære og søte koreanske filmen Castaway on the Moon på kino i fjor, har vi villet forsøke å lage nudler fra bunnen. Hovedpersonen i filmen gjør nemlig det, og vi lot oss inspirere. Endelig var dagen kommet! Tidligere har vi hatt pannekakeverksted, og nå var det altså klart for pastaverksted. Vi fant en oppskrift på nettet og begynte med å blande mel, salt, egg og vann.

Etter en del røring og elting fikk vi en fin deig.

Den skulle pakkes inn i et fuktig kjøkkenhåndkle (!) og hvile i en time…

…så vi benyttet anledningen til å se en episode Sopranos, sprette cavaflasken og skåle for oss selv. Jeg hadde dessuten fått roser, som den heldiggrisen jeg er.

Da vi forsiktig trakk strimlene fra hverandre, hadde vi laget nudler. Litt ujevne, men det er en del av sjarmen!

Så kunne de kokes i et par minutter…

…og wok’es i noen minutter til, sammen med vannkastanjer, gulrot, purre, paprika, sukkererter og laksebiter.

Litt saus til slutt, og maten var servert.

 

Om man setter av to timer (hvorav én til deigens hvile) kan man lage sine egne ramennudler. Anbefales!

I ettermiddag og i kveld har jeg veldig lyst på blå himmel i stedet for grå himmel, ettersom radioen arrangerer utendørs sommerfest, så denne gangen vil jeg vise frem noen blå fargefunn. Blå er uansett en flott farge!

Om du er usikker på hvordan Fargefunn foregår, så ta en titt her!

Blått kan symbolisere så mangt, fra ro og frihet til melankoli og kongelige aner. Blått brukes i mange flagg og logoer, fordi det gjerne oppfattes som en sannferdig og stabil farge. Blå er en primærfarge, og kan dermed blandes med andre for å skape nye farger; den er full av muligheter! Den finnes i mange forskjellige nyanser, fra den mørkeste marineblå til den lyseste, mest håpefulle himmelblå. Blått er flott, for å si det enkelt og tabloid.

Jeg fikk 1,805,650 treff etter mitt søk på «blue» blant CC-lisensierte bilder hos Flickr. Her er mine fem første favoritter.

Åh, jeg får lyst til å spise kunsterisk utført marsipankake inne på et mørkt og mystisk slott som overvåkes av en blå måne. Jeg elsker hvordan partikler i atmosfæren kan få månen til å se blå ut! Utenfor slottet, under spir og trekroner, kan det ligge en velholdt hage hvor en katt holder orden med blått blikk. Om det skyer over, vet man at «bak skyene er himmelen alltid blå», så til de grader, og himmelen er aldri mer enn en flytur unna. Overskyet vær gjør det dessuten lettere å ta gode bilder, om man vil snike seg rundt i hagen og fotografere sommerfuglene, som leker i finstasen sin.

Sist, men ikke minst: Jeg vil ha en blå ballong, hihi.

God fredag!

Tid for noen nye bilder fra siste tur! Nå er det omlag to uker siden jeg kom hjem fra mine fire franske dager.

Paris er en stor og tett befolket by (jeg bommet grovt da jeg skulle tippe på innbyggertallet – det viser seg at de er femten millioner mennesker der!). Mange liker å sette sitt preg på gatebildet, og jeg liker som kjent sånt.

…kjøresperrer som har fått personlighet…

…og mystiske sitater på tilsynelatende tilfeldige vegger.

En del metrostasjoner er også utstyrt med fine dekorasjoner. Alt fra enkle border i taket og fik mosaikk på gulvet til store figurer på veggene. Denne blomsterdamen finnes på Bastille.

Noen ganger er det fint og fargerikt inne på selve togene også! For en bonus!

Mange gatehjørner får pikselpynt. Herlig data-nostalgi!

Gatenavn er for øvrig et kapittel for seg selv. De karakteristiske skiltene gjør en ekstra bevisst på dem, og det dukker opp så mye interessant! På forrige tur oppdaget jeg Rue Nicolas Flamel, og ble Harry Potter-euforisk. Denne gangen lot jeg meg begeistre mest av en stor poet og et hyggelig bilde fra dyreverdenen.

