Siste dagen i april. Tenk på det! Jeg er tilbake i sivilisasjonen etter å ha vært på hyttetur hele helgen, og er sliten og trøtt og storførnøyd på én gang. I kveld skal jeg søke ly for regnet i kinosalen.
Jeg tror jeg har sagt det før: God mat er noe av det beste ved å være på tur! Jeg blir så glad av alt som smaker godt! Da kjæresten min og jeg var i Stockholm i påsken, ble det mye kulinarisk kos.
Når man rusler rundt i en fremmed by i flere dager, er det jo viktig å ta pauser for å hvile føttene skaffe påfyll av energi. Da er det svenske konseptet fika helt perfekt! Vi kombinerte det likegodt med en annen svensk spesialitet – kladdkaka. På en liten kafé i Gamla stan. Ett kakestykke, to skjeer, to glade turister.
Når man er skikkelig sulten, men ikke heeeelt vet hva man har lyst på, kan buffet være midt i blinken. Særlig hvis maten er nydelig, noe som var tilfellet her! Vi spiste på Pong, som serverte omtrent alt man forbinder med asia. Jeg tror jeg spiste femten forskjellige ting i løpet av måltidet her (trikset er å ta lite av hver rett!), og alt var like fersk og friskt og fristende. Som sushien, de vegetariske vårrullene, kokossuppen og den stekte risen.
…med et stort utvalg av importsjokolade og te i fine bokser…
…var dette et perfekt sted å ta en espresso og en titt på kartet.
Da det senere var tid for lunsj, havnet vi på Al Forno i Drottninggatan. Hele første etasje var stappfull, og vi var redde for ikke å få bord, men det viste seg å være nok av plass i kjelleren, som vi en stund hadde helt for oss selv.
Hjemmelaget båndpasta med ost og grønnsaker og pinjekjerner og sånt, det passer meg ypperlig.
Det er alltid fint å ramle innom steder man oppdager på veien, men jeg hadde også et konkret matmål for turen, og det var å spise på Tranan. Hvor mange ganger har vel ikke Sandra og Elsa anbefalt dette stedet? Jeg forstår hvorfor! De har en tradisjonell meny med klassisk svensk mat, og de har utadvent betjening og rødrutete duker…
…i enkle og ujålete omgivelser.
I kjelleren finner man en bar og flotte mosaikkvegger…
…og i første etasje er det malt maritime motiver oppunder taket.
Selv om menyen var av oversiktlig størrelse, var det vanskelig å bestemme seg, for alt virket så godt! Jeg bestillte til slutt laks med kremet potet, dill og sitron. Godt brød og et glass hvitvin ved siden av ble prikken over i’en.
Etter maten fikk vi papirservietter i morsom innpakning og regningen levert i et pent kort med maritimt motiv.
Jeg var glad og benyttet anledningen til å innvie en ny kjole. Skål!
Når vi først skåler: Godt importøl med fine etiketter etter lange rusleturer, det er heller ikke å forakte.
Hurra for gastromisk glede, reiselyst og livsnyteri! God mandagskveld!
April har ikke akkurat vært noen solskinnsmåned, men posten skal som kjent frem, og jeg synes stort sett at det er hyggelig å levere post uansett. Da jeg gikk runden min på lørdag, iført regnbukse og støvler, var det vind og regn og hagl som holdt meg med selskap i begynnelsen. Så dukket denne karen (?) opp, og så ikke ut til å bry seg om været, og lot meg komme helt opp for å ta et bilde av den fine fjærdrakten.
Etterhvert oppdaget jeg et blomstrende tre i en koselig krok; det lot seg heller ikke stoppe av kulde og nedbør.
Inni en av oppgangene bor en familie fra et engelskspråklig land. Forrige lørdag hadde visst mor i huset bursdag, for barna hadde dekorert postkassen til hennes ære! «Happy Birthday Mom» sto skrevet på små, fargerike klistrelapper. Nå på lørdag (en uke etter) var ordet i midten fjernet, men «Happy Mom» er jo mer tidløst og like trivelig!
Jeg leverte et postkort fra Paris denne lørdagen, med den svarte katten som jeg liker så godt, og gledet meg dessuten over gammeldagse frimerker. Lurer på om de vil fortsette å lage de grønne merkene nå som femtiøringen forsvinner?
Jeg har forresten fått en helt ny oppgang på ruten min! Et bygg i utkanten av Pilestredet park har blitt renovert i flere år, helt siden før jeg ble postbud, men nå er det ferdig. Folk har begynt å flytte inn, og jeg leverer brev til fremmede navn på en ny adresse. Spennende! Bygningen er blitt veldig fin, med varm gul farge og stilige halmånevinduer.
På innsiden var det en pen trapp, og under den hadde postkassene gjemt seg. Da jeg sto og sorterte brevene til de nyinnflyttede, brøt solen gjennom skylaget utenfor og strømmet inn gjennom glasset i døren. Oppløftende!
Når solen skinner, er det lettere å legge merke til detaljer som disse. En del av parken er satt sammen av gjenbruksmatieraler fra det gamle Rikshospitalet, som pleide å ligge i området. En god måte å gi stedet særpreg på!
Da solen kom, fant jeg dessuten noe som gjorde meg kjempeglad. Et magnoliatre i begynnende blomst! Hurra!
Nå har det jo gått fem dager siden lørdag, så kanskje har enda flere trær begynt å springe ut i mellomtiden? Jeg skal rusle bort i Botanisk hage snart, og nyte synet og duften av blomstringen der!
Ikke rart at jeg var i godt humør mot slutten av denne runden. Da jeg kom hjem, fikk jeg nok en grunn til å smile, for jeg hadde nemlig selv fått post! Fra Ina! Hun hadde skrevet en hyggelig hilsen og pakket inn noe i pent papir.
Et lommespeil til samlingen min! Tusen takk, for en kjempekoselig overraskelse!
Det regner i dag også, men jeg drikker mintte på radiojobben og ser bilder fra seansen på Youngstorget, og i kveld skal jeg besøke en barndomsvenninne som jeg ikke har sett på lenge. Håper dere også har det fint denne torsdagen!
Om du er i Oslo på utkikk etter et lunsjsted, en kaffekopp eller bare litt kontinental inspirasjon, kan jeg anbefale Vespa. Denne lille italienske oasen ligger i Københavngata, rett ved Sofienbergparken, og er både kafé og kolonial.
På bildet over ser du Tine, en av mine beste venninner, som tok seg tid i sin travle masterprosess for å treffe meg til lunsj Vi endte opp med å bestille det samme, nemlig grillet focaccia full av grønnsaker. Nam!
Vi satt ved vinduet, som faktisk ble byttet ut av en glassmester før vi rakk å få maten. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med den forrige ruten, men da vi kom, var halve fasaden borte! Etterhvert kom en ny, enorm glassplate på plass. Dette er det ferskeste vinduet jeg har sett ut gjennom noen gang. En uventet bonus!
Til høyre finnes finnes forresten et ekstra rom, som bare er åpent på travle dager, og som kalles mafiakontoret! Det passer jo godt inn i det italienske konseptet… Legg merke til vepsene på veggen!
Vespa byr på alskens importerte fristelser, for eksempel kaffe, te, kjeks, sjokolade, syltetøy, ost og pasta. Dessuten selger de olivenolje som man kan tappe selv fra store spann. Morsomt!
Produktene har gjerne fine innpakninger, og står stablet fra gulv til tak sammen med nostalgiske bilder.
Gulvet fortjener litt oppmerksomhet i seg selv; man tråkker rundt på fine figurer og mønstere, som gir lokalet liv og dybde – og så har man noe å se på hvis man blir forlegen og slår blikket ned dersom gutten bak disken er kjekk.
Det er så fint å være omgitt av fine Oslo-steder! Et mylder av muligheter klare til å bli oppdaget og utforsket. Jeg skal være ekstra flink denne våren, både til å besøke nye steder, og til å dele gamle favoritter med dere. Vespa har jeg vært innom jevnlig i flere år, men tipset kom først nå! Bedre sent enn aldri!
Noen fridager er harmoniske. Fra ende til annen. Behagelige og bedagelige dager. Man står opp etter å ha sovet godt, og føler seg uthvilt, og kanskje har man drømt noe morsomt. Kanskje lager solen striper på veggene i soverommet…
…og så blir man med solen ut på kjøkkenet og spiser god frokost (for eksempel en med kokt egg, fiskepudding, lefser, potetsalat, grønnsaker, sennep, cherrytomater, avocado, juice og kaffe i Mummikopp)…
…og så ikler man seg en søt kjole. Totoro hilser fra bakgrunnen.
En blomst i håret og en sløyfe på fingrene føles ekstra bra på slike dager.
Man må ut når solen skinner, vet dere. Oslo er en ekstra fin by når man har tid til å verdsette den! Kanskje tar man med seg en bok og leser litt på en benk, og møter en venninne på en kafé ved lunsjtider, og beundrer omgivelsene.
Kanskje går man innom noen butikker på veien hjemover, og kanskje kommer man over noe lite og rart som bare koster ti kroner. Noe man ikke helt vet hva man skal gjøre med, men som må være med hjem likevel, bare fordi. Se på den, min nye billevenn! Den er grønn! Er den ikke ekstremt ekkel og alldeles praktfull på samme tid?