Passende nok hadde noen plassert en fiskestim på en vegg ikke så langt unna!

Mange andre dyr var også å se. Noen finnes i trærne…

…og noen finnes bare hvis man velger å tro at de gjør det (selv er jeg ikke i tvil)…

…noen byr deg noe å drikke…

…og noen er stolte av å ha utrettet noe stort.

Vårens presidentvalg i Frankrike førte visst med seg et eget motiv, som hadde blitt plassert rundt omkring i hele byen. Selv om budskapet kanskje er dystert, blir nerden i meg glad.

Det er visst noe med solskinn som filtreres gjennom grønne trekroner som aldri slutter å fascinere…

Forrige innlegg finner dere her, forresten.

Man får mye igjen for å se ekstra godt på omgivelsene i en by som Paris!

Ellevte juni allerede? Oi!

Helgens utdrikningslag ble en stor suksess,og plutselig er det mandag igjen, og jeg er inne i min aller siste uke på Radio Nova før sommeren. Hyggelig og vemodig på én gang! Jeg hadde min siste sending i dag, for kanalen tar ferie sammen med studentene, og førstkommende søndag er vår siste sendedag i dette semesteret. Jeg gleder meg allerede til neste gang det velkjente røde lyset viser at vi er på luften. Jeg elsker radio! Jeg har storkost meg i full jobb hos Radio Nova det siste året, og gruer meg litt til å si «takk og farvel». Heldigvis rekker jeg kanskje ikke å savne radioen så mye i sommer, for jeg skal forhåpentligvis jobbe ganske mye med andre spennende saker, og jeg er nok tilbake på frekvensen når høsten kommer – jeg vil alltid være hjemme på Radio Nova.

En liten filmanbefaling i farten: Cat on a Hot Tin Roof (Katt på hett blikktak) fra 1958 med Elizabeth Taylor i en av hovedrollene. Jeg er glad i klassiske filmer som denne, med komplekse fortellinger og figurer, og denne var dessuten intens og uforutsigbar. Jeg ble ordentlig engasjert, og da har det ikke noe å si at filmen er mer enn femti år gammel!

Frøken Taylor er nesten for flott. Hennes elegante, men avslappede stil er min siste forelskelse.

Om man heller vil på kino, kan jeg også anbefale Moonrise Kingdom, som jeg så i går. Den var akkurat som jeg håpet! En søt, stemningsfull, skranglete og fargerik film, som ga meg lyst til å pakke en koffert med bøker og dra på eventyr.

Håper alle hadde en god helg, og at alle får en fin start på den nye uken!

Jeg fikk to bøker i posten forleden. De er ganske tunge å holde i, men veldig lette å lese!

Disse kom flyvende fra Frankrike, og de er fulle av sko og håndvesker! Fra klassisk fottøy med duse farger og runde former, eller armpryd med praktiske løsninger og tilhørende skisser…

…til humoristiske kunstverk jeg aldri har sett før, som pianosko og reptilvesker!

Disse bøkene ligger i sofakroken vår, og er fine å bla i når man drikker inne-kaffe i sommerregnet.

Takk for opplysning og inspirasjon, Bruno!

Forresten: Jeg har fri fra lørdagsjobben i dag, for jeg skal drikke ut en av mine beste venninner, Ine. Dette blir mitt første utdrikningslag! Forlover Tine har lagt opp et løp som jeg tror blir veldig morsomt og hyggelig, og jeg gleder meg til en dag som står i stil med bøkene: Feminin og festlig! Her blir det høy faktor av kjoler og prikker og røde lepper og store smil. Jeg stiller med rosévin og sjokobringebærmuffins i rosa former.

God lørdag, alle sammen!

To uker har gått siden sist, og det er tid for en ny oppsummering gjennom mobiltelefonen min!

Følg meg som Synnebollen på Instagram, hvis dere vil!

Tusen takk for all oppmerksomhet på bursdagstirsdagen, forresten! Dere er så bra. I dag skal jeg drikke øl med gode kolleger, og i morgen begynner Oslo Comics Expo, og det er blitt noe varmere i været. Junismil!