Vel hjemme hilser kaktusene en velkommen tilbake fra vinduskarmen…
…og man legger seg til rette i sofaen, med god samvittighet etter en lang uke, og ser noen episoder av en god serie…
…med et glass hvitvin fra en kartong man kjøpte samme dag, som er den peneste man har sett.
Kjøleskapets stolthet og helgens glede, som skapt for franskglade frøkener som meg, og som attpåtil har samme farge som strømpene jeg hadde på. Noen ganger er vi bare brikker i et stort og harmonisk puslespill, hoho!
Akkurat denne dagen har vært mer grå, men så langt har jeg hatt en kjempefin søndag likevel. Håper dere kan si det samme! Nå lager jeg forresten lemon curd for første gang, og det ser ut til å gå bra. Hurra! God kveld!
Den kom i mars, vet dere. Vår- og sommerkolleksjonen til Ulyana Sergeenko, en russisk designer hvis debut jeg viste dere litt av her. Den nye kolleksjonen hennes er en drøm, den også.
Jeg slutter nok aldri å la meg fascinere av film! La oss ta en titt i krystallkulen!
Filmåret 2012 er jo godt i gang, og vi har allerede noen høypepunkter bak oss. Hittil har jeg hygget meg på kino med blant annet Arietta, Shame, The Descendants og ikke minst The Artist, som førte til at George Valentin flyttet inn på skrivebordet mitt for en stund. Puss in Boots, Hugo og My Week With Marilyn var også severdige, men det virker som at vi har minst like mye moro foran oss!
Jeg nevner noen titler uten trailere i begynnelsen, og så tar vi for oss de fem mest etterlengtede etterhvert.
Jeg er ganske glad i brutale filmer, jeg. Ikke krigsfilm, for virkelighetsnære skildringer av fæle ting som faktisk har skjedd, det gjør meg trist. Likevel kan jeg kose meg veldig med splatterfilmer og såkalt gladvold. Quentin Tarantino har gjort mye slikt som jeg liker veldig godt, og hans neste film heter Django Unchained og kommer i slutten av året. De har ikke sluppet noen trailer ennå, så dette blir spennende! En annen film av samme type som heller ikke har fått trailer, og som ikke engang har en offisiell nettside, men som det er knyttet like store forventninger til: Seven Psychopats. Med blant andre Colin Farrell, Christopher Walken og Tom Waits. Jeg tror den blir skikkelig skitten og skranglete. Gleder meg!
En skikkelig blockbuster er underholdende innimellom, og man kan la seg bergta av effekter og påkostede kostymer. Samtidig er det viktig for meg at også slike filmer er intelligente og gjennomtenkte; for eksempel synes jeg at mange superheltfilmer blir forutsigbare og forglemmelige. Jeg velger å tro at vi likevel har grunn til å glede oss også på denne fronten. Jeg løser nok billett til både Prometheus, The Avengers og The Dark Knight Rises før året er over.
Oppdatering 1: B-filmen Iron Sky skal jeg jo se med Jonasflotte ved første anledning, at jeg kunne glemme den! Takk for påminnelsen, Kathleen!
Oppdatering 2: Oi, Wes Anderson lager ny film! Den heter Moonrise Kingdom og ser ut til å bli nostalgisk og sjarmerende og gylden, som mye av det andre han har laget. Takk for tipset, Tine Katrine!
Såh. Over til trailerne. La oss få inn noen bilder her – noen levende bilder, til og med!
Som mange sikkert har fått med seg: Jeg elsker animasjonsfilm. Både tegnefilmer og dataanimasjon. Jeg tror det er fordi at jeg har så lett for å leve meg inn i ting; jeg lar meg begeistre av det som skjer på skjermen, samme hvor usannsynlig og absurd det er. Spillefilmer kan ta det til et visst punkt, men i animerte filmer finnes det ingen grenser! Tre av de fem trailerne jeg vil dele med dere, representerer animasjonsfilmer. Har dere noen minutter, eller?
Vi begynner på toppen. Superduoen Disney og Pixar presenterer Brave i slutten av juni.
Skotsk aksent, tradisjonell musikk og estetikk og en rødhåret furie på eventyr? Ja, takk.
Neste animasjonsfilm ut får nok ganske mye mindre internasjonal oppmerksomhet, men jeg vil i hvert fall gi den min! Une vie de chat (A Cat in Paris) kommer fra et lite, fransk animasjonsstudio og ser supersjarmerende ut.
Min morbide side, som henger sammen med den siden som liker det røffe og rufsete, gleder seg veldig til Tim Burtons nye animasjonsfilm. Det er en utbrodert versjon av hans herlige kortfilmklassiker med samme navn: Frankenweenie!
Forresten: The Pirates! og Paranorman når ikke helt opp, tror jeg, men jeg sier nok ikke nei til en kinotur her heller.
Over til spillefilmene. Tim Burton har nemlig noe på planen her også – opptil flere filmer, faktisk, men jeg gleder meg mest til Dark Shadows. Det ser ut omtrent som at The Addams Family vil møte Betelgeuse, og det skjer i mai.
Sist, men ikke minst: Hobbiten. Oioioioi, HOBBITEN. Jeg får gåsehud og tårer i øynene av denne traileren.
Jeg blir nok aldri lei av gode eventyr. Hobbiten er jo en barnebok, men den er full av krumspring og spenning og humor og sjel, og jeg er trygg på at Peter Jackson kommer vil å videreføre arven etter trilogien sin. Han kan trylle, vet dere.
Alle trailerne er offisielle, og i et innlegg som dette vil jeg dessuten oppfordre alle til faktisk å betale for å se film. Inntil vi får oppdaterte lover og ordentlige metoder som bidrar til at nedlasting gir avkastning for de involverte, er det min mening at man bør man holde seg for god til å laste ned filmer (og serier, for den del). Det går enorme mengder arbeid inn i gode produksjoner, og de som jobber fortjener lønn og anerkjennelse for sin innsats.
Dette er et godt år for ivrige kinogjengere og over gjennomsnittlig filminteresserte nerder som meg, hoho.
Jeg har sikkert glemt mye, og flere filmnyheter kan ha gått meg hus forbi, så si ifra om du savner noe! Hvilke filmer gleder du deg mest til i 2012?
Hverken Jonasflotte eller jeg hadde vært i Stockholm, og vi bestemte oss på palmesøndag for å gjøre noe med det i løpet av påskeferien. Stockholm markedsfører seg selv som Skandinavias hovedstad, så vi ville sette byen på prøve! Blant de typiske turistattraksjonene er Gamla stan og Kungliga slottet. Førstnevnte var en egen liten verden som får sitt eget innlegg etterhvert, og slottet så slik ut.
Byen viste seg å være interessant, oversiktlig og godt utstyrt. Vi kjøpte ikke en eneste kollektivbillett, men vandret rundt i timevis i brede gater blant fine bygg. Den første dagen fikk vi snø! Lite vårlig, men sjarmerende.
I det tette snødrivet oppdaget vi småting som et festlig skilt og en kjent figur i et vindu…
…og da vi gikk inn for å varme oss på en tilfeldig kafé, fant vi en lampe som så ut som en diger drink.
Vi besøkte Beyond Retro, nordens største vintage-butikk. De spilte helt horribel musikk (Crazy Frog og Scooter og annen eurotechno – hva i all verden?!), men utvalget var kjempestort og lokalene fargerike.
Påskeaften begynte med at jeg lette etter påskeegg, for slik har den begynt hvert år så lenge jeg kan huske. Jonasflotte Påskeharen var så snill å fylle et grønt egg med godsaker og gjemme det inni en pute.
Denne lørdagen kom finværet. Knallblå himmel og sol over bygninger og bruer, det passet oss bra.
Noen demonstranter brukte fridagen sin til å demonstrere mot ACTA, en ny og internasjonal rettighetsavtale som kan skape store problemer for mange internett-aktører dersom den blir fulgt opp i praksis. Mange av motstanderne bar masken fra filmen V for Vendetta, og de kunne bruke ordspillet «Acta dig!» i sin kamp. Den var de heldige med!
Omgivelsene var kanskje enda penere i godværet…
…og da kvelden kom, gikk solen ned over vannet og spirene og de småkalde turistene.
Vi tok buss, forresten – en enkel, rimelig og relativt effektiv transportmetode i denne sammenhengen. Vi fant en direktebuss med internett, strømuttak og praktiske avgangstider, slik at vi fikk én halv og to hele dager i byen. Matpakke måtte til, så jeg tyvlånte Tarans prinsesse-matboks og hadde mellomleggspapir med Flåklypa-motiver på.
Vi hadde dessuten med bokstavkjeks på denne turen også! Nå så esken ut som en euforisk robot! Ettersom jeg er håpløst glad i hveteboller, fikset vi gjærbakst både på norsk og svensk for anledningen.
Jeg kjøpte ikke med meg så mye, men jeg fant en pen notatbok som kombinerer min reiseglede med min post-entusiasme, som ganske enkelt måtte bli med hjem til Oslo. Lurer på hva jeg skal fylle den med!
Vi spiste dessuten masse godt i løpet av oppholdet, som jeg også skal komme tilbake til etterhvert. Når man kan planlegge fire blogginnlegg etter en svipptur som denne, sier det seg selv at dagene var fine og innholdsrike!